Religion

I dag blir Anne Pedersdatter Beyer ført opp til Galgebakken på Nordnes i Bergen og brent som heks. Hun er anklaget for å ha tatt livet av seks mennesker, deriblant et barn, skadet husdyr og avlinger, ødelagt et pæretre så det ikke bar frukt. Det blir også hevdet at hun har brukte tjenestejenten sin  til å ri på til sabbat, og vært med på djevelske sammensvergelser med det mål å ødelegge Bergen med brann og oversvømmelse.Anne skal siden komme til å bli kjent som den mest kjente av de mange kvinner som blir dømt og henrettet som hekser i Norge.

Denne vinteren inviterer svenske dronning Christina René Descartes, som holder til i Nederland, til å besøke henne på slottet i Stockholm. Descartes er kjent for en av Europas mest berømte filosofer og vitenskapsmenn, og Christina, som nå er 24 år gammel, er sulten på intellektuelt stimulerende selskap. Hun ønsker at han skal etablere et vitenskapelig selskap, og undervise henne om sine ideer om kjærligheten.

Dorothe Engelbretsdatters mann Ambrosius, som er prest, dør, 63 år gammel. Dorothe, som nå er femti, skriver i sørgetiden diktsyklusen Taare-Offer, som har motiv fra Lukas-evangeliets kapittel 7,36-50 («synderinnen i fariseerne hus) i forbindelse med en andaktsbok av Heinrich Müller med en lignende tittel

I år utkommer boken Beskrivelse over Finnmarkens Lapper. Forfatteren er presten Knud Lem, som allerede lenge har stått som den viktigste kjenneren av samisk språk og kultur i Danmark-Norge. Han er en ivrig tilhenger av Thomas von Westen og hans misjonsvirksomhet i Finnmark, og har selv virket som misjonær blant samene i over 10 år.

I dag blir den norske grunnloven blir undertegnet på Eidsvold. Det har oppstått en uventet politisk situasjon og et maktvakuum, og det har de norske utsendingene fra mange kanter av landet benyttet godt.

Nicolai Wergeland skriver til skoleinspektøren ved Brødremenighetens skoler i Christiansfeld i Slesvig. Han vil sende sin datter Camilla dit. Hun er blitt fjorten år gammel nå, og har nettopp vært et par år ved Jomfru Pharos pikeskole i Christiania.

Herrnhuterne driver for denne tiden aktiv misjonsvirksomhet i Christiania. De er lutheranere, av den mildere typen som ikke preker bot og straff, men forkynner den indre, gledesfylte opplevelsen av Kristus. De mener at Jesu død opphever arvesynden, det gjelder også for kvinnene. Overfor Gud er kvinner og menn likeverdige, mener de.

Lars Hertervig blir født på Borgøya i Tysvær, som den tredje av det som skal bli en søskenflokk på ni. Her har foreldrene hans et lite gårdsbruk. Søsteren hans skal siden komme til å fortelle at etter hvert som Lars vokser til, blir  han svært opptatt av å tegne. Alt som 5–6 åring kommer han til å  tegne med trekull på tre; trær, skyer og ting han ser på turer på øya. Han kommer hele livet til å beholde et intimt forhold til Tysvær-naturen.

Gustav Lammers, som er prest i Trondheim, utgir Psalme-Skat, en samling av salmer hentet fra ortodoksiens og pietismens danske salmebøker.

M.L. Nathanson, en dansk jøde som har konvertert til kristendommen, utgir en bok som handler om at jøder blir oppdratt til å hate alle kristne. Boken fører til avsetning i Danmark, og fører til økt motstand mot jødisk innvandring blant kjøpmenn og håndverkere. i Norge deltar Henrik Wergeland aktivt fra sykesengen i Grotten.

Adolph Tidemand, som nå er 34 år gammel, maler bildet Haugianerne. (Om fire år kommer han til å male en ny versjon av bildet på oppdrag fra Nasjonalgalleriet. )

Gustav Adolph Lammers stifter den første indremisjonsforeningen i Skien. Henrik Ibsens søster Hedvig er hengiven tilhenger. Det går en vekkelsesbølge over landet. Henrik på sin side har liten sans for denne formen for gudelighet.

