Edvard Grieg har ankommet Roma. Her har det brutt ut kolera, og Henrik Ibsen er sørpe full i festlig lag.

Edvard Grieg har ankommet Roma etter en strevsom reise. Det er brutt ut kolera flere steder i Italia, og de blir stadig stoppet for diverse kontroller. Men endelig fremme i Roma treffer han Ibsen og en rekke andre skandinaver.

I Skandinavisk Forening leser han Bjørnsons festtale i Studenterforeningen i Christiania. Han leier seg et klaver.

I løpet av desember måned treffer han Peter Andreas Munch, ser Liszt gjøre haneben for noen unge damer, og er i juleselskap i Den Skandinaviske Forening, hvor Ibsen holder tale for slesvikerne. Stemningen er høy. Det blir spilt festmarsj for klaver og barneinstrumenter, det er juletre og loddtrekning. Premien er to par glacéhansker. Dansen varer til klokken to.

Edvard er også i Peterskirken og ser pave Pius IX lyse velsignelsen. Paven er blek og virker livstrett, han åpner knapt øynene, bortsett fra når han vaklende strekker armen ut, en gang til hver side, og lar blikket gli over den knelende forsamlingen. Grieg syns han virker sympatisk.

Om kvelden er det restelag i Den Skandinaviske Forening. Ibsen blir sprøyte full.

Grieg får brev fra vennen Rikard Nordraaks far, som har reist til Berlin for å se til sin dødssyke sønn, som Grieg har forlatt. Brevet er fullt av bebreidelser.

Edvard går i Laterankirken og hører kirkemusikk, som han syns er et enformig lirumlarum. I en liten celle i kirken sitter en munk og deler ut syndsforlatelse ved å gi hver angrende og knelende synder et slag i hodet med en lang stang.

Grieg klatrer til toppen av kuppelen på Peterskirken og nyter den vidunderlige utsikten. Han risser inn sitt eget og Ninas navns i kuppelen. Fra nede i kirken kan han fjernt høre orgelet. Det er det vakreste han har hørt. Han syns det høres ut som engelstemmer.