Galleri
-
Edvard Griegs foreldre, Gesine Judith Hagerup og Alexander Grieg, gifter seg i Bergen.
-
Edvard Grieg blir født i Strandgaten i Bergen, i et hvitmalt hus rett overfor Vågen. Han er tredje barn i en søskenflokk på fem, to gutter og tre jenter. Familien er velstående, og det har vært musikere i slekten både på mors- og farssiden. Hans mor, Gesine, har studert klaverspill, sang og musikkteori i Hamburg. Det er blitt mindre tid til musikken etter at hun ble gift, men av og til opptrer hun som solist eller akkompagnatør i hjembyen. Hun er ikke så lett å komme i kontakt med, og er kjent for å være en myndig dame. Edvards far, Alexander, er på mange måter ulik sin kone.
-
Amalie Alver er blitt syv år gammel og begynner på førskole, en slags barnehage, i Bergen. Her går hun sammen med blant annet Nina Hagerup, som siden skal bli kjent som Nina Grieg, Edvard Griegs kone.
Siden skal Nina komme til å fortelle dette om inntrykket Amalie gir:
-
Edvard Grieg er en ti år gammel gutt som flytter med familien fra Bergen sentrum til Landås, utenfor byen. Så langt har familien bodd rett i nærheten av Amalie og hennes brødre. Amalie er nå syv.
-
Ole Bull ankommer Norge fra Amerika og blir ønsket velkommen av Bjørnstjerne Bjørnson, som publiserer en lyrisk forsideartikkel i sin avis. Bull drar rett til Bergen for å sjekke teateret som har økonomiske vanskeligheter.Styret prøver å få Bull til å gå av, men ender opp med å bli avskjediget selv. Bull velger deretter Bjørnson som ny direktør for teateret.En historie sier at Bull møter den femten år gamle Edvard Grieg (1843-1907) denne sommeren, på et besøk hos guttens foreldre.
-
Edvard Grieg og hans familie får besøk av Ole Bull på Landås. Bull råder familien til å la Edvard studere musikk i Leipzig. Han komponerer sine første pianostykker.
-
Ole Bull besøker Edvard Griegs familie i Bergen og oppmuntrer guttens musikalske talent. Her er hva Edvard selv siden skriver om besøket: «En sommerdag på Landås kom en rytter sprængende i strak galop nede på vejen. Han nærmer sig, stanser sin store araber (hest) og springer af. Det er ham, æventyrguden, jeg har drømt om, men aldrig set før: Det er Ole Bull. Jeg husker at da hans hånd berørte min, gik der som et elektrisk stød igjennom mig. Sin violin hadde han dessverre ikke med. Men tale kunde han. Og det gjorde han tilgavns.
-
Edvard Grieg begynner på musikkkonservatoriet i Leipzig, etter at Ole Bull har overtalt hans foreldre om hans begavelse.
I den første tiden har han vanskelig for å finne seg til rette i denne byen. Språket, de fremmede skikkene og den lange avstanden til familie og venner gjør at han ofte lengter tilbake til Bergen. Han liker seg heller ikke så godt på konservatoriet, for der er det mye teori, pugg og drill, og han føler ofte at han ikke streker til. Men etter hvert går det likevel bedre, selv om han syns at er altfor opptatt av gamle dagers musikk.
-
Edvard Grieg angripes av tuberkulose i den ene lungen. Han reiser hjem til Bergen for rekonvalesens, men drar tilbake til Leizig allerede på høsten.
-
Edvard Grieg holder sin første konsert i Bergen. Den blir en stor suksess.
Edvard er nitten år gammel nå.
-
Edvard Grieg føler etter en vinter i hjembyen Bergen at han må ut for å lære mer. Han er 20 år gammel nå, og kommer til København, hvor han oppsøker den kjente danske komponisten N.W. Gade. Under hans rettledning og støtte komponerer han sin første og eneste symfoni. Men han er ikke ikke fornøyd med resultatet, og etter at symfonien er oppført noen ganger, skriver han på tittelbladet «Må aldrig oppføres. E. G.». I København blir han kjent med mange nordiske musikere og andre kunstnere. Blant disse er også den kjente danske dikteren H.C.