Søren Kierkegaard går til voldsomt angrep på kirken i en rekke artikler i avisene, og i hans eget flyveblad Øieblikket. Den første av dem publiseres i den liberale avisen Fædrelandet.

Den utløsende faktoren for denne tiraden har vært en preken av professor Martensen i slottskirken på Christiansborg, der han han har erklært den nylig avdød biskop Mynster for å ha vært et sannhetsvitne, og blir slik satt inn i en ubrutt rekke av martyrer helt fra apostlenes tid.

Aasmund Olavsson Vinje har vært på prestemøte i hovedstaden. Han irriterer seg kraftig over prestene og deres snakk om indremisjonen, og om det stadige kravet om at det trengs flere prester. Det som i virkeligheten trengs, er flere lærere, mener han.

Han skrive dette til avisen i Drammen som han er korrespondent for:

"Christiania den 23de Septbr.

I dag skriver korpslege Christian Munch, 44 år gammel, til sin vordende svigerfar i Glemmen utenfor Fredrikstad, jekteskipper og kjøpmann Andreas Larsen Bjølstad. Han er lykkelig over at svigerfaren har gitt sin tillatelse til at de to kan gifte seg.Han forstår godt at han kan hatt betenkeligheter, skriver han. De to kjenner jo ikke hverandre i det hele tatt, og han er tross alt tyve år eldre enn Lura. Men han tror det er Guds vilje at de to skal være sammen. Og selv om han ikke har noen god inntekt å vise til, tror han nok at Gud vil hjelpe dem og velsigne dem.

Amalie Alver konfirmeres i Nykirken i Bergen. Hun er en dypt religiøs ung kvinne. I kirkeboken står hun oppført med navnet Berthe Amalia Monsen Alvær.

Hun får karakteren Meget godt. Av kirkeboken fremgår det også at hun snaut ett år gammelt er blitt vaksinert mot kopper av daværende statsfysikus Müller. Han kommer til å bli hennes første svigerfar.

Friedrich Nietzsche blir i løpet av påskeferien nødt til å fortelle moren og søsteren at det nå er slutt på teologistudiet for hans del. Morens verden bryter sammen. Søsteren blir forskremt. Først når tante Rosalie forteller henne at selv kirkens aller største menn har hatt perioder med tvil, faller hun litt til ro. For henne er religionen og den kristne Gud selve holdepunktet i tilværelsen. Hun er av den oppfatning at filosofien overhodet ikke er noe for kvinner. De mister bare fotfestet i tilværelsen.

Henrik Ibsen, som nå er blitt 37 år gammel, sitter i Ariccia i Italia og skriver til Bjørnstjerne Bjørnson. Det er kommet en stor forklarelse over livet og diktergjerningen hans den siste månedene, etter at han lenge har hatt full stopp i skrivingen, kan han fortelle.

Edvard Grieg har ankommet Roma etter en strevsom reise. Det er brutt ut kolera flere steder i Italia, og de blir stadig stoppet for diverse kontroller. Men endelig fremme i Roma treffer han Ibsen og en rekke andre skandinaver.

I Skandinavisk Forening leser han Bjørnsons festtale i Studenterforeningen i Christiania. Han leier seg et klaver.

Erik Skram er blitt nitten år gammel. Han skriver i et brev til sin eldre bror William, som er prest på Grønland, at han føler seg stadig mer fremmed overfor familien sin på Rosendal og Marienborg. Det er særlig spørsmålet om religion som plager ham og får ham til å føle seg fremmed. Han syns det er umulig å tro uten å forstå. Men han lengter likevel etter noe, selv om han ikke vet hva det er han lengter etter. Han har en masse følelser som tumler rundt i ham, men han klarer ikke å fastholde dem. Han forstår ikke hva det er han føler og aner.

Foreningen for den indre Mission i Bergen og Omegn" har nå 600 medlemmer. I tiårene som følger skal denne indremisjonsforeningen komme til å være svært virksomme rundt om på Vestlandet, med lokale indremisjonsforeninger blant annet på Askøy.

