Galleri
-
Georg Brandes' far Herman Cohen Brandes blir født i en jødisk familie i København.
-
Georg Brandes' bror Ernst blir født i en jødisk kjøpmannsfamilie i København.
-
Edvard Brandes blir født i København av jødiske foreldre. Hans bror Georg er fire år gammel. Ernst er to. Edvard kommer til å bli en svært viktig og omstridt kulturpersonlighet, en venn av Amalie Skrams andre ektemann Erik Skram, og etter hvert også en viktig venn og rådgiver for Amalie selv.
Dessuten kommer han i sitt andre ekteskap, og etter mange forviklinger, til å gifte seg med hennes venninne Ingeborg. Ingeborg er københavnerjente, født Gad.
-
Georg Brandes er en sped, liten gutt som begynner på skolen i København. Skolen heter Det von Westenske Institut. Her skal han komme til å gå i ti år.Georg har allerede en god stund fått privatundervisning hjemme, men lærer fort at det ikke er særlig lurt å vise hvor mye mer han kan enn de andre elevene. Han rekker ikke hånden opp, men holder hendene rolig foran seg på pulten.
-
Georg Brandes er en ung mann på 22 som tar eksamen i estetikk ved Københavns universitet.Etter dette skal han komme til å arbeide med en doktoravhandling om lystspillet som genre.
-
I København føres det denne vinteren en diskusjon i pressen om forholdet mellom tro og viten, med utgangspunkt i Rasmus Nielsens lære om disse to som helt forskjellige prinsipper som nettopp på grunn av deres forskjelligehet skulle kunne være praktisk og personlig forenlige. Harald Høffding er gjennom sine teologiske og filosofiske studier kommet til det samme.
-
Georg Brandes blir denne høsten teateranmelder i Illustreret Tidende i København. Han er 25 år gammel. Samme høst skriver han en innledning til en utgave av Appuleius Amor og Psyche.
-
Georg Brandes oversetter og utgir John Stuart Mills bok om undertrykkelsen av kvinner. Brandes gjør kvinnesaken til en viktig kjerne i sin samfunnskritikk.
-
Hans Christian Andersen treffer Caroline David, som er Georg Brandes' elskerinne, og som har forlatt mann og barn til fordel for ham, i København.
-
I dag har Suzannah Ibsen har bursdag. Henrik tegner et gavekort til henne, med bilde av en ørn med kryss på brystet og to katter, pålydende ti daler. De to ser ut til å ha en humoristisk tone seg imellom; hans kjælenavn på henne er Katt. Han skriver også denne junidagen et langt brev til Georg Brandes. I det takker han varmt for måten Brandes har belyst hans litterære virksomhet på, han har gjort det på en måte som ingen andre har klart. Ibsen har lenge gått og formulert et svar til Brandes, et vidløftig brev som dreier seg om spørsmålet om hva som er poesi.
-
Henrik Ibsen skriver på nytt til Georg Brandes. Han beklager seg over Bjørnstjerne Bjørnson, som han mener er av den oppfatning at det kun fins to typer mennesker; de han kan ha nytte av, og de som kan være sjenerende for ham. Selv om han nok kan være en god psykolog overfor sine diktede personer, er han en dårlig psykolog når det kommer til de levende. Det begynner for øvrig å gå opp for Ibsen at han kanskje ikke burde ha bedt Brandes om å lese og kommentere hans De unges forbund.
-
Georg Brandes er dette året svært opptatt av kvinnesak. Han samarbeider med Carsten Hauchs hustru Fredrikke Hauch og oversetter John Stuart Mills On the Subjection of Women (Kvindernes Underkuelse), den utkommer på dansk samme år som den engelske utgaven.
-
Harald Høffding blir kjent med J.P. Jacobsen på pensjonatet til Poul Kierkegaard, Sørens Kierkegaards nevø. Jacobsen leser høyt noen dikt, som Høffding syns virker litt oppstyltet, og de drikker dus. Jacobsen er sint på Georg Brandes, som har frarådet trykkingen av diktene hans. Senere kommer Jacobsen på besøk til Høffding, som fremdeles bor hjemme hos foreldrene. Men da har Høffding glemt at de har drukket dus, og besøket blir ikke gjentatt. Jacobsen er på denne tiden en ivrig botaniker, Om ti år skal de komme til å møte hverandre igjen i foreningen Bogstaveligheden.
