Galleri
-
Det som skal bli Arne Garborgs far, Even Aadnesen, blir konfirmert på Jæren. Han får svært god karakter, og det nevnes spesielt at han har utmerket seg i flid.
-
Maurits Hansen dør på Kongsberg, 48 år gammel. Hansen nyter stor anseelse som forfatter, han er blitt lest med interesse av Henrik Wergeland, Camilla Collett, Jørgen Moe og Peter Christen Asbjørnsen. I Morgenbladets nekrolog het det: «... den tid vil komme da han vederfares fuld Rettfærdighed.»
-
Arne Garborg blir født på gården Garborg på Jæren som eldste barn til Eivind Aadneson Garborg og Ane Oline Jonsdotter Raustad fra Høyland, som i dag tilhører Sandnes. Hun har hatt med penger inn i boet.
Gården er et velstandsbruk; slekta har holdt til her i minst et par hundre år, og trykket fra odel og tradisjon er sterkt. Arne er odelsgutt.
Bestefaren, som skal leve til Arne er fem år gammel, er en mønsterbonde; talentfull, ambisiøs og intelligent, med mange verv i bygda. Han har også vært skolemester. Men han er også nærtagende og tungsindig.
-
Fjellgården Røisheim i Lom, som går tilbake til 1600-tallet, overtar i år rettigheter som skysstasjon. På Røisheim får reisende, kusker og hester som er på vei mellom øst og vest i Norge, hvile, søvn og mat.
De første turistene har også begynt å oppsøkte fjellheimen for å bestige de mange toppene nå. Det er åtte år siden Galdhøpiggen ble besteget for første gang. Røisheim kommer etter hvert til å bli en base for klatresporten i Europa.
-
Arne Garborgs far taper en rettsstrid knyttet til gården han har drevet siden farens død for tre år siden. Han vil utvide og forbedre gården, og setter i gang arbeid som skaper konflikt. Han vil altså være lojal mot faren, men det er faren selv som har tatt initiativ til å dele kvernvatnet likt og rettferdig, og fått det tinglyst. Even Aadnesen Garborg blir altså stående i en skvis; han vil både være lojal mot faren, samtidig som han trosser ham.
Han blir etter hvert mer og mer plaget av angst, og selvmedisinerer seg med religion. Han har dessuten økonomiske bekymringer.
-
Arne Garborg blir konfirmert denne høsten. I kirkeboka står han oppført som Aadne Evensen. Han får svært god karakter, og som sin far har han utmerket seg i flid og oppførsel. I et saliggjørende glimt rett før konfirmasjonen, en fin vårdag, blir han dessuten brått befridd for alle sine sorger i en form for religiøs oppvåkning: Det går opp for ham at dette som prestene og bønnebøkene har preket om, bare er tull. Han forstår at det fins ingen slik gammel sinnatagg av enn gud som sitter og lurer på om han kan få kastet folk i helvete.
-
Arne Garborg, som er seksten år gammel, har fått sin første lærerjobb, rett øst for Sandnes. Undervisningespliktene er ikke tyngre enn at han kan kombinere dem med mye lesing. For alvor tar han nå til å lese Ibsen, som har sitt store gjennombrudd i disse årene, med Brand og Peer Gynt.
-
Arne Garborg går på lærerskole i Time på Jæren. I skolens håndskrevne blad Mellemstunden skriver han om pedagogiske og religiøse spørsmål. Han forsøker seg også som dikter.
Han skal etter dette komme til å arbeide som lærer på Hetland ved Stavanger frem til 1868.
-
Arne Garborg, som nå går i sitt attende år, blir denne våren nødt til å fortelle faren sin at han ikke kommer til å overta farsgården Garborg på Jæren. At han vil vekk.
Han lever for tiden i et trekantforhold med en jente, Inger Andrea Larsdotter. Han er svært glad i denne jenta, og skal siden komme til å skrive en novelle som minner mye om affæren.
-
Arne Garborg, som nå i et par år har levd et nokså fritt liv ved Holt lærerseminar i Tvedestrand, får lærerpost i Søndeled ved Risør.
Selve læreryrket opplever Garborg som en tvang, og han trives ikke særlig godt. Derimot er han svært interessert i opplysningsarbeid, publisering og offentlig debatt. Han starter bladet Seminaristen (senare Lærer-standens avis) som han driver nesten alene til det slutter å utkomme sommeren 1873.
-
Arne Garborgs far Even Aadnesen Garborg henger seg etter lang tids depresjon. Det er søsknene Jon på 15 og Stine på 18 som finner ham hjemme på gården på Jæren. Denne dagen har moren ligget syk, og ingen har visst hvor faren er blitt av. De to ungdommene har vært i Bø, og kommer hjem i kveldingen. De får lys i lykten og går ut for å se etter.
-
Arne Garborgs mor Ane Oline flytter fra gården Arne har vokst opp på etter at hennes mann er død ved selvmord.
