Portrettbilde
Andre navn
Edvard Hagerup Grieg
Arbeid
Kjønn
Mann
Fødselsdato
15 juni 1843
Fødselssted
Dødsdato
4 september 1907
Dødssted

Galleri

  • Edvard Griegs foreldre, Gesine Judith Hagerup og Alexander Grieg, gifter seg i Bergen.

  • Edvard Grieg blir født i Strandgaten i Bergen, i et hvitmalt hus rett overfor Vågen. Han er tredje barn i en søskenflokk på fem, to gutter og tre jenter. Familien er velstående, og det har vært musikere i slekten både på mors- og farssiden. Hans mor, Gesine, har studert klaverspill, sang og musikkteori i Hamburg. Det er blitt mindre tid til musikken etter at hun ble gift, men av og til opptrer hun som solist eller akkompagnatør i hjembyen. Hun er ikke så lett å komme i kontakt med, og er kjent for å være en myndig dame. Edvards far, Alexander, er på mange måter ulik sin kone.

  • Amalie Alver er blitt syv år gammel og begynner på førskole, en slags barnehage, i Bergen. Her går hun sammen med blant annet Nina Hagerup, som siden skal bli kjent som Nina Grieg, Edvard Griegs kone.

    Siden skal Nina komme til å fortelle dette om inntrykket Amalie gir:

  • Edvard Grieg er en ti år gammel gutt som flytter med familien fra Bergen sentrum til Landås, utenfor byen. Så langt har familien bodd rett i nærheten av Amalie og hennes brødre. Amalie er nå syv.

  • Ole Bull ankommer Norge fra Amerika og blir ønsket velkommen av Bjørnstjerne Bjørnson, som publiserer en lyrisk forsideartikkel i sin avis. Bull drar rett til Bergen for å sjekke teateret som har økonomiske vanskeligheter.Styret prøver å få Bull til å gå av, men ender opp med å bli avskjediget selv. Bull velger deretter Bjørnson som ny direktør for teateret.En historie sier at Bull møter den femten år gamle Edvard Grieg (1843-1907) denne sommeren, på et besøk hos guttens foreldre.

  • Edvard Grieg og hans familie får besøk av Ole Bull på Landås. Bull råder familien til å la Edvard studere musikk i Leipzig. Han komponerer sine første pianostykker.

  • Ole Bull besøker Edvard Griegs familie i Bergen og oppmuntrer guttens musikalske talent. Her er hva Edvard selv siden skriver om besøket: «En sommerdag på Landås kom en rytter sprængende i strak galop nede på vejen. Han nærmer sig, stanser sin store araber (hest) og springer af. Det er ham, æventyrguden, jeg har drømt om, men aldrig set før: Det er Ole Bull. Jeg husker at da hans hånd berørte min, gik der som et elektrisk stød igjennom mig. Sin violin hadde han dessverre ikke med. Men tale kunde han. Og det gjorde han tilgavns.

  • Edvard Grieg utskrives fra Tanks skole i Bergen for å bli musikkstudent i Leipzig.

  • Edvard Grieg begynner på musikkkonservatoriet i Leipzig, etter at Ole Bull har overtalt hans foreldre om hans begavelse.

    I den første tiden har han vanskelig for å finne seg til rette i denne byen. Språket, de fremmede skikkene og den lange avstanden til familie og venner gjør at han ofte lengter tilbake til Bergen. Han liker seg heller ikke så godt på konservatoriet, for der er det mye teori, pugg og drill, og han føler ofte at han ikke streker til. Men etter hvert går det likevel bedre, selv om han syns at er altfor opptatt av gamle dagers musikk.

  • Edvard Grieg er livstruende lungesyk.

  • Edvard Grieg angripes av tuberkulose i den ene lungen. Han reiser hjem til Bergen for rekonvalesens, men drar tilbake til Leizig allerede på høsten.

  • Edvard Grieg holder sin første konsert i Bergen. Den blir en stor suksess.

    Edvard er nitten år gammel nå.