-
Georg Brandes disputerer i København på en doktoravhadling om den franske litteraturhistorikeren Hippolyte Taine, som Brandes har møtt i Paris.
Taines ideer innebærer en ny positivistisk metode som overfører samfunnsvitenskapens redskaper til vurdering av litteratur og forfattere. Disse har Brandes sluttet seg til. De nasjonaliliberalistiskes ukronede konge, Orla Lehmann, sitter på første rad under disputasen og gir utilslørt sitt mishag til kjenne.
-
Henrik Ibsen skriver et kjærlig og oppildnet brev til sin venn Georg Brandes. Han har gjennom avisene og fra forleggeren Hegel i København fått vite at Brandes er alvorlig syk. Han har villet skrive før, men har vært redd for at Brandes skulle være for syk til å motta brev, så han har holdt seg fra det frem til nå. Men nå har han fått et vennlig brev fra Brandes, og da vil han gjerne svare.
-
Amalie Müller er dypt religiøs og ber til Gud om at han må omvende Georg Brandes. Hun frykter for hans sjels frelse.
Dette kommer hun siden, når hun kommer inn i et radikalt i kirkefiendtlig miljø i Krisitania, til å skrive til Brandes i et brev, -- ikke så rent lite flørtende.
-
Georg Brandes, ligger syk og motløs på et sykehus i Roma. Men så får han en oppildnende brev fra Henrik Ibsen, som mener at det er Georg som skal gå i spissen for menneskeåndens revoltering.
Georg blir svært oppildnet, og skriver et dikt tilbake til Ibsen om dette temaet, hvor han ivrig påtar seg oppgaven. Han vil få menneskeånden til å forandre seg, skriver han.
-
Henrik Ibsen er i Dresden og skriver til Georg Brandes, som har gitt uttrykk for irritasjon for at det har gått så lenge siden Ibsen har skrevet til ham. Det fins en del gnisninger i forholdet mellom dem, men de er også viktige diskusjonspartnere for hverandre. I dette brevet skriver Ibsen om sitt synspunkt på staten, og på hva frihet her: «Jeg har jo nok tænkt mig at min lange taushed vilde bringe Dem i vrede; men jeg håber trygt på at det står således imellem os, at ingenting brister for den sags skyld.
-
Henrik Ibsen skriver til Georg Brandes: "Jeg har ofte tænkt på, hvad De engang skrev, at jeg ikke havde tilegnet mig videnskabens nuværende standpunkt. Hvorledes skulde jeg også kunne overkomme dette? Men fødes dog ikke enhver generation med samtidens forudsætninger?
-
Georg Brandes, som i år er 29 år gammel, er tilbake fra et års studiereise til Paris og Roma. Han er oppfylt av sine ideer om den europeiske radikalismens fremskritt, og håper dessuten å få et professorat ved Københavns universitet. Han starter en forelesningsrekke med to forelesninger i uken. Den kommer til å vare frem til 16. desember, og blir utgitt i bokform om halvannen måned.
-
Holger Drachmann besøker Skagen sammen med Frits Thaulow. Holger er 26 år gammel, Frits er 25. Begge er marinemalere. Og begge skal komme til å bli gode venner av Amalie. Holger og Erik har gått på skole sammen.
-
August Strindberg er en ung mann på 24 som igjen strever med sin lesning av Kierkegaard. Nå er han kommet under innflytelse av Georg Brandes, og mener at Kierkegaard er den gamle mannen som ikke forstår det nye, men frykter det. Hans lære er kristendommens nødrop før den synker.
-
Henrik Ibsen skriver brev til Georg Brandes fra Berchtesgaden, der han er på ferie sammen med familien, med beskjed om at han har «flakket om i Bøhmen og andre østerrigske landsdele og er nu endelig havnet her i bayersk Tyrol», og at han ikke er uvillig til å bidra til hans planlagte tidsskrift «Det Nittende Aarhundrede» hos Gyldendal.
