Gunnar Heiberg blir student i Kristiania med haud. Han har temmelig dårlige karakterer, også i norsk stil. Han skal fortsette å få temmelig dårlige karakterer gjennom hele studietiden. Han begynner å studere jus, som han er sånn måtelig interessert i. Men i Studentersamfundet er han ivrig, og her får han mange venner. Professor Lochmann holder talen for de unge ved immatrikuleringen ved Universitetet i Kristiania. Han er medisiner, og kjent for sitt arbeid med smittsomme sykdommer. Han bruker bilder fra dette i talen: darwinisme og fritenkeri er farlige smittestoffer som må holdes ute, og fritenkeren Ernst Sars skal ikke bli professor. Gunnar Heiberg velger seg Johan Sverdrup og Georg Brandes som lærere. Bjørnstjerne Bjørnson er han ikke så begeistret for. Han har riktignok lysende evner og en briljant forstand. Men det er samtidig noe kritikkløst troskyldig hos ham som gjør ham lite egnet som lærer for lærerne. Sverdrup og Brandes bringer inn noe fremmedartet i politikken som Heiberg trekkes mot. Bjørnson syns han er en rødblond norsk bonde. Sverdrup og venstrepartiet bringer inn kravet om likhet og rettferdighet for arbeiderklassen, og det er svært viktig for den unge Heiberg.