Hun flytter til Sandal i Malde sogn.
-
Arne Garborg starter et blad for lærere, først kalt Seminaristen, senere Lærer-standens avis. Han driver bladet nesten alene i et par år, frme til han flytter til Kristiania og blir student.
Bladet skal ikk være et snevert pedagogisk metodeblad, men bidra til allmenn daning og til at læreren kan bli “en folke-lærer i og for livet” i stedet for “en abc-indbanker i kakkelovns-krogen”.
-
Arne Garborg, som nå er blitt 22 år gammel, reiser til Kristiania for å «studere eller døy». Her får han innpass i den radikale avisen Dagbladet, hvor han blant annet skriver ironiske kommentarer fra stortingsgalleriet. Han har store helseplager, og er fattig som en lus, men takker likevel nei til støtte fra slottet. han vil ikke være bunder av autoriteter.
-
Arne Garborg skriver en studie over Ibsens Kejser og galilæer som vekker oppsikt. Han har i flere år vært sterkt betatt av Ibsens diktning; nå har han begynt å frigjøre seg fra den store mesteren, og man kan merke en svingning hos ham over mot sympati for Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie.
-
Arne Garborg skriver hjem til moren og søsknene om hvor vakker han syns Kristiania er.
Han har noen helseproblemer, blant annet noen byller på ryggen, som legen har rådet ham til å børste med en klesbørste.
Til jul står det nye studenthjemmet i Kristiania ferdig, og da skal han flytte inn der, hos Peter Hærem, som han har god kontakt med. Det gleder han seg til. Han skal få velge hvilket rom han vil ha, og utsikten derfra er herlig, syns han.
-
Arne Garborg skriver i brev til en venn at han har planer om å gjøre en lang fottur i slutten av juni, gjennom Telemark til Stavanger.
-
Arne Garborg skriver noen artikler til norske Aftenbladet der han argumenterer mot at Georg Brandes, som er fritenker, skal få tale ved Universitetet i Kristiania.
-
Arne Garborg er i Kristiania, syk og elendig, men også travelt opptatt med utgivelsen av bladet sitt. Han skulle gjerne hatt lillebroren Abel, som er tolv år gammel, hos seg skriver han i et brev. Men foreløpig er han for syk.
Han vil gi beskjed så snart han er frisk nok til å la Abel komme, understreker han.
-
Arne Garborg har hatt lillebroren sin, Abel på tolv år, boende hos seg i Kristiania, men nå sender han ham hjem til Jæren igjen for en stund.
Gutten skal siden komme til å huske denne tiden i storbyen som en lykkelig tid. Arne er opptatt med debatter og skriverier.
-
Arne Garborg er kommet i disputt med Bjørnstjerne Bjørnson på grunn av noe Garborg har skrevet om Bjørnsons Magnhild. Garborg firer ikke, men i et brev understreker han at han er glad i Bjørnson tross deres uenighet i denne saken. Henrik Ibsen har også lest Magnhild, og er ganske opptatt av den. Han er ikke imponert, men mener han straks gjenkjente kunstnerekteparet som bodde i Roma samtidig md ham, og som han mener har vært modeller for paret i boken.
-
Arne Garborg skriver hjem til broren Jon om sine bekymringer i hovedstaden. Lillebroren Abel bor hos ham igjen, men han har ikke lett for å få kamerater, og vil helst være hjemme hos storebror.
Arne føler seg tung og trett, og virker deprimert. Han har alle slags bekymringer; om fremtiden, om målsaken, om økonomien.
-
Arne Garborgs bror Eivind (Even) drukner ved et skipsforlis ved Cap Finisterre utenfor Frankrike. Han er atten år gammel. Arne er nå 27.
-
Arne Gaborg føler seg frisk nok til å ha broren Abel hos seg i Kristiania. Gutten går på skole, og begynner å få venner. Han er av og til ute på ski, men vil helst være hjemme, skriver Arne i brev hjem til familien.
-
I Paris er nesten hvert kvartal på høyre bredd av Seinen rundt Boulevard Clichy og Rochechouart gjort om til kunstnerkvarterer med atelierer nå. Om morgenen mellom klokken syv og åtte kommer alle kunststudentene med sine malerbokser og pensler på vei til kunstklassene sine. Det skapes kunst overalt. Og aldri før har idealisme vært mindre sentimental enn den er nå.
-
Arne Garborg skriver lykkelig hjem til familien på Jæren at han har fått post som kopist i Statsrevisjonen. Han skal tjene 450 spesiedaler i året. Han er blitt anbefalt av en stor flokk storingsmenn.
Nå kan han slippe hybellivet, få seg leilighet og husholderske, og lillebroren Abel kan igjen komme og bo hos ham.
-
Harriet Backer, som nå er 35 år gammel, debuterer som maler på Salongen i Paris med maleriet Solitude. For det får hun en utmerkelse.