-
Henrik Ibsen, som nå er i arbeid med det som skal bli stykket Keiser og Galilæer, skriver til sin engelske oversetter Edmund Gosse, som har tilbrakt tid både i København og Christiania den siste tiden. Han takker for Gosses presentasjon og anmeldelse av Peer Gynt som han har fått tilsendt. Han takker for rosen, og skulle ønske den var fortjent. Men han skriver også at han nå, når han klarer å se stykket om om det skulle være en fremmed som skulle ha skrevet det, kan si seg enig i innsigelsene Gosse har hatt.
-
Georg Brandes innleder et romantisk forhold til den tyske forfatteren og oversetteren A. Strodtmanns hustru Henriette, som Georg kaller Gerda. Strodtmann eier en stor villa i berlinforstaden Stieglitz, og er etter hver begynt å vise plagsomme symptomer på sin langt fremskredne syfilis. Det begynner med at han får sår på tungen og byller rundt munnen, så mister han håret, får problemer med å snakke, mister hørselen, får synsforstyrrelser og følelsesløse lemmer. Til slutt er han halvgal. Georg er bestyrtet. Han syns det er uforståelig at Strodtmann ikke har skutt seg for lenge siden.
-
Henrik Ibsen skriver i et brev til Georg Brandes fra Dresden. Han har lest Stuart Mills skrift som Brandes har sendt ham, men han er skeptisk: han kan ikke se at det kan ligge noe fremskritt eller noen frem tid i Stuart Mills tenkning.
-
Erik Skram er dette året sammen med Marcus Rubin og Julius Salomon blant stifterne av Den Radikale Forening i København. Men foreningen får kort levetid, kanskje fordi deltakerne er ansatt i offentlig tjeneste og fryker for sine stillinger.
Erik er imidlertid også en ivrig tilhenger og støttespiller for Georg Brandes.
-
Gunnar Heiberg blir student i Kristiania med haud. Han har temmelig dårlige karakterer, også i norsk stil. Han skal fortsette å få temmelig dårlige karakterer gjennom hele studietiden. Han begynner å studere jus, som han er sånn måtelig interessert i. Men i Studentersamfundet er han ivrig, og her får han mange venner. Professor Lochmann holder talen for de unge ved immatrikuleringen ved Universitetet i Kristiania. Han er medisiner, og kjent for sitt arbeid med smittsomme sykdommer.
-
I Kristiania blir det denne sommeren og høsten holdt de første sosialistiske friluftsmøtene holdt på Tjuvholmen utenfor Filipstad, på tomtene ut mot fjorden, hvor de ligger treskur med sjappe for sjauerne. Olaus Fjørtøft taler. Noen høyrestudenter har møtt opp og piper. Gunnar Heiberg er en av de radikale på venstresiden som har møtt opp. Siden skal dette komme med som en scene i hans stykke Tante Ulrikke. En av hans beste venner er bergenseren Gerhard Gran. De møtes på nationalkafeen på Youngstorget.
-
Georg Brandes begynner å utgi tidsskriftet Det 19de Århundre sammen med broren Edvard. Her publiserer han en rekke avhandlinger og anmeldelser. Tidsskriftet skal komme til å holde det gående frem til 1877. Georg blir denne måneden også medarbeider i Deutsche Rundschau (red. J. Rodenberg), senere også i ulike andre tyske aviser og tidsskrifter.
-
Gunnar Heiberg skriver brev til Georg Brandes. Han vedlegger et ungdommelig og umodent, men svært tydelig dikt om kirkens undertrykkende makt som han ber om å få trykket i det 19de Aarhundre. Diktet ender med noen strofer om å leve og handle ærlig. Han erklærer samtidig sin hengivenhet til Brandes.
-
Erik Skram, som nå bor i Borgergade 91, femte etasje, tar mot til seg og skriver et brev til Georg Brandes der han ber mesteren om å lese sluttscenen i et kjærlighetsdrama han strever med. Georg overlater imidlertid saken til sin bror Edvard Brandes.
I et par år har de to brødrene utgitt tidsskriftet Det nittende Aarhundrede, som de har gått Gyldendal til å finansiere, slik at de kan ha et talerør for sine synspunkter.
-
Georg Brandes taler i Studentersamfundet i Kristiania. Han snakker om Søren Kierkegaard, og kommer med voldsomme angrep på kirken og på prestene.