  • Edvard Grieg føler etter en vinter i hjembyen Bergen at han må ut for å lære mer. Han er 20 år gammel nå, og kommer til København, hvor han oppsøker den kjente danske komponisten N.W. Gade. Under hans rettledning og støtte komponerer han sin første og eneste symfoni. Men han er ikke ikke fornøyd med resultatet, og etter at symfonien er oppført noen ganger, skriver han på tittelbladet «Må aldrig oppføres. E. G.». I København blir han kjent med mange nordiske musikere og andre kunstnere. Blant disse er også den kjente danske dikteren H.C.

  • Edvard Grieg har ankommet København. Oppholdet her skal komme til å bli svært viktig for hans utvikling. Her treffer han bl.a. Niels W. Gade, "løven i det danske musikkliv", J.P. E. Hartmann, som skal komme til å bety mye for ham, og Hornemann, Louis Hornbeck og August Winding.

  • Edvard Grieg har avbrutt studiene i Leipzig og reist tilbake til Bergen på grunn av en alvorlig lungesykdom som skal komme til å prege ham reseten av livet. Her holder han konsert denne dagen.

    Utpå høsten skal han komme til å kvikne til igjen såpass at han kan reise tilbake til Leipzig og gjenoppta studiene.

  • Edvard Grieg er blitt kjent med Rikard Nordraak i København. De to treffes i Tivoli. Nordraak innleder samtalen med å si: "Nei, nå skal vi to store menn virkelig treffe hverandre!". Edvard får følelsen av at dette er en mann som føler seg som fremtidens Bjørnson pluss Ole Bull.

  • Edvard Grieg er blitt kjent med Rikard Nordraak i København. De to treffes i Tivoli. Nordraak innleder samtalen med å si: "Nei, nå skal vi to store menn virkelig treffe hverandre!".

    Edvard skal siden komme til å uttale at han får følelsen av at dette er en mann som føler seg som fremtidens Bjørnson, pluss Ole Bull.

  • Edvard Grieg fullfører sin Symfoni i C-moll. Han er nå 21 år gammel. Han bor i København.

  • Edvard Griegs Symfoni i C-moll fremføres i Tivoli i København.

  • Edvard Grieg tilbringer sommeren i Bergen, og blir for alvor kjent med Ole Bull i Valestrand. Han får høre hardingfeleslåtter fra vidgjetne vestlandske spelemenn.

  • Edvard Grieg skriver kjærlighetssangen Jeg elsker deg til sin kjære Nina.

  • Edvard Grieg drar på en ti dagers tur til Nord-Sjælland sammen med sine danske venner, deriblant Benjamin Feddersen og Emil Hornemann. Han begynner å skrive dagbok. I den gir han detaljerte beskrivelser av det han opplever.

  • Edvard Grieg er på sin reise på Nord-Skælland kommet til Tisvilde. Her oppdager en lokal mann at han er musiker, og byr ham til å spille på et svært ustemt piano. De blir gode venner, og Edvard og hans reisefølge bys på te, smørbrød og konjakk.

  • Edvard Grieg er 23 år gammel og forlater sin syke venn Rikard Nordraak i Berlin. De to vennene har planlagt å reise til Italia sammen, men Rikard har gulsott, lungebetennelse og brystinnflamasjon, og skal behandles med blodigler hver tredje time. Edvard skal holde konsert i Leipzig og urfremføre sin første fiolinsonate. Herfra reiser han videre til Italia, hvor han blant annet skal komme til å treffe og bli godt kjent med Henrik Ibsen.

  • Edvard Grieg har ankommet Roma etter en strevsom reise. Det er brutt ut kolera flere steder i Italia, og de blir stadig stoppet for diverse kontroller. Men endelig fremme i Roma treffer han Ibsen og en rekke andre skandinaver. I Skandinavisk Forening leser han Bjørnsons festtale i Studenterforeningen i Christiania. Han leier seg et klaver. I løpet av desember måned treffer han Andreas Munch, ser Liszt gjøre haneben for noen unge damer, og er i juleselskap i Den Skandinaviske Forening, hvor Ibsen holder tale for slesvikerne. Stemningen er høy.