Harriet er utdannet i Munchen, men har bodd i Paris de siste par årene. Hun er elev av Léon Bonnat ved madame Trélat de Lavignes atelier og bor sammen med Kitty Kielland, Alexander Kiellands søster.
-
Amalie Müller skriver til Bjørnstjerne Bjørnson fra Grønnerødhaugen ved Fredrikshald. Hun takker for sist, og for vennligheten Bjørnstjerne og Karoline har møtt henne med. Og så unnskylder hun for at hun skriver med fjærpenn; her på landet kan hun ikke så lett få tak i noen annen.
-
Ibsens Gengangere utkommer i København, i et opplag på 10 000 eksemplarer. Stykket vekker straks forferdelse og forargelse, og et sinne som Ibsen aldri har opplevd maken til. Det blir skreket om nihilisme, angrep på kirkens verdigrunnlag, forsvar for den frie kjærlighet, krenkelse av tabuer som incest og syfilis.
Rabalderet skader bokens omsetning. Store ladninger av usolgte eksemplarer kommer i retur til forlaget, bokhandlerne vil ikke være bekjent av å ha boken liggende fremme i sine butikker.
-
Arne Garborg søker om reisestipendium fra Stortinget, men får avslag. Han regnes som en i politisk forstand farlig mann; han er for radikal.
-
Amalie Müller sender uoppfordret et fotografi av seg selv til Georg Brandes i København, sammen med et dypt beundrende og ikke så rent lite flørtende brev der hun beskriver sine egne svingende sinnstilstander.
Hun skriver blant annet:
-
Arne Garborgs treffer Frits Thaulow og Motlke Moe ombord på skipet Dronningen på vei til Kristiania. Moe er på sørgeferd, han følger kisten med sin døde far, eventyrsamleren Jørgen Moe.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Müller. Han syns hun er herlig og vakker og god. Og han gir henne råd i forhold til Arne Garborg, som hun har skrevet til ham om. Han syns hun skal tilby seg fra sitt rene hjerte å bli Garborgs venn.
Bjørnson setter stor pris på brevene hennes. Hun skriver ikke bare pludreri og småsnakk, forklarer han.
-
Arne Garborgs yngre bror Abel skriver brev hjem fra Iowa. Han mistrives med det tunge arbeidet han må gjøre, Han lengter tilbake til sjøen der hjemme, leser Dickens og våger ikke spille på filoninen sin, for da våkner bare ungen til folkene han bor hos, skriver han hjem til broren.
-
Amalie Müller skriver et langt brev over to dager. Det har begynt å bli mørkt om kveldene nå, og hun har fått hengt opp vintergardinene. Hun skriver til Erik om hvordan han ikke egentlig har fortalt henne at han elsker henne før nå i det siste. Hun forteller også om sitt forhold til miljøet rundt Nyt Tidsskrift, og spesielt til professor Ernst Sars, som hun er svært begeistret for. Han har rost en tekst hun har skrevet for tidsskriftet. De to har vært i selskap sammen, og ble stående i en time for seg selv i et hjørne og snakke sammen.
-
Amalie Müller, som for tiden har bergenseren John Paulsen på besøk, og også Arne Garborg, som er hennes gode venn og ikke det spor mannfolkaktig (som hun lettet skriver), har lest Ibsens En folkefiende. Hun skriver til Erik i København at hun syns det er kjedelig, og at det ikke bringer noe nytt. Men hun må innrømme at hovedpersonen Doktor Stockmann er skildret med kjærlighet, i motsetning til hva hun syns Ibsen vanligvis gjør. Hun mener bestemt at modellen må være Bjørnstjerne Bjørnson.
Hun skriver:
-
John Paulsen, som er en av Amalies mange beilere, nettopp har utgitt en roman med familien Ibsen som lett gjenkjennelige modeller, og som fra tid til annen bor hos henne, er på besøk igjen. Nå skal han få møte hennes venn Arne Garborg, som hun er både er glad i og stolt av.
Amalie skriver til Erik:
-
Arne Garborg, som er blitt stasrevisor i Kristiania, utgir dette året romanen Bondestudentar. Det skal etter hvert vise seg å bli en av de viktigste sosial- og kulturhistoriske skildringene i norsk diktning. Den tar for seg den norske fattigdommen og åndsarmoden, men er samtidig skrevet for å egge bonden til mot. Senere kommer litterarturhistorikere til å anse denne romanen for Garborgs egentlige litterære gjennombrudd.
-
Nyt Tidsskrift trykker en stor presentasjonsartikkel om Zola skrevet av Gerhard Gran. Man kan dermed få inntrykk av tidsskriftets redaksjon stiller seg på naturalismens side. Og naturalisme blir ofte identifisert med pessimisme. Etter hvert skal imidlertid stadig flere kvinnelige kritikerekomme til å ta avstand fra naturalismen, både i avis- og tidsskriftanmeldelser.