Av de studentene som er til stede, er Gunnar Heiberg og hans venn Gerhard Gran. Heiberg skal hele sitt liv komme til å være flammende antikristelig.
Gran på sin side skal komme til å skrive at Brandes' bøker virker som solstråler innpakket i trykkpapir som fortærer en gammel verden og tenner en ny. Slik føles det. De er i ferd med å skape noe nytt nå, syns de.
-
Georg Brandes gifter seg omsider med sin Gerda i Berlin, konen til hans tyske oversetter, som har syfilis. Hun er gravid med datteren Edith, som etter hvert etter råd fra Bjørnstjerne Bjørnson blir flasket opp på velling i stedet for "den lumske modersmælk".
-
Georg Brandes sender et oppmuntrende og rosende brev til sin venn Harald Høffding i anledning en bok Høffding har utgitt. Men han kritiserer samtidig Høffdings noe tunge stil, og mener han på en måte må ha vært født gammel. De to har de siste årene hatt mye kontakt, særlg i forbindelse ed tidsskriftet Den 19de Aarhundre. Om noen år skal de komme til å debattere heftig offentlig om Nietzsche.
-
Arne Garborg skriver noen artikler til norske Aftenbladet der han argumenterer mot at Georg Brandes, som er fritenker, skal få tale ved Universitetet i Kristiania.
-
Olav Thommessen skriver til Georg Brandes i København fra Kristiania. Han takker varmt for forelesningene som Brandes har holdt i Kristiania. Han og forloveden har vært sammen med Brandes og fruen. Han inviterer ydmykt Brandes til å komme til Bergen.
-
Olav Thommessen skriver til Georg Brandes fra Kristiania og beretter om alt som sies om ham: Man diskuterer ham overalt. Han er totalt henrykt over den oppmerksomheten han har fått av Brandes, som har sendt ham romanen Fru Marie Grubbe av J.P. Jacobsen. Han forteller at Sars og Sibbern med flere skal begynne å utgi et nytt norsk tidsskrift.
-
Fredrik Petersen, om er professor ved Universitetet i Kristiania, får i dag svar i brevs form fra Søren Kierkegaards bror, biskopen Peter Chr. Kierkegaard. Professoren har kontaktet ham fordi han ønsker å få avkreftet den påstanden som Georg Brandes har fremsatt, som går ut på at Søren skulle ha oppdaget en «uhyggelig Brøde» i sin fars liv, og at mye tydet på at det måtte dreie seg om utroskap mot hustruen, altså Peter og Sørens mor Ane.
-
Georg Brandes utgir boken Søren Kierkegaard og Danske Digtere: Charakterbilleder. Boken skal komme til å få enorm gjennslagskraft blant skandinaviske kunstnere og intellektuelle. En av dem er Amalie Müller, som er tilknyttet det radikale miljøet rundt Bergens Tidende i Bergen.
-
Pressemannen Olaf Thommessen skriver fra Kristiania til Georg Brandes. Han har lest boken om Kierkegaard, og er helt oppfylt av den, kan han fortelle. Han forteller at professor Petersens prekener over Kierkegaard snart vil gå i trykken, men at han har villet vente på Brandes' bok og lese den først.
-
Amalie Müller, som alltid har vært filosofisk og eksistensielt interessert, leser Georg Brandes bok om Kierkegaard med stor begeistring og en følelse av innvielse, skriver hun i brev til en venninne. Hun leser også Byron, som også gjør voldsomt inntrykk på henne, og som hun stadig skal komme til å vende tilbake til.
-
Georg Brandes skriver til Olaf Thommessen fra Firenze. Han takker for det tilsendte Nyt norsk Tidsskrift. Han har feber og føler seg dårlig, kan han fortelle.
-
Erik Skram treffer Georg Brandes i Roma. Brandes kommer fra Wien, hvor han har forhandlet om et professorat. Gyldendal har nettopp utgitt hans bok om Søren Kierkegaard, og boken Danske Digtere.
De to er blitt venner etter at Erik viste sin dypfølte støtte til Georg i tiden da han var ulykkelig på grunn av sin heftige kjærlighet til tyske Gerda Strodtmann, som var gift med hans tyske oversetter. Hans kur til henne strakk seg over flere år og skjer bak ektemannens rygg.
