Portrettbilde
Andre navn
Camilla Wergeland
Arbeid
Kjønn
Kvinne
Fødselsdato
23 januar 1813
Fødselssted
Dødsdato
6 mars 1895
Dødssted

Galleri

  • Nicolai Wergeland (Camilla og Henriks far) vinner konkurransen som Selskabet for Norges Vel arrangerer om det beste skrift til fordel for et norsk universitet, prisskriftet Mnemosyne utkommer samme år og vinner alminnelig anerkjennelse.

  • Camilla Collett (Wergeland) blir født i Christiansand, men skal komme til å vokse opp på prestegården Eidsvoll. Hennes foreldre er Alette Dorothea Thaulow, gift Wergeland (1780-1843), og sogneprest Nicolai Wergeland (1780-1848), som har fem barn. Henrik Wergeland (1808-1845) er den eldste. Camilla er nest yngst.

  • Alette Wergeland er 33 år gammel. Hun bor i Christiansand sammen med sin mann Nicolai og deres sønn Henrik på sju, Augusta på fem, Harald på fire og Jacobine, som snart skal få endret navnet sitt til Camilla, på to. Denne sommeren og høsten går hun gravid med sitt femte barn, Oscar. Hun er lykkelig, hun skal siden komme til å tenke på dette året som det lykkeligste i sitt liv.

  • Nicolai Wergeland, Camilla og Henriks far, blir sogneprest i Eidsvoll. Han er 36 år gammel, og gift med den livlige og teaterinteresserte Alette Dorothea Thaulow. Med seg på flyttelasset fra Christiansand har han sin kone og fire barn: treåringen Camilla, femåringen Harald, seksåringen Augusta og åtteåringen Henrik.

  • Nicolai Wergeland har fått kall som sogneprest på Eidsvoll, altså i den bygda der han tre år tidligere, i 1814, har spilt en framtredende rolle i Riksforsamlingen i Norges skjebnetime. Han og konen Alette tar med sine fem barn, flyttelass og tjenestefolk og legger ut på en lang reise til sitt nye hjemsted fra Christiansand. Bare sjøreisen med båt til Christiania tar 14 dager. Videre går ferden med hestetransport. Når de endelig kommer frem, åpenbarer prestegården seg, gammel og dårlig vedlikeholdt. En allé fører opp til det gulmalte våningshuset med pergola foran.

  • Camilla Collett (Wergeland) er elev ved Jomfru Pharos pikeskole i Christiania i 1826 og 1827.

  • Camilla Collett (foreløpig Wergeland) er elev hos Herrnhuterne på Brødremenighetens skole i Christiansfeld i Sønderjylland. Her skal hun komme til å bli i to år.

  • Henrik Wergeland skriver brev til sin søster Camilla, som er i Danmark. Han har vært på amatørteater i Christiana, og har ett og annet å fortelle, også om katten, som han tar poteavtrykk av i brevet. Han skriver: «Kjære Søster Camilla! Jeg skriver her fra Hjemmet et Par Ord til Dig, hvorhen jeg kom iforgaars først, efter en temmelig kjedsommelig Juul i Chri Hos Auberts var jeg blot 2 Gange, og var da engang Tilskuer ved en Comedie (Alpehyrden af Balth. Bang). Alle Auberts Børn, undtagen Frantz, Jacobine og Julie, alle Vibes og Jette og Mad. Gliikstad opførte ret godt. Chr.

  • Nicolai Wergeland skriver til skoleinspektøren ved Brødremenighetens skoler i Christiansfeld i Slesvig. Han vil sende sin datter Camilla dit. Hun er blitt fjorten år gammel nå, og har nettopp vært et par år ved Jomfru Pharos pikeskole i Christiania. Herrnhuterne driver for denne tiden aktiv misjonsvirksomhet i Christiania. De er lutheranere, av den mildere typen som ikke preker bot og straff, men forkynner den indre, gledesfylte opplevelsen av Kristus. De mener at Jesu død opphever arvesynden, det gjelder også for kvinnene. Overfor Gud er kvinner og menn likeverdige, mener de.

  • Henrik Wergeland er hjemme på prestegården på besøk. I dag er det ball her. Henrik er en lidenskapelig danser, selv om han har litt problemer med å holde takten, det er best for ham å danse med høye, sikre damer. Han danser med Camillas venninner, alltid de tre samme dansene: Storvals, Borddans og Cotillon. Den gladeste dansen hans er Molinask. Da gjør han glade trinn som han har lært på danseskole. Henrik er student i Christiania og svermer for den unge kvinnen han foretrekker å kalle Stella. I virkeligheten heter hun Hulda Malthe, hun har mørkebrune øyne og et pikant ansikt.

  • Nicolai Wergeland sitter på prestegården, hvor det nå bare er han, hans kone Alette og deres eldste datter Augusta som er hjemme av familiemedlemmene, og skriver til sin datter Camilla. Brevet forteller mye om forholdet mellom far og datter, og om hans håp og forventninger for henne. Han skriver:

    «Kjære Camilla, meget elskte Datter

  • Camilla Wergeland er nå blitt femten år gammel, og er elev ved herrhutermenighetens skole i Christiansfeld i Danmark. Hun utpreger seg med en heftig rettferdighetssans og en hellig indignation som iblant kan ytre seg som heltemot. Hun har også uvanlig stor ømtålelighet for den minste krenkelse. En dag opplever hun at en general - Biilow heter han - med et tåpelig smil overrekker hennes et papir som viser seg å inneholde en nidvise mot hennes far Nicolai. Når Camilla ser hva det er, blir hun som en furie. Raseriet utløser en voldsom tårestrøm og intenst raseri over generalens hode.