-
Edvard Grieg har ankommet København. Oppholdet her skal komme til å bli svært viktig for hans utvikling. Her treffer han bl.a. Niels W. Gade, "løven i det danske musikkliv", J.P. E. Hartmann, som skal komme til å bety mye for ham, og Hornemann, Louis Hornbeck og August Winding.
-
Edvard Grieg har avbrutt studiene i Leipzig og reist tilbake til Bergen på grunn av en alvorlig lungesykdom som skal komme til å prege ham reseten av livet. Her holder han konsert denne dagen.
Utpå høsten skal han komme til å kvikne til igjen såpass at han kan reise tilbake til Leipzig og gjenoppta studiene.
-
Edvard Grieg er blitt kjent med Rikard Nordraak i København. De to treffes i Tivoli. Nordraak innleder samtalen med å si: "Nei, nå skal vi to store menn virkelig treffe hverandre!". Edvard får følelsen av at dette er en mann som føler seg som fremtidens Bjørnson pluss Ole Bull.
-
Edvard Grieg fullfører sin Symfoni i C-moll. Han er nå 21 år gammel. Han bor i København.
-
Edvard Grieg tilbringer sommeren i Bergen, og blir for alvor kjent med Ole Bull i Valestrand. Han får høre hardingfeleslåtter fra vidgjetne vestlandske spelemenn.
-
Edvard Grieg drar på en ti dagers tur til Nord-Sjælland sammen med sine danske venner, deriblant Benjamin Feddersen og Emil Hornemann. Han begynner å skrive dagbok. I den gir han detaljerte beskrivelser av det han opplever.
-
Edvard Grieg er på sin reise på Nord-Skælland kommet til Tisvilde. Her oppdager en lokal mann at han er musiker, og byr ham til å spille på et svært ustemt piano. De blir gode venner, og Edvard og hans reisefølge bys på te, smørbrød og konjakk.
-
Edvard Grieg er 23 år gammel og forlater sin syke venn Rikard Nordraak i Berlin. De to vennene har planlagt å reise til Italia sammen, men Rikard har gulsott, lungebetennelse og brystinnflamasjon, og skal behandles med blodigler hver tredje time.
Edvard skal holde konsert i Leipzig og urfremføre sin første fiolinsonate.
Herfra reiser han videre til Italia, hvor han blant annet skal komme til å treffe og bli godt kjent med Henrik Ibsen.
-
Edvard Grieg har ankommet Roma etter en strevsom reise. Det er brutt ut kolera flere steder i Italia, og de blir stadig stoppet for diverse kontroller. Men endelig fremme i Roma treffer han Ibsen og en rekke andre skandinaver.
I Skandinavisk Forening leser han Bjørnsons festtale i Studenterforeningen i Christiania. Han leier seg et klaver.
-
Edvard Grieg er i Peterskirken i Roma og opplever pave Pius IX på nært hold. Paven blir båret rundt på en tronstol for å velsigne den knelende massen av mennesker på Petersplassen. Han er gammel og gråhåret og virker livstrett. Han åpner knapt øynene og strekker vaklende ut armen, først til den ene siden, siden til den andre. Uttrykket er imidlertid fromt og klokt, og i grunnen vakkert og sympatisk, skriver Edvard. Han kan forstå at man kunne bli glad i denne mannen dersom man lærte ham å kjenne.
-
Edvard Grieg er i Skandinavisk forening i Roma og hører Ibsen holde en flammende tale om hvordan skandinavias ungdom har sviktet da nøden (dvs krigen) sto for døren for Danmark. Det blir heftitg krangel i foreningen. Klokken elleve om kvelden skilles man.
-
Edvard Grieg ligger på ryggen med teaterkikkert i det sixtinske kapell i Roma og studerer Michelangelos malerier. Han er ikke så veldig imponert; de er svært tilsmusset av røyk og støv, så det er ikke så lett å få fatt på detaljene, men han kan godt forstå at en maler som vet litt om teknikk, kan bli imponert. Han er imidlertid meget begeistret for maleriet av Eva i syndefallet. Det er den herligste kvinnefiguren han har sett. Han er 23 år gammel.