-
Søren Krøyer blir elev på Leon Bonnats malerskole i Paris. Han får seg leilighet på Montmartre og blir snart en sentral figur i den skandinaviske kunstnerkolonien i byen. Han blir elev hos maleren Bonnat. Her skal han komme til å bli frem til 1879.
Han lærer en mer moderne fargeteknikk og en bredere, mer skisseaktig penselføring enn den han har vært vant til. Han blir påvirket av Emile Zolas og Georg Brandes' teorier, og maler arbeidere og scener fra hverdagslivet.
-
Georg Brandes forlater offisielt Danmark og flytter til Berlin sammen med sin tyskfødte kone Gerda. Han blir feiret med en fest arrangert av venner med mange vakre taler og en hilsen fra 45 ansette akademikere og jouralister som hyller ham, samtidig som det kommer klart frem at mange finner hans synspunkter for ytterliggående, og at en noe mer hensynsfull opptreden hadde vært å foretrekke.
-
Bjørnstjerne Bjørnson holder foredraget om «at være i Sandhed» (1877) i Studentersamfundet i Kristiania. Det gir bud om nye, idéradikale tider, og blant mange, særlig unge studenter i Kristiania, fremstår Bjørnson som kongen for den nye tiden.
-
Camilla Collett utgir essaysamlingen Fra de stummes leir, som inkluderer det lange essayet "Kvinden i litteraturen". Her bruker Collett for første gang benytter termen feminisme.
Hun utvikler en alternativ litteraturkritikk og en alternativ litteraturhistorie som svar på Georg Brandes banebrytende Hovedstrømninger i det 19. Aarhundredes Litteratur (1872 - 1875).
Camilla har et ambivalent forhold til Brandes.
-
Gunnar Heibergs Menneskets Genesis blir trykt i Nyt norsk Tidsskrift. Diktet handler om Adam og Eva i Paradisets hage, og betegner Heibergs brudd med kristendommen.
Diktet ender med en bekjennelse til Kain i Byrons ånd der Kains læremester Lucifer er Georg Brandes.
Brandes og Johan Sverdrup er Heibergs idealer. Han forkynner livsglede og frihet. Og troen på fornuften og sandhetens Gud.
-
Gunnar Heiberg er student i Kristiania og er med og utgir Hans Jægers Kants fornuftskritik og En soirée dansante. Det siste er et dikt skrevet av Heiberg. De to er venner, Jæger er tre år eldre enn Heiberg, men har et langt mer begivenhetsrikt liv bak seg, blant annet som sjømann i mange år.
De to sitter ofte sammen på Heibergs værelse i Akersveien og diskuterer til langt utover natten. Det er først og fremst Jæger som snakker.
-
Christian Krohg treffer Georg Brandes i Berlin og maler hans portrett. Han slutter som malereleve hos sin lærer Gussow, og utvikler seg til radikaler i det sosialt bevisst miljøet rundt Brandes og Max Klinger.I halvannen time hver dag i ni måneder maler han på et portrett av Brandes.
-
Erik Skram og Georg Brandes opptar sin brevveksling igjen etter en pause på noen måneder. De diskuterer særlig Holger Drachmann. Erik syns Drachmann oppfører seg altfor flagrende og vidløftig, men syns likevel ikke at man skal støte ham ut.
Brandes er imidlertid nådeløs på dette punktet.
-
Erik Skram skriver til Georg Brandes om hvor ulykkelig han føler seg. Han er fullstendig forknytt, det har vært svært vanskelig for ham å komme hjem fra Roma. Han mangler tro på seg selv, og klarer ikke å prestere noe som helst fruktbart.
Likevel klarer han å skrive litt videre på sin nye roman. Men det går langsomt; han skriver hvert kapittel om tre, fire ganger og vender og dreier på tankene og uttrykket for å få noe anstendig frem.
-
Erik Skram utgir denne våren sin andre roman, Gertrude Colbjørnsen. Den er i grunnen en slags utvidelse av hans debutroman Herregaardsbilleder, og den skal komme til å gjøre voldsomt inntrykk på Amalie Müller, som leser den omtrent samtidig som den utkommer.
