Galleri
-
I Stavanger står herskapsboligen Ledaal ferdig. Det er familien Kiellands sommerbolig, elegant og luksuriøst innredet. Om vinteren bor familien inne i byen, med to etasjers lysthus i hagen.
-
Alexander Kielland blir født i Stavanger som sønn av en av byens rikeste menn, som er rentier og konsul. Familien bor ved Breiavatnet i Stavanger, han er den tredje av syv barn. Hans storesøster Kitty er seks. Moren er en livsfrisk og vakker prestedatter. Alexander kommer til å bli en viktig person i Amalie Skrams liv, og også en god venn for Erik Skram. Det er Erik som kommer til å bli kjent med ham først.
-
Lars Hertervigs malerier henger i Kitty og Alexander Kiellands barndomshjem. De gjør voldsomt inntrykk på Kitty. De er vakre og brutale på samme tid. Kitty begynner å kopiere dem på farens kontor. Det vonde benet hennes er bedre nå, bra nok til at hun kan stå ved staffeliet. Men hun skal komme til å møte motstand når hun ønsker å utdanne seg som profesjonell kunstner. Faren tviler på styrken i hennes talent og mener hun ville ha det bedre som lykkelig amatør enn som mislykket kunstner.
-
Alexander Kiellands farfar Jacob Kielland dør, og handelshuset Kielland oppløses.
-
Lars Oftedal fra Stavanger er blitt 26 år gammel. Han skal komme til å bli en viktig prest, pressemann og politiker, og en av bysbarnet Alexander Kiellands viktigste motstandere. Dette året blir Oftedadl cand.theol ved Univeristetet i Christiania, og gifter seg med Mathilde Olsen. Det skal komme til å bli bli et langt og ulykkelig ekteskap, som ender med at de flytter fra hverandre 1897.
-
Ingeborg Alver Olsen, Amalie Müllers tante på farssiden, bor i Stavanger sammen med sin familie. Hun er 44 år gammel, og har fire barn som alle er født i Bergen. Hun er to år yngre enn sin bror Mons Alver, Amalies far, og skal siden sies å være modell til den kloke konen i Alexander Kiellands roman Else, som skal utkomme i 1881.
Hun blir kalt madam Olsen, men også doktor Alver, hun er en dypt religiøs og svært driftig dame med med både evne og vilje til å gjøre gode gjerninger, og hun har dessuten store kunnskaper og helbredende evner.
-
Alexander Kielland forlover seg med Beate Ramslan, som er ett år yngre enn ham. Han har gått i klasse med hennes bror Peter i Stavanger. Dette året tar han også examen artium.
-
Alexander Kielland blir student i Kristiania. I studietiden skal han komme til å engasjere seg heller lite i de heftige politiske stridighetene som skal komme til å prege studentmiljøet. Han har i det hele tatt liten sans for hovedstaden. Med Johs. Lundes ord lever han et liv for "nedrullede gardiner", leser mye og fordyper seg bl.a. i Heinrich Heines diktning og Søren Kierkegaards filosofi, som begge skal få stor innvirkning på hans forfatterskap.
-
I dag føder Lisa Aarre fra Aarre på Jæren en sønn. Han får navnet Bernhard, og blir satt bort ved fødselen. Lisa er 24 år gammel, og Alexander Kiellands to år eldre barndomsvenninne fra lykkelige år på Aarre (Orre) på Jæren. De to kommer til å ha kontakt gjennom hele livet, og han kommer også til å ha nær kontakt med familien hennes. Mange kommer etter hvert til å spekulere på om det kan være Alexander som er far til Bernhard. Eller kanskje det kan være Alexanders far, Jens Zetlitz Kielland?
-
Alexander Kielland avlegger sin juridikum med karakteren "haud".
Resultatet er en stor skuffelse for ham. Det ydmyker hans stolhet at han ikke har plassert seg i toppsjiktet.
-
Alexander Kielland gifter seg med sin ungdomskjæreste Beate Ramsland, som han har vært hemmelig forlovet med siden 1866. Han kjøper Malde Teglverk (på Madla utenfor byen) og driver det i 9 år. I løpet av tre år skal paret komme til å få tre barn. Alexander går med liv og sjel opp i teglverkdriften og utmerker seg som en arbeidervennlig driftsherre. Tiden her gir ham også mange lærerike erfaringer som han senere skal komme til å utnytte i sitt forfatterskap. Vel så mye tid bruker han imidlertid på å sette seg inn i de nye tankeretningene i tiden.
