-
Erik Skram er blitt nitten år gammel. Han skriver i et brev til sin eldre bror William, som er prest på Grønland, at han føler seg stadig mer fremmed overfor familien sin på Rosendal og Marienborg. Det er særlig spørsmålet om religion som plager ham og får ham til å føle seg fremmed. Han syns det er umulig å tro uten å forstå. Men han lengter likevel etter noe, selv om han ikke vet hva det er han lengter etter. Han har en masse følelser som tumler rundt i ham, men han klarer ikke å fastholde dem. Han forstår ikke hva det er han føler og aner.
-
Edvard Grieg får brev om at hans venn Rikard Nordraak, som han har forlatt syk i Berlin, er død. Budskapet er et stort sjokk for ham. Han føler at han ikke han noen å betro seg til. Han komponerer en sørgemarsj over vennen. Han og Nina bestemmer seg for å flytte til Christiania i løpet av våren. For å tjene til livets opphold, tar han imot pianoelever, og ganske snart gir han og Nina sin første konsert i hovedstaden. Det blir en suksess, og Edvard får nå mer enn nok å henge fingrene i.
-
Aasmund Olavsson Vinje, som nå er blitt 48 år gammel, anmelder Henrik Ibsens Brand, som utkom i mars i sin avis Dølen. Anmeldelsen fyller et helt nummer av bladet.
-
Edvard Grieg braker sammen med Henrik Ibsen i Den Skandinaviske Forening i Roma, og skriver sener om det i dagboen sin. Ibsen har drukket en god del italiensk vin, og fått det for seg at det skal danses. Han sørger for at bord og stoler blir ryddet vekk, og oppfordrer den danske komponisten Niels Ravnkilde til å spille opp til dans.
Når Ravkilde ikke følger oppfordringen, blir Ibsen så rasende at han tar hatt og stokk og forlater selskapet. Han er vant til at når han sier -Spill opp! blir det gjort som han sier.
-
Knud Pontoppidans bror Svend dør i Randers, halvannet år gammel. Knud er tretten.
