I Kristiania blir det denne sommeren og høsten holdt de første sosialistiske friluftsmøtene holdt på Tjuvholmen utenfor Filipstad, på tomtene ut mot fjorden, hvor de ligger treskur med sjappe for sjauerne. Olaus Fjørtøft taler. Noen høyrestudenter har møtt opp og piper. Gunnar Heiberg er en av de radikale på venstresiden som har møtt opp. Siden skal dette komme med som en scene i hans stykke Tante Ulrikke. En av hans beste venner er bergenseren Gerhard Gran. De møtes på nationalkafeen på Youngstorget. Det er et halvmørkt og uhyggelig og uluftet lokale, hit kommer en blanding av dagdrivere, studenter og enkelte betydelige menn som for alvor er grepet av den nye tidens tanker. Og helten over alle er Georg Brandes. Det han sier er nytt og dristig, og han sier det så praktfullt. Det er hans hensynsløse ærlighet som først og fremst fanger dem. Med sine forelesninger i København dette året knytter han tråder gjennom et helt århundre i europeisk diktning, tilbake til frihetstankene fra den franske revolusjonen. Disse ideene gir han nytt liv ved å ta med fremskrittene i tekningen og vitenskapen i tiden. Med hån og sikker viten slår han ned på fordommer. I stedet for autoritet stiller han relativitet: Å forstår tingen utfra dens egne forutsetninger.