-
Alexander Kielland skriver i et brev til sin søster Kitty i Munchen at hun må regne med å aldri komme til å vende hjem til Stavanger for godt. I brevet belærer han henne om hvor viktig det er å være menneske først, og dernest kunstner.
Kitty er ofte plaget av tvil på sine kunstneriske evner.
-
Peder Severin Krøyer er i Paris, og blir her kjent med Alexander Kielland. De to nyslåtte vennene holder ofte til i en bistro ved Rue du Seine.
-
Alexander Kielland forlalter kone og tre barn og drar til Paris for å bli dikter. Det er en dristig avgjørelse. Forholdene for næringsvirksomhet er ikke så gode som tidligere i Stavanger. Han burde nok holde seg hjemme og skjøtte sin bedrift, teglstenbedriften i Stavanger. Eller kanskje det er nettopp nå det er på tide å reise.
-
Alexander Kielland har bodd tre dager på et fasjonabelt hotell i Paris sammen med en brasilianer han møtte på reisen, og det har vært herlige dager hvor han har moret seg sammen med den nye vennens bekjentkapskrets.
Men nå har han flyttet over til et mye billigere hotell på Boulevard Saint Michel, der den danske journalisten Margrethe Rode (som siden skal bli Margrethe Vullum) bor og tar seg godt av ham.
Kielland lengter hjem, og han er bekymret for Beate og barna.
-
Alexander Kielland skriver intenst, og holder seg mest for seg selv på hotellet. Det plager ham å være for mye sammen med mennesker nå.
Han går rundt på kunstutstillingen på Salongen og later som om han viser sin kone Beate rundt, han forestiller seg alle spørsmålene hun stiller, og hva han selv svarer.
Og han ber Beate sende henne en stor pakke med Sundhetssalt; magen hans er i ferd med å forgå av surhet på grunn av all rødvinen han drikker, skriver han.
-
Alexander Kielland skriver til sin Beate fra Paris at han har besøkt Camilla Collett og lest høyt en tekst om kvinnesaken for henne som han har skrevet. Men han tror kanskje hun er i tvil om han virkelig mener det han skriver. Kan en laps være for kvinnesaken?
Han beskriver dagen sin for Beate slik:
-
Alexander Kielland er i Paris og føler seg elendig. Han er sløv og slapp og kan plustelig falle i søvn på stolen ved skrivebordet, og sove i en halv time før han våkner med et rykk.
Han har skrevet fire brev til faren uten å få svar, og det bekymrer ham. Han begynner å tro at det kanskje kan være arsenikk i sengeforhenget hans, for han føler seg så dårlig når han våkner om morgenen, skriver han.
-
Alexander Kielland har fått brev fra søsteren Kitty, som bor i München, om at hun skal flytte til Paris, og at hun har fått invitasjon om stille ut to bilder på Salongen til våren. Dette gleder ham stort.
Hennes gode venninne Harriet Backer bor allerede i Paris. Det gleder ham også, men han må fortelle henne at hun ikke kommer til å treffe ham i den franske hovedstaden; han er på vei hjem til jul. Det går dårlig nemlig med økonomien, han har ikke råd til å bo der lenger.
Om møtet med Camilla Collett i Paris forteller han:
-
Alexander Kielland er invitert på et stort ball på slottet i Versaiiles. Han har kjøpt nye klær, vært hos frisøren og tar seg meget elegant ut.
På ballet treffer han Bjørnstjerne Bjørnson, som blir svært imponert over denne verdensvante fremtredenen. Bjørnson syns Kielland minner om en prins fra et fremmed land.
-
Alexander Kielland er invitert i middag hos Frits Thaulow i Paris. Bjørnson er også invitert. Thaulow og Bjørnson er gode venner, og Bjørnson og Kielland har også fått god kontakt nå.
I selskapet leser Kielland høyt fra novellene han har skrevet i den grønne skriveboken mens han har vært i Paris. De virker imponert, men Bjørnson gir tydelig uttrykk for at han ikke liker novellen "Erotikk og idyll". Dette gjør Kielland nervøs.
-
Alexander Kielland er i København, på vei hjem til Stavanger fra Paris. Han er innom forleggeren Hegel på Gyldendal, og det viser seg at Bjørnson har gitt ham sine varmeste anbefalinger der.
Kielland skriver sine noveletter ferdig i løpet avden kommende vinteren hjemme i Stavanger hos Beater og barna.
