Camilla Wergeland treffer Welhaven igjen. De to har en viktig samtale om sine synspunkter på forskjellen på menn og kvinner

Camilla Wergeland er denne sommeren på besøk hos sin søster Augusta og hennes familie på Suldal prestegård på Vestlandet sammen med foreldrene. På veien stopper de i Christiania, og der møter de Welhaven.

Camillas mor Alette syns han er blitt blek og mager. Det er ikke Camilla enig i, men også hun ser at han er forandret. Hun tror årsaken er at han nylig har vært syk. På turen til Stavanger stopper de i Christiansand i halvannet døgn. Det er eneste gang Alette kommer tilbake til sin elskede hjemby i løpet av hele sitt ekteskap. Hun har ikke vært her siden 1817.

Om kvelden er de på opplesningsaften i byens komediehus. Camilla liker seg ikke blant fjellene på Vestlandet. Søsteren har to barn nå, hun er svært opptatt av dem, det er ikke tante Camilla. Hun vil hjem. Hun vekker foreldrene midt på natten når det blåser opp, og snart stevner de ut fjorden til Stavanger. Om bord treffer de to danske skuespillere, hun blir svært opptatt av dem. Og en kveld legger båten til utenfor Egersund, nesten alle passasjerene går i land, men Camilla og foreldrene står ved båtrekken, de dufter land, dette ubeskrivelige av tang, røyk fra arnen, en liten gutt klatrer på restene av en båt som ligger i gresset.

Når hun kommer tilbake til Christiania i begynnelsen av juli, møter hun Welhaven igjen, det er nå de har det hun siden skal komme til å tenke på som deres eneste virkelige samtale. Den handler om kvinnens forhold til mannen, og spesielt spørsmålet om mannen er kvinnen intellektuelt overlegen. Camilla mener nei. Hvis mannen virker mer begavet enn kvinnen, er det på grunn av oppdragelsen. Gutters evner blir oppmuntret og utdannet fra første stund, enhver gnist hos dem blir pleiet og fredet, hvor svak den enn er. Slik er det ikke for jentene, mener Camilla. Hennes far har sagt at han syns jentene virker mer oppvakte enn guttene når han gir dem konfirmasjonsundervisning.

Welhaven sier ikke direkte at kvinner har dårligere evner en menn, men han mener bestemt at de to kjønnene har ulik bestemmelse. Og derfor er evner og anlegg også forskjellige.

Etter hvert kommer Camillas far Nicolai bort til dem og påpeker at de har snakket sammen lenge. Welhaven sier at samtalen har vært interessant.