Camilla Collett

Nicolai Wergeland blir født på Mjøs på Osterøy i Hordaland som sønn av en lærer og klokker. Han kommer siden til å bli far til Henrik og Camilla Wergeland (Collett).

Camilla Wergeland blir født i Christiansand. Hun skal komme til å vokse opp på prestegården på Eidsvoll. Hennes foreldre er Alette Dorothea Thaulow, gift Wergeland (1780-1843), og sogneprest Nicolai Wergeland (1780-1848), som har fem barn.

Henrik Wergeland (1808-1845) er den eldste i barneflokken. Camilla er nest yngst.

Nicolai Wergeland har fått kall som sogneprest på Eidsvoll, altså i den bygda der han tre år tidligere, i 1814, har spilt en framtredende rolle i Riksforsamlingen i Norges skjebnetime. Han og konen Alette tar med sine fem barn, flyttelass og tjenestefolk og legger ut på en lang reise til sitt nye hjemsted fra Christiansand. Bare sjøreisen med båt til Christiania tar 14 dager.

Nicolai Wergeland skriver til skoleinspektøren ved Brødremenighetens skoler i Christiansfeld i Slesvig. Han vil sende sin datter Camilla dit. Hun er blitt fjorten år gammel nå, og har nettopp vært et par år ved Jomfru Pharos pikeskole i Christiania.

Herrnhuterne driver for denne tiden aktiv misjonsvirksomhet i Christiania. De er lutheranere, av den mildere typen som ikke preker bot og straff, men forkynner den indre, gledesfylte opplevelsen av Kristus. De mener at Jesu død opphever arvesynden, det gjelder også for kvinnene. Overfor Gud er kvinner og menn likeverdige, mener de.

Henrik Wergeland skriver brev til sin søster Camilla, som er i Danmark. Han har vært på amatørteater i Christiana, og har ett og annet å fortelle, også om katten, som han tar poteavtrykk av i brevet.

Nicolai Wergeland sitter på prestegården, hvor det nå bare er han, hans kone Alette og deres eldste datter Augusta som er hjemme av familiemedlemmene, og skriver til sin datter Camilla, som går på skole i Danmark. Brevet forteller mye om forholdet mellom far og datter, og om hans håp og forventninger for henne. Han skriver:

«Kjære Camilla, meget elskte Datter

Nicolai Wergeland skriver et nytt brev til sin datter Camilla, som går på skole i Danmark. Det er så lenge siden han har hørt noe fra henne, han er bekymret for om alt er i orden. Han skriver: «Kjære Barn. Har du skrevet os til siden den 26de October, saa have vi ikke faaet det; og har du ikke skrevet denne lange Tid, da har du gjort ilde deri, thi vi have været i Bekymring for hvad Aarsagen kan være til en saa langvarig Taushed, og frygtet at det atter ikke er saa vel med dig.

Camilla Wergeland kommer hjem til familien på presetgården på Eidsvold etter to års opphold på Herrnhuterskolen i Christiansfeld i Danmark. Det har på mange måter vært vanskelige år for henne, men de har gitt henne en utdannelse som få unge kvinner i hennes krets har. Hun er blitt språkmektig og har fått utviklet sine kunstneriske talenter.

Johan Sebastian Welhaven, som er 23 år gammel, prestesønn og svært fattig, er student i Christiania. I disse dager er han i ferd med å finne seg en ny vennekrets. En av dem er Lorentz Christian Langberg, som siden skal bli professor i fysikk. Kameratene samles i Langbergs mors hjem i Pilestredet 16 for å være sammen og spille musikk.

Camilla Wergeland, som denne vinteren er sytten år gammel, er på besøk i Christiania fra prestegården hvor hun bor på Eidsvold,. I dag kommer hun gående fra Festningen opp byens hovedgate, Kirkegaten. Christiania har 20-25 000 innbyggere nå, og snøen har kommet sent dette året. Det er godt sledeføre og god gli på meiene.

I Christiania er det nettopp kommet mildvær denne julaften, men snøen holder seg på takene og i gatene. Julefeiringen er i gang, men det er slett ikke alle som har juletre, denne nye moten er det ikke alle som har tatt til seg.