Om tre år, når de to har truffet hverandre, skal hun komme til å beskrive sin reaksjon på boken slik:
-
Erik Skram skriver til Georg Brandes fra København. Han ønsker til lykke med at Brandes er blitt far til en datter, og forteller at han nettopp har ferdigstilt sin roman Gertrude Colbjørnsen.
Erik forklarer hvordan han strever med det siste kapitlet i romanen: han har måttet skrive det om flere ganger. Dette kapitlet foregår to år etter at romanens hovedhandling er slutt:
-
Erik Skram er 32 år gammel, og utgir romanen Gertrude Colbjørnsen i København. Han har allerede vakt ubehagelig oppsikt blant de dannede og konservative i miljøet han er vokst opp i med debuten Herregaardsbilder for to år siden, men nå er reaksjonen enda mer forferdet.
Bokhandlerne sender boken i lukket konvolutt med påskriften «Kun til Herren i Huset». Særlig sjokkerende finner man en scene der forfatteren lar sin heltinne, som er gift med en mann hun ikke elsker, beundre noen unge, nakne, badende soldater - riktignok på trygg avstand.
-
Erik Skrams roman Gertrude Colbjørnsen utkommer i København. Samme dag disputerer Edvard Brandes. Erik sender straks boken til Georg Brandes i Berlin med forsikringer om at den er forankret i den store mesterens råd og inspirasjon.
Han håper Georg vil anmelde den så snart som mulig.
Offentligheten venter også spent på romanen, man husker godt den pinlige affæren med debuten Herregaardsfolk.
-
Alexander Kielland står under press fra både Bjørnstjerne Bjørnson og Georg Brandes for å skrive noe vektigere, bøker der hans engasjement i aktuelle samfunnsspørsmål kommer klarere til uttrykk.
Denne sommeren flytter familien til Madla utenfor Stavanger, og her begynner Kielland på arbeidet med romanen Garman & Worse.
Etter fem måneders intens skriving skal han komme til å sende manuskriptet til forlegger Hegel i Københan, som kommer til å bli dypt imponert.
-
Alexander Kielland skriver et hjertelig brev til Georg Brandes, som han nettopp har fått brev fra. Han er blitt oppfordret av høvdingen til å skrive en roman, og svarer med å skriver at det er blitt tent en brann i hans hjerte.
Han vil svært gjerne treffe Brandes i København, hos Georgs bror Edvard, som han allerede er blitt god venn med.
Kielland beskriver ei brevet seg seg selv og sin stilling slik:
-
Alexander Kielland skriver et opprømt brev til sin nye bekjentskap Georg Brandes. Edvard Brandes kone er død, og han forteller at han har forsøkt å skrive et medfølende brev til ham, men ikke helt vet hvordan han skal bære seg at.
Og han er i gang med sin roman,kan han fortelle.
-
Alexander Kielland skriver til Georg Brandes og forteller hvor dypt inntrykk hans Kierkegaard-bok har gjort på ham. Nå vil han ha Brandes med på å lage en folkeutgave av Kierkegaard tidsskrift Øieblikket.
-
Foreningen Bogstaveligheden blir stiftet i København. Det er en diskusjonsklubb som først og fremst består av radikale malere, men den har også forfattere som medlemmer.
Medlemmer er for eksempel Valdemar Irminger, P.S. Krøyer, Frits Thaulow, P.C. Asbjørnsen, Erik Skram, Holger Drachmann, Edvard og Georg Brandes, Sophus Schandorph og J.P. Jacobsen og Harald Høffding.
Det første møtet blir holdt hjemme hos xylograf Hendrixen, som er en vittig type, i hvert fall denne kvelden; herrene ler så de ligger på stolene.
-
Olav Thommessen skriver Til Georg Brandes fra Kristiania at han har vært opptatt med ubehagelige privatanliggender som har krevet at han har reist fra byen.
Han er lei for at Brandes ikke er fornøyd med Bjørnson. Selv blir han mer og mer glad i Bjørnson, skriver han.
-
Gerda og Georg Brandes datter Astrid blir født i Berlin. Hun er deres første barn.
Georg er 38 år gammel i år . Hans tyske kone Gerda er 35. Sammen skal de få en datter til, Edith.