Ludvig Alver er full av anger, tunge tanker som går i ring, og selvbebreidelse. Han tenker ofte på helvete, og på hvor syndig han er. Han har lest boken Breve fra Helvede, som er skrevet av en prest, og som består av fiktive brev fra en person som skriver dem fra helvete. Boken har gjort voldsomt inntrykk på Ludvig.

Ludvigs eneste mulighet er i bli reddet av Jesus Kristus, mener han. Han skriver fortvilet i dagboken for å forsøke å få orden på tankene:

I Kristiania blir det denne sommeren og høsten holdt de første sosialistiske friluftsmøtene holdt på Tjuvholmen utenfor Filipstad, på tomtene ut mot fjorden, hvor de ligger treskur med sjappe for sjauerne. Olaus Fjørtøft taler. Noen høyrestudenter har møtt opp og piper. Gunnar Heiberg er en av de radikale på venstresiden som har møtt opp. Siden skal dette komme med som en scene i hans stykke Tante Ulrikke. En av hans beste venner er bergenseren Gerhard Gran. De møtes på nationalkafeen på Youngstorget.

Helena Petrovna Blavatsky, som er kjent som Madame Blavatsky, blir skaffet en leilighet og er med på opprettelsen av Teosofisk Samfunn i New York. Ordet teosofi betyr guddommelig visdom eller kunnskap om det guddommelige.

Madame Blavatsky blir det nye selskapets sekretær, mens Olcott blir president.

Arne Garborg skriver noen artikler til norske Aftenbladet der han argumenterer mot at Georg Brandes, som er fritenker, skal få tale ved Universitetet i Kristiania.

Gunnar Heibergs Menneskets Genesis blir trykt i Nyt norsk Tidsskrift. Diktet handler om Adam og Eva i Paradisets hage, og betegner Heibergs brudd med kristendommen.

Diktet ender med en bekjennelse til Kain i Byrons ånd – der Kains læremester Lucifer er Georg Brandes.

Brandes og Johan Sverdrup er Heibergs idealer. Han forkynner livsglede og frihet. Og troen på fornuften og sandhetens Gud.

Amalie Müller skriver til sin venn Helmich Janson i Bergen, som eier av prakteiendommen Damsgård.

Helmich er bror til Kristofer Janson, og nå er moren deres, som Amalie kjente godt, død.

Amalie skriver om tiden i ungdommen da hun var gjest på Damsgård sammen med venninnene Elisa Kielland og Kathinka Heiberg. Tankene gjør henne alvorlig stemt, og hennes dypt religiøse livsholdning kommer til syne.

Knut Hamsun deltar på vekkelsesmøte på gården Bjugstad i Vardal på Toten. Han skriver en hard kritikk av en av de to talernes forkynnelsesmetoder.

Bjørnstjerne Bjørnson, som nå går i sitt førtiende år, er på sin foredragsturné kommet til Fargo i Nord-Dakota. Det er her Amalie Müllers far Mons Alver, som kaller seg John Oliver, kommer til å slå seg ned med sin nye familie.

Her vrimler det også av andre nordmenn, blant dem Amalies slektninger på farssiden.

Bjørnstjerne Bjørnson må på sin turné på den nordamerikanske prærien gå den siste halve milen inn til Fort Dodge til fots.

Om ettermiddagen holder han foredrag om politikk, og om kvelden om profetene. Det koster 25 cent å få adgang.

Bjørnson føler seg kamplysten og i fin form, han kommer over boken Justice Charles B. Waites bok The Christian Religion until 200 A.D. Den blir han svært begistret for, og vil ha den oversatt til norsk.

Amalie Müller skriver til Bjørnstjerne Bjørnson fra Grønnerødhaugen ved Fredrikshald. Hun takker for sist, og for vennligheten Bjørnstjerne og Karoline har møtt henne med. Og så unnskylder hun for at hun skriver med fjærpenn; her på landet kan hun ikke så lett få tak i noen annen.

Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Müller om hvor glad han er: han har funnet forlegger til den religionskritiske boken hun oversetter. Hun må straks gjøre alle endringene har legger ved, for de er gull verdt, underrstreken han. Og så må hun sette inn fortalen han har skrevet. Hvis hun hadde vært det nå, hadde han båret henne rundt i hele huset i et opptog, så glad er han.

