Edvard Grieg får brev om at hans venn Rikard Nordraak, som han har forlatt syk i Berlin, er død

Edvard Grieg får brev om at hans venn Rikard Nordraak, som han har forlatt syk i Berlin, er død. Budskapet er et stort sjokk for ham. Han føler at han ikke han noen å betro seg til. Han komponerer en sørgemarsj over vennen. Han og Nina bestemmer seg for å flytte til Christiania i løpet av våren. For å tjene til livets opphold, tar han imot pianoelever, og ganske snart gir han og Nina sin første konsert i hovedstaden. Det blir en suksess, og Edvard får nå mer enn nok å henge fing­rene i. Han blir dirigent for Filharmonisk Selskabs Orkester og er dessuten med på å stifte det første norske musikkakademi, en musikkskole der elevene både skal lære europeisk kunst­musikk og norsk musikk. Påvirkningen fra norsk folkemusikk blir nå mer tydelig i hans komposisjoner. Særlig merkes dette godt i «Lyriske småstykker for piano op.12». Hans begeistring for det norske skal imidlertid også komme til å skaffe ham en del problemer. Norge er under svensk styre, og de som er tilhengere av unionen med Sverige, er ik­ke særlig blide på diktere, forfattere og andre kunstnere som arbeider for å styrke nasjonalfølelsen. En del mennesker vender ham ryggen etter hvert som det blir klart at også han «er smit­tet av det forargelige norskhets-strevet». Denne første tiden i Christiania skal komme til å bli en svært travel tid. Undervisningen og dirigentarbeidet skal komme til å ta så mye tid at han sjelden vil få anledning til å sette seg ved pianoet med blyanten og notearket. Ofte må skal han komme til å måtte bruke feriene til å komponere.