-
Edvard Grieg får brev om at hans venn Rikard Nordraak, som han har forlatt syk i Berlin, er død. Budskapet er et stort sjokk for ham. Han føler at han ikke han noen å betro seg til. Han komponerer en sørgemarsj over vennen. Han og Nina bestemmer seg for å flytte til Christiania i løpet av våren. For å tjene til livets opphold, tar han imot pianoelever, og ganske snart gir han og Nina sin første konsert i hovedstaden. Det blir en suksess, og Edvard får nå mer enn nok å henge fingrene i.
-
Edvard Grieg braker sammen med Henrik Ibsen i Den Skandinaviske Forening i Roma, og skriver sener om det i dagboen sin. Ibsen har drukket en god del italiensk vin, og fått det for seg at det skal danses. Han sørger for at bord og stoler blir ryddet vekk, og oppfordrer den danske komponisten Niels Ravnkilde til å spille opp til dans.
Når Ravkilde ikke følger oppfordringen, blir Ibsen så rasende at han tar hatt og stokk og forlater selskapet. Han er vant til at når han sier -Spill opp! blir det gjort som han sier.
-
Edvard Grieg gifter seg med sin kusine Nina Hagerup i Bergen. Han er 24, hun er 22.
Nina har vært lekekamerat med Amalie Alver; de har gått i samme barnehage.
-
Edvard Grieg skriver A-mollkonserten mens han er på ferie i Danmark. Han er nå 25 år gammel, og nygift.
-
Edvard og Nina Griegs datter Alexandra dør av hjernehinnebetennelse som ettåring. Edvard er 25 år gammel, Nina er 23. De har vært gift i to år nå.
De kommer ikke til å få flere barn, og barnløsheten er en stor sorg for ekteparet. Men det at de ikke har barn bidrar også til at kunstnerfellesskapet dere blir tettere. Og det styrker Ninas muligheter for et selvstendig kunstnerliv.
Hereter kommer til nesten alltid til å være sammen med Edvard på konsertreiser og utenlandsbesøk, noe som kommer til å bli viktig både kunstnerisk og av hensyn til hans svake helse.
-
Aasmund Olavsson Vinje dør på Gran på Hadeland, 52 år gammel. Han er nygift; han har giftet seg med den fraskilte lærerinnen Rosa Kjeldseth, men Rosa døde i barselseng 12. april etter å ha født en sønn. Dødsfallet gikk svært tungt inn på ham, og selv kollapset han med magekreft, men har skrevet seg selv ut fra sykehuset i Christiania for å komme seg en siste gang til fjells. Så langt kommer han imidlertid ikke; han dør hos sin venn, presten på Hadeland.
-
Ole Bull, Bjørnstjerne Bjørnson og Edvard Grieg opptrer denne sensommerkvelden sammen i Ekserserhuset i Nøstebukten i Bergen. Dette er første og eneste gang at Grieg og Bull opptrer sammen.
Ole Bull er kommet hjem fra turné i Amerika, og har syslet med planene om å få reist et monument over Leiv Erikson. Det samles inn penger til monumentet.
Bjørnson holder foredrag om Leiv Erikson, og Bull og Grieg spiller. Begeistringen er stor blant bergenserne.
-
Edvard Grieg får tilkjent kunstnerlønn fra Det norske Storting. Fra nå av får han og Nina større mulighet til å oppholde seg utenfor Christiania.
-
Edvard Grieg får brev fra Henrik Ibsen, som spør om han vil skrive musikken til en scenisk fremførelsen av hans Peer Gynt. Ibsen mener at Grieg har både kunstnerisk og menneskelig modenhet for oppgaven.
Men Grieg selv"steiler" over å skulle skrive musikk til " det mest umusikalske av alle sujetter". Grieg aksepterer likevel, og tar på seg den enorme, nesten umulige oppgaven.
-
Edvard Grieg, som har påtatt seg oppgaven å skrive musikken til Ibsens Peer Gynt, låner av verftseier Rasmus Rolfsen i Bergen det lille lysthuset som ligger i hagen til huset hans, Elsesro, i Sandviken, og begynner arbeidet med de første skissene til "Peer Gynt".