  • Nicolai Wergeland skriver et nytt brev til sin datter Camilla. Det er så lenge siden han har hørt noe fra henne, han er bekymret for om alt er i orden: «Kjære Barn. Har du skrevet os til siden den 26de October, saa have vi ikke faaet det; og har du ikke skrevet denne lange Tid, da har du gjort ilde deri, thi vi have været i Bekymring for hvad Aarsagen kan være til en saa langvarig Taushed, og frygtet at det atter ikke er saa vel med dig. Kjære Datter, sæt os ikke mere i denne Uro, og lad os for Fremtiden i det mindste hver Maaned faae nogle Linier fra dig.

     

  • Johan Sebastian Welhaven, som er student i Christiania, skriver brev hjem til sin søster Maren, som han kaller Marylli, med streng instruks om at hun må lære seg bedre rettskriving når hun skriver til ham. Maren er seksten år gammel, altså to år eldre enn Camilla Wergeland. Men hun er altså ikke helt stø i rettskriving, og dette plager hennes bror. Den som ikke vil tilhøre pøbelen, må kunne ordlegge seg korrekt, mener han. Sammenhengen og tankene i brevene hun skriver til ham, er han imidlertid svært fornøyd med.

  • Camilla Wergeland (Colletts) søster gifter seg, men ikke med den hun elsker, noe som skal komme til å bli et viktig tema i Camillas forfatterskap.

  • Camilla Wergeland kommer hjem til Eidsvold etter to års opphold på Herrnhuterskolen i Christiansfeld i Danmark. Det har på mange måter vært vanskelige år for henne, men de har gitt henne en utdannelse som få unge kvinner i hennes krets har. Hun er blitt språkmektig og har fått utviklet sine kunstneriske talenter. De har spilt teater. Hun har både fått og mistet nære venninner. Og hun har utviklet seg fra ung jente til kvinne.

  • Augusta Wergeland, Camilla og Henriks søster, gifter seg med Henriks studievenn Edvard Vedøe på Eidsvold prestegård. Camilla er nykonfirmert. Augusta har elsket en annen, en bondegutt fra Eidsvold, et uakseptabelt parti for hennes foreldre enn han som nå står som hennes brudgom. Henrik har fått sin teologiske embetseksamen og har nettopp fått utgitt sin første diktsamling, Digte. Første ring. Men han har også begynt å vikle seg inn i kostbare rettssaker, for han er lett tirrelig og har lett for å føle seg fornærmet - og har også evnen til å fornærme de han er uenig med.

  • Nicolai Wergeland tar med sine barn Henrik og Camilla i audiens hos kong Karl Johan i Stockholm. Henrik er 22, Camilla 17.

  • Johan Sebastian Welhaven er i Christiania og i ferd med å finne seg en ny vennekrets. En av dem er Christian Langberg, som siden skal bli professor i fysikk. De samles i hans mors hjem i Pilestredet 16 for å være sammen og spille musikk.

    En annen venn er Anton Martin Schweigaard, som har mistet begge foreldrene tidlig og fått en vanskelig oppvekst, men som er et skolelys. Han har tatt examen artium med beste karakter i alle fag. Det har aldri noen prestert før ham.

    En tredje er Peter Andreas Munch, som er skolekamerat av Schweigaard.

  • Camilla Wergeland er i Christiania og kommer gående fra Festningen opp byens hovedgate, Kirkegaten. Byen har 20-25 000 innbyggere, snøen har kommet sent dette året, det er godt sledeføre og god gli på meiene.

    I Kirkegaten 16 bor familien Herre, som hun er gjest hos. I trappen hører hun en klangfull mannsstemme snakke bergensk. Raskt gjemmer hun seg bak et hjørne. Hun føler en merkelig form for angst. Femti år senere skal hun fortsett huske denne lille episoden, og når hun lukker øynene, kan hun fremdeles høre stemmen hans. Stemmen tilhører Johan Sebastian Welhaven.

  • Johan Sebastian Welhaven blir valgt inn i musikkselskapet Det Musikalske Lyceum i Christiania, det er en privat forening, stiftet i 1810. Medlemmene er musikkinteresserte amatører som må kunne synge eller spille et instrument. Det er fremmøteplikt til øvelsene. Selskapet arrangerer musikkaftener og ball, til å begynne med hver måned. På sitt første ball danser Bastian vals med Camilla. Det går ikke så bra; han er så stiv i takten. Og midt på dansegulvet slipper han henne uten å følge henne på plass. Slikt gjør man ikke med en dame.

  • I Christiania er det nettopp kommet mildvær denne julaften, men snøen holder seg på takene og i gatene. Julefeiringen er i gang, men det er slett ikke alle som har juletre, denne nye moten er det ikke alle som har tatt til seg.

    Camilla Wergeland er i byen. Hun kom den 20. november. Hennes søster Augusta har flyttet med familien til Suldal på Vestlandet, hvor hennes mann er blitt sogneprest, så nå bor Camilla hos familien Herre når hun er i byen.

  • Johan Sebastian Welhaven treffer den unge Camilla Wergeland i et selskap hos familien Herre i Christiania. Man samler seg om det store bordet, og han leser høyt med sin vakre, bergenske stemme.

  • Camilla Wergeland begynner å bli litt kjent med Welhaven. De møtes ofte denne vinteren, helst hos familien Herre. Hennes bror Oscar er også ofte med. Når de er flere unge sammen, danser de ofte til langt på natt, det er alltid diskusjon mellom damene om hvem som skal spille, men endelig må en av dem sette seg til klaveret og spille opp. Camilla og Welhaven har funnet hverandre i sin felles interesse for tegning. Han har tilbudt henne å finne noen kobberstikk som hun kan gi i gave til fru Herre. De besøker Cappelens bokhandel og ser på bilder. Og i dag får hun sitt første brev fra ham.

