Edvard Grieg, som nå er 34 år gammel, er blitt en rutinert dirigent og en dyktig pianist, men han føler at komponisten i ham er satt til side. Han trenger avstand til opprivende opplevelser, og ro til å samle seg og konsentrere sin skapende virksomhet.
Dette året har han invitasjoner til å slå seg ned hos gode venner både i København og i Leipzig, men bylivet frister ikke. Nå trenger han et friskt, sunt og ekte miljø omkring seg. Det er den vakre og kontrastfylte vestlandsnaturen han lengter til.
"Jeg kommer visst til å legge mig opp på en eller annen norsk bondegård", skriver han til en venn. Ved sankthans-tider trekker Edvard og Nina seg tilbake til den ensomme lille gården Børve i Ullensvang i Hardanger. Selv sier han: "- det måtte gjøres hvis jeg ikke skulle gå under som kunstner". Her blir de værende over sommeren, men å sette vinteren til oppe i fjellet, det blir for primitivt.
Grieg taper sitt hjerte til Hardanger, og fra Børve flytter de to ned til bygden inn til Lofthus, der de tar inn på gjestgiveriet hos Brita og Hans Utne, som blir deres venner for livet. Han "- vil bade i ensomhed og natur", skriver han, og i Lofthus får han bygget sin første komponisthytte, som bygdefolket kaller "Komposten". Her kommer han nå i gang med sitt spenningsfylte, geniale kammermusikkverk "Strykekvartett i g-moll" fra "- et betydningsfullt avsnitt i mit liv, rikt på begivenheter og sjelelige rystelser". Også "Den Bergtekne", bygget på "stofftunge" norske folkeviser, blir til mellom fjorden og de mørke fjellene i Hardanger.
Edvard Grieg