Musikken blir til i en begeistringsrus, men interessen skal komme til å dale etter hvert, og snart kommer arbeidet til å koste ha store anstrengelser.
-
Edvard Griegs far dør i Bergen. Om bare fem uker skal også hans mor komme til å dø. Edvard og Nina blir boende i Bergen i Strandgaten 152, barndomshjemmet, som nå er broren Johns og hans store families hjem. I en sorgtung stemning blir "Ballade for piano" til, hans største pianokomposisjon, et dystert, dramatisk og dypt alvorlig verk. Denne perioden er preget av dyp personlig krise både menneskelig og kunstnerisk for Edvard. Som ofte i konflikt mellom liv og kunst tennes skapergnisten, og musikken til "Seks dikt av Henrik Ibsen" blir til.
-
På Christiania Theater er det premiere på Henrik Ibsens Peer Gynt, til musikk av Edvard Grieg.
-
Edvard Grieg og John Paulsen reiser sammen til Bayreuth for å overvære Wagnerforestillingene og besøke Ibsen i Gossensasz.
-
Ibsen reiser til Gossensass og gjenser Edvard Grieg og treffer John Paulsen for første gang
-
Edvard Grieg, som nå er 34 år gammel, er blitt en rutinert dirigent og en dyktig pianist, men han føler at komponisten i ham er satt til side. Han trenger avstand til opprivende opplevelser, og ro til å samle seg og konsentrere sin skapende virksomhet.
Dette året har han invitasjoner til å slå seg ned hos gode venner både i København og i Leipzig, men bylivet frister ikke. Nå trenger han et friskt, sunt og ekte miljø omkring seg. Det er den vakre og kontrastfylte vestlandsnaturen han lengter til.
-
Edvard Grieg og hans kone Nina, som er en barndomsvenninne av Amalie Müller fra tiden i barnehagen, er kommet tilbake til Bergen etter å ha bodd flere år i Kristiania. De to har vært gift i tretten år nå, og det er elleve år siden datteren Alexandra døde.
I år komponerer Edvard sine norske danser. De flytter inn i Strandgaten, i Edvards bror John Griegs barnerike hjem.
-
Edvard og Nina Grieg slår seg om høsten gjen til ro i Bergen, og bor til leie i et lite hus på Engen. Herfra har de fri utsikt til "Det gamle theater", en utsikt som nok vekker gode minner om Edvards ungdoms velgjører Ole Bull, som i 1850 startet det første norske teater nettopp i denne bygningen.
De siste årene har Griegs utvikling som kunstner igjen stoppet opp. Han har komponert lite, føler seg utilfreds, og forholdet til Nina er stadig blitt mer komplisert, temperamentsfulle og sta som de begge er.
-
Edvard Grieg har nå hatt to slitsomme, men suksessrike arbeidsår i "Harmonien" i Bergen. Nå er imidlertid helsen blitt dårligere, og Edvard og Nina reiser på kuropphold til det fasjonable Karlsbad i Böhmen, der stedets berømte kildevann skal kurere både dårlige mager og de fleste andre plager.
Men ikke noe kuropphold, om aldri så anerkjent, kan måle seg med helseboten i Hardangers friske luft, syns Edvard. Sommeren tilbringer han og Nina igjen i Lofthus, og i "Komposten" begynner arbeidet med den store cellosonaten, som senere skal komme til å bli tilegnet Edvards bror John.
-
Leis Schjelderup skriver brev fra Paris hjem til foreldrene i Bergen mot slutten av dette året. Stadig oftere handler de om Edvard Grieg. Leis er svært forelsket.
-
Edvard og Nina Grieg har nå funnet tilbake til hverandre igjen etter en turbulent tid. De møter sine venner Marie og Frants Beyer, og reiser sammen med dem på ferie til Roma.
Italia-oppholdet skal komme til å virke som en foryngelseskur for Edvard, og vel tilbake i Lofthus skriver han sin komposisjon i rokokkostil, "Fra Holbergs tid", opprinnelig for piano, senere også instrumentert for strykeorkester.
Han er nå blitt 41 år gammel og føler behov for et fast punkt i tilværelsen: et trygt, godt hjem, og aller helst et hjem i nærheten av vennene Frants og Marie Beyer.