  • Henrik Wergeland følger sine foreldre og søsteren Camilla i et selskap der også erkefienden Welhaven er til stede. Welhaven har i juli utgitt en sterkt nedsettende bok med tittelen Henr. Wergelands Digtekunst og Polemik ved Aktstykker oplyste, og da bladet Vidar begynner å komme ut i august, starter Wergeland der en serie kritiske innlegg mot Welhaven-kretsens danomani. Men noe direkte svar i bokform gir han ikke; det tar hans far seg av i boken med den lange tittelen, Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesi og Karakteer. En æsthetisk-polemisk Afhandling foranlediget ved J. S.

  • Camilla Wergeland er på utflukt til Bygdøy, som kalles Ladegårdsøyen, sammen med familien Herre. Hun har på seg en hvit drakt med gullinnvirket belte og en stor og flott stråhatt med gule bånd, det som kalles en sveitserhatt. De ror med båt, herrene slentrer når de kommer i land, måltidet blir kanskje litt stivt, men så begynner lekene, og stemningen blir litt lettere.

  • Camilla Wergeland blir malt av Jacob Munch. Hun er tyve år gammel.

  • Camilla Wergeland er denne sommeren på besøk hos sin søster Augusta og hennes familie på Suldal prestegård på Vestlandet sammen med foreldrene. På veien stopper de i Christiania, og der møter de Welhaven.

  • Camilla Wergeland (Collett) har vært på Vestlandet for å besøke sin søster Augusta og hennes mann Edvard Vedøe samen med sine foreldre. Straks hun er tilbake i hovedstaden, tar Welhaven kontakt med henne. Han klarer ikke å holde seg borte. De to diskuterer hvorvidt mannen er kvinnen intellektuelt overlegen. Han mener ja, hun mener nei. Det bare virker sånn -- det har med oppdragelse å gjøre, hevder hun. Som bevis anfører hun at hennes far presten alltid syns at blant konfirmantene er det jentene som er smartere enn guttene.

  • Johan Sebastian Welhaven kommenterer et smykke Camilla Wergeland bærer om halsen når hun er i selskap. Det er et tungt kors av jern. Han syns det er for stort, og altfor for massivt. Han kommenterer mens andre hører på at han ikke kan forstå hvordan hun kan gå med noe slikt. Voksperler derimot, det kan han like, han vet ikke noe vakrere enn når slike perler smelter sammen med en blendende damehals.

  • Henrik Wergeland og Camilla er ute på båttur på Mjøsa sammen med venner. Båten glir langs Totens bredder. Kornmarkene og løvskogen stråler i grønt, gult, orange og purpur og speiler seg i vannet. Man kunne tro det var et fortryllet land. Hvis en maler hadde forsøkt å male det, ville man sagt at det ikke var naturlig. De seiler mot Helgøya, som vinker mot dem i den blå demringen. Det tidlige høstmørket faller sterkt på, snart skimter de ikke lenger land. Litt etter litt brer tåken seg. De befinner seg midt på fjorden. Damene er engstelige.

  • Henrik Wergeland og Camilla sitter i en hestevogn på vei fra Kristiania til Eidsvold. Med seg i vognen har Henrik engelskmannen Robert Gordon Latham, et bur med to kanarifugler, et stort oljemalt portrett, en fransk mynde hvis poter ikke tåler den lange og stenete veien, og en rekke andre saker fra kunst-, dyre- og planteriket.

  • Camilla Collett sitter på prestegården på Eidsvold og skriver til sin bror Oscar, som er i ferd med å avslutte sin militære utdanning i Christiania. Der er han gjest hos familien Herre - og til dem kommer også Johan Sebastian Welhaven. Camilla vil vite om Oscar har truffet ham. I så fall misunner hun ham, for hun tror at å være i nærheten av Welhaven vil kunne bety det samme som å kunne suge honning fra ham. Han tenker så klart, uttrykker seg så glimrende. Hun syns det er trist at brødrene hennes snakker så dårlig om ham. Hun vet ikke om Oscar deler brødrenes oppfatning.

     

  • Henrik Wergeland er 25 år gammel og samler bygdeungdommen (dvs. unge gutter) i Eidsvold til gratis undervisning i regning, skrivning, grammatikk, historie og geografi. Til våren skal hans andre store diktsamling, Digte, utkomme.

  • Camilla Wergeland begynner å skrive på sine opptegnelser om sitt forhold til Welhaven. Men hun fullfører ikke prosjektet i denne omgang, hun skriver bare noen få sider.

  • Camilla og Henrik Wergeland har denne julen besøk av engelskmannen Robert Latham og Bernhard Herre, en venn fra Christiania, på prestegården på Eidsvold. Selskapeligheten er intens; i løpet av tolv juledager får ikke den engelske gjesten lagt seg før klokken tre om natten, og i to netter holder de det gående til sju om morgenen. Første juledag er det selskap på prestegården med dans og julebukker og kanefart med førti, femti sleder.

  • Camilla skriver til sin bror Oscar, som er kadett på Krigsskolen i Christiania og forteller om hvordan julen har vært:

  • Camilla Wergeland skriver til sin bror Oscar fra Eidsvold. Oscar er i Christiania. Hun har bestemt seg for at hun vil begynne å male for alvor nå, og hun er nervøs for et brev hun har sendt ham med en bonde som bud til byen. Det har forsvunnet, bonden mener han er blitt frastjålet det - og det var et brev der hun hadde skrevet mye om familieforholdene.

     

  • Camilla Wergeland skriver til sin bror Oscar igjen. Snart skal hun få reise med sin far til Paris. Hun skriver: «Kjere Oscar! Vor Correspondence har gaaet mærkeligt istaae; men lad os nu afbryde denne Generalpause med nogle ret kraftige og harmoniske Strøg.

  • Henrik Wergeland innser at han nok aldri kommer til å få noe presteembete, og har begynt å studere medisin i stedet. Han er 26 år gammel. Julen feirer han og søsteren Camilla, som er 21, på prestegården på Eidsvold. Det er en uhyggelig stemning i huset. Faren Nicolai er i uhyggelig humør, de har aldri sett ham så sur før. Ikke et eneste ball går av stabelen. Harald, en annen av søskene, har gjort det elendig til eksamen, og det tar ikke faren lett på. Henrik jobber med søknader om prestekall. Denne julen gjør han tjenestejenta på prestegården, Gunhild gravid.

