Johan Sebastian Welhaven er i ferd med å finne seg en ny vennekrets i Christiania

Johan Sebastian Welhaven, som er 23 år gammel, prestesønn og svært fattig, er student i Christiania. I disse dager er han i ferd med å finne seg en ny vennekrets. En av dem er Lorentz Christian Langberg, som siden skal bli professor i fysikk. Kameratene samles i Langbergs mors hjem i Pilestredet 16 for å være sammen og spille musikk.

En annen venn er Anton Martin Schweigaard. Han har har mistet begge foreldrene tidlig, og har hatt en vanskelig oppvekst. Men han er et skolelys; han har tatt examen artium med beste karakter i alle fag, det har aldri noen prestert før ham her ved Christianias universitet.

En tredje av kameratene er Peter Andreas Munch, som er skolekamerat av Schweigaard fra gammelt av.

Bernhard Dunker hører også til i denne kretsen. Han er to år yngre enn Bastian, som Welhaven kalles blant familie og venner. En gang om mange år skal han komme til å fortelle sin datter Mathilde Schøtt at han i ungdommen elsket Welhaven som en kjæreste. De to delte livkjole i studietiden, kommer han til å fortelle. Det var Dunker som betalte den, men Welhaven som brukte den mest.

Av de to vennene er det Bastian som er den mest dominerende. Han er en hyppig gjest hos familien Herre i Kirkegaden, der han i fjor var lærer for sønnene Bernhard og Dufour. Herre er en velstående kjøpmann, men hører ikke til byens øverste sosiale sjikt. Welhaven kommer hit gjerne hver søndag. Her treffer han borgerskapets unge piker i gifteklar alder. En av dem er særlig vakker. Hun heter Camilla Wergeland og er prestedatter fra Eidsvold, og søster til den beryktede dikteren Henrik Wergeland.