-
Nicolai Wergeland blir født på Mjøs på Osterøy i Hordaland som sønn av en lærer og klokker. Han kommer siden til å bli far til Henrik og Camilla Wergeland (Collett).
-
Nicolai Wergeland (Camilla og Henriks far) vinner konkurransen som Selskabet for Norges Vel arrangerer om det beste skrift til fordel for et norsk universitet, prisskriftet Mnemosyne utkommer samme år og vinner alminnelig anerkjennelse.
-
Henrik Wergeland er en fem år gammel gutt som er ute og går med sin to år yngre bror på veien utenfor Christiansand. Han er sliten og motløs og redd for en grop med en sten i. Det heter seg nemlig at hvis man slår på den stenen, hopper en hund frem. Han ser for seg at den hunden kommer til å ta broren hans. Og hva skal han da si til foreldrene? Han instruerer broren til å be en bønn til solen om at den må stå dem bi. Og det gjør solen.
-
Camilla Wergeland blir født i Christiansand. Hun skal komme til å vokse opp på prestegården på Eidsvoll. Hennes foreldre er Alette Dorothea Thaulow, gift Wergeland (1780-1843), og sogneprest Nicolai Wergeland (1780-1848), som har fem barn.
Henrik Wergeland (1808-1845) er den eldste i barneflokken. Camilla er nest yngst.
-
Henrik Wergeland er seks år gammel. I dag skriver han et lite brev til sin far Nicolai. Han vil så gjerne på teatret. Han skriver: "Gode Fader, maa jeg heller komme ind i Rauns Skole. Jeg længes inderlig efter at see dig igjen. Gode Fader, vil du unde mig at komme paa Comedie, thi jeg har ikke været der meere end en Gang og den Gang fik jeg ikke seet mere end den første Acht med Liniedands og lidt i de andre Achter og det meste af den sidste saa at jeg ikke fik seet alle de Konster Dhrr: Paran og Winther gjorde, og mere har jeg ikke at skrive dig til."
-
Nicolai Wergeland har fått kall som sogneprest på Eidsvoll, altså i den bygda der han tre år tidligere, i 1814, har spilt en framtredende rolle i Riksforsamlingen i Norges skjebnetime. Han og konen Alette tar med sine fem barn, flyttelass og tjenestefolk og legger ut på en lang reise til sitt nye hjemsted fra Christiansand. Bare sjøreisen med båt til Christiania tar 14 dager.
-
I Christiania opprettes ved kongelige resolusjon en midlertidig "Elementair-Tegneskole". Det er dette som etter hvert skal komme til å bli Statens Håndverks- og Kunstnindustriskole. Her skal Henrik Wergeland, Christian Krohg, Oda Krohg, Edvard Munch og mange andre kjente kunstnere komme til å få sin første tegneopplæring.
-
Henrik Wergeland er en ung gutt på 13 år som er elev ved Christiania Cathedralskole. Han har bodd de to første årene hos tanten Henriette Aubert, men får nå lov av sin far til å flytte til en hybel hos en høker i Lakkegaten nr 52. Her kommer han sammen med bergenske studenter som lærer ham om fyll og det glade studenterliv. Han lærer også å røyke pipe, og det skal han komme til å fortsette med livet ut.
-
Henrik Wergeland skriver et brev hjem til sin far, presten på Eidsvold, fra Christinia. Han kan fortelle at hans onkel, Nicolais bror, av og til er på besøk på hybelen; da diskuterer de politikk og snakker om ham. Til pinse planlegger Henrik å komme hjem til prestegården på besøk. Men brevet inneholder også presserende pengesaker; han må avlegge regnskap for faren. Han skriver: «Nu Pengesagerne: Skrædderregningen følger med qvittert: jeg har tilgode 1 Spec. og 8 Skil. da han ei havde Smaapenge. - Frøet koster 1 Sp og Aspargesfrøet, da Rødder ei ere at bekomme, 1 Mark.