-
Søren Krøyer er tilbake i Paris etter sitt opphold i Granada.
I maleren Bonnats atelier arbeider han på det mytologiske bildet "Daphnis og Chloe". Han sender flere bilder hjem til juleutstillingen i København.
I Paris er han blitt kjent med sitt bysbarn, Alexander Kielland.
-
Alexander Kielland skriver i brev til Edvard Brandes om en episode med faren i Stavanger.
Han skriver om hvordan han en dag har sett sin far i vognskjulet. Faren arbeidet med en slede som Alexander hadde klaget på hadde for kort plass i baksetet for hans lange ben. Faren er 63 år gammel, bankdirektør og en av byens fremragende borgere. Han kryper omkring på gulvet, skitten og støvete, med munnen full av småspiker. Døren til gaten står så mye åpen at han kan få lys til å arbeide,men så mye lukket at de forbipasserende ikke får øye på ham. Han gjør nydelig arbeid på sleden.
-
Alexander Kiellands debutbok, Novelletter, ut kommer hos Hegel på Gyldendal i København. Debuten skal komme til å vekke oppsikt over hele Norden.
-
Alexander Kielland sender sin første bok til Bjørnstjerne Bjørnson, med takk for møtet de har hatt i Paris om høsten. Han forteller om hvor utilpass han følte seg den gangen, så usikker på seg selv.
Nå er han tilbake i Stavanger, full av pengebekymringer og andre sorger, kan han fortelle.
-
Alexander Kielland står under press fra både Bjørnstjerne Bjørnson og Georg Brandes for å skrive noe vektigere, bøker der hans engasjement i aktuelle samfunnsspørsmål kommer klarere til uttrykk.
Denne sommeren flytter familien til Madla utenfor Stavanger, og her begynner Kielland på arbeidet med romanen Garman & Worse.
Etter fem måneders intens skriving skal han komme til å sende manuskriptet til forlegger Hegel i Københan, som kommer til å bli dypt imponert.
-
Alexander Kielland skriver et hjertelig brev til Georg Brandes, som han nettopp har fått brev fra. Han er blitt oppfordret av høvdingen til å skrive en roman, og svarer med å skriver at det er blitt tent en brann i hans hjerte.
Han vil svært gjerne treffe Brandes i København, hos Georgs bror Edvard, som han allerede er blitt god venn med.
Kielland beskriver ei brevet seg seg selv og sin stilling slik:
-
Edvard Brandes unge kone Harriet Camilla Salomonsen begår selvmord i København ved å drikke filmfremkallingsvæske. Hun er 23 år gammel og har vært gift med Edvard i seks år. De har to døtre på tre og fem år sammen.
Harriet har den siste tiden vært svært ulykkelig på grunn av en kjærlighetsaffære med komponisten Victor Bendix.
Hendelsen blir neddysset kraftig i pressen. Det følgende året vil for Edvards del komme til å handle om å komme seg over sjokket, finne frem til et nytt liv som enkemann med to små barn, og dessuten kvitte seg med en elskerinne.
-
Alexander Kielland skriver et opprømt brev til sin nye bekjentskap Georg Brandes. Edvard Brandes kone er død, og han forteller at han har forsøkt å skrive et medfølende brev til ham, men ikke helt vet hvordan han skal bære seg at.
Og han er i gang med sin roman,kan han fortelle.
-
Alexander Kielland skriver til Georg Brandes og forteller hvor dypt inntrykk hans Kierkegaard-bok har gjort på ham. Nå vil han ha Brandes med på å lage en folkeutgave av Kierkegaard tidsskrift Øieblikket.
-
Harriet Backer, som nå er 35 år gammel, debuterer som maler på Salongen i Paris med maleriet Solitude. For det får hun en utmerkelse.
Harriet er utdannet i Munchen, men har bodd i Paris de siste par årene. Hun er elev av Léon Bonnat ved madame Trélat de Lavignes atelier og bor sammen med Kitty Kielland, Alexander Kiellands søster.
-
Amalie Müller besøker sine venner Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad. Karoline er 45 år i år, elleve år eldre enn Amalie, og bergenser som henne. Hun vokste opp i Marken, et nabolag et stykke unna Nordnes der Amalie vokste opp.
Moren hennes døde da Karoline var en liten jente, så hun vokste opp hos tanten og onkelen, de var av tysk avstamning og drev bakeri. Hjemme hos Karoline snakket de tysk.