  • Camilla Wergeland besøker Paris sammen med faren i flere måneder og blir kjent med både kunstnere og revolusjonshelter. Hun er 21 år gammel, og blir omsvermet av den finlands-svenske militære frihetskjemperen Maximilliam Myrberg, som har kjempet i Polen, Spania og Hellas, og sittet i fangenskap i Russland.

  • Emilie Diriks, som bor med sin familie i Christiania, er Camilla Wergelands venninne siden de gikk på samme pikeskole i Christiania i 1826, skriver et langt brev til henne denne natten. De to har blitt enige om å være brevvenner, og de har hatt en fortrolig samtale der viktige ting er blitt røpet mellom dem. Nå ser det ut til at Camilla på ettt eller annet vis er misfornøyd eller nervøs for det som er blitt røpet mellom dem, og hun har sluttet å skrive til henne. Emilie er full av unnskyldning og bekymring for at hun har gjort Camilla noe vondt.

  • Camilla Wergeland skriver i et brev til sin venninne Emilie Diriks at hun har et voldsomt skrivebehov. Men det skjer jo ingenting i livet hennes, derfor må hun enten skrive veldig mye om nesten ingenting som foregår i det ytre, eller hun må skriver utførlig om sitt indre liv. Hun gjør begge deler. Sammen utvikler hun og Emilie en bestemt form for kvinnelig estetikk som sirkler om selvreflksjon og tilværelsens meningsløshet.

  • Camilla Wergeland skriver til sin bror Oscar, som for øyeblikket befinner seg i losji hos fru Engvoldsen ved bryggesporen i Bergen, om hvor forferdelig julen hjemme på prestegården på Eidsvold har vært. Men nå er hun heldigvis kommet til Christiania, og det betyr ball og selskapeligheter hver eneste kveld. Hun føler seg lykkelig og stimulert, det har gått opp for henne hvor viktig det er for henne å ha interessante mennesker å snakke med. Det finner hun ikke på prestegården på Eidsvold.

  • Camilla Wergeland bryter ut av isolasjonen på Eidsvold og reiser sammen med Emilie Diriks til Christiania for å gå på fredagsball på Lyceet. Hun holder ikke ut å ikke vite om de stygge ryktene hun har hørt om Welhaven er sanne. Vognen farer frem gjennom granskogen, og de to unge jentene synger av full hals, oppspilte over å komme til byen. Hos familien Herre, hvor sønnen i huset, Bernhard, også er forelsket i henne, får Camilla klarhet i at Welhaven hadde blitt rasende da han får referert ryktene som går om ham, og at han har bedyret sin uskyld.

  • Camilla Wergeland bryter ut av isolasjonen på Eidsvold og reiser sammen med en venninne til Christiania for å gå på fredagsball på Lyceet. Hun holder ikke ut å ikke vite om ryktene hun har hørt om Welhaven er sanne. Vognen farer frem gjennom granskogen, og de to unge jentene synger av full hals, oppspilte over å komme til byen. Hos familien Herre får Camilla klarhet i at Welhaven hadde blitt rasende da han får referert ryktene som går om ham, og at han har bedyret sin uskyld. Han engasjerer Camilla en gang på ballet, men da er hun opptatt.

  • Camilla Wergeland er kommet tilbake til Eidsvold etter Christianiabesøket nå. Venninnen hennes, Emilie, sto og stirret ut av vinduet, ut i den grå luften, da hun dro. Hun var hjemme klokken halv ti på kvelden, skriver hun, «saa forfrossen som man efter et saadant uvenligt snedrivende Veir, med kold Mad og den meest afkjølende Lecture, kan være. Henrik sendte mig nemlig et Exemplar af den nys udkomne Critik over Dæmringen indpakket med til Fader.» Det er Hans kritikk av Welhavens Norges Dæmring hun har lest på kjøreturen. Men hun klarte ikke lese den ut. Det gjorde for vondt.

  • Camilla Wergeland står tidlig opp og rir inn til posthuset på Eidsvold med et brev hun har skrevet til sin venninne Emilie Diriks. Hun elsker å ri.

  • Camilla Wergeland er så nervøs for at brevene hennes skal komme på avveie. Samtidig er hun også klar over at de er av stor verdi. Hun skriver til Emilie Diriks: «Gjemmer Du mine Breve? Hvis Du giør det, tænker jeg ofte! og naar Du i senere Aar gjennemlæser dem, vil Du da ikke paa nyt opleve den svundne Tid; Ord glemmes snart, men Breve have en besynderlig vækkende Kraft, det er en egen besynderlig Følelse at læse Breve, hvis Eier ligger i Graven. Skulde dette usle Papir overleve den Haand der har lagt det sammen?

  • Camilla Wergeland (Collett) har en elendig sommer på prestegården på Eidsvold. Faren er mer innesluttet og bitter enn noen sinne, og holder seg mest for seg selv og planlegger angrep på Welhaven og hans meningsfeller. Welhaven på sin side har foreslått overfor Camilla at de to skal leve som en slags søsken, og ikke i et erotisk forhold. Det er Camilla absolutt ikke enig i. Hun fatter ikke hva som skal være poenget med at han skal kjempe mot sitt begjær for henne, slik han så livlig beskriver i sine brev at han gjør. Hun er såret og fortvilet og vil bare dø.