-
Amalie Müller skriver til Erik Skram om hvordan Vilhelmine Ullmann og Mathilde Schjøtt var på besøk hos hennes da hun fikk det seneste brevet hans. Klokken var halv åtte på kvelden, og hun måtte putte det i lommen til senere, kan hun fortelle.
Etter dette har hun vært ute hos Herman Thaulows på Løkken. Hun har overnattet der, og om morgenen når hun våknet fikk hun rakt Morgenbladet inn gjennom vinduet av sin venninne Ingeborg Thaulow, som sto der og flettet håret, og lurte på om Amalie ikke ville ta sin venn Erik Skrams forfatterskap med seg som tidsfordriv. Og det ville hun jo.
-
Erik Skram har fått brev fra Arne Garborg. De to har en korrespondanse gående om menn og menns seksualitet - og forskjellen på danske og norske menn på dette punktet. Erik er opprømt over denne dialogen. Han tror norske menn er villere enn danske på dette punktet. Han videresender Garborgs brev til sin elskede Amalie Müller i Kristiania, så hun også skal få se. Han skriver:
-
Amalie Müller er tilbake i Kristiania etter besøket hos Erik Skram og hans krets i København. Sin tidligere beiler John Paulsen, som har utgitt nøkkelromanen Moderne Damer der Amalie selv figurerer som lett gjekjennelige modell for den selvopptatte hovedpersonen, har hun nå lagt for inderlig hat. Saken har dessuten skapt stor splid i det litterære venstre i Kristiania, det er dette alle snakker om for tiden.
Og hun har fortalt sin mor og sin bror Ludvig om sine store kjærlighet til Erik, og sine planer om å gifte seg med ham. Hun skriver til Erik:
-
Amalie har skapt stor splid blant sine intellektuelle venner i Kristiania på grunn av sin rasende reaksjon på John Paulsens nøkkelroman Moderne Damer, der hun selv er lett gjenkjennelig som den bornerte hovedpersonen.
Arne Garborg er fremdeles en trofast og hengiven venn for Amalie. De to forstår hverandre. I dag står hennes anmeldelse av hans roman Bondestudentar på trykk i Dagbladet.
-
Amalie skriver til Erik i København om sin venn Arne Garborg og hvordan han slett ikke liker Georg Brandes. Erik vil skrive en aritkkel om Garborg, erklærer han tilbake.
-
Amalie Müller skriver til Erik Skram i København om sin venn Arne Garborg: «- Iforgårs endelig sendte Garborg svar til G. Brandes - du husker han havde bedet om biografiske oplysninger til sit essay. Det hele stod på to sider, og der var så forbigående som muligt pegt på at det 18de århundrede, eller hvad den hed den bog havde øvet nogen indflydelse på ham, hvorimod han dvælede udførligere ved den vækkelse han havde modtaget fra andre hold. Garborg har som sagt fået afsmag for Brandes' maner. Endvidere skrev han at det var ham naturligvis til stor ære og glæde at han, G.B.
-
Arne Garborgs bror Samuel er i Minneapolis hos ekteparet Drude og Kristoffer Janson, hvor Knut Hamsun også bor. Her får han organisert et kirekor som opptrer offentlig.
-
Arne Garborg er i Kristiania og skriver hjem til broren sin Jon om de dramatiske politiske hendelsene i forbindelse med riksretten som pågår i hovedstaden.
Fra riksrettsdommen faller til Selmer går venter man hver dag på statskupp, og det har gått alle slags rykter, kan han fortelle.
Det nye ministeriet skal komme til å falle om bare noen dager. De blir rundjult i Stortinget. Garborg syns det er ille at landet hans aldri skal få fred, skriver han.
-
Arne Garborgs mor gifter seg for andre gang, med en gammel kjenning fra hjembygda. Dette skaper store bølger blant hennes voksne barn.
Moren er 52 år gammel nå. Hun har ni voksne barn, brudgommen har fem. De to er jevngamle.
-
Georg Brandes skriver en lang og innsiktsfull presentasjon av Arne Garborg og hans forfatterskap i det danske tidsskriftet Tilskueren.
-
Amalie Skram forteller sin venn Arne Garborg om sin motvilje mot jøder, og om Georg Brandes, som er på vei til en foredragsrekke i Polen. Hun skriver også sin hjertens mening om Henrik Ibsen. Den mannen er ferdig, mener hun. Hun har nettopp lest hans nye stykke Vildanden, som hun syns er på alle måter elendig.
-
Arne Garborgs bror Abel er blitt konfirmert og har reist til Amerika, nærmere bestemt Iowa. Men etter en stund angrer han seg og vil hjem igjen. Da får han et refsende brev fra sin storebror Arne, som ber ham ta seg kraftig sammen. Det er ingen spøk å være i gamlelandet heller, kan han forsikre; knallhardt arbeid for å komme seg opp og frem.
