Stavanger

Lars Hertervig blir født på Borgøya i Tysvær, som den tredje av det som skal bli en søskenflokk på ni. Her har foreldrene hans et lite gårdsbruk. Søsteren hans skal siden komme til å fortelle at etter hvert som Lars vokser til, blir  han svært opptatt av å tegne. Alt som 5–6 åring kommer han til å  tegne med trekull på tre; trær, skyer og ting han ser på turer på øya. Han kommer hele livet til å beholde et intimt forhold til Tysvær-naturen.

Camilla Wergeland er denne sommeren på besøk hos sin søster Augusta og hennes familie på Suldal prestegård på Vestlandet sammen med foreldrene. På veien stopper de i Christiania, og der møter de Welhaven.

Camillas mor Alette syns han er blitt blek og mager. Det er ikke Camilla enig i, men også hun ser at han er forandret. Hun tror årsaken er at han nylig har vært syk. På turen til Stavanger stopper de i Christiansand i halvannet døgn. Det er eneste gang Alette kommer tilbake til sin elskede hjemby i løpet av hele sitt ekteskap. Hun har ikke vært her siden 1817.

Lars Hertervig er en åtte år gammel gutt som begynner i lære hos malermester og kveker Endre Dahl. Verkstedet ligger i Nygaten 5 i Stavanger.

Kitty Kielland blir født i Stavanger, i en familie som tilhører byens absolutte elite. Handelshuset Kielland & Søn eier ti våningshus i byen, de brukes til kontorer og til boliger for slektens mange medlemmer. Dessuten eier de minst tolv sjøhus et skipsverft og fire seilskip.

Lars Hertervig er en ung mann på nitten år som begynner som elev ved Bernhard Hansons private tegneskole i Stavanger.

Lars Hertervig er en ung mann på tyve år som får økonomisk hjelp fra Grosserer og skipsreder Hans G. B Sundt i Stavanger. Sundt går sammen med andre fremstående borgere i byen, Hans Lindahl, Henrich Svendsen og Jens Z. Kielland, om å finansiere Lars’ sin utdannelse ved Den kongelige Tegne- og kunstskole i Christiania.

Peder Severin Krøyer blir født i Stavanger, på familiene Jacobsen/Martens' landsted på Storhaugstykket (nå: Storhaug allé 9). Han skal imidlertid komme til å vokse opp i Danmark, hos den danske zoologen Henrik Krøyer, som er gift med hans mors søster.

Alexander Kielland er seks år gammel og begynner på skolen, Stavanger Lærge- og Borgerskole på Kongsgård.

Lars Hertervig har det vanskelig. Han blir på oppfordring fra sin velgjører Sundt i Stavanger sendt til Gaustad Asyl ved Christiania.

I henhold til journalen lider han av melancholia.

Lars Hertervig Hertervig blir utskrevet som "ikke helbredet" fra Gaustad sykehus og flytter tilbake til Stavanger. Støtten fra velgjøreren Sundt opphører, og malesakene blir fratatt ham. Velgjørerne overtar oljemaleriene fra 1853-56. Papirarbeider skal fra nå av dominere den kunstneriske produksjonen, for Lars har ikke lenger mulighet til å male med olje på lerret. I stedet maler han med akvarellfarger og gouache på papirer som ikke er beregnet for slike arbeider. I noen bilder bygger han opp arbeidene av flere lag og biter av papirer som han limer sammen med hjemmelagd rugmelsklister.

Alexander Kiellands far gifter seg med sin slektning Inge Mæhle. Alexander er fjorten år gammel.

Ingeborg Alver Olsen, Amalie Müllers tante på farssiden, bor i Stavanger sammen med sin familie. Hun er 44 år gammel, og har fire barn som alle er født i Bergen. Hun er to år yngre enn sin bror Mons Alver, Amalies far, og skal siden sies å være modell til den kloke konen i Alexander Kiellands roman Else, som skal utkomme i 1881.

Hun blir kalt madam Olsen, men også doktor Alver, hun er en dypt religiøs og svært driftig dame med med både evne og vilje til å gjøre gode gjerninger, og hun har dessuten store kunnskaper og helbredende evner.

I Stavanger blir det eksportert 248 000 tønner saltet sild i disse årene.

Folketallet i byen har steget fra 6600 til nesten 12 000 de siste tyve årene. I byene ellers i Norge øker folketallet med 25 prosent pr tiår i samme periode.

Tre av fem begravelser i byen er barnebegravelser.

