Edvard Grieg braker sammen med Henrik Ibsen i Den Skandinaviske Forening i Roma, og skriver sener om det i dagboen sin. Ibsen har drukket en god del italiensk vin, og fått det for seg at det skal danses. Han sørger for at bord og stoler blir ryddet vekk, og oppfordrer den danske komponisten Niels Ravnkilde til å spille opp til dans.
Når Ravkilde ikke følger oppfordringen, blir Ibsen så rasende at han tar hatt og stokk og forlater selskapet. Han er vant til at når han sier -Spill opp! blir det gjort som han sier.
Grieg syns det er besynderlig at en så talentfull mann som Ibsen kan være så innskrenket på det musikalske området. Det virker som om det dreier seg om kun toner, og at det ikke spiller noen rolle hvile toner som lyder, syns han.
Dahl, E. (2007). Edvard Grieg : en introduksjon til hans liv og musikk. Bergen, Vigmostad & Bjørke. s. 82