  • Edvard Grieg er i Peterskirken i Roma og opplever pave Pius IX på nært hold. Paven blir båret rundt på en tronstol for å velsigne den knelende massen av mennesker på Petersplassen. Han er gammel og gråhåret og virker livstrett. Han åpner knapt øynene og strekker vaklende ut armen, først til den ene siden, siden til den andre. Uttrykket er imidlertid fromt og klokt, og i grunnen vakkert og sympatisk, skriver Edvard. Han kan forstå at man kunne bli glad i denne mannen dersom man lærte ham å kjenne.

  • Edvard Grieg er i Skandinavisk forening i Roma og hører Ibsen holde en flammende tale om hvordan skandinavias ungdom har sviktet da nøden (dvs krigen) sto for døren for Danmark. Det blir heftitg krangel i foreningen. Klokken elleve om kvelden skilles man.

  • Edvard Grieg er i Romas og leser Dickens David Copperfield. Han syns det er en herlig bok.

  • Edvard Grieg ligger på ryggen med teaterkikkert i det sixtinske kapell i Roma og studerer Michelangelos malerier. Han er ikke så veldig imponert; de er svært tilsmusset av røyk og støv, så det er ikke så lett å få fatt på detaljene, men han kan godt forstå at en maler som vet litt om teknikk, kan bli imponert. Han er imidlertid meget begeistret for maleriet av Eva i syndefallet. Det er den herligste kvinnefiguren han har sett. Han er 23 år gammel.

  • Edvard Grieg får brev om at hans venn Rikard Nordraak, som han har forlatt syk i Berlin, er død. Budskapet er et stort sjokk for ham. Han føler at han ikke han noen å betro seg til. Han komponerer en sørgemarsj over vennen. Han og Nina bestemmer seg for å flytte til Christiania i løpet av våren. For å tjene til livets opphold, tar han imot pianoelever, og ganske snart gir han og Nina sin første konsert i hovedstaden. Det blir en suksess, og Edvard får nå mer enn nok å henge fing­rene i.

  • Edvard Grieg skriver i dagboken sin nokså oppgitt om en episode med Henrik Ibsen i Den Skandinaviske Forening i Roma. Ibsen har drukket en god del italiensk vin, og fått det for seg at det skal danses. Han sørger for at bord og stoler blir ryddet vekk, og oppfordrer den danske komponisten Ravnkilde til å spille opp til dans. Når Ravkilde ikke følger oppfordringen, blir Ibsen så rasende at han tar hatt og stokk og forlater selskapet. Han er vant til at når han sier -Spill opp! blir det gjort som han sier.

  • Edvard Grieg gifter seg med sin kusine Nina Hagerup i Bergen. Han er 24, hun er 22. Nina har vært lekekamerat med Amalie Alver; de har gått i samme barnehage.

  • Edvard Grieg skriver A-mollkonserten mens han er på ferie i Danmark. Han er nå 25 år gammel, og nygift.

  • Edvard Grieg skriver A-mollkonserten mens han er på ferie i Danmark. Han er nå 25 år gammel, og nygift.

  • Edvard Grieg A-mollkonsert utoppføres i Casino i København.

  • Aasmund Olavsson Vinje dør på Gran på Hadeland, 52 år gammel. Han er nygift; han har giftet seg med den fraskilte lærerinnen Rosa Kjeldseth, men Rosa døde i barselseng 12. april etter å ha født en sønn. Dødsfallet gikk svært tungt inn på ham, og selv kollapset han med magekreft, men har skrevet seg selv ut fra sykehuset i Christiania for å komme seg en siste gang til fjells. Så langt kommer han imidlertid ikke; han dør hos sin venn, presten på Hadeland.

  • Ole Bull, Bjørnstjerne Bjørnson og Edvard Grieg opptrer denne sensommerkvelden sammen i Ekserserhuset i Nøstebukten i Bergen. Dette er første og eneste gang at Grieg og Bull opptrer sammen. Ole Bull er kommet hjem fra turné i Amerika, og har syslet med planene om å få reist et monument over Leiv Erikson. Det samles inn penger til monumentet. Bjørnson holder foredrag om Leiv Erikson, og Bull og Grieg spiller. Begeistringen er stor blant bergenserne.