-
Alexander Kielland skriver til Edvard Brandes fra Stavanger. Han er i perlehumør i dag, for han har nettopp fått tilsendt nye klær fra Hamburg, og skal ut på turné med sin nye roman Garman & Worse.
-
Alexander Kielland skriver til Georg Brandes i København. Han har nettopp fått sin roman i posten, og har lest den i formiddag. Det har vært oppløftende. Han lurer på om det faktisk kanskje er en god bok.
Han skjønner nok at romanen kanskje ikke er bisk nok, men han er spent på å høre doktor Brandes dom. Han ønsker å gå frem i ondskap og rykke fienden inn på livet, skriver han. Han vil være fin og forsiktig, men likevel stadig rykke nærmere.
-
Georg Brandes feirer 17. mai i Kristiania sammen med Alexander Kielland, Christian Krohg og professor Sars. Han ser småguttenes prosesjon fra hotellvinduet.
Så reiser han og Kielland med dampskip sørover mot Stavanger. Brandes er blitt overtalt av bergenseren Lars Holst om å komme til Bergen for å holde foredrag der, han er blitt lovet at det har meldt seg 200 tilhørere.
Idet de skal gå om bord i skipet, hører Brandes noen halvfulle unge gutter rope: - Ugudeligheten går om bord! Den frie kjærligheten går ombord! Det gleder ham at han er kjent.
-
Amalie Müller skriver en rosende og svært lang anmeldelse av Kiellands roman Garman & Worse i Dagbladet. Romanens største fortrinn er at den er sannferdig, mener hun. Hun hevdeer at Kielland ikke er naturalist, men snarere realist. Derfor beskjeftiger han seg kun med de av tilværelsens kjenngjerninger som ligger i lyset, skriver hun. Naturalistene derimot, beskjeftiger seg med det hun kaller den underjordiske anatomi, som gransker tilblivelsesbetingelsenes art og rekkevidde og «som gode sporhunder forfølger utviklingsprosessens gang.»
-
Alexander Kielland skriver til Edvard Brandes og uttrykker glede over ryktet han har hørt fra hans bror Georg om at han skal gifte seg. Han ønsker av hele sitt hjerte at Edvard skal få det godt og være lykkelig, så lykkelig som han kan bli.
-
Alexander Kielland skriver et fortørnet brev til sin forlegger Hegel i København og uttrykker sin harme over at det i andre opplag av hans roman Garmann og Worse er blitt trykket ordforklaringer til norske uttrykk.
Slik vil han ha seg frabedt, skriver han. Det må aldri skje igjen.
-
Alexander Kielland skriver til Bjørnstjerne Bjørnson. Han har mye å gjøre med teglverket han bestyrer, kan han fortelle. Hver dag er han på Børsen, og han har solgt over 50 000 tak- og murstein i det siste.
Dessuten er han bekymret for sin kone Beate, som er syk med bronkitt. Det er de alltid så redd for, for hun har et skrøpelig bryst, og det er tuberkulose i familien. Hun er på landet med barna nå, han besøker henne to ganger i uken.
-
Alexander Kielland skriver til August Strindberg og forteller om hvor sterkt inntrykk det har gjort på ham å lese Strindbergs roman Röda rummet. Den er full av frisk smerte, den boken, det er ingen ord av forsoning, ingen falske fikenblad i den, og det liker han, skriver han. Men bak det hele, forsiktig, banker likevel en verdensmedlidenhet. Det merker han godt, og det er den som trekker ham til Strindberg.
-
Alexander Kielland skriver til Edvard Brandes, som planlegger å starte et nytt tidsskrift sammen med sin bror Georg, som Kielland er invitert til å være med som bidragsyter til. Det har Kielland i utgangspunktet takket nei til, av patrioiske grunner, som han sier.
-
Alexander Kielland skriver til Georg Brandes. Han må skynde seg med brevet; mølleren, som er hans postbud, skal nemlig kjøre snart, så han skriver i rasende fart. Bjørnson har nå forlatt landet på vei til Amerika, kan han fortelle. Han passerte Stavanger på vei til England på torsdag.
-
Alexander Kielland skriver til Georg Brandes. Han beskriver utsikten fra der han sitter og skriver; det er høst og søndagssol, høsten er den beste årstiden syns han, det beste han vet er å gå i en allé og slepe føttene gjennom et tykt lag av visne blader, med blader strødd over dammen, matt, stille høstluft og kråker som flyr over trærne og sier kræh-kræh- kræh. Han bor nå på en ekseserplass, skriver han, nede på moen utenfor vinduet hans har de tre barna hans hver sin flaggstang, de er fire, seks og sju år gamle, de heter Baby, Alexander og Jens, de løper rundt med røde luer.