-
Edvard Brandes er i Kristiania etter oppfordringer fra broren Georg. Her treffer han en rekke norske kunstnere og kulturpersonligheter, blant annet Frits Thaulow, som fører stort hus på Drammensveien med sin unge, danskfødte kone Ingeborg Gad, som er søsteren til Mette, som er gift ed Paul Gauguin.
Frits og Ingeborg kjenner Edvard Brandes godt fra København, hvor de hørte til klikken rundt Holger Drachmann i sin tid.
-
Alexander Kielland skriver til Georg Brandes i København. Han har nettopp fått sin roman i posten, og har lest den i formiddag. Det har vært oppløftende. Han lurer på om det faktisk kanskje er en god bok.
Han skjønner nok at romanen kanskje ikke er bisk nok, men han er spent på å høre doktor Brandes dom. Han ønsker å gå frem i ondskap og rykke fienden inn på livet, skriver han. Han vil være fin og forsiktig, men likevel stadig rykke nærmere.
-
Georg Brandes feirer 17. mai i Kristiania sammen med Alexander Kielland, Christian Krohg og professor Sars. Han ser småguttenes prosesjon fra hotellvinduet.
Så reiser han og Kielland med dampskip sørover mot Stavanger. Brandes er blitt overtalt av bergenseren Lars Holst om å komme til Bergen for å holde foredrag der, han er blitt lovet at det har meldt seg 200 tilhørere.
Idet de skal gå om bord i skipet, hører Brandes noen halvfulle unge gutter rope: - Ugudeligheten går om bord! Den frie kjærligheten går ombord! Det gleder ham at han er kjent.
-
Georg Brandes ankommer Bergen med dampskip. Det er så tidlig om morgenen at ingen har ventet ham, men det går ikke lang tid før han møtes av blant annet de to legebrødrene Klaus Hanssen (som er Amalie Müllers gamle lege) og Gerhard Armauer Hansen, dessuten kunstelskeren Johan Bøgh.
Han holder til sammen seks foredrag i Arbeiderforeningens store sal om fransk romantikk. Til å begynne med er salen langtfra full, for også i Bergen er man redd for Brandes, foreldre holder sine unge sønner og døtre hjemme.
-
Alexander Kielland skriver til Edvard Brandes og uttrykker glede over ryktet han har hørt fra hans bror Georg om at han skal gifte seg. Han ønsker av hele sitt hjerte at Edvard skal få det godt og være lykkelig, så lykkelig som han kan bli.
-
Alexander Kielland skriver til Bjørnstjerne Bjørnson. Han har mye å gjøre med teglverket han bestyrer, kan han fortelle. Hver dag er han på Børsen, og han har solgt over 50 000 tak- og murstein i det siste.
Dessuten er han bekymret for sin kone Beate, som er syk med bronkitt. Det er de alltid så redd for, for hun har et skrøpelig bryst, og det er tuberkulose i familien. Hun er på landet med barna nå, han besøker henne to ganger i uken.
-
Alexander Kielland skriver til Georg Brandes. Han må skynde seg med brevet; mølleren, som er hans postbud, skal nemlig kjøre snart, så han skriver i rasende fart. Bjørnson har nå forlatt landet på vei til Amerika, kan han fortelle. Han passerte Stavanger på vei til England på torsdag.
-
Alexander Kielland skriver til Georg Brandes. Han beskriver utsikten fra der han sitter og skriver; det er høst og søndagssol, høsten er den beste årstiden syns han, det beste han vet er å gå i en allé og slepe føttene gjennom et tykt lag av visne blader, med blader strødd over dammen, matt, stille høstluft og kråker som flyr over trærne og sier kræh-kræh- kræh. Han bor nå på en ekseserplass, skriver han, nede på moen utenfor vinduet hans har de tre barna hans hver sin flaggstang, de er fire, seks og sju år gamle, de heter Baby, Alexander og Jens, de løper rundt med røde luer.
-
Amalie skriver til Georg Brandes et svært flørtende og takknemlig brev der hun takker ham for hans omtale av romanen Nils Lyhne, og gjør oppmerksom på at hun selv også har skrevet om boken i en bergensk avis.
