Galleri

  • Adolph Tidemand legger ut på en studiereise i Sør-Norge, gjennom Østerdalen over fjellet til Gudbrandsdalen og derfra til Sogn, Voss og Hardanger, hvor han treffer maleren Hans Gude, som er atten år gammel. De to slår følge et stykke på veien, og blir venner. Formålet er egentlig å samle materiale til et historiemaleri med motiv fra sagaen om Olav den hellige, men underveis blir Tidemand stilt overfor en ny motivkrets han finner uhyre fascinerende: norske bønders skikker og tradisjoner. Heretter satser han på folkelivsskildringen.

  • Edvard Grieg, som nå er 34 år gammel, er blitt en rutinert dirigent og en dyktig pianist, menhan føler at komponisten er satt til side. Han trenger avstand til opprivende opplevelser, ro til å samle seg og konsentrere sin skapende virksomhet. Dette året har han invitasjoner til å slå seg ned hos gode venner både i København og i Leipzig, men bylivet frister ikke. Nå trenger han et friskt, sunt og ekte miljø omkring seg. Det er den vakre og kontrastfylte vestlandsnaturen han lengter til. "Jeg kommer visst til å legge mig opp på en eller annen norsk bondegård", skriver han til en venn.

  • Edvard Grieg har nå hatt to slitsomme, men suksessrike arbeidsår i "Harmonien". Nå er helsen blitt dårligere. Edvard og Nina reiser på kuropphold til det fasjonable Karlsbad i Böhmen, der stedets berømte kildevann skal kurere både dårlige mager og de fleste andre plager. Men ikke noe kuropphold, om aldri så anerkjent, kan måle seg med helseboten i Hardangers friske luft, syns Edvard. Sommeren tilbringer han og Nina igjen i Lofthus, og i "Komposten" begynner arbeidet med den store cellosonaten, som senere skal komme til å bli tilegnet Edvards bror John.

  • Edvard Grieg sliter med både personlige og religiøse problemer. Det er hard, åndelig kamp han utkjemper for tiden, den er fylt av tvil og anfektelse. Det er særlig den konservative kristendommens dogmer som han føler er en tvangstrøye. Han skriver i et brev til sin venn, presten Johann Andreas Bundtz Christie, at for ham er Jesus ikke først og fremst Guds sønn, men en seer og et ideal for det selvstendiggjorte og moderne menneske. Bildet av Jesus som frelser eller Kristus i kirkens forstand er ham fullstendig fremmed