-
Alexander Kielland skriver til August Strindberg og takker for brevet og portettfotografiet han nettopp har fått. Det gleder ham å se at Strindberg, som han har brevvekslet med en tid, er så ung. Så kan de begge leve riktig lenge, skriver han, slik at fiendene deres får gulsott av ergrelse. Han legger ved sitt eget portrett i brevet. Han skriver at han blir forskrekket når han ser hvor korpulent han er blitt; han lever nemlig fremdeles i den innbilning at han er en slank yndling. Og han ber Strindberg fortelle mer om seg selv.
-
Amalie skriver til Karoline Bjørnson at hun nå har brutt brevforbindelsen med Alexander Kielland, som hun han hatt en flørt med, etter å ha hørt nyss om at hans kone Beate er sjalu.
Det er ikke usannsynlig at det er Bjørnstjerne som har satt ut ryktene. Han er selv ikke uberørt av Amalies sterke tiltrekningskraft. Hun virker som fluepapir på menn, til tross for sine krasse utsagn om mennenes lidderlighet
-
Edvard Brandes er dypt forelsket i Nini Gad, født Thaulow. Men Alexander Kielland forstår seg ikke på forelskelsen: Nini har overhodet ikke gjort noe inntrykk på ham, skriver han. Hun snøvler og snakker med spytt i munnvikene, det er nå hans mening.
-
Alexander Kiellands far dør av magekreft. Alexander bor hos ham mot slutten. Det kommer til et oppgjør mellom far og sønn. Alexander skal etter hvert komme til å selge teglverket.
-
Alexander Kiellands roman Arbeidsfolk utkommer. Det inneholder voldsomme angrep på et moralsk uthulet byråkrati. Det vekker stor oppstandelse og skaffer ham mange fiender.
Selv Georg Brandes og Bjørnstjerne Bjørnson mener at agitasjonen tar overhånd på bekostning av diktningen i denne romanen.
-
Alexander Kielland selger teglverket på Malda og flytter til København med familien i Juni. Romanen Arbeidsfolk og Else. En julefortælling utgis.
-
Alexander Kielland flytter med familien til København, og villaen Hjortevang. Her skal de bli boende de kommende to årene. I København blir han mottatt med åpne armer av den radikale intelligentsia og er mye sammen med bl.a. brødrene Brandes, Erik Skram og J. P. Jacobsen.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Müller om hvordan han oppfatter hennes godhet. Hvis hun døde i morgen, ville han komme i begravelsen og tale om denne godheten, skriver han.
Brevet hun nettopp har sendt ham, er så godmodig og pjattende syns han. Det er godheten i henne som har frelst henne, det og ikke noe annet. Men mange godmodige folk er hissige, og det er visst hun og.
-
Alexander Kielland skriver fra København til sin bror Jacob om følelsene han sitter med etter farens død. Han har hengt farens dødsmaske over skrivebordet, ved siden av bildet av moren, som døde da han var barn, og dette har fomildet sinnet, syns han, selv om sinner har vært hardere enn han har villet innrømme for noen. Han syns det er en lettelse at faren er død. Han syns faren var - eller snarere ble - en snever mann uten sans for rettferdighet, og en av de vemodigste skikkelsene han har kjent.
-
Alexander Kielland skriver til John Paulsen fra København og takker for boken Dorothea, som han har fått tilsendt. Kielland har nettopp kommet tilbake fra en reise ved Vesterhavet, og der har han lest boken. Den har handlingen lagt til Bergen, og han mener å gjekjenne flere av personene i dem, selv om han selv kun har overflatisk kjennskap til de begrenske forholdene. I brevet skriver han nokså belærende til Paulsen om hvordan man bør forholde seg til levende modeller. Det er ikke til å unngå at folk kommer til å kjenne seg igjen, når forholdene er små.
-
Alexander Kielland er i ferd med å gå i gang med arbeidet med sin roman Skipper Worse, srkiver han til Georg Brandes. Han vil gjerne diskutere Ibsens Gengangere. Og han kan fortelle at hans søster Kitty er kommet hele veien fra Paris for å få gjennomført en operasjon av nesen. Det ble litt fullt i huset, siden forfatteren J. P. Jacobsen også bor der for tiden. Kielland setter Jacobsen svæt høyt, både som forfatter og som menneske.