Camilla Wergeland er i byen. Hun kom den 20. november. Hennes søster Augusta har flyttet med familien til Suldal på Vestlandet, hvor hennes mann er blitt sogneprest, så nå bor Camilla hos familien Herre når hun er i byen.

Camilla Wergeland begynner å bli litt kjent med Welhaven. De møtes ofte denne vinteren, helst hos familien Herre. Hennes bror Oscar er også ofte med. Når de er flere unge sammen, danser de ofte til langt på natt, det er alltid diskusjon mellom damene om hvem som skal spille, men endelig må en av dem sette seg til klaveret og spille opp. Camilla og Welhaven har funnet hverandre i sin felles interesse for tegning. Han har tilbudt henne å finne noen kobberstikk som hun kan gi i gave til fru Herre. De besøker Cappelens bokhandel og ser på bilder. Og i dag får hun sitt første brev fra ham.

Camilla Wergeland er på utflukt til Bygdøy, som kalles Ladegårdsøyen, sammen med familien Herre. Hun har på seg en hvit drakt med gullinnvirket belte og en stor og flott stråhatt med gule bånd, det som kalles en sveitserhatt. De ror med båt, herrene slentrer når de kommer i land, måltidet blir kanskje litt stivt, men så begynner lekene, og stemningen blir litt lettere.

Camilla Wergeland er denne sommeren på besøk hos sin søster Augusta og hennes familie på Suldal prestegård på Vestlandet sammen med foreldrene. På veien stopper de i Christiania, og der møter de Welhaven.

Camillas mor Alette syns han er blitt blek og mager. Det er ikke Camilla enig i, men også hun ser at han er forandret. Hun tror årsaken er at han nylig har vært syk. På turen til Stavanger stopper de i Christiansand i halvannet døgn. Det er eneste gang Alette kommer tilbake til sin elskede hjemby i løpet av hele sitt ekteskap. Hun har ikke vært her siden 1817.

Henrik Wergeland og hans søster Camilla er ute på båttur på Mjøsa sammen med venner. Båten glir langs Totens bredder. Kornmarkene og løvskogen stråler i grønt, gult, orange og purpur og speiler seg i vannet. Man kunne tro det var et fortryllet land -- hvis en maler hadde forsøkt å male det, ville man sagt at det ikke var naturlig. De seiler mot Helgøya, som vinker mot dem i den blå demringen. Det tidlige høstmørket faller sterkt på, og snart skimter de ikke lenger land. Litt etter litt brer tåken seg. De befinner seg midt på fjorden.

Camilla Collett sitter på prestegården på Eidsvold og skriver til sin bror Oscar, som er i ferd med å avslutte sin militære utdanning i Christiania. Der er han gjest hos familien Herre - og til dem kommer også Johan Sebastian Welhaven. Camilla vil vite om Oscar har truffet ham. I så fall misunner hun ham, for hun tror at å være i nærheten av Welhaven vil kunne bety det samme som å kunne suge honning fra ham, skriver hun. Welhaven tenker så klart, uttrykker seg så glimrende. Hun syns det er trist at brødrene hennes snakker så dårlig om ham.

Henrik Wergeland er 25 år gammel og samler bygdeungdommen (dvs. unge gutter) i Eidsvold til gratis undervisning i regning, skrivning, grammatikk, historie og geografi. Til våren skal hans andre store diktsamling, Digte, utkomme.

Camilla skriver til sin bror Oscar, som er kadett på Krigsskolen i Christiania og forteller om hvordan julen har vært:

Camilla Wergeland skriver til sin bror Oscar fra Eidsvold. Oscar er i Christiania. Hun har bestemt seg for at hun vil begynne å male for alvor nå, og hun er nervøs for et brev hun har sendt ham med en bonde som bud til byen. Det har forsvunnet, bonden mener han er blitt frastjålet det - og det var et brev der hun hadde skrevet mye om familieforholdene.

Hun skriver:

Henrik Wergeland innser at han nok aldri kommer til å få noe presteembete, og har begynt å studere medisin i stedet. Han er 26 år gammel. Julen feirer han og søsteren Camilla, som er 21, på prestegården på Eidsvold. Det er en uhyggelig stemning i huset.

Faren Nicolai er i uhyggelig humør, de har aldri sett ham så sur før, skriver Camilla. Ikke et eneste ball går av stabelen, og Harald, en annen av søsknene, har gjort det elendig til eksamen. Det tar ikke faren lett på.

