Edvard Grieg utgir denne høsten "Haugtussa"-sangene, musikken til Arne Garborgs diktsyklus, der dikt og musikk er føyet sammen til et kunstnerisk fullkomment uttrykk. Selv karakteriserer han dem som "de beste sangene jeg har skrevet".
Om somrene i disse årene går han ofte med venner på fjellvandringer omkring i landet, først og fremst i Jotunheimen, men også nordover til Møre-traktene og til Tøndelag. På turene får han oppleve folkemusikken i sitt opprinnelige miljø. Begeistret lytter han til hardingfelespill av "meisterspelemenn , og "underskjønne" folkeviser, hadnlåter og kulokker sunget inne i fjellet, slik bare "budeier og fekarer" kan synge dem.
Edvard gjemmer tonene i minnet, men best er folkevisene vennen Frants skriver ned, på stående fot med kuryggen som skriveunderlag. Disse visene blir inspirasjonen til de geniale harmoniseringene for piano av Nitten norske folkeviser".