-
Edvard Grieg, som befinner seg i Hardanger, skriver til sin venn Frants Beyer om hvordan han strever med musikken han har lovet å skrive til avdukingen av det store monumentet til Ludvig Holbergs ære, som skal skje i desember. Da er det 200 år siden Holberg ble født i denne byen. Bergenserne tenker på ham som sin egen dikter, selv om danskene tenker sammme sak.
Musikken han strever med skal være kantate til anledningen. Det er bergnseren Nordahl Rolfsen som skriver teksten.
Denne typen oppgaver er ikke blant Griegs favortitter. Til sin venn Frants skriver han:
-
I dag er det 200 år siden Ludvig Holberg ble født. Dagen feires med storstilt avduking av en stor skulptur av John Børjeson på Vågsallmenningen, foran Børsen.Det er pyntet storslått, med flagg og bannere og dikterens navn i en æresportal.
På fjellene rundt byen ligger det snø, men her nede i sentrum har et slått over til regn. Bergenserne har møtt mannsterke opp med sine mange paraplyer. De får høre utfremføringen av en kantate til ære for dikteren.
Det er Edvard Grieg som har komponert musikken, mens Nordahl Rolfsen har skrevet teksten. Den fremføres av et mannskor.
-
Leis Schjelderup, som er en av Amalie Skrams bekjente og har malt et portrett av henne, oppholder seg i Bergen. Hun utgir boken Farveskitser, og maler et portrett av redaktøren i Bergens Tidende, Olav Lofthus, en kjent person i Bergen, og en av Amalies venner.
De to blir gode venner. Lofthus prøver å hjelpe Leis økonomisk, og overtaler henne til å skrive korrespondanser for Bergens Tidende fra Paris, noe hun gjør en periode.
-
Edvard Grieg vil gjerne reise til Roma denne høsten, men økonomien er ikke den beste, for Troldhaugen, hjemmet han har bygget for seg og Nina utenfor Bergen, har kostet, og nå må det skaffes penger.
Det beste ville vært om han kunne forsørge Nina og seg selv ved skapende arbeid, «Dog», skriver han til forlegger Max Abraham i Leipzig, «-mennesket kan ikke alltid komponere, i alle fall ikke jeg».
-
Edvard og Nina Griegs nye hjem Troldhaugen står klart ved Nordåsvannet ved Bergen. Rett på den andre siden av bukten bor deres kjære venner Frants og Marie Beyer, det er så nært at de kan rope til hverandre over bukten.
Men selv ikke Troldhaugen i vårskrud kan få Grieg til å falle til ro. Han lengter igjen ut igjen. Bergen føles igjen som en utpost, kjedelig, preget av «fortvilet slapphed og materialisme», mener han.
-
Edvard Grieg og Frants Beyer skriver seg inn i gjesteboka på Eidsbugarden i Jotunheimen. De har kommet med båt over Tyin.
I morgen skal de videre til Gjendebu, og siden til Spiterstulen.
-
Edvard Grieg er denne våren i København, i et lite bakværelse hos venner. I lengsel etter vennefellesskap og vår på Troldhaugen, komponerer han sine aller vakreste "Lyriske stykker for piano": "Sommerfugl", "I hjemmet", "Småfugl" og kjærlighetserklæringen "Til våren".
Til en venn skriver han: "-Den stille glede over alt som er der oppe, var det som ble til toner".
Om sommeren går han fjelltur i den norske fjellheimen med Holger Drachmann.
-
Edvard Grieg går fjelltur i Jotunheimen med danske Holger Drachmann. Med Uranostiden ruvende majestetisk i bakgrunnen blir de rodd langs Tyins bredd til Tvindehaugen. I gjesteboka noterer de to vennene lystig "Eventyrets Land" i rubrikkene for forrige og neste oppholdssted.
-
Edvard og Nina Grieg reiser denne høsten til Leipzig, der de blir midtpunktet for festglade norske og utenlandske kunstnere, og der de opplever store konsertsuksesser. I et nyttårsselskap møter Grieg de berømte komponistene Johannes Brahms og Peter Tsjajkovskij, som begge uttrykker begeistret anerkjennelse for hans musikk, og som begge blir hans venner.