Abel har kontakt med Kristofer Janson, og Arne ber han overbringe et brev til ham.
-
Arne Garborg skriver til søsteren sin i Amerika om livet sitt i Kristiania. Han sitter på kontoret i Statsrevisjonen hele arbeidsdagen, om kvelden skriver han på en ny bok, kan han fortelle.
-
Amalie Skram tilbringer et par sommeruker i Hornbæk sammen med sønnen Jakob. Hun forsøker å skrive et skuespill. Og hun skriver et langt og fortrolig brev til sin venn Arne Garborg, som har bedt henne om råd og hjelp til å forstå den kvinnelige seksualiteten. De to har et kollegialt samarbeid om disse spørsmålene som betyr mye for dem begge. Det er noe her som de begge forsøker å finne ut av.
Amalie skriver:
-
Alexander Kielland gir i et brev sin søster Kitty nådestøtet i forhold til noen små litterære tekster som hun har skrevet de siste årene. Han påpeker att en bok nok kan være et innlegg i samfunnsdebatten, men den må også være et kunstverk. Det er forfatterens oppgave å få den til å være begge deler, og det kan ikke Kitty, for hun mangler etter hans syn den substansen i hjernen som skaper en dikter, mener han.
Kitty får sin novelle på trykk i Nyt Tidsskift denne sommeren, men etter dette kommer det ikke flere litterære forsøk fra hennes side.
-
Amalie Skram har søkt råd hos Georg Brandes angående sin roman Constance Ring, som forleggeren Hegel ikke vil utgi. Brandes har uttalt seg rosende om boken; det eneste han ikke liker ved romanen, er dens smiger til Bjørnson. Hun skriver til sin venn Arne Garborg. I brevet forteller hun om sitt syn på kvinner og seksualitet:
-
Arne Garborg er i begynnelsen av denne høstmåneden på vei til Tyskland. Ombord på dampskipet til Stettin går det opp for ham at Henrik Ibsen og hans kone Suzannah er blant passasjerende. Litt utpå kvelden våger han å presentere seg for Ibsen, og også avsløre at det er han som skrev den famøse anmeldelsen av Gengangere i Dagbladet i sin tid.
-
Hans Jægers Fra Kristiania-Bohêmen utgis. Boken blir øyeblikkelig beslaglagt, og Jæger blir dømt til 60 dagers fengsel og en større pengebot.
Selv om den juridiske begrunnelsen for dommen er de pornografiske" avsnittene i romanen, er bokens samfunnskritiske tendens og åpent avvisende holdning innlysende en viktig grunn.
Romanen er en nøkkelroman som gir en naturalistisk skildring av to menn, Herman Eek (forfatteren selv) og hans venn kadett Jarmann, og deres seksualliv.
-
Kitty Kielland arbeider denne sommeren sammen med sine malervenner på Fleksum. Men det blir også tid til å turer til Kristiania. Hvor hun enn kommer, passer hun på å snakke pent om sin kjære venn Arne Garborg. Hun får også turer på byen sammen med ham. De spaserer sammen på Karl Johan, går alene sammen og drikker øl, og har muntre diskusjoner over et bord på Grand Café. Hun håper det kan være til nytte for ham at i det minste hun, som fremdeles av de fleste betraktes som et ærbart menneske, omgås ham.
-
Knut Hamsun oppsøker Arne Garborg og presenterer hamfor novellen På tourné. Han vil ha endelig beskjed om hvordan hans sjanser er i forhold til en fremtid som forfatter. På direkten.
Men Garborg er ikke til stor hjelp. Han har bare noen kommentarer om det spesielle språket i teksten, og spørsmål om Hamsun har lest de store russiske forfatterne. Det hevder han at han ikke har.
-
Arne Garborg utgir romanen Mandfolk. Det er hans mest naturalistiske bok. Her skildrer han hvordan det erotiske, det politiske og det religiøse livet leves i hovedstaden.
Romanen åpner på en fest i Kristiania Arbeidersamfund. Her er fulle studenter hvor man snur seg, og leseren får følge tankene og følelsene til en av dem. I løpet av romanen går han i hundene. Den unge studenten er forelsket i en ung og vakker kvinne, men han har liten tro på seg selv. Han bor på hybel hos Daniel Braut fra romanen Bondestudentar.
-
Hulda Bergersen er en ung kvinne i Kristiania som jobber som butikkjomfru, tilhører et radikalt og frisinnet miljø og er engasjert i målsaken. Nå sitter hun i lokalene til anarkistavisa Fedraheimen i Møllergata og leser et brev fra Paris, fra forfatteren Arne Gaborg, som hun så vidt har truffet om høsten.
-
Arne Garborg reiser hjem fra Paris til Kristiania. Kitty Kiellands, hans nære venninne, sørger. Hun skriver til venner i Kristiania, Sofie og Erik Werenskiold, at nå får de overta ham og være snille mot ham. Han er et så sørgmodig og fint menneske, og hun vil så gjerne at han skal kunne være lykkelig i verden, skriver hun.
