Edvard Grieg får brev fra"meisterspelemannen" Knut Dahle fra Telemark, som ber ham sørge for at de gamle feleslåttene blir bevart for ettertiden. Knut Dahle spiller for fiolinist og komponist Johan Halvorsen, som setter 17 slåtter på notepapiret. Grieg mottar dem med begeistring og vil gjerne bearbeide dem for piano.
Han skriver.
"Det interesserer mig svært, men det er et helvedes arbeid".
Han føler dyp respekt for materialet og uttaler: "Hvor let er det ikke å ta duften av dem! Isandhed her gjelder det at have opsparet sine fineste fornemmelser". Men han lykkes, og i en genial nyskapingsprosess harmoniseres slåttene til pianokomposisjoner.
I forordet til førsteutgaven til disse komposisjonene skriver han:
"Hvem der har sans for disse klange vil henføres af deres store originalitet, deres blanding af fin og skjær ynde med djærv kraft og utæmmet vildskap".
De mange, lange og ofte utmattende reisene og de krevende konsertopptredener har slitt på Edvard, og i de siste årene er helsen blitt dårligere. Stadig oftere må han søke kurbad, og stadig prøver han nye leger og nye medisiner i håp om bedring.
"Alle sykdommer på en gang raser som best de kan", skriver han. Og selv tidens dyktigste leger kan ikke råde bot for hans svake, nedslitte helse.
Edvard Grieg
Bergen