-
Edvard Grieg sliter med både personlige og religiøse problemer for tiden. Det er hard, åndelig kamp han utkjemper, den er fylt av tvil og anfektelse.
Det er særlig den konservative kristendommens dogmer som han føler er en tvangstrøye. Han skriver i et brev til sin venn, presten Johann Andreas Bundtz Christie, at for ham er Jesus ikke først og fremst Guds sønn, men en seer og et ideal for det selvstendiggjorte og moderne menneske.
Bildet av Jesus som frelser eller Kristus i kirkens forstand er ham fullstendig fremmed, skriver han.
-
Edvard Grieg er på besøk i Birmingham og treffer unitarmenighetens leder Stopford Brooke. Han syns Brooke er en stor og herlig og lysende personlighet, full av ild og kraft, og han har selv stor interesse for religiøse spørsmål.
De to snakker om tro, og om sosialisme. Og så snakker de selvsagt om Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. Det er ikke til å unngå.
-
Edvard Grieg er denne sommeren på Turtagrø i Jotunheimen: Han kaller det «Terskelen til det aller høyeste».
-
Edvard Grieg går denne sommeren turen Turtagrø – Skogadalsbøen – Vetti sammen med Frants Beyer fra Bergen og nederlenderen Julius Röntgen. På Skogadalsbøen treffer han Gjendine Slålien, en ung jente fra området.
-
Knut Hamsun, som ifjor fikk sitt dikteriske gjennombrudd med romanen Sult, holder foredrag i Brødrene Halsæ Concertsal i Stortingsgaten 26 Kristiania.
Hamsun har allerede fremført det i Bergen og en rekke andre byer, og ryktet har løpt foran ham.
I salen, som rommer 500 mennesker og er sprengfull, sitter på første benk Henrik Ibsen, som er kommet i følge med Nina og Edvard Grieg. Den fjerde i følget er Hildur Andersen, hans nære venninne. Fridtjof Nansen sitter også i salen.
-
Denne sensommermåneden avslutter pedagog og forfatter Nordahl Rolfsen sin nye lesebok for folkeskolen. Molkte Moe har ansvaret for det språklige i boka. Boka er illustrert av kjente norske kunstnere.
Leseboka skal komme til å få enorm utbredelse: Den vil utgitt i nye opplag helt frem til på 1950-tallet, og til sammen bli trykket i mer enn 8 millioner eksemplarer.
-
Knut Hamsun er anokmmet Paris. Han har tatt inn på et billig pensjonat i Rue de Vaugirar 8, som ligger rett ved Luxenbourghagen. Planen er å lære seg fransk, men det blir det aldri noe av.
Han blir syk med det samme han ankommer, og finner at alt er fryktelig dyrt i Paris.
Han skriver på den realistiske nøkkelromanen Ny jord, som inneholder harske angrep på det "dekadente" kunstnermiljøet i Kristiania.
-
Edvard Grieg besøker denne sommeren Turtagrø, Skogadalsbøen, Eidsbugarden og Tvindehaugen med skiftende turfølge: kameratene Julius Röntgen, Frants Beyer og Børre Giertsen.
-
Dagny Juel gifter seg med Stanislaw Przybyszewski. Paret skal etter hvert komme til å få to barn, Zenon (f. 1895) og Ivi (f. 1897). Men forholdet er stormfullt, og det er mange skjær i sjøen: Blant annet har Stanislaw allerede to barn med Martha Foerder, som han har levd sammen med, men ikke giftet seg med. Han skal også komme til å få et tredje barn med henne mens han er gift med Dagny, og også ett med med en kvinne ved navn Aniela Pajakowna.
-
Edvard Grieg skriver denne sommeren i et brev:
"I de siste dager har jeg vært nedsunket i en høyst eiendommelig lyrikk: det er nettopp udkommet bok på landsmål av Arne Garborg, Haugtussa. Det er en helt genial bok".
-
Edvard og Nina Grieg skriver seg inn i Skogadalsbøens gjestebok sammen med frk. Grieg, frk. Hagerup, Børre R. Giertsen og Frants Beyer.