Hun syns Erik Werenskiold burde male Arne. Men da må han gjøre ham fin, understreker hun; med høy pariserhatt og vårfrakk.
Det ville vært til stor nytte for Garborg dersom man hjemme i Norge kunne vite hvor fint menneske han er, tror hun.
-
Amalie Skram skriver til sin venn Arne Garborg om hvordan Georg Brandes er fornærmet på ham: «Jeg talte med Brandes straks efter hans tilbagekomst fra Norge. Kan Du tåle at høre en højst simpel ytring af ham om Dig, så skal Du få den, men sint må Du ikke bli hverken på mig eller ham. Den er altfor karakteristisk, til at Du ikke skulde kjende den.
Altså, jeg spurgte ham om han havde sét kjendinger deroppe. «Ja, jeg så Deres ven, Garborg, men han var så fornem og forbeholden mod mig at han ikke havde et ord at sige til mig. Ikke holdt han nogen tale til mig, heller.»
-
Ragna Nielsen skriver om Christian Krohgs skandaliserte romaen Albertine i Dagbladet. Hun er anerkjennende til Krohgs prosjekt om å avdekke urett gjort mot kvinner, og de samfunnsmessige forholdene som ligger til grunn for prostitusjonen.
Dette synet på prostitusjonen og dens årsaker er noe kvinnebevegelsen kan støtte, etter hennes syn, i motsetning til bøkene til Hans Jæger og Arne Garborg, som berører samme tema. Dette er oppbyggelig. Det er Jægers og Garborg bøker ikke, slår hun fast.
-
Amalie Skram har lest Christian Krohgs roman Albertine. Hun skriver i brev til sin venn Arne Garborg: «Kroghs bog er over al beskrivelse god og dejlig. Hils ham og sig at den vil jeg skrive om. Skram hilser».
-
Bjørnstjerne Bjørnson reiser på foredragsturné med foredraget Engifte og mangegifte. Det er et heftig innlegg i sedelighetsdebatten som raser for tiden. Han fører også kamp mot Arne Garborg om målsaken, kommer i opposisjon til Johan Sverdrup, og sammen med rektor Steen bidrar han til å splitte partiet Venstre.
Om et par år fra nå av skal Bjørnson konsekvent komme til å hevde Norges rett til likestilling med unionspartneren, Sverige.
-
Kitty Kielland maler Arne Garborg som sitter i hennes og Harriet Backers atelierleilighet i Paris og leser et manuskript. Det ser ut til å være en kvistleilighet. Han har svart dress og hvit skjorte.
På det svarte, runde bordet med dreide ben ved siden av den lyserøde lenestolen han sitter i står en vase med påskeliljer, en vannkaraffel, et glass, et blekkhus, en penn og noen papirer, et åpnet brev. Vinduet i bakgrunnen har blondegardiner, det står en stor grønn potteplante på en pidestall i hjørnet. Rett over Garborgs hode sitter en rød og grønn papegøye og stirrer ned på ham.
-
Arne Garborg, som er Amalies gode venn og fortrolige, både i private og litterære spørsmål, provoserer detgode borgerskap i Kristiania. Han mister stillingen sin som statsrevisor.
Reaksjonen på forfatterskapet hans melder seg i politikk og åndsliv; han er for radikal. Dette er straffen for de engasjerte innleggene han har hatt i debattene om romanene til Hans Jæger, Christian Krohg, og om Alexander Kiellands diktergasje.
Hans roman Mandfolk, som blant annet åpent handler om seksuelle spørsmål, har også vært for sterk kost for mange.
-
Kitty Kielland har det ikke godt. Hun skriver til sin kjære venn Arne Garborg om hvordan hun opplever at det som i utgangspunktet er hennes varme og sterke velvilje for et menneske utvikler seg til å bli en aggressiv makt. Hun blir mer og mer overbevist om at vennskapet med Arne må være over.
-
Henrik Ibsen skriver til bokhandler Lund og ber ham skaffe ham Arne Garborgs roman Mandfolk, som han gjerne vil lese, selv om den er skrevet på målet, som han i utgangspunktet ikke kan fordra. Han kan også fortelle at han nå har lest Hans Jægers nye bok om Kristiania-bohêmen. Den syns han er rå. Christian Krohgs Albertine vil han derimot ikke lese.
-
Frits Thaulow, Amalie Skrams gode venn, står i spissen for å arrangere Kunstnernes Sommerfest i Slottsparken i Kristiania, på det som kalles Borgen. Det er et storslått arrangement, organisert med oppfinnsomhet og mot.
De leier Nisseberget og omskaper det til en stor middelalderborg med ringmur og skyteskår og kanoner som peker ned på Karl Johan. På grunn av sin store personlige popularitet får Thaulow med seg mange av byens beste borgere som beskyttere for arrangementet.