Sigbjørn Obstfelder blir født i Stavanger, i Pedergata. Han skal komme til å vokse opp i det som senere skal bli kalt Obstfelderhuset i Kongsgata. Foreldrene er bakermester Herman Friedrich Obstfelder, som er en streng og pietistisk mann, og Serine Egelandsdal, som skal komme til å dø når Sigbjørn er fjorten år gammel. Søskenflokken skal komme til å bli på 16 barn, men bare seks skal komme til å vokse opp.

Alexander Kielland forlover seg med Beate Ramslan, som er ett år yngre enn ham. Han har gått i klasse med hennes bror Peter i Stavanger. Dette året tar han også examen artium.

Lars Hertervig produserer sammen med faren sybord, hyller, bokhyller, blomsterpinner o.l som de selger på torget i Stavanger. Torghandelen skal komme til å vare frem til 1875. Hertervig, som nå er 38 år gammel, tar også tilfeldige jobber for malermestrene i byen når det trengs, og småjobber for folk i lokalmiljøet, blant annet tapetsering, dekorering av trekors for graver etc. Mot slutten av livet skal han komme til å livnære seg blant annet av å sage ved til folk.

Kitty Kielland er en kvinne på 29 år som treffer maleren hans Gude, som er professor i landskapsmaleri og holder til i Karlsruhe, men som nå er på besøk i Stavanger. Han ser maleriene hennes, og anbefaler henne å utdanne seg til maler. Dette er ikke særlig populært i familien, men hun blir støttet av broren Alexander, og året etter skal hun komme til å reise til Karlsruhe for å studere under Gude. Her kommer hun til å bli i to år. Kvinner har ikke adgang til kunstskolen, men Gude tar imot elever privat.

Alexander Kielland gifter seg med sin ungdomskjæreste Beate Ramsland, som han har vært hemmelig forlovet med siden 1866. Han kjøper Malde Teglverk (på Madla utenfor byen) og driver det i 9 år. I løpet av tre år skal paret komme til å få tre barn. Alexander går med liv og sjel opp i teglverkdriften og utmerker seg som en arbeidervennlig driftsherre. Tiden her gir ham også mange lærerike erfaringer som han senere skal komme til å utnytte i sitt forfatterskap. Vel så mye tid bruker han imidlertid på å sette seg inn i de nye tankeretningene i tiden.

Presten Lars Oftedal er blitt utnevnt til kallskapellan i Hetland ved Stavanger, og har fått tatus som “moteprest” i byen. I tillegg til tjenesten i egen menighet tar han stadig visitter inn i nabomenighetene og holder møter, til kollegenes store ergrelse. Han er enormt populær blant kristenfolket; iIngen lokaler er store nok for Oftedals møter. Men i år står hans eget bedehus Bethania ferdig, og allerede om et års tid kommer det til å bli utvidet  så det rommer mer enn 3000. Hele kvartalet blir bygd ut, med skoler og vaisenhus.

Alexander Kielland skriver en artikkel om Richard Wagner og festspillene i Bayreuth.

Alexander Kielland sender sin første bok til Bjørnstjerne Bjørnson, med takk for møtet de har hatt i Paris om høsten. Han forteller om hvor utilpass han følte seg den gangen, så usikker på seg selv.

Nå er han tilbake i Stavanger, full av pengebekymringer og andre sorger, kan han fortelle.

Alexander Kielland skriver et opprømt brev til sin nye bekjentskap Georg Brandes. Edvard Brandes kone er død, og han forteller at han har forsøkt å skrive et medfølende brev til ham, men ikke helt vet hvordan han skal bære seg at.

Og han er i gang med sin roman,kan han fortelle.

Alexander Kielland skriver til Edvard Brandes fra Stavanger. Han er i perlehumør i dag, for han har nettopp fått tilsendt nye klær fra Hamburg, og skal ut på turné med sin nye roman Garman & Worse.

Georg Brandes feirer 17. mai i Kristiania sammen med Alexander Kielland, Christian Krohg og professor Sars. Han ser småguttenes prosesjon fra hotellvinduet.

Så reiser han og Kielland med dampskip sørover mot Stavanger. Brandes er blitt overtalt av bergenseren Lars Holst om å komme til Bergen for å holde foredrag der, han er blitt lovet at det har meldt seg 200 tilhørere.

Idet de skal gå om bord i skipet, hører Brandes noen halvfulle unge gutter rope: - Ugudeligheten går om bord! Den frie kjærligheten går ombord! Det gleder ham at han er kjent.

Alexander Kielland skriver til Edvard Brandes og uttrykker glede over ryktet han har hørt fra hans bror Georg om at han skal gifte seg. Han ønsker av hele sitt hjerte at Edvard skal få det godt og være lykkelig, så lykkelig som han kan bli.