  • Camilla Wergeland tar opp igjen skriveprosjektet om sitt forhold til Welhaven. Hun forteller det som har skjedd fra da hun startet sine opptegnelser i 1833 og frem til det som har skjedd mellom dem nå i vår. Hun starter med å kartlegge premissene for skrivingen: Hun har innsett at han ikke elsker henne. Det var et søtt bedrag, men det var dyrt betalt. Nå vil hun skrive for å granske sitt eget følelseslivs historie. Hun vil sikre seg mot at noe liknende skal kunne skje i fremtiden. Hun vil ikke en gang til la sine ønsker og forventninger bedra henne.

  • Camilla Wergeland opplever raskt svingende sinnsstemninger denne sprengkalde nyttårstiden på Eidsvold. Faren syntes hun virket frisk før jul, men så ble hun nedstemt igjen. Han bekymrer seg men får ingen forklaring. Hun har stort sett holdt seg hjemme fra juleselskapene som familien blir invitert til, hun syns julen er kjedelig. Det er overopphetet inne og kaldt ute, ølet er fett og småkakene ekle, lampene renner, det er støv, is og slagsmål. Alle gjestene som kommer og går bringer uro i huset syns hun. I julen har Bernhard Herre vært på besøk.

  • Johan Sebastian Welhaven oppholder seg et år i Tyskland og frankrike for å studere estetikk, litteraturhistorie og filosofi. Han skriver et brev til Camilla Collett der han kaller henne sin "søde, selsomme Veninde".

  • Camilla Wergelands mor forteller henne om hvordan det gikk til da hennes søster Augusta ble født. Det sto et rosetre i vinduet med fem knopper den gangen, og den ene sprang ut nettopp i det øyeblikket da Augusta ble født. Camilla syns dette er meget poetisk og betydningsfullt.

  • Johan Sebastian Welhaven reiser til Paris. Kvelden før han drar, tar han farvel med Camilla Wergeland. Hun har lenge ønsket seg en fornuftig samtale med ham. Det er igjen Bernhard Herre som er budbringer. Hun har vært på besøk hos hans familie, og han følger henne hjem. Han kan fortelle at Welhaven føler seg svært ulykkelig i forholdet til henne. Det viser seg at Welhaven venter, og mens Bernhard henter ham, sitter Camilla på en frossen jordhaug med albuene på knærne og hånden under haken. Pusten er kort og huggende, og øynene er fuktige uten at det kommer tårer.

  • Camilla Wergeland skriver til sin gode og fortrolige venninne Emilie Diriks om sine tanker om Welhaven, som hun vet nå må ha fått hennes seneste brev, men som ikke har svart henne, selv om hun vet at han har sendt muntre brev til andre. Det slår henne at hun og han aldri har den samme følelsen samtidig: når hun er munter, gjør det ham ergerlig, og når hun er nedstemt gjør det ham oppløftet, og det er samme sak for henne. Hun har nøye studert noen flekker på brevet hans, og også slikket på dem, hun har kommet til at det nok ikke er hans blod, men derimot kaffe. Søt kaffe, faktisk.

  • Camilla Wergeland sitter på rommet sitt på prestegården på Eidsvold, fortapt i drømmerier, kjærlighetssyk og ulykkelig. Hun er 23 år gammel. Drømmene er et "åndelig opium" for henne, de redder henne fra det livet hun har omkring seg. Livet forekommer henne så stillestående og uvirksomt. Dypest i seg føler hun en sterk trang til å arbeide, skape, men hun har ikke noe avløp for trangen. Når høsten kommer skal hun reise til Tykland og bosetterseg i Hamburg. Her kommer hun til å bli kjent med den revolusjonære litterære bevegelsen som kaller seg Det unge Tyskland, Das Junge Deutschland.

  • Henrik Wergeland har en mørk høst. Han er deprimert. Det er også hans søster Camilla, som har reist til Hamburg for å komme fri fra det anstrengende forholdet til Welhaven, som ikke fører noe sted hen. Hun orker ikke lenger hans spill med følelsene hennes, og ikke hans avgrunnsdype hat til hennes bror og far. I Hamburg møter hun den svenske diplomaten Alexandre de Petersén.

     

  • Johan Sebastian Welhaven holder en serie universitetsforelesninger som samler mange tihørere i Christiania. Med tiden skal han komme til å få stilling som professor i filosofi. Han har tidligere forsøkt seg på teologistudiet uten særlig hell. Det er i disse årene som student ved universitetet Welhaven blir Wergelands hardeste motstander i den kulturstriden som bygger seg opp.

  • Camilla Wergeland skriver til sin venninne Emilie Diriks at hun har hørt rykter om at at Welhaven går rundt i Bergen og skryter av hvor stor makt hn har over henne. Hun er fortørnet. Hun skriver: ««Hun lod mig vide at hun havde hørt og at hun troede at jeg i Meddelelser til Folk i Bergen havde brammet med min Magt over hendes Skjæbne. Det er nu et Aar siden.» Hun ber Eilie pålegge en annen venninne, Caroline Fougstad, om å fortelle ham dette: «Lad C.

  • Henrik Wergeland og hans søster Camilla reiser hjem til Eidsvold på juleferie. Hun har et avgjørende år bak seg; hun er 24 år gammel, har vært forlovet med en flott svenske i Hamburg som har gjort kur til henne, men har brutt forlovelsen. Henne selvfølelse er for sterk til å gifte seg med en slik mann, mener hun. Hun ville komme til å miste seg selv helt ved hans side. Han er for mye verdensmann, for mye kald forretningsmann. Det er ingen poesi i ham. Welhaven forsetter å oppsøke henne, men han er nå forelsket i hennes venninne Ida Kierulf. Det er gjensidig.

  • Johan Sebastian Welhaven oppfordrer om høsten Ida Kjerulf til ål bli kjent med Camilla Wergeland, som er i byen. Det plager ham at Camilla lurer på dem når han og Ida en sjelden gang møtes på ball. Dessuten holder andre øye med ham og Camilla, fordi det gamle ryktet om deres forhold har våknet til liv igjen. Han vil derfor forsøke å snakke med Camilla, som han mener fortsatt er forelsket i ham. Han ber Ida om å få lov til å fortelle Camilla om at de har forlovet seg. Camilla sammen med venninnen Emilie Diriks invitert av Ida Kjerulf til hennes bestefars gård Grini utenfor Kristiania.