Emilie Diriks, som bor med sin familie i Christiania, er Camilla Wergelands venninne siden de gikk på samme pikeskole i Christiania i 1826, skriver et langt brev til henne denne natten. De to har blitt enige om å være brevvenner, og de har hatt en fortrolig samtale der viktige ting er blitt røpet mellom dem. Nå ser det ut til at Camilla på ettt eller annet vis er misfornøyd eller nervøs for det som er blitt røpet mellom dem, og hun har sluttet å skrive til henne. Emilie er full av unnskyldning og bekymring for at hun har gjort Camilla noe vondt.

Camilla Wergeland skriver til sin bror Oscar, som for øyeblikket befinner seg i losji hos fru Engvoldsen ved bryggesporen i Bergen, om hvor forferdelig julen hjemme på prestegården på Eidsvold har vært. Men nå er hun heldigvis kommet til Christiania, og det betyr ball og selskapeligheter hver eneste kveld.

Camilla Wergeland er kommet tilbake til Eidsvold etter Christianiabesøket, som har vært fullt av selskapelig og opprevede følelser i forhold til Welhaven. Venninnen hennes, Emilie, sto og stirret ut av vinduet, ut i den grå luften, da hun dro. Hun var hjemme åp prestegården klokken halv ti på kvelden, skriver hun, «saa forfrossen som man efter et saadant uvenligt snedrivende Veir, med kold Mad og den meest afkjølende Lecture, kan være. Henrik sendte mig nemlig et Exemplar af den nys udkomne Critik over Dæmringen indpakket med til Fader.»

Camilla Wergeland er så nervøs for at brevene hennes skal komme på avveie. Samtidig er hun også klar over at de er av stor verdi. Hun skriver til Emilie Diriks: «Gjemmer Du mine Breve? Hvis Du giør det, tænker jeg ofte! og naar Du i senere Aar gjennemlæser dem, vil Du da ikke paa nyt opleve den svundne Tid; Ord glemmes snart, men Breve have en besynderlig vækkende Kraft, det er en egen besynderlig Følelse at læse Breve, hvis Eier ligger i Graven. Skulde dette usle Papir overleve den Haand der har lagt det sammen?

Camilla Wergeland tar opp igjen skriveprosjektet om sitt forhold til Welhaven. Hun forteller det som har skjedd fra da hun startet sine opptegnelser i 1833 og frem til det som har skjedd mellom dem nå i vår.

Johan Sebastian Welhaven oppholder seg et år i Tyskland og frankrike for å studere estetikk, litteraturhistorie og filosofi.

Han skriver et brev til Camilla Collett der han kaller henne sin "søde, selsomme Veninde".

Johan Sebastian Welhaven reiser til Paris. Kvelden før han drar, tar han farvel med Camilla Wergeland. Hun har lenge ønsket seg en fornuftig samtale med ham. Det er igjen Bernhard Herre som er budbringer mellom de to. Camilla har vært på besøk hos Herres familie, og han følger henne hjem. Han kan fortelle at Welhaven føler seg svært ulykkelig i forholdet til henne. Det viser seg at Welhaven venter, og mens Bernhard henter ham, sitter Camilla på en frossen jordhaug med albuene på knærne og hånden under haken. Pusten er kort og huggende, og øynene er fuktige, uten at det kommer tårer.

Camilla Wergeland sitter på rommet sitt på prestegården på Eidsvold, fortapt i drømmerier, kjærlighetssyk og ulykkelig. Hun er 23 år gammel nå, og drømmene er et "åndelig opium" for henne, de redder henne fra det livet hun har omkring seg.

Livet forekommer henne så stillestående og uvirksomt. Dypest i seg føler hun en sterk trang til å arbeide, skape, men hun har ikke noe avløp for trangen.

Johan Sebastian Welhaven holder en serie universitetsforelesninger som samler mange tihørere i Christiania. Med tiden skal han komme til å få stilling som professor i filosofi. Han har tidligere forsøkt seg på teologistudiet uten særlig hell. Det er i disse årene som student ved universitetet Welhaven blir Henrik Wergelands hardeste motstander i den kulturstriden som bygger seg opp.