-
Alexander Kielland skriver til Georg Brandes fra København. Han sitter fordypet i arbeidet med romanen Skipper Worse, kan han fortelle. Og han har nettopp lest J.P Jacobsens Presten i Bergamo og Bjørnsons Støv, og er meget begeistret for begge.
-
Alexander Kielland skriver fra København til John Paulsen i Kristiania. Han har nettopp hatt Georg Brandes på besøk, kan han fortelle, men han har alltid mislikt å gå på forelesninger. De minner ham om hans mislykkede studenttid. Han har forstått at Camilla Collett hevder å kjenne igjen forholdet mellom henne selv og Welhaven i Paulsens siste bok, og minner Paulsen på at en forfatter må være forsiktig når han bruker levende modeller; i det ytre må man gjøre dem så forskjellige fra virkelighetens personer som mulig.
-
Alexander Kiellands roman Skipper Worse utkommer. Den blir vel motttatt, til tross for dikterens frynsete rykte som radikaler. Handlingen er lagt til samme miljø som Garman & Worse, bare en generasjon tilbake, til annen halvdel av 1840-årene. Det er en roman om religion og kjærlighet som utspiller seg mot en bakgrunn av sjø og sild, handel og vandel. Her viderefører Kielland sitt angrep på statskirken. Opp mot denne setter han en levende legmannkristendom, personifisert i den fromme og menneskevennlige predikanten Hans Nielsen Fennefos' skikkelse.
-
Alexander Kiellands datter Else blir født. Romanen Skipper Worse kommer ut, samt Garman & Worse, Skuepsil i fire akter (sammen med Edvard Brandes).
-
Alexander Kielland skriver til Bjørnson fra København. Hans kone Beate har nettopp født en datter, og han selv legger på seg og syns det danske har for lite futt i seg. Men datteren har gått ned i vekt siden fødselen, og er visst ikke helt frisk, skriver han. Han kunne ønske han kunne komme på jubileet på Aulestad, og planlegger faktisk en tur til Norge hvis Beate kommer til hektene igjen, men den må bli til Stavanger.
Han planlegger nemlig å bygge seg et hus der, og flytte dit kommende vår. Han lurer på hva Bjørnson synes om hans roman Skipper Worse.
-
Alexander Kielland skriver kjærlig og humoristisk om reisen hjem til Stavanger med båt. De har hatt storm, og maskinen gikk i stykker, folk ombord var redde de ville synke. Men selv sov han seg trygt gjennom det hele, kan han fortelle.
Da han så ut av kahyttsvinduet, så han en mann som sto og pillet seg i nesen med tommelfingeren. Da følte han at han var kommet hjem.
I hans gamle by Stavanger er folk både hyggelige og intelligente, mener Kielland. Og alle snakker bare godt om Beate.
-
Amalie Müller skriver følgende i telegrammet: Redaktør Skram, Alexander Kielland Stvgr
Fra Christiania 26/8/82 kl. 1.40 em
Jeg er i Kristiania, hvor de treffer mig hjemme. Amalie Müller"
-
I telegrammet skriver Amalie følgende: «Skram
Alexander Kielland Stavanger
Fra Christiania 28/8/82 kl. 2 em
Har feber af at vente. Længes, men er gruelig bange. Amalie Müller"
-
Erik Skram er tilbake i Kristiania etter reisen han har gjort til Vestlandet. Vestlandsturen er del av hans oppdrag som korrespondent for Morgenbladet: det har hele tiden vært meningen at han skal sende reportasjer hjem, både fra dikterfesten og fra reisen videre, så etter dikterjubileet hos Bjørnson på Aulestad tok han farvel med Amalie og de andre vennene da dampskipet la til kai i Gjøvik, og derfra reiste han videre over fjellet til Lærdal i Sogn og videre til Bergen.
-
Alexander Kielland skriver til Bjørnstjerne Bjørnson og taker for brevet han fikk da han nettopp var i Stavanger og hadde besøk av Erik Skram og befant seg i det han kaller midt i en virvel av Skram og elskov og hvite vester".
Han hadde nesten glemt hvor vakkert det er i Stavanger, skriver han. Han er i ferd med å bygge seg et hus ved Hafrsfjorden. Han har ikke råd, men han er stolt av sin lettsindighet.