-
Alexander Kiellands roman Arbeidsfolk utkommer. Det inneholder voldsomme angrep på et moralsk uthulet byråkrati. Det vekker stor oppstandelse og skaffer ham mange fiender.
Selv Georg Brandes og Bjørnstjerne Bjørnson mener at agitasjonen tar overhånd på bekostning av diktningen i denne romanen.
-
Bjørnstjerne Bjørnson er tilbake på Aulestad etter Amerikareisen, og skriver til Georg Brandes at han planlegger å feire sitt 25-årsjubileum på Aulestad. Til da vil han ha utgitt sitt nye drama, og en bok med hans foredrag om profetene.Det skal bli en folkebok, han har lært hvordan han skal skrive den i Amerika, kan han fortelle.
-
Amalie Müller skriver et langt og svært flørtende brev til Georg Brandes hvor hun avkrefter at det er hun som har skrevet novellen Rosen, som har stått på trykk i ete norsk tidsskrift. Den er det Mathilde Scjøtt som har skrevet, kan hun opplyse.
Forøvig understerker hun hvor vidunderlig det ville være dersom han kunne komme og sitte litt på hennes balkong med den vakre utsikten over Kristiania. Da ville hun lese for ham det hun arbeider med for tiden, skriver hun. Det dreier seg om det som skal bli romanen Constance Ring.
-
Alexander Kielland flytter med familien til København, og villaen Hjortevang. Her skal de bli boende de kommende to årene. I København blir han mottatt med åpne armer av den radikale intelligentsia og er mye sammen med bl.a. brødrene Brandes, Erik Skram og J. P. Jacobsen.
-
Søren Krøyer tilbringer sommeren på Hirschprungs landsted, der han arbeider på et stort maleri av grossererfamilien som er ferdig i september. Deretter modellerer han flere fremtredende personer i gips. Han stiller ut flere bilder på Dansk Kunsthandels Maleriudstilling i København og blir opptatt som medlem i Bogstaveligheden, er forening som består av betydelige mannlige kunstnere og litterater. Erik Skram er en av dem. Georg Brandes en annen.
-
Georg Brandes holder et foredrag København om Henrik Ibsen og hans samtidsdramaer. Flere hundre mennesker har møtt opp. Etterpå er det et nachspiel i et leid lokale på Skt. Annæ Plads. Her hylles Brandes og den nye tidens filosofi, og man synger seks sanger som er diktet for begivenheten. Det er et paradoks at det for det meste har vært litt eldre akademikere og fine fruer som har møtt opp på Brandes' forelesninger, ikke først og fremst studenter.
-
Amalie Müller skriver begeistret og beundrende (og litt flørtende) til Georg Brandes og forteller ham hvilken fabelaktig person hun syns han er. Hans bok om Kierkegaard gjorde uutslettelig inntrykk på henne, slik Kierkegaards egne tekster gjorde på henne i sin tid.
For øyeblikket arbeider hun med en oversettelse av Charles B. Waites bok History of Christian Religion på oppdrag fra Bjørnstjerne Bjørnson, kan hun fortelle.
-
Georg Brandes, som i flere år har bodd i Berlin sammen med familien fordi han anses som for radikal for det dannede akademiske miljøet i København, skriver på en bok om litteraturens moderne gjennombruddsmenn. I den kommer det tydelig frem hva han mener må være kravene til en ny form for mandighet: Idealet er den opplyste, humane, radikale legen.
-
I boken om det moderne gjennombruddets menn som Georg Brandes skriver på for tiden, fremstiller han sin mannlige forfatterflokk som den nye tids menn, som har de egenskapene som den nye tiden krever: vitenskapelighet, humanitet, seksualitet. Og her passer forfatteren Erik Skram som kvinneskildrer inn som hånd i hanske.
-
Alexander Kielland er i ferd med å gå i gang med arbeidet med sin roman Skipper Worse, srkiver han til Georg Brandes. Han vil gjerne diskutere Ibsens Gengangere. Og han kan fortelle at hans søster Kitty er kommet hele veien fra Paris for å få gjennomført en operasjon av nesen. Det ble litt fullt i huset, siden forfatteren J. P. Jacobsen også bor der for tiden. Kielland setter Jacobsen svæt høyt, både som forfatter og som menneske.