  • Edvard Grieg får tilkjent kunstnerlønn fra Det norske Storting. Fra nå av får han og Nina større mulighet til å oppholde seg utenfor Christiania.

  • Edvard Grieg får brev fra Henrik Ibsen, som spør om han vil skrive musikken til en scenisk fremførelsen av hans Peer Gynt. Ibsen mener at Grieg har både kunstnerisk og menneskelig modenhet for oppgaven.

    Men Grieg selv"steiler" over å skulle skrive musikk til "– det mest umusikalske av alle sujetter". Grieg aksepterer likevel, og tar på seg den enorme, nesten umulige oppgaven.

  • Edvard Grieg, som har påtatt seg oppgaven å skrive musikken til Ibsens Peer Gynt, låner av verftseier Rasmus Rolfsen i Bergen det lille lysthuset som ligger i hagen til huset hans, Elsesro, i Sandviken, og begynner arbeidet med de første skissene til "Peer Gynt". Musikken blir til i en begeistringsrus, men interessen skal komme til å dale etter hvert, og snart kommer arbeidet til å koste ha store anstrengelser.

  • Edvard Grieg har i hele år strevd med å få ferdig musikken til Henrik Ibsens stykke Peer Gynt fra 1867.

  • Edvard Grieg skriver til Henrik Ibsen at musikken til Peer Gynt er ferdig.

  • Edvard Griegs far dør i Bergen. Om bare fem uker skal også hans mor komme til å dø. Edvard og Nina blir boende i Bergen i Strandgaten 152, barndomshjemmet, som nå er broren Johns og hans store families hjem. I en sorgtung stemning blir "Ballade for piano" til, hans største pianokomposisjon, et dystert, dramatisk og dypt alvorlig verk. Denne perioden er preget av dyp personlig krise både menneskelig og kunstnerisk for Edvard. Som ofte i konflikt mellom liv og kunst tennes skapergnisten, og musikken til "Seks dikt av Henrik Ibsen" blir til.

  • På Christiania Theater er det premiere på Henrik Ibsens Peer Gynt, til musikk av Edvard Grieg.

  • Edvard Grieg og John Paulsen reiser sammen til Bayreuth for å overvære Wagnerforestillingene og besøk Ibsen i Gossensasz.

  • Ibsen reiser til Gossensass og gjenser Edvard Grieg og treffer John Paulsen for første gang

  • Edvard Grieg og John Paulsen reiser sammen til Bayreuth for å overvære Wagnerforestillingene og besøk Ibsen i Gossensasz.

  • Edvard Grieg, som nå er 34 år gammel, er blitt en rutinert dirigent og en dyktig pianist, menhan føler at komponisten er satt til side. Han trenger avstand til opprivende opplevelser, ro til å samle seg og konsentrere sin skapende virksomhet. Dette året har han invitasjoner til å slå seg ned hos gode venner både i København og i Leipzig, men bylivet frister ikke. Nå trenger han et friskt, sunt og ekte miljø omkring seg. Det er den vakre og kontrastfylte vestlandsnaturen han lengter til. "Jeg kommer visst til å legge mig opp på en eller annen norsk bondegård", skriver han til en venn.

  • Edvard Grieg og hans kone Nina, som er en barndomsvenninne av Amalie Müller fra tiden i barnehagen, er kommet tilbake til Bergen etter å ha bodd flere år i Kristiania. De to har vært gift i tretten år nå, og det er elleve år siden datteren Alexandra døde.

     I år komponerer Edvard sine norske danser. De flytter inn i Strandgaten, i Edvards bror John Griegs barnerike hjem.

  • Edvard Grieg har nå hatt to slitsomme, men suksessrike arbeidsår i "Harmonien". Nå er helsen blitt dårligere. Edvard og Nina reiser på kuropphold til det fasjonable Karlsbad i Böhmen, der stedets berømte kildevann skal kurere både dårlige mager og de fleste andre plager. Men ikke noe kuropphold, om aldri så anerkjent, kan måle seg med helseboten i Hardangers friske luft, syns Edvard. Sommeren tilbringer han og Nina igjen i Lofthus, og i "Komposten" begynner arbeidet med den store cellosonaten, som senere skal komme til å bli tilegnet Edvards bror John.