-
Alexander Kielland skriver til Bjørnson fra Frederikssund, hvor han har rømt fra København for å være stille og i fred. Han føler seg dårlig, har mange dårlige dager, og lengter hjem til Vestlandet. Hønsene nede i Kroens gård ser ut som skuffede novembermenn.Regnet øser ned.
-
Alexander Kielland er ikke enige i Bjørnstjerne Bjørnsons strategi når det gjelder å angripe den ortodokse kristendommen. I den religionskritiske boken Bjørnson har satt Amalie Müller til å oversette, og som han har bedt Kielland om hjelp til å skaffe penger til, går man ikke til saken på rett måte, mener Kielland. Han forklarer hvorfor.
-
Amalie er urolig for Amund Hellands sjalusi, og forteller om sine sterke følelser for Erik. Guttene hennes øver på sin firhendige pianolekse, men de spiller feil hele tiden, og da fyker hun inn til dem og skjenner på dem.
-
Alexander Kielland skriver et dypt refsende brev til Holger Drachmann, som har sendt ham sin nye bok. Han er dypt rystet og sjokkert over hvor dypt Drachmann har sunket, og tar på det sterkeste avstand mot alt Drachmann nå står for. Det gjør også Beate, hans kone. han aner ikke hva han skal gjøre med Drachmanns julehilsen, skriver han i et brev. Han avslutter med dette vennskapet.
-
Nyt Tidsskrift trykker en stor presentasjonsartikkel om Zola skrevet av Gerhard Gran. Man kan dermed få inntrykk av tidsskriftets redaksjon stiller seg på naturalismens side. Og naturalisme blir ofte identifisert med pessimisme. Etter hvert skal imidlertid stadig flere kvinnelige kritikerekomme til å ta avstand fra naturalismen, både i avis- og tidsskriftanmeldelser.
-
Jonas Lie utgir den sosiale romanen Livsslaven, med handling fra Kristianias østkant. Den blir oppfattet som naturalistisk diktning. I en artikkel i Nyt Tidsskrift samme år blir Lie innlemmet i de modernes rekker: Livsslaven viste det nyes fullstændige gjennembrud. Alle forstod efter denne, at Jonas Lie nu kjæmpede i de samme fremskridtets rækker, som Bjørnson, Ibsen og Alexander Kielland." Samme år kommer også Familjen paa Gilje. Et Interieur fra Firtiaarene.
-
Alexander Kiellands roman Gift utkommer. Den er dypt influert av Kierkegaard, og et angrep på hykleri og dobbeltmoral innenfor oppdragelsen og skolesystemet. Romanen skal senere bli mest kjent for sitt oppgjør med latinskolen - her bygger Kielland på erfaringer fra egen skolegang, men konfirmasjonsundervisningen får også unngjelde.
-
Alexander Kielland skriver et forsinket gratulasjonsbrev til Camilla Collett, og minner henne på deres møte i Paris i 1878.
Han forteller henne hvor dypt han beundrer henne, og at han alltid spør seg selv når han har skrevet noe som har med kvinnens rolle å gjøre: Hva ville Camilla Collett sagt til dette? undrer han.
-
Georg Brandes kommer flyttende fra Berlin til København og installerer seg i en leilighet på Skt. Annæ Plads. Han har en voldsom produksjon dette året, blant annet forelesningene til sjette del av Hovedstrømninger i det 19de Aarhundredes Litteratur, som handler om tysk litteratur før 1848. Samtidig reiser hans bror Edvard brått til Paris for å sikre seg Ingeborg Thaulow foran nesen på Holger Drachmann, som også er interessert.
-
Erik Skram har vært i middag hos sin venn Alexander Kielland, og har en del å fortelle Amalie Müller om utviklingen i det stormfulle ekteskapet til Frits og Ingeborg Thaulow, som har et forhold til Edvard Brandes, og mye annet. Mer enn noen gang ønsker Erik å ha Amalie hos seg. Han er redd de begynner å bli gamle. I selskapet diskuterte de Amalies fortelling Madam Høiers leiefolk. Erik refererer nøyaktig hva som ble sagt.
-
Amalie Müller skriver til Erik Skram om alt som foregår i kulturlivet i Kristiania for tiden, og særlig om det som nettopp er blitt trykket i Nyt Norsk Tidsskrift. Det planlegges dessuten kunstnerkarneval i byen til inntekt for de radikale kunstnerne, og der har hun takket ja til å stille utkledt som sumerisk adelsdame i dronnings Semiarmias følge. Det har hun blandede følelser i forhold til.