-
Henrik Wergeland møter den unge Hulda Malthe på et juleball i Eidsvold og forelsker seg ulykkelig. Han frir etter få uker, men blir avvist. Han takler det dårlig.
-
Johan Sebastian Welhaven er student i Christiania og får vennekretsen utvidet. Han bor i gården som kalles Pultosten i Grensen, og en av de ny vennene hans er Peder Bjørnson, som skal bli Bjørnstjerne Bjørnsons far. Det er Bjørnsons søster, som blir kalt Mutter Michelsen, som er vertinne i huset. En annen venn er Michael Sars, som skal komme til å gifte seg med Bastians søster Maren. Vennene går på besøk til hverandre og spiser hos den som har noe. De får mat sendt hjemmefra, flatbrød, smør, kavringer og spekekjøtt.
-
Henrik Wergeland skriver i et brev til sin venn Ludvig Malthe at han er i ferd med å starte på det som skal bli verket Mennesket, skapelsen og Messias. Det skal bli et av de dristigste, størst anlagte verk i nordisk litteraturhistorie.
-
Henrik Wergeland skriver brev til sin søster Camilla, som er i Danmark. Han har vært på amatørteater i Christiana, og har ett og annet å fortelle, også om katten, som han tar poteavtrykk av i brevet.
-
Kong Carl Johan forbyr all feiring av 17. mai etter omfattende feiringer både i Christiania og Trondheim. Henrik Wergeland er rasende.
-
Henrik Wergeland er hjemme på prestegården på besøk. I dag er det ball her. Henrik er en lidenskapelig danser, selv om han har litt problemer med å holde takten, det er best for ham å danse med høye, sikre damer.
Han danser med Camillas venninner, alltid de tre samme dansene: Storvals, Borddans og Cotillon. Den gladeste dansen hans er Molinask, syns han, da gjør han glade trinn som han har lært på danseskole.
-
Henrik Wergeland, som er nitten år gammel, er i ferd med å gå fra forstanden av forvirring og kjærlighetssorg. Hulda vil ikke ha ham. Han har oppført seg som en idiot på sommerballet. Han har behov for å forklare seg. Derfor skriver han et svært langt og opprevet, ikke så rent lite manisk, brev til moren til sin elskede Hulda. Han har behov for å forklare seg om det som har utspilt seg mellom ham og Hulda, og om de voldsomme følelsene sine for henne. Alt er tapt, føler han. Han tror kanskje han må reise til Grekenland. Han har nok oppført seg i overkant ildfullt, må han innrømme.
-
Henrik Wergeland klarer ikke å slutte å tenke på sin elskede Hulda Malthe. Han har behov for å forklare seg ytterligere, -- ikke minst om ryktene som går om at han helt nylig også har gjort kur til jomfru Selmer, og at han har sagt at han syns hun er penere enn Hulda. Han vet også at det går rykter om hans ville studentliv i hovedstaden. Men nå skal det være slutt på alt slikt. Han får ikke lov av sin far til å reise til Grekenland for å delta i frihetskampen der, men han vil straks ta seg sammen slik at han kan få seg en god eksamen. Og så vil han begynne å dikte.
-
Henrik Wergeland er med og holder pipekonsert mot en teaterforestilling i Christiania. Saken fører til politiavhør, hvor han bedyrer sin uskyld.
-
Ole Bull Bull drar til Christiania for å studere for å bli prest, men stryker på latineksamen. Under studietiden blir han også kjent med Henrik Wergeland (1808-1845). De to blir gode venner.
-
Henrik Wergeland blir innviklet i den første av flere alvorlige konflikter som fører til langvarig rettergang og store bøter. Ubehagelighetene skal komme til å vare frem til 1833.
-
Om våren går Christiania Theater konkurs. Teatret får under navnet Christiania offentlige Theater dansk ledelse, og flere danske skuespillere blir engasjert. I de kommende årene skal Henrik Wergeland komme til å delta ivrig i teaterdebatten med sterk kritikk av danifiseringen som foregår.