-
Amalie Skram er i fullt arbeid med den som skal bli romanen Sjur Gabriel. Samtidig har hun planen klar i hodet for hele verket Hellemyrsfolket, som etter hvert skal komme til å bestå av fire bind. Planen er imidlertid for øyeblikket at det skal bli tre.
-
Arne Garborg har mistet jobben. Nå er han ikke lenger statsrevisor i hovedstaden. Han er blitt for radikal for sin arbeidsgiver.etter å ha utgitt romanen Mandfolk. Dermed er også hans økonomiske situasjon blitt mer prekær. Været er elendig, og han er tung til sinns.
Han skriver:
"Tredje brevet, August l 887.
-
Frits Thaulow, som har avnet i fengslet etter at han ble kraftig provosert etter kritkk mot kunstnerarrangementet han har stått i spissen for på borgen i Slottsparken i Kristiania, og som i den forbindelse har fiket til Aftenpostens Amandus Schibsted, har flyttet inn i Møllergata 19 med møbler fra sitt eget hjem. Han får tilsendt mat og rett til å motta venner og slekt på besøk. Straffen lyder på 60 dager.
-
Kitty Kielland får publisert artikkelen «Et par ord i diskussionen» i det norske Nyt Tidsskrift. Opprinnelig har hun sendt den til kvinnebevegelsens eget blad, Nylænde, men der regjerer Gina Krog, og hun vil ikke ta inn Ginas artikkel uten samtidig å imøtegå den, for den er i strid med bladets program.
-
Amalie Skram sender sin roman Sjur Gabriel til sin venn Arne Gaborg. I brevet som følger boken forteller hun om hvordan hun har tenkt om den. Hun skriver: «Kjære Garborg! Idag sender jeg Dig min nye bog, som jeg ber pent om at Du skal læse med medmenneskelig overbærenhed og velvillig næstekjærlighed. Du vil forstå at det ikke har været noget let emne, jeg der har tat på mig.
-
Ragna Nielsen skriver et nytt innlegg i den norske sedelighetsdebatten. Her utdyper hun sitt forhold til bohêmen. Hun har fått inntrykk av at Arne Garborg og bohêmen ignorerer umoralens følger. Hva er det de ønsker? Å påvirke ungdommen slik at de ikke gjør andre mennesker ulykkelige, og slik at kroppene deres ikke er til pine og lidelse for dem selv? V
-
Arne Garborg svarer Ragna Nielsen i sedelighetsdebatten. Han føler seg feiltolket og forurettet, og kjører på med et kraftfullt, dypt ironisk og polemisk utspill. Diskusjonen i Studentersamfundet i Kristiania har ikke vært noen skandale, mener han. Men siden fru Nielsen tydeligvis fortsatt er i tvil om bohêmens kaliber, vil han nå fortelle sannheten: Ja! Bohêmer er fanden og hans engler! De vil menneskehetens undergang! De vil at deres søstre og kjærester skal være prostituerte! Hva ungene angår, vil de ha lov til å ete dem! Er hun så fornøyd?
-
Kitty Kielland, som er Alexander Kiellands søster, får nyheten om at hennes gode venn Arne Garborg har giftet seg med Hulda Bergersen. Hulda er gravid allerede før bryllupet, og det tar seg ikke godt ut.
Det gjør vondt at Arne nå er en gift mann, for Kitty har nok hatt forhåpninger til at hennes gode kamerat med tiden skulle kunne bli noe mer enn en kamerat. Men hun gjør gode miner til slett spill.
-
Det nygifte ekteparet Hulda og Arne Garborg går på toget i Kristiania ti på to denne desemberettermiddagen. Hulda er gravid. Klokka elleve på kvelden er de framme på Lille Elvedalen stasjon. Fortsatt har de halvannen mil igjen til Kolbotn, hvor de skal slå seg ned.
-
Arne Garborg gifter seg med Hulda Bergersen og flytter til Kolbotnen i Østerdalen. Han er en nokså skandalisert mann nå, etter sine radikale ytringer, og han har mistet jobben som statsrevisor i Kristiania og reist til fjells. Det blir for dyrt å bo i Kristiania når han ikke har jobb.
Arne Garborg og Amalie Skram har alltid hatt en fortrolig tone, de to forstår hverandre og setter hverandre høyt. Og Hulda kommer til å bli en kjær venninne for Amalie, selv om hun er noen år yngre. Men ekteskapet med Arne kommer ikke til å bli enkelt.
-
Kitty Kielland skriver brev til Vilhelmine Ullmann, sin gamle venninne, om kvinnesaken. Men like mye handler brevet om hennes egen smerte etter at Arne Garborg har giftet seg med Hulda. Vilhelmine har skrevet til henne at hun hevder for sterkt den naturlige trangen til kjærlighet og et kjærlighetsliv, men Kitty forklarer at de to nok aldri vil kunne se likt på den saken; Vilhelmine er rik i forhold til kjærligheten, mens Kitty selv er fattig.