-
Erik Skram skriver i et brev til Amalie hvordan han hele sitt liv har følt det som om han er kommet inn feil dør på scenen. Aldri har han kunnet leve helt på noe. Det er fortvilende. Han er svært melankolsk i sitt savn etter Amalie, og svært selvransakende.
-
Erik Skram skriver fra København til Amalie Müller i Kristiania om hvordan han har sovet på sofaen med kinnet mot puten hun har brodert til ham. Puten har hennes duft. Han har drømt en drøm på den, han skriver drømmen ned og sender den til henne. Den får ham til å tenke på det han oppfatter som hennes trusler om «å gifte seg bekvemt».
-
Erik Skram, som ikke gir seg i sin iver etter å vise Amalie Müller hvordan hun bør redigere sitt romanmanus til Constance Ring, reagerer sterkt på drømmen Amalie har fortalt om ham, hvor hun var utro med hans venn Holger Drachmann. Han har også selv drømt,og han skriver om hvordan han forstår drømmene deres. Han forsøker å forstå hva det er som foregår, han er sikker på at man i fremtiden vil forstå mer av det som har med drømmer å gjøre, og føler at han er på sporet av noe viktig her.
-
Amalie Müller står midt i pakkingen av flyttelasset fra Majorstuen til Nordal Brunsgade i Kristiania. Hun skriver til Erik Skram om hvordan hun på ingen måte kan ta ansvar for innholdet i drømmen hun har fortalt ham om, der hun var utro med Holger Dracmann.
-
Erik Skram liker absolutt ikke fotografiet av Amalie Müller og hennes venninne Mally Lammers i karnevalkostymer, som hun har sendt til ham. Han syns hun er mye vakrere i virkeligheten. Og han er heller ikke enig i hennes bastante erklæringer om det søvndyssende ved den perfekte kunst, som hun nettopp har skrevet til ham om i forbindelse med sitt arbeid med romanen Constance Ring, som han forsøker å rådgi henne om. Han skriver en lang forklaring på sitt eget kunstsyn til henne, og har også mye sladder å viderebringe fra Holger Drachmanns mislykkede teaterpremiere i København.
-
Peder Severin Krøyer søker trost hos vennen Alexander Kielland og hans kone Beate i København etter at hans venninne, frk. Culmse, har brutt med ham.
-
Alexander Kielland drar fra København til hjembyen Stavanger. Byen er preget av alvorlige økonomiske kriser, der det ene handelshus etter det annet står for fall. Inntrykkene av dette har satt sine klare spor i romanen Fortuna, som ifølge ham selv er en bok om "Penge og Pengemoralen".
Selv har han også pengesorger: Inntektene fra hans forfatterskap er fallende, og han er blitt avhengig av lån, noe som ikke er så lett å skaffe. Han lever fortsatt på stor fot.
-
Erik Skram skriver et av sine mange inderlige kjærlighetsbrev til Amalie Müller. Han har nesten ikke sovet i natt, det er en nydelig, grytidlig sommermorgen i den danske hovedstaden. Han har vært på middag med Alexander Kielland og hans familie, og har tatt med Kiellands to sønner i Tivoli.
Han skriver:
-
Alexander Kielland flytter med familien tilbake fra København til Stavanger. To novelletter fra Danmark og romanen Gift utgis.
-
Alexander Kielland skriver til Erik Skram fra Stokke ved Stavanger. Han takker varmt for Erks respons på Gift, og forteller om de miserable forholdene i Stavangers økonomiske nedgangstider: Det er en Jammer at se
Værdierne falde; Børsen ser ud som Betlere, der mødes til Begravelse; naar jeg undtager vore nærmeste, er der ikke en velklædt Person i Byen, og uagtet jeg ingenting eier, er jeg en af de faa Rigmænd, som ingenting skylder.Men værst af alt er det næsten at se den Demoralisation, som Nutidens
-
Amalie Müller får brev fra Erik Skram, som forteller at han har truffet Kielland og J.P. Jacobsen, som begge har lest hennes fortelling Madam Høiers leiefolk. Ingen av dem likte den.
Kielland mener hun bruker for mange ord på å skildre det skitne, sørgelige, lurvete og lasete. Erik på sin side er bekymret for at hun etterlikner Kiellands stil. Og for en gangs skyld tar Amalie kritikken med ro. Hun innser at teksten har svakheter.