I dag utkommer første nummer av Forloren Skildpadde. Det er et håndskrevet tidsskrift, et "Blad", som de kaller det, som venninnene Camilla Wergeland og venninnen Emilie Diriks utgir.

Det er nå ca gått fire måneder siden Camilla kom tilbake til Norge etter ett års opphold i Hamburg, hvor hun hadde bodd hos geheimeråd Ludwig. Hun har flyttet hjem til sitt barndomshjem på prestegården på Eidsvoll. Hun er 24 år gammel, og fortsatt ugift.

Johan Sebastian Welhaven oppfordrer denne høsten sin forlovede Ida Kjerulf til å bli kjent med Camilla Wergeland, som er i byen. Det plager ham at Camilla lurer på dem når han og Ida en sjelden gang møtes på ball. Dessuten ser også alle andre i omgangskretsen ut til å holde øye med ham og Camilla, fordi det gamle ryktet om deres forhold har våknet til liv igjen.

Derfor vil han forsøke å snakke med Camilla, som han mener fortsatt er forelsket i ham. Han ber Ida om å få lov til å fortelle Camilla om at de har forlovet seg.

Camilla Wergeland skriver et brev til en venninne at hun tror at hun er forelsket i Peter Jonas Collett. De to ser hverandre på ball og i selskaper i Kristiania for tiden. Men det hele er komplisert: Jonas er hennes bror Henriks argeste motstander, og en av Welhavens omganskrets.

Camilla og Jonas har likevel stevnemøter i Grønlien på Ekeberg, hvor Henrik etter hvert skal komme til å kjøpe seg et lite hus.

Henrik Wergeland har vært på en fryktelig rangel i fortvilelse over sin elskede Amalies tilbakeholdenhet. Derfor får han ikke bestilt billetter til konserten som Ole Bull skal spille i Christiania, slik han har lovet, og det får fatale konsekvenser når faren og søsteren Camilla kommer til byen for å gå på konserten. De må skaffe seg dårligere billetter på svartebørs, og Henrik er ikke å se før langt utpå kvelden, overstadig beruset.

Ida Kjerulf skriver et brev til sin elskee Johan Sebastian Welhaven. Dette er det eneste av hennes brev til ham som kommer til å bli bevart, i motsetning til hans tyve bevarte brev til henne. Og det er bare den siste delen av brevet som ettertiden kommer til å få lese. Det handler om det kompliserte forholdet Ida har til sin mor, som vil nekte henne å treffe Welhaven.

I brevfragmentet fra Ida står det:

Camilla Wergeland tilbringer et års tid i København, mens hennes forlovede Jonas Collett er på dannelsesreise i Europa. Det er fremdeles et par år til de to skal komme til å gifte seg. Det skal skje etter at Jonas blir utnevnt til lektor i lovkyndighet ved universitetet i Christiania.

Camilla Wergeland (Collett) blir forlovet med sin Peter Jonas Collett, Hun har bodd i Kristiania hele våren, hos familien Colban. Det er baller og selskaper, og hun kommer siden til å tenke tilbake på dette året som hennes lykkeligste. Hun og Peter Jonas kommer imidlertid til å vente et par år før de gifter seg.

Camilla Wergeland reiser til København for å oppholde seg der i et par år, mens hennes forlovede Peter Jonas Collett reiser på dannelsesreise til London. I brevene sine diskuterer de to hennes forhold til familien. Han er svært skeptisk, særlig til måten hennes far Nicolai behandler henne på. Det er mye han reagerer på.

Hans uttalte skepsis får Camilla til å føle seg splittet og ulykkelig. Hun føler stor lojalitet til faren, samtidig som hun jo nå er sterkt knyttet til Jonas, og har åpnet seg for ham.

Camilla og Henrik Wergelands søster Augusta, som er den eldste i søskenflokken Wergeland, og den Henrik har stått nærmest i oppveksten (det er bare to års forskjell i alder mellom dem), og som er gift med hans studiekamerat venn Wilhelm Vedøe fra Kristiania, mister sin niårige datter Alette Camilla i skarlagensfeber.

Hennes tante Camilla Collett  har besøkt søsteren, som er prestefrue i Suldal. Hun kjenner barna hennes. I dagboken sin fra reisen den gangen beskrev hun Alette som et viltert og bortskjemt barn.