  • Camilla Wergeland, som nå er 25 år gammel, har en tung tid hjemme på prestegården på Eidsvold. Far Nicolai er i elendig humør, han avviser henne, han syns ikke hun forjener flere utenlandsturer, den de hadde til Hamburg var jo så mislykket, Camilla tar dette tungt, hun reflekterer i brev over hvor knyttet faren alltid har vært til henne, hans ømhet har vært så stor at det eneste han kunne beskjeftige seg med var henne, enten han var våken eller drømte. Det gikk knapt en dag utene at hun tilbrakte flere timer på hans kontor.

  • Camilla Wergeland (Collett) skriver et brev til en venninne at hun tror at hun er forelsket i Peter Jonas Collett. De to ser hverandre på baller, i selskaper. Men det er komplisert: Han er hennes bror Henriks argeste motstander. De to har stevnemøter i Grønlien på Ekeberg, der hvor Henrik skal komme til å kjøpe seg et lite hus.

  • Alette Wergeland skriver brev til sin sønn Oscar, som er i Paris denne våren. Rettskrivingen hennes er temmelig ustø, slik den ofte er for kvinner i hennes stand. Hun syns det har vært en trist og kald vinter. Ennå ligger det snø i bakkene, og man kan ikke se et grønt blad. Hver dag kommer det en utrolig mengde fattige til prestegården, 20-30 stykker, de får mat. Livet hennes er så forskjellig fra Oscars, han har skildret det så godt i brevene han har sendt henne, de får henne til å ønske seg ung igjen.

  • Henrik Wergeland har vært på en fryktelig rangel i fortvilelse over sin elskede Amalies tilbakeholdenhet. Derfor får han ikke bestilt billetter til konserten som Ole Bull skal spille i Christiania, slik han har lovet. Når faren og søsteren Camilla kommer til byen for å gå på konserten, må de skaffe seg dårligere billetter på svartebørs, og Henrik er ikke å se før langt utpå kvelden, overstadig beruset. Faren er skuffet og deprimert og tar med Camilla tilbake til Eidsvodl før planen -- slik blir hun snydt for noen festlige dager i hovedstaden.

  • Henrik Wergelands forlovede Amalie er på besøk hos hans søster Camilla og familien på Eidsvold. Hun blir godt mottatt, men Camilla er fortørnet over Amalies naive spørsmål om klær og ballmoter og personer og steder, og irriterer seg kraftig over at hun hele tiden synger på operamelodier. Under en spasertur i den klare høstluften bryr hun seg ikke det minste om naturen, men er bare opptatt av om hun bør ha snorer i kåpen sin. Camilla finner ikke den minste gnist av åndsintersse hos sin kommende svigerinne.

  • Ida Kjerulf skriver et brev til Welhaven. Det er det eneste av hennes brev til ham som kommer til å bli bevart (i motsetning til hans tyve bevarte brev til henne.) Og det er bare den siste delen av brevet som ettertiden kommer til å få lese. Det handler om det kompliserte forholdet Ida har til sin mor, som vil nekte henne å treffe Welhaven.

     

  • Henrik Wergeland utgir Kringla, som er et velopplagt angrep på kultursnobberiet i den norske hovedstaden. Han sender stykket til søsteren Camilla, som er i København, og hun ler godt når hun leser det. Snobbene er tatt på kornet. I Christiania aner folk skandale og dyneløfting - og får det. Boken blir revet bort, og andre opplag kommer med det samme.

  • Camilla Collett (Wergeland) tilbringer et års tid i København, mens hennes forlovede Jonas Collett er på dannelsesreise i Europa. Det er fremdeles et par år til de skal komme til å gifte seg. Det skal skje etter at Jonas blir utnevnt til lektor i lovkyndighet ved universitetet i Christiania. I løpet av de neste seks år skal de komme til å få fire sønner - Robert, Alf, Oscar og Emil. I denne perioden skal Camilla, mer eller mindre i samarbeid med Jonas, komme til å skrive noen essays og fortellinger til Den Constitutionelle, og ekteparet skal komme til å støtte P. Chr.

  • Camilla Wergeland forlover seg hemmelig med Jonas Collett. Det er fremdeles et par år til de skal komme til å gifte seg. Rett før forlovelsen gjør hun noen opptegnelser om forholdet deres, og i brev til sin forlovede beskriver hun sine følelser for ham. Der er av en ganske annen art enn den avgudsaktige tilbedelsen hun har dyrket Welhaven med. Jonas står ikke for henne som noe som er hevet over all menneskelighet, og hun føler ikke noe av den ansgsten som har overflat henne hver gang Bastian, som hunn har likt å kalle St. Sebastian, nærmet seg henne.

  • Camilla Wergeland er med sin far Nicolai på ball hos kong Carl Johan i den nye frimurerlosjen i Christiania. Blant ballinspektørene er hennes fetter Nicolai Storm Wergeland.

  • Camilla Wergeland (Collett) blir forlovet med sin Peter Jonas Collett, Hun har bodd i Kristiania hele våren, hos familien Colban. Det er baller og selskaper, hennes lykkeligste år. Peter Jonas er hennes faste følge, han føler at han er utpekt av skjebnen til å redde henne, føre henne trygt i havn. Deres liv skal ikke være som et skip som har lidt havari -- det skal være skinnende og lett, med hvite seil og viftende vimpel skla det gli på frem på bølgene. Og Camilla er glad for at han har kraft nok til å bære hennes liv og hennes smerte.

