Edvard Grieg treffer Gjedine Slålien, som lærer ham lokal tradisjonsmusikk fra Jotunheimen

Edvard Grieg går denne sommeren turen Turtagrø – Skogadalsbøen – Vetti sammen med Frants Beyer fra Bergen og nederlenderen Julius Röntgen. På Skogadalsbøen treffer han Gjendine Slålien, en ung jente fra området.

Vertskapet, Tollef og Brit Holmestad, ha nylig fått en liten datter, Og Gjendine, som er Brits søster, er kommet over fra Bøverdalen for å hjelpe med barnepass. Gjendiner tyve år gammel, og lærer Grieg bånsuller, kulokker og annen tradisjonsmusikk fra området. Hun er et stort repertoar, og Det tar ikke lang tid før gjestene tar frem notepapir og blyant. Grieg noterer ned det som skal bli Gjendines bådnlåt, opus 66. Gjendine spiller også på bukkehorn for Grieg og de to kameratene hans. Sannsynligvis har ni av melodiene som blir resultatet av turen, sin opprinnelse i Lom, etter Gjendine, --ikke bare Gjendines bådnlåt.

Etter oppholdet skriver Grieg til forleggeren sin: «Sommeren var enestående vakker og Jotunheimen uforlignelig. (…) Vi er alle kommet ti år yngre tilbake.»

Gjendine sa\kal komme til å bli 101 år gammel, og gjennom et TV-intervju og en intervjubok av Arvid Møller på 970-tallet kommer hun til å bli viden kjent for sine humørfylte beretninger om de livfulle sommermøtene med Edvard Grieg og hans venner, som hun kommer til å hevde gjentok seg i ti år. Hun kommer til å betro Arvid Møller at Julius Röntgen fridde til henne, og at hun nok var blitt glad i ham, men at hun takket nei; hun trodde ikke hun ville komme til å trives med enkemannen Röntgen i Holland, Det var på fjellet hun hørte til.

Gjendine kommer til å finne seg en ektemann fra trakten, og leve godt med ham i mange år.