Camilla Collett, som nå er blitt 29 år gammel, er nygift go bor i Christiania, ikke så langt unna sin bror Henrik. Men hun er ikke ofte på besøk hos ham i Grotten. Hun og ektemannen Jonas omgås heller de mer toneangivende personene i byen. Jonas og Henrik har helt forskjellig innstilling til hvordan forholdet mellom det norske og det danske skal være i norsk kulturliv.

Camilla Collett mister sin kjære venninne Emilie Diriks, som hun har hatt et så sterkt åndelig og litterært fellesskap med gjennom ungdomstiden, helt siden 1833, og gjennom hele hennes problematiske forhold til dikteren Welhaven. Emilie døde brått, hun er 33 år gammel, visstnok uten noen påviselig årsak, men ifølge kirkeboken på grunn av nervefeber (tyfoidfeber). Når Camilla var i Kristiania, bodde hun ofte hos familien Diriks. Emilie var tre år eldre enn Camilla, ugift og hjemmeværende, med lite erfaring fra verdenen utenfor.

Det er i midten av august, og nydelig sensommervær på prestegården på Eidsvold. Nicolai Wergelands kone, Alette  som er mor til Henrik Wergeland og Camilla Collett, dør brått på Eidsvold prestegård etter et par dagers lett febersykdom. Hun er 62 år gammel. 

Nicolai Wergeland flytter inn i Grotten i Christiania hos sin sønn Henrik, som er meget syk. Camilla og hennes mann Jonas Collett har gjort i stand et værelse til ham.

Nicolai Wergeland dør på Eidsvold prestegård, 68 år gammel. Hans datter Camilla Collett er 35.

Camilla Collett, som nå er 39 år gammel, skriver til Welhavens kone Josephine, som forsøker å få i stand en forsoning mellom de to. Det fremkommer av brevet at Josephine har hevdet at Welhaven aldri var virkelig forelsket i Camilla, men at han han drev sitt spill med henne på grunn av hennes familietilhørighet med Henrik og Nicolai Wergeland. Dette syns Camilla er uhørte tanker. Men hun ber om at hun og Josephine må legge dette bak seg nå, og aldri mer snakke om Welhaven. Og hun må heller ikke nevne for ham at Camilla har skrevet dette brevet til henne. De er tross alt venninner.

Camilla Collett er tilbake i Chrisitania igjen, etter oppholdet i København. Sønnene Robert og Oscar bor nå etter hvert fast hos hver sin onkel, Alf og Emil bor for det meste hos moren.

Den andre delen av Camilla Collets roman utkommer. Romanens første del har fått gjennomgående positiv mottakelse, men den inneholder ikke noen vesentlig samfunnskritikk. Tvert imot; det er først i denne andre delen som nå sendes ut på det norsk-danske bokmarkedet, at Collett viser at slik som samfunnet nå er innrettet, hindres den kvinnelige kjærligheten i å «finde sin Gjenstand». Og dette gjør at romanen blir oppfattet som provoserende.

Modum bad blir grunnlagt av Camilla Colletts fetter, legen Heinrich Arnold Thaulow (1808-94). Fra København tar Camilla Collett årlige sommerturer til Modum.

Johan Sebastian Welhavens kone Josephine forsøker å få i stand en forsoning mellom ham og Camilla Collett.

Welhaven har lest Camilla Colletts dagbøker og opptegnelser fra ungdomsårene. Han skriver et langt og inderlig brev til henne der han ber som forsoning, og om at hun må tilgi ham for måten han oppførte seg på den gangen da de var unge. Han forklarer seg. Han har gitt seg hen til erindringer, skriver han, og når han nå husker tilbake, ser han at han hverken kunne slippe henne eller holde henne fast den gangen, hele livet hans var en anstrengelse i savn og strid, han kjempet for sin utvikling, og var dessuten som et jaget vilt i offentligheten. Men han visste at han var elsket.

Camilla Collett, som nå er 47 år gammel og har bodd vekselvis i København og i Christiania siden mannen Peter Jonas Collett døde for ti år siden, får utgitt en samling fortellinger. De er essayistiske og preget av et sterkt, selvbiografisk jeg som ser seg rundt i verden, og både gleder seg, forundres og irriterer seg over det hun ser.