Alexander Kielland skriver til Bjørnstjerne Bjørnson. Han har mye å gjøre med teglverket han bestyrer, kan han fortelle. Hver dag er han på Børsen, og han har solgt over 50 000 tak- og murstein i det siste.

Dessuten er han bekymret for sin kone Beate, som er syk med bronkitt. Det er de alltid så redd for, for hun har et skrøpelig bryst, og det er tuberkulose i familien. Hun er på landet med barna nå, han besøker henne to ganger i uken.

Alexander Kielland skriver til Edvard Brandes, som planlegger å starte et nytt tidsskrift sammen med sin bror Georg, som Kielland er invitert til å være med som bidragsyter til. Det har Kielland i utgangspunktet takket nei til, av patrioiske grunner, som han sier.

Alexander Kielland skriver til Georg Brandes. Han beskriver utsikten fra der han sitter og skriver; det er høst og søndagssol, høsten er den beste årstiden syns han, det beste han vet er å gå i en allé og slepe føttene gjennom et tykt lag av visne blader, med blader strødd over dammen, matt, stille høstluft og kråker som flyr over trærne og sier kræh-kræh- kræh. Han bor nå på en ekseserplass, skriver han, nede på moen utenfor vinduet hans har de tre barna hans hver sin flaggstang, de er fire, seks og sju år gamle, de heter Baby, Alexander og Jens, de løper rundt med røde luer.

Alexander Kiellands far dør av magekreft. Alexander bor hos ham mot slutten. Det kommer til et oppgjør mellom far og sønn. Alexander skal etter hvert komme til å selge teglverket.

Amalie sender tet nytt elegram til Erik i Stavanger.

Alexander Kielland flytter med familien tilbake fra København til Stavanger. To novelletter fra Danmark og romanen Gift utgis.

Alexander Kielland, som nå er 36 år gammel, har store alkoholproblemer og melder seg inn i en avholdslosje. Dette året søker Bjørnsterne Bjørnson og Jonas Lie Stortinget om diktergasje for ham, men forslaget blir forkastet med 60 mot 49 stemmer. Debatten går hett.

En av hovedtalerne mot er Kiellands bysbarn, presten og venstremannen Lars Oftedal, som oppfatter Kiellands diktning som farlig ugudelig.

Alexander Kiellands stemor Inger Mehle dør i huset ved Bredevannet i Stavanger, som hun ikke har villet gi fra seg til mannens arvinger. Alexander nektes diktergasje fra den norske stat for tredje og siste gang i en kamp som har pågått siden 1885 med presten og politikeren Lars Oftedal som hovedmotstander.

Hans to romaner Bettys Formynder og Sankt Hans Fest utgis dette året.

Alexander Kielland vender tilbake med familien til Stavanger. Om høsten går han i gang med å iverksette planer om å stifte en ny avis med seg selv som redaktør. Stavanger Avis skal begynne å utkomme kommende vinter, og som redaktør forsøker han Kielland å gjøre den til et organ for det rene Venstre. I brev legger han ikke skjul på at det er pengemangel som har satt ham på ideen, men avisens innhold viser at han også har alvorlige hensikter.

Søren Krøyer deltar ved flere utstillinger i København, og reiser så til Norge i juli sammen med fiolinisten Anton Svendsen og fullmektig A.P. Weis.Han er i Stavanger og på Orre 21.-22. juli, hvor han besøker Kielland.

Alexander Kielland blir redaktør av Stavanger Avis.

Alexander Kielland blir borgermester i Stavanger. Dette året skriver han sin siste roman, Jacob. Mennesker og Dyr. En samling Småstykker utgis også. Så er den litterære raptusen over etter bare 12 år. Han er på nedtur, men gjennomfører en sjøreise på Middlehavet til Svartehavet, der han blant annet besøker byene Odessa og Sevastopol.

Alexander Kielland utnevnes til borgermester i Stavanger, etter betydelig motstand fra etablissementet.

Alexander Kielland skriver en artikkel om Lars Hertervig i Dagbladet, hvor han tolker Hertervigs motiv treet som maleren selv.

Alexander og Kitty Kiellands bror Tycho, stifter av Norsk Telegrambyrå og direktør i samme byrå, tar sitt eget liv. i Kristiania. Det sies at årsaken til selvmordet er en kvinnehistorie. Det er Kitty som tilkalles og må ordne opp. Hun får et sjokk som kommer til å prege henne lenge. Hun reiser siden til Stavanger. Alexander har flyttet til Molde og blitt amtsmann der. Hele sommeren og høsten preges Kitty av angstanfall, nervøsitet og depresjon. Hun skriver mange brev til venner, og hun kaster seg over arbeidet ute på Kvalbein.