-
Harriet Backer reiser fra Paris og slår seg ned for noen år i Sandvika. Hun maler blant annet bildene Altergang i Tanum kirke og Barnedåp i Tanum kirke. Hun utdyper blant annet sitt vennskap med Arne Garborg
-
Arne Garborg samler noen av sine innlegg i moraldebatten i bokform under tittelen Fri Skilsmisse. Et av Garborg store temaer for tiden er spørsmålet om vilkårene for kjærlighet og samliv. Han skriver: “Ved vor norske kjærlighedsdiskussion er at bemærke, at man ikke er nået så langt som til kjærlighed. Det er usædeligheden, man holder på med.
-
I København skriver forfatteren Herman Bang en artikkel i tidsskriftet Tilskueren der han blant annet tar for seg Amalie Skrams forfatterskap. Han skriver: «Ved Siden af Arne Garborg er Fru Amalie Skram af alle yngre i Norden det mandligste Talent. Hun er af uforfærdet Mod, og hun griber om Stoffet med den stærkeste Haand.
-
Arne Garborg skriver til sin venninne Kitty Kielland. Han syns det er lenge siden han har hørt noe fra henne. I grunnen vet han jo ingenting om hva hun driver med for tiden. Han skriver om hvordan han og Hulda har slått seg ned høyt til fjells på Kolbotn i Østerdalen, om sine skriveplaner og om den pågående sedelighetsdebatten.
-
Arne Garborgs sønn med Hulda, Arne Olaus (Tuften) blir født i Asker. Det kommer til å bli deres eneste barn. Arne skal komme til å få et svært komplisert forhold til sønnen sin. Det skal blant annet bli nesten uutholdelig vanskelig for ham at gutten vokser opp på Østlandet og dermed snakker østlandsk.
Arne selv kommer fra Jæren, og er aktiv målmann.
-
Erik Skram skriver en ny, stor oversiktsartikkel om skandinavis litteratur i tidsskriftet Tilskueren. Her anmelder han sine venner Edvard Brandes og Arne Garborgs siste skuespill, og skriver også om Christian Krohgs roman En Duel, som handler om opplevelser som han selv hans venn Bjørn Bjørnson har hatt i studentmiljøet i Berlin, der den syttenårige Bjørn studerte musikk og den langt eldre Christian maleri.
-
Arne Garborg sender et portrett av seg selv og Hulda til moren Ane Oline på Jæren. Moren har giftet seg på nytt etter at Arnes far tok sitt eget liv.
-
I Paris åpner denne høsten forlystelsestedet Moulin Rouge (den røde mølle) på Monmartre, som er kjent som byens kunstnerkvarter. Det blir raskt maleren Toulouse-Lautrecs stamsted. Han får i oppgave å lage plakater for stedet, og det løser han blant annet ved å skape det som skal komme til å bli verdenskjente portretter av danseren Jane Avril.
Jane er kjent for sin helt spesielle dansestil, preget av at hun lider av det som kalles sanktveitsdans (Sydenhams chorea), en nevrologisk lidelse som blant annet skaper rykkende, ukontrollerte bevegelser.
-
Hulda og Arne Garborg oppholder seg i Tyskland sammen med sønnen Tuften, som er halvannet år gammel nå. De bor lenge i München, der det fins mange skandinaver, blant annet Henrik Ibsen, og den svensk-finske forfatteren Adolf Paul, som de gjerne rangler med. Forfatteren Gabriel Finne bor også her.
-
Hulda Garborg skriver et alvorlig brev til vennen Ivar Mortensson-Egnung fra München og inviterer ham nedover til dem for å hjelpe til i en fortvilet situasjon: Arne Garborg, som nå har ferdig manuset til romanen Hjå ho mor, som skal komme ut samtidig på landsmål, dansk og tysk, oversatt til tysk av Marie Herzfeld, er i ferd med å gli inn i en ny depresjon, med hodepine og nerver og angst.
-
Arne Garborg og Hulda er fremdeles i Tyskland. Arne er syk og overarbeidet. Hulda skriver brev til hans søster i Minnesota på vegne av ham. Hun kan fortelle at de har en sønn på 15 måneder som er stor og tykk med blå øyne og lyst hår. Arne mener han likner på broren Abel.
-
Amalies roman S.G. Myhre, som er tredje bind i Hellemyrsfolket, kommer ut i København. Det er en roman som undersøker hva som skjer med en ung mann som har mange trekk fra Amalies far Mons, som havner i et ulykkelig ekteskap og forsøker å arbeide seg opp fra innflyttet bondesønn og stril til kjøpmann i Bergen.
Romanen undersøker også forholdet mellom generasjonene, mellom kjønnene og mellom de sosiale lagene i Bergen rundt 1850.