  • Leis Schjelderup skriver brev fra Paris hjem til foreldrene i Bergen mot slutten av dette året. Stadig oftere handler de om Edvard Grieg.

  • Leis Schjelderup, som er en av Amalie Skrams bekjente og har malt et portrett av henne, oppholder seg i Bergen. Hun utgir boken Farveskitser, og maler et portrett av redaktøren i Bergens Tidende, Olav Lofthus, en kjent person i Bergen, og en av Amalies venner. De to blir gode venner. Han prøver å hjelpe henne økonomisk, og overtaler henne til å skrive korrespondanser for Bergens Tidende fra Paris, noe hun gjør en periode.

  • Edvard Grieg vil gjerne reise til Roma denne høsten, men økonomien er ikke den beste, for Troldhaugen, hjemmet han har bygget for seg og Nina utenfor Bergen, har kostet, og nå må det skaffes penger. Det beste ville vært om han kunne forsørge Nina og seg selv ved skapende arbeid, «Dog», skriver han til forlegger Max Abraham i Leipzig, «-mennesket kan ikke alltid komponere, i alle fall ikke jeg». Han og Nina drar til København, og etter flere suksessfulle konserter der, reiser de videre til Jylland på sin første langvarige konsertturné.

  • Edvard Grieg går fjelltur i den norske fjellheimen med Holger Drachmann.

  • Edvard Grieg går fjelltur i den norske fjellheimen med Holger Drachmann.

  • Edvard Grieg er denne våren i København, i et lite bakværelse hos venner. I lengsel etter vennefellesskap og vår på Troldhaugen, komponerer han sine aller vakreste "Lyriske stykker for piano": "Sommerfugl", "I hjemmet", "Småfugl" og kjærlighetserklæringen "Til våren". Til vennen Frants skriver han: "-den stille glede over alt som er der oppe, var det som ble til toner". Om sommeren går han fjelltur i den norske fjellheimen med Holger Drachmann.

  • Edvard Grieg møter Tsjaikovskij i Leipzig.

  • Edvard Grieg møter Tsjaikovskij i Leipzig.

  • Edvard Grieg sliter med både personlige og religiøse problemer. Det er hard, åndelig kamp han utkjemper for tiden, den er fylt av tvil og anfektelse. Det er særlig den konservative kristendommens dogmer som han føler er en tvangstrøye. Han skriver i et brev til sin venn, presten Johann Andreas Bundtz Christie, at for ham er Jesus ikke først og fremst Guds sønn, men en seer og et ideal for det selvstendiggjorte og moderne menneske. Bildet av Jesus som frelser eller Kristus i kirkens forstand er ham fullstendig fremmed

  • Edvard Grieg er på besøk i Birmingham og treffer unitarmenighetens leder Stopford Brooke. Han syns Brooke er en stor og herlig og lysende personlighet, full av ild og kraft, og han har selv stor interesse for religiøse spørsmål. De to snakker om tro, og om sosialisme. Og så snakker de selvsagt om Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. Det er ikke til å unngå.

  • Knut Hamsun, som året før har fått sitt dikteriske gjennombrudd med romanen Sult, holder foredrag i Brødrene Halsæ Concertsal i Stortingsgaten 26 Kristiania.Han har allerede fremført det i Bergen og en rekke andre byer, og ryktet har løpt foran ham. I salen, som rommer 500 mennesker og er sprengfull, sitter på første benk Henrik Ibsen, som er kommet i følge med Nina og Edvard Grieg. Den fjerde i følget er Hildur Andersen, hans nære venninne. Fridtjof nansen sitter også i salen.

  • Knut Hamsun er anokmmet Paris. Han har tatt inn på et billig pensjonat i Rue de Vaugirar 8, som ligger rett ved Luxenbourghagen. Planen er å lære seg fransk, men det blir det aldri noe av.

    Han blir syk med det samme han ankommer, og finner at alt er fryktelig dyrt i Paris.