Kristofer Janson er i forhandlinger med en menighet i Brown county i Minnesota, og grunnlegger her det som skal bli the Nora Free Christian Church. Menigheten består av 40 voksne og 25 barn. De er fattige bønder, og har ikke råd til å betale presten sin særlig godt.

Menigheten har tidligere vært en del av Lake Hansa Lutheran Church. Men det har vært dype indre splittelser i menigheten.

Amalie Müller (som snart skal bli Amalie Skram) skriver en lang, grundig og anerkjennende anmeldelse av Ibsens Gengangere, som har vakt så heftig debatt blant teaterpublikummere, lesere og kritikere i det siste. Det er tydelig at stykket har gjort voldsomt inntrykk på henne.

Hun legger spesielt vekt på hvordan stykket viser konsekvensene av menneskenes gjerninger, og det som har å gjøre med det personlige ansvar. Hun signaliserer også en kristen affinitet, idet hun viser til Den gyldne regel i Bibelen.

Kristoffer Janson, hans kone Drude og barna deres har gått ombord på skipet kong Sverre og er på vei til sitt nye liv i Amerika. De får bo i sykelugaren.

Drude og barna har vært på besøk hos Drudes familie i Fana ved Bergen før reisen, mens Kristofer har vært på dikterfesten hos deres nære venn Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad.

Ombord på skipet er også Hans Gerhard Stub og presten Sven Oftedal, Lars Oftedals bror.

Amalie Müller sitter i strålende høstsol og studerer bildet av Erik Skram og skriver til ham. Hun må innrømme at hver gang hun skriver til Erik tror hun at det er siste gang, skriver hun. Men så får han lokket henne i gang igjen med de kjærlige og interessante brevene sine. Hun er fremdeles svært forelsket, men hun har bestemt seg for at det fra nå av kun må være vennskap mellom dem; det må være noe intenkjønnsaktig mellom dem nå, det er det eneste som kan fungere, alt annet blir det bare rot med.

Laura Munch skriver i dagboken sin om hvor begeistret hun er for misjonæren Lars Olsen Skrefsrud, som hun nettopp har overvært ordinasjonen til. Skrefsrud er kjent for sin store tiltrekningskraft på menigheten, og spesielt på kvinnene.

Laura følger etter ham til gudstjenester, og er til stede på flere av hans foredrag. Dette og kommende år er dagbøkene hennes fulle av refleksjoner om det religiøse livet og om gudstroen. Hun er ofte i kirken eller på andre religiøse samlinger, både sammen med søsteren Inger og alene.

Amalie Müllers oversettelse av teologen Charles Waites Hvorfra stammer miraklerne i Det ny Testamente? blir utgitt i Kristiania. Den kommer på dansk samme år. Men hennes navn nevnes ikke i boken - dette fremstår helt og holdent som Bjørnstjerne Bjørnsons verk.

Jacob Worm-Müller, Amalie Müllers eldste sønn, nekter å la seg konfirmere. Amalie er rasende. Det er stor strid mellom mor og sønn. De to bor i Nordahl Brunsgade i Kristiania sammen med Jakobs yngre bror Ludvig, Amalies eldre bror Vilhelmm som er enkemann, tidligere prest, og eier av en gutteskole, og hans sønn, som også heter Jakob. Det oppstår en dyp konflikt mellom mor og sønn. Den bringer Amalie ut av likevekt.

Senere skal venninen Margrete Wullum i et brev fortelle om scenen som utspilte seg.

Knut Hamsun bryter opp fra Elroy, Wisconsin og drar til den lille byen Madelia i Minnesota. Her får han ansvaret for å passe huset og trelastforretningen til en forretningsmann mens han er bortreist. Hamsun er fortsatt pengelens, for det meste arbeidsløs, og bortsett fra tilfedldige losjier som dette, har han ikke noe fast sted å bo.

Dessuten er han syk; han har tatt i for hardt mens hans løftet en salttønne denne høsten. Han kjente at det var som om noe løsnet i brystet. Han begynte å spytte blod, og han tålte ingen fysiske anstrengelser.