Om en knapp uke kommer Edvard til å være på Turtagrø sammen med Frants Beyer og noen danske venner. Da kommer de til å bestige Helgedalsnosi.
-
Edvard Grieg utgir denne høsten "Haugtussa"-sangene, musikken til Arne Garborgs diktsyklus, der dikt og musikk er føyet sammen til et kunstnerisk fullkomment uttrykk. Selv karakteriserer han dem som "de beste sangene jeg har skrevet".
-
Edvard Grieg er igjen hjemme i Bergen, der byens forretningsmenn planlegger en stor fiskeri- og industriutstilling. Edvard har fått ideen å kombinere næringsliv med kultur. Han har selv deltatt i musikkfest i England, og han har foreslått for utstillingskomitéen å få i stand en stor norsk musikkfest i forbindelse med utstillingen.
-
Peder Severin Krøyer blir innlagt på dr. Jacobsens psykiatriskek klinikk i København. Han er full av angst, selvbebreidelser, hallusinasjoner, overømfintlighet for lys og lyd og søvnløshet.
Han har dessuten store økonomiske problemer i forbindelse med den storslåtte villaen han får bygget i Bergensgade i København.Her har han mottatt gjester som Ida og Sophus Schandorph, Harald og Agnes Slot-Møller, Amalie og Erik Skram, Nina og Edvard Grieg, Georg Brandes, Herman Bang, Peter Nansen og Henrik Pontoppidan til flotte selskaper.
-
Edvard Grieg er på Turtagrø i Jotunheimen sammen med vennen Julius Röntgen. Her treffer han den britiske fjellklatreren William Cecil Slingsby, som han siden kommer til å brevveksle med.
-
Edvard Grieg får brev fra"meisterspelemannen" Knut Dahle fra Telemark, som ber ham sørge for at de gamle feleslåttene blir bevart for ettertiden. Knut Dahle spiller for fiolinist og komponist Johan Halvorsen, som setter 17 slåtter på notepapiret. Grieg mottar dem med begeistring og vil gjerne bearbeide dem for piano.
Han skriver.
"Det interesserer mig svært, men det er et helvedes arbeid".
-
Under et opphold på Maristuen på Filefjell begir Edvard Grieg seg på en kveldstur til sørenden av Tyin. Her får an anledning til å beskue Jotunheimens tindeverden en siste gang. Det gjør mektig inntrykk.
-
Edvard Grieg skriver i et brev til sin venn Edvard Beyer om sin vemmelse for prestene. For ham er prestene Kartago: de bør ødelegges. Han klarer ikke å svelge dem ned, ,skriver han.
Den vemmelige fete og vamle smaken av dem er avskyelig for ham; han gulper dem opp igjen. Han tar i det hele tatt avstand fra det kirken gjør i sin utøvende form, men er svært opptatt av teologiske og åndelige spørsmål.
-
I København holdes en minnehøytidelighet for Amalie i Studenterhuset. Salen er pyntet med norske farger og full av mennesker og blomster. August Enna har komponert en ouverture, og Viggo Stuckenberg har diktet en sang. Alle synger med.
Poul Levin holder minnetalen, og Betty Nansen leser et dikt skrevet til anledning av L.C. Nielsen. Sudenter med hvite skjerf er marsjkalker. Salen er pyntet under veiledning av kunstneren Rasmus Christiansen. Alle gassbluss langs veggene er tent, men ikke i de store buelampene midt i salen.
-
Edvard Grieg planlegger og gjennomfører fremdeles nye konsertturneer. I brev til vennen Röntgen i Nederland skriver han:"Men så lenge man lever, må det hete: hold hodet høyt, og: fremover, stadig videre, mot intet - eller noe mer".
Itover våren blir Grieg stadig svakere, og både i København og i Christiania må han legges inn på sykehus. Høsten på Vestlandet er mer enn alminnelig regnfull dette året, og hjemme på Troldhaugen gjør dette sitt til at sykdommen forverrer seg kritisk.
-
Edvard Grieg er svært syk nå. Sykdommen tatt en så alvorlig vending at hans venn overlege Klaus Hanssen, som også har vært Amalies lege, forbyr reisen og legger ham inn på Bergens Sygehus.