    Han skriver på den realistiske nøkkelromanen Ny jord, som inneholder harske angrep på det "dekadente" kunstnermiljøet i Kristiania.

  • Edvard Grieg skriver denne sommeren i et brev:

    "I de siste dager har jeg vært nedsunket i en høyst eiendommelig lyrikk: det er nettopp udkommet bok på landsmål av Arne Garborg, Haugtussa. Det er en helt genial bok".

  • Edvard Grieg utgir denne høsten "Haugtussa"-sangene, musikken til Arne Garborgs diktsyklus, der dikt og musikk er føyet sammen til et kunstnerisk fullkomment uttrykk. Selv karakteriserer han dem som "de beste sangene jeg har skrevet". Om somerene i disse årene går han ofte med venner på fjellvandringer omkring i landet, først og fremst i Jotunheimen, men også nordover til Møre-traktene og til Tøndelag. På turene får han oppleve folkemusikken i sitt opprinnelige miljø.

  • Edvard Grieg er igjen hjemme i Bergen, der byens forretningsmenn planlegger en stor fiskeri- og industriutstilling. Edvard har fått ideen å kombinere næringsliv med kultur. Han har selv deltatt i musikkfest i England, og han har foreslått for utstillingskomitéen å få i stand en stor norsk musikkfest i forbindelse med utstillingen. Ideen ble godt mottatt, men under planleggingen av festen har han møtt store problemer. Han har ønsket å engasjere Concertgebouw-orkesteret fra Amsterdam, et av Europas aller beste orkestre, til festen.

  • Peder Severin Krøyer blir innlagt på dr. Jacobsens psykiatriskek klinikk i København. Han er full av angst, selvbebreidelser, hallusinasjoner, overømfintlighet for lys og lyd og søvnløshet.

    Han har dessuten   store økonomiske problemer i forbindelse med den storslåtte villaen han får bygget i Bergensgade i København.Her har han mottatt gjester som Ida og Sophus Schandorph, Harald og Agnes Slot-Møller, Amalie og Erik Skram, Nina og Edvard Grieg, Georg Brandes, Herman Bang, Peter Nansen og Henrik Pontoppidan til flotte selskaper.

  • Edvard Grieg får brev fra"meisterspelemannen" Knut Dahle fra Telemark, som ber ham sørge for at de gamle feleslåttene blir bevart for ettertiden. Knut Dahle spiller for fiolinist og komponist Johan Halvorsen, som setter 17 slåtter på notepapiret. Grieg mottar dem med begeistring og vil gjerne bearbeide dem for piano.

    Han skriver.

    "Det interesserer mig svært, men det er et helvedes arbeid".

  • Edvard Grieg skriver i et brev til sin venn Edvard Beyer om sin vemmelse for prestene. For ham er prestene Kartago: de bør ødelegges. Han klarer ikke å svelge dem ned. Den vemmelige fete og vamle smaken av dem er avskyelig for ham; han gulper dem opp igjen. Han tar i det hele tatt avstand fra det kirken gjør i sin utøvende form, men er svært opptatt av teologiske og åndelige spørsmål.

  • Edvard Grieg spiller inn sine pianosonater i Paris.

  • Edvard Grieg spiller inn sine pianosonater i Paris.

  • Edvard Grieg planlegger og gjennomfører fremdeles nye konsertturneer. I brev til vennen i Nederland skriver han:"Men så lenge man lever, må det hete: hold hodet høyt, og: fremover, stadig videre, mot intet - eller noe mer".

    Utover våren blir Grieg stadig svakere, og både i København og i Christiania må han legges inn på sykehus. Høsten på Vestlandet er mer enn alminnelig regnfull dette året, og hjemme på Troldhaugen gjør dette sitt til at sykdommen forverrer seg kritisk.

  • Edvard Grieg er svært syk nå. Sykdommen tatt en så alvorlig vending at hans venn overlege Klaus Hanssen, som også har vært Amalies lege, forbyr reisen og legger ham inn på Bergens Sygehus.

  • Edvard Grieg dør på sykehus i Bergen.

  • Edvard Grieg dør på sykehus i Bergen.