  • Camilla Wergeland har endelig fått skrevet sine opptegnelser fra ungdomsårene ferdig. De ligger i et svart skrin på hennes kommode, den minner ikke så rent lite om en likkiste, nå sender hun dem til Jonas. Det føles som er stor lettelse. Han får gjøre hva han vil med dem, skriver hun. Brevene fra Welhaven er så vakre at hun tipper at han ikke kommer til å tilintetgjøre dem. I morgen tror hun at hun kommer til å føle fred og velsignelse i rommet. Og Jonas leser alt, og han brenner ikke noe av det.

  • Camilla Wergeland har endelig fått skrevet sine opptegnelser fra ungdomsårene ferdig. Hun sender dem til sin forlovede Peter Jonas Collett. Det føles som er stor lettelse. Han får gjøre hva han vil med dem, skriver hun. Brevene fra Welhaven er så vakre at hun tipper at han ikke kommer til å tilintetgjøre dem. I morgen tror hun at hun kommer til å føle fred og velsignelse i rommet.

  • Camilla Wergeland reiser til København for å oppholde seg der i et par år, mens hennes forlovede Peter Jonas Collett reiser på dannelsesreise til London. I brevene sine diskuterer de to hennes forhold til familien. Han er meget skeptisk, særlig til måten hennes far Nicolai behandler henne på. Det er mye han reagerer på. Hans uttalte skepsis får Camilla til å føle seg splittet og ulykkelig. Hun føler stor lojalitet til faren, samtidig som hun jo nå er sterkt knyttet til Jonas, og har åpnet seg for ham.

     

  • Camilla Wergeland (Collett) er i København og mottar et brev fra sin far presten, som i sin tur har fått brev fra hennes forlovede Jonas Collett. Faren er i et elendig humør, hun opplever det som om han vil tilintetgjør henne. Han bebreider henne for alt mulig; for at hun har reist til København, for en hest hun har ridd inn på gal måte, for hatter og strømper. Hun svarer forsiktig, for hun vet at det er verst for ham selv når han er i et så elendig humør. Men hun betror seg til en venninne, og syns det er tungt at hun aldri skal høre noe godt hjemmefra.

  • Camilla og Henrik Wergelands søster Augusta, som er den eldste i søskenflokken Wergeland, og var den Henrik sto nærmest i oppveksten (det er bare to års forskjell i alder mellom dem), og som er gift med hans studiekamerat venn Wilhelm Vedøe fra Kristiania, mister sin datter Alette Camilla i skarlagensfeber. Alette, som hun er blitt kalt i familien, ble ni år gammel. Hennes tante Camilla Collett, som har besøkt søsteren, som er prestefrue i Suldal. Hun kjenner barna hennes. I dagboken sin fra reisen den gangen beskrev hun Alette som et viltert og bortskjemt barn.

     

  • Camilla Wergeland gifter seg med Peter Jonas Collett og tar etternavnet hans. Ekteparet bosetter seg i Christiania, der han har en stilling som lektor i lovkyndighet (juridisk studium) ved Kongelig Frederiks Universitet. De skal etter hvert komme til å få fire sønner. Både brud og brudgom er 28 år gamle.

  • Camilla Collett er en nygift kvinne på 29 år som bor i Christiania, ikke så langt unna sin bror Henrik. Men hun er ikke ofte på besøk hos ham i Grotten. Hun og ektemannen Jonas omgås heller de mer toneangivende personene i byen. Hun selv er for øvrig heller ikke særlig populær; mange syns hun er for fordringsfull og selvstendig. Hun er ofte nedtrykt. Hun kommer aldri riktig over de vonde hendelsene som preget hennes ungdom på 30-tallet, den gangen da striden rundt hennes far og bror raste som verst. Dette året utgir hun essayet "Strikketøisbetragtninger», som blir publisert anonymt.

  • Camilla Wergeland har et nervøst sammenbrudd; hun er ute av seg på grunn av kjærlighetslengselen etter Welhaven og de stygge ryktene hun har hørt om ham. Hun reiser som vanlig sammen med foreldrene inn til Christiania for det årlige markedet. I dagene før avreisen har hun følte seg distré og drømmende, hun har hverken spist eller sovet. I byen er hun på besøk hos familien Herre, her forteller familiens datter Marie henne det fryktelige rykte om Welhaven, som tydeligvis ikke er så ren som Camilla har trodd; Marie kan fortelle en rekke detaljer.

  • Camilla Collett mister sin kjære venninne Emilie Diriks, som hun har hatt et så sterkt åndelig og litterært fellesskap med gjennom ungdomstiden, helt siden 1833, og gjennom hele hennes problematiske forhold til dikteren Welhaven. Emilie døde brått, hun er 33 år gammel, visstnok uten noen påviselig årsak, men ifølge kirkeboken på grunn av nervefeber (tyfoidfeber). Når Camilla var i Kristiania, bodde hun ofte hos familien Diriks. Emilie var tre år eldre enn Camilla, ugift og hjemmeværende, med lite erfaring fra verdenen utenfor.

  • Camilla Collett er på besøk på prestegården på Eidsvold med sin seks måneder gamle sønn Robert. Hun har forlengst debutert om forfatter. I Noen strikketøysbetraktninger har hun skrevet en fortelling om kvinners passivitet og menns utrolige oppblåsthet. Hun interesserer seg også for sagn og eventyr, og samarbeider med Asbjørnsen om innsamling av stoff, og skriver om sin egen kilde til eventyr, Everntyr-Sara og hennes datter.

  • Nicolai Wergelands kone, Alette Dorothea Thaulow, som er mor til Henrik og Camilla Wergeland, dør brått på Eidsvold prestegår etter et par dagers lett febersykdom. Hun er 62 år gammel. Camilla og Henrik er utrøstelige. Sorgen er tung å bære.

