Image
Hulda Garborg
Dato
3 desember 1887

Kitty Kielland, som er Alexander Kiellands søster, får nyheten om at hennes gode venn Arne Garborg har giftet seg med Hulda Bergersen. Hulda er gravid allerede før bryllupet, og det tar seg ikke godt ut.

Det gjør vondt at Arne nå er en gift mann, for Kitty har nok hatt forhåpninger til at hennes gode kamerat med tiden skulle kunne bli noe mer enn en kamerat. Men hun gjør gode miner til slett spill.

På brasseriet i Rue d'’Echelles sitter de skandinaviske vennene denne dagen og snakker om hvordan det skal gå med Arne og Huldas ekteskap. De er litt bekymret, men også glade på Arnes vegne. Jonas Lie fører i pennen et lite brev med lykkeønskninger til brudeparet. De som undertegner brevet er Jonas og Thomasine Lie og deres barn Asta, Michael og Elisabeth, maleren Eyolf Soot, Kittys fetter Jacob Sømme, som også er i ferd med å bli maler, kritikeren Irgens Hansen, Hans Jæger, Harriet Backer - og Kitty selv.

KItty syns det vil være umulig at hun og Arne kan være venner nå som han er gift med en annen. Hun tar det som har skjedd som det endelige beviset på at dette er noe hun er dømt til å oppleve igjen og igjen hvis hun innlater seg på et nært vennskap med en mann, hun som med broren Alexanders ord er dømt til å ikke bare leve ugift, men «i høy grad ugift».

Hardt og brutalt går det opp for henne at lykken ikke er til for ugifte halvgamle damer. Men hun sender Arne 1500 kroner. Han trenger sårt til startkapital i sitt ekteskap, og for henne selv er det ikke først og fremst pengene som er problemet.

Jonas Lie er en god og forståelsesfull venn for Kitty i denne tiden. Han snakker rolig og vennlig til henne, og ser hvordan hun har det. Selv forsøker Kitty å holde hodet høyt og \arbeidet gående, så ingen skal merke hvilke vonde tanker hun strir med. Hun kan ikke forsone seg med at Arne har giftet seg med denne unge aktivisten fra Arbeidersamfundet. Hulda kan umulig ha den erfaringen og kunnskapen som må til for å hjelpe og støtte Arne frem i verden, syns hun.

Kitty syns hun ser på de artiklene han skriver utover våren og sommeren om sedeligheten og den såkalte frie kjærligheten at Garborg er blitt krassere i tonen, ikke bare rett på sak og kraftfull som tidligere, men rent ut sagt rå og udannet. Om dette skriver hun i brev til ekteparet Lie.

Korrekturlest?
Nei
Kilde

Terjesen, M. (1999). Kitty Kielland : et portrett. Oslo, Gyldendal.

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082604016