Erik Skram strever med å redigere Amalies artikkel om Bjørnsons Over Ævne, som han har sørget for skal komme på trykk i det danske tidsskriftet Tilskueren. Han er engstelig for at hun skal bli irritert på alle rettelsene hans, samtidig som han ikke syns den kan stå på trykk slik den er. Det er spesielt viktig at hun forstå hvor radikale hennes angrep på kristendommen vil være for et dansk publikum. Hun kan komme til å få trøbbel.

Kristoffer og Drude Janson og barna deres opplever det utrolige at kirken de var i ferd med å bygge på en indiansk gravplass i Brown County i Minnesota, og som ble tatt av en syklon for nøyaktig ett år siden i dag, på ny blir tatt en en syklon. Brown County ligger ikke langt fra Fargo/Moorhead, der Amalie Skrams far Mons Alver har slått seg ned og stiftet ny famlie, under navnet John Oliver. Mons/John var i Amalies oppvekst kjent som en av «bønnemennene» i Bergen, men da han kom tilbake etter noen år i Amerika, ble det kjent at han var blitt fritenker.

Aline Gauguin, Mette og Paul Gauguins datter som nå er åtte år gammel, døpes i dag i Kristiania. Adressen som oppføres er Storgaten 21, og fadderne er Johanne Sophie Emilie Gad, Pauline Elisabeth Thaulow og Herman Thaulow. Det noteres i kirkeboka at dåpsbarnets far er katolikk og fritenker, og at han så langt ikke har tillatt at barnet døpes.

Amalie Skram får en lang fortelling trykt i Tilskueren i København: Bøn og Anfægtelse. Den handler om en familie der mannen er i ferd med å få et mentalt sammenbrudd, mens hans kone klynger seg til troen på at Gud vil helbrede ham, og deres to sønner lider under mannens brutalitet.

Det finnes ingen lyspunkter i denne fortellingen; mannen blir båret ravende gal avsted til Gaustad. Hans kone får ikke noe svar fra oven, og glir inn i fortvilelse.

Paul Wettergren, presten som har vært Amalie Skrams bror Wilhelm Alvers store og frikirkelige konkurrent i Risør på 1870-tallet, arrangerer en konferanse i Kristiania. Temaet er at de siste tider er nær, og at Herren derfor snart vil komme tilbake.

Edvard Grieg sliter med både personlige og religiøse problemer for tiden. Det er hard, åndelig kamp han utkjemper, den er fylt av tvil og anfektelse.

Det er særlig den konservative kristendommens dogmer som han føler er en tvangstrøye. Han skriver i et brev til sin venn, presten Johann Andreas Bundtz Christie, at for ham er Jesus ikke først og fremst Guds sønn, men en seer og et ideal for det selvstendiggjorte og moderne menneske.

Bildet av Jesus som frelser eller Kristus i kirkens forstand er ham fullstendig fremmed, skriver han.

Det teosofiske samfunnets svenske losje dannes i Viktor Rydbergs hjem i Stockholm. Hilma af Klint er med. Man leser Rydbergs roman Singoalla, som inneholder tanker som deles av teosofien.

Lars Oftedal står frem i kordøren i sin kirke og bekjenner at han har bedrevet hor. Han er blitt presset av biskopen til å bekjenne, og blir avskjediget. Saken vekker voldsom oppsikt.

Arne Garborg er tilbake fra Italia og har slått seg ned i hjemlige trakter på Jæren for å skrive ferdig det som skal bli romanen Fred. Hans kone Hulda og sønnenTusten bor på Sanddal hos Arnes bror Jon og hans kone Kristine.

Siden kommer Garborg til å skrive dette om romanen Fred og måten den står i forhold til Haugtussa, som blir det neste verket, i dagboken sin:

Alfred Tennyson dør, 80 år gammel i sitt hjem på Isle of Wight. Han er blitt en meget feiret poet, og også gjort til Lord av dronning Victoria, som er en stor fan. Han er sterkt kritisk til organisert religion, og anser seg som en slags agnostiker.

August har fantasier om den fremtidige mannen, som skal være en forfinet type med svake muskler og høy panne. Alt som minner om dyret skal forsvinne, og de overflødige organene skal reduseres til et minimum. Denne fremtidsmannen skal også ha lært av Nietzsches overmenneskeideal, og kjenne til kunsten å såre ved behov.