  • Johan Sebastian Welhaven gifter seg med Josephine Bidoulac i Christiania. Han er 37 år gammel, hun er 32, og datter av en fransk innvandrer til Danmark; faren hennes er språklærer. Josephine hører til venninneflokken Bastian har hatt i ungdommen, da han var mest sammen med sine søster Maren og skolekammeraten Michael Sars - de to har giftet seg med hverandre. Josephine er en lilig, intellient og pratsom kvinne. Hennes brev til ham vitner som stor kjærlighet. Hun skal komme til å bli en viktig diplomat i Bastians forrhold til Camilla Collett.

  • Nicolai Wergeland flytter inn i Grotten i Christiania hos sin sønn Henrik, som er meget syk. Camilla og hennes mann Jonas Collett har gjort i stand et værelse til ham.

  • Johan Sebastian Welhaven blir utnevnt til professor i filosofi ved Christiania universitet. Han er 39 år gammel nå, og har vært gift i litt over et år med franske Josephine nå. De har fått en liten datter, Ida, som ble døpt i juni. Han og Josephine skal komme til å få to barn til i årene som kommer. Og Josephine kommer til å bli en kraftfull, klok og lojal livspartner for ham. Det er hun som kommer til å ta initiativet til at han og Camilla Collett kan gjenoppta kontakten etter deres langstrakte og smertefulle kjærlighetshistorie.

  • Nicolai Wergeland dør på Eidsvold prestegård, 68 år gammel. Hans datter Camilla Collett er 35.

  • Camilla Colletts mann Jonas dør. Hun får enkepensjon, men den strekker ikke til for hennes og sønnenes livsopphold. Huset blir solgt og hjemmet oppløst.

  • Camilla Collets mann Jonas Collet dør klokken halv to om natten. Halfdan Kjerulf noterer dette i dagboken sin: "Inat kl 1½ døde Professor Jonas Collet efter 14 dages Sygdom (Nervefeber og Betændelse) Han var 38 Aar. Han var siden 1841 el 42 gift med Camilla Wergeland og havde med hende 4 børn, alle Sønner."

  • Camilla Collett, som nå er 39 år gammel, skriver til Welhavens kone Josephine, som forsøker å få i stand en forsoning mellom de to. Det fremkommer av brevet at Josephine har hevdet at Welhaven aldri var virkelig forelsket i Camilla, men at han han drev sitt spill med henne på grunn av hennes familietilhørighet med Henrik og Nicolai Wergeland. Dette syns Camilla er uhørte tanker. Men hun ber om at hun og Josephine må legge dette bak seg nå, og aldri mer snakke om Welhaven. Og hun må heller ikke nevne for ham at Camilla har skrevet dette brevet til henne. De er tross alt venninner.

  • Camilla Collett reiser til København, der hun arbeider på romanen Amtmandens Døttre, blir to av sønnene, Robert og Emil, igjen hos slektninger i Norge.

  • Camilla Collett er tilbake i Chrisitania igjen, etter oppholdet i København. Sønnene Robert og Oscar bor nå etter hvert fast hos hver sin onkel, Alf og Emil bor for det meste hos moren.

  • Camilla Collett utgir romanen Amtmandens Døttre. Den utkommer ut anonymt, i to bind, dette og kommende år. Denne romanen skal komme til å skrive seg inn i samtidens diskusjoner om kjærlighetsekteskap og fornuftsekteskap. I romanen undersøker Collett kvinneidealet og forskjellene på kvinnelig og mannlig kjærlighetsevne, og dessuten de ulike vilkårene som preger mulighetsrommet for kvinners og menns kjærlighet. Romanen er preget av romantikk så vel som realisme, og kan også karakteriseres som poetisk realisme.

  • Camilla Colletts Amtmandens døtre, første del utkommer. Andre del kommer et halvt års tid senere. Romanen handler om to følsomme unge mennesker som gjennom en del frem og tilbake og langsom og nølende kommunikasjon om følelser og tanker kommer frem til at de elsker hverandre. I et kort øyeblikk får de hverandre, men så oppstår forviklinger gjennom at den unge kvinnen overhører en samtale den den unge mannen fresmstår som en Don Juan som kun er ute etter å forføre henne. Ingen av dem klarer å kommunisere om det som har skjedd, og den unge kvinnen blir forstenet av sorg og fortvilelse.

  • Camilla Collett skriver et opprevet brev til Welhavens kone Josephine. Hun har hatt en vond natt, hun lider, Josephine må aldri vise dette brevet til noen, bønnfaller hun. Helt siden hun traff Josephine har opptegnelsene og dagbøkene fra ungdomsårene hatt en slags trolldomsmakt over henne. Hundre ganger har hun villet kaste dem, men det har vært umulig for henne, hun har liksom levd blant de døde, blant de som voldte henne så mye glede og sorg den gangen hun var ung og hennes relasjon til Welhaven var på sitt mest intense.

  • Modum bad blir grunnlagt av Camilla Colletts fetter, legen Heinrich Arnold Thaulow (1808-94). Fra København tar Camilla Collett årlige sommerturer til Modum.

  • Johan Sebastian Welhavens kone Josephine forsøker å få i stand en forsoning mellom ham og Camilla Collett.

  • Johan Sebastian Welhavens kone Josephine hjelper til med å få i stand en forsoning mellom ham og Camilla Collett. Johan Sebastian selv skriver et brev til Camilla der det tydelig fremgår at han har vært fengslet av henne den gangen da de var unge, men at han aldri våget spranget, enda det et par ganger var nære på. Tvert imot kom han den gangen mer og mer inn i et bittert motsetningsforhold til hennes far og bror. Det gjaldt særlig synet på dikterkunst og politikk, og det vil i grunnen si alle de brennende spørsmål som var oppe i tida den gangen.

  • Camilla Collett skriver denne påskehelgen et opprevet brev til Welhavens kone Josephine der hun forklarer at hun slett ikke kan leve i denne byen. Enten må hun vekk, eller hun må dø. Det er fortvilende at Welhaven slett ikke ser seg selv, og det han gjorde mot henne den gangen de var unge, mener hun.