-
Henrik Wergeland er i ferd med å gi opp håpet om at den elskede Hulda Malthe kan bli hans. Men han har omdiktet henne, og diktningen er nå i ferd med å oppsluke ham fullstendig. Hulda er blitt til Stella, en poetisk figur, og i dag sender han Huldas mor, Vedastine Malthe, de dikteriske fruktene av den intense kjærlighetssorgen han har gjennomlevd den siste tiden. Det er utkastet til et manus som han kaller «Himmel og Jord». Han har blant annet diktet frem en morsskikkelse som han understerker er sterkt inspirert av fru Malthe.
-
Henrik Wergeland er ferdig med diktverket om Stella nå. Og hans far Nicolai har kalt ham hjem til prestegården. Derfra skriver han til Hulda Malthes mor, Vedastine:
-
Henrik Wergeland har kommet over sin Hulda Malthe, som ikke ville ha ham, og har i stedet kastet sin elsk på den mer modne Lise Wolff. Han skriver sitt føste lange frierbrev. Det er hun som er hans nye Stella.
-
Henrik Wergeland og noen studentvenner er på vei hjem fra Chrsitiania til Eidsvold på hest. De stopper ved Gardemoen, der han har avsluttende troppeparade etter kavaleriets sommermanøver. Henrik kommer i trøbbel. Han er en bråkmaker.
-
Henrik Wergeland er en ung mann på 21 år som holder prekener ved gudstjenestene og deltar i konfirmasjonsundervisningen i Eidsvold. Han stiller seg kritisk til både Luthers katekisme og Pontoppidans forklaring. Derfor skriver han en alternativ fremstilling som han vil få Studentersamfundet til å utgi, med tittelen Hvad Mennesket veed, bør troe og gjøre, hvor Jesus fremstilles som et fullkomment menneske og mirakeltroen og troen på kjødets oppstandelse blir avskrevet. Skriftet avviser også djevletroen og helvetesstraffene. Teksten blir ikke trykt.
-
Johan Sebastian Welhaven, som er 23 år gammel, prestesønn og svært fattig, er student i Christiania. I disse dager er han i ferd med å finne seg en ny vennekrets. En av dem er Lorentz Christian Langberg, som siden skal bli professor i fysikk. Kameratene samles i Langbergs mors hjem i Pilestredet 16 for å være sammen og spille musikk.
-
I Norge blir kong Carl Johan III, som nå er 67 år gammel, etter hvert mindre pågående i sine krav om styrket kongemakt. I de første årene etter 1814 har det vært embetsmenn som har ført forsvarskampen for Grunnloven, men i embetsstanden er det også mange som er enige med kongen i at Grunnloven har blitt for radikal, og at stemmeretten den har kvalifisert alle gårdbrukere til, har gitt bøndene for stor innflytelse.
-
I dag fullfører Henrik Wergeland, som snart fyller 22 år, verket Skabelsen, Mennesket og Messias. Det kommer til å bli utgitt til sommeren, i begynnelsen av juli dette året. Omslagsbildet kommer til å være tegnet av Johan Sebastian Welhaven.
Verket er et grensesprengende verdensdikt; det mest omfattende diktverk som så langt har kommet ut i Norden. Det består av monologer, dialoger, korsanger og dramatiske opptrinn.
-
Johan Sebastian Welhavens første dikt i disputten med Henrik Wergeland kommer anonymt på trykk i avisen Morgenbladet, i form av et kraftig angrep der Wergelands diktning blir karakterisert som avsindig, preget av mørke feberdrømmer og en hån mot "Helligdommens Glands". Han beskylder dikteren for å mistet fornuften, og spår at diktet snart vil bli glemt. Det er fullt av mørke feberdrømmer og umoralske gemenheter, for eksempel en skildring av en kvinne som kommer til Pans tempel. Hun vil inn til bukken man holder der, hennes blod syder av elskov til den.
-
Henrik Wergeland er i disputt og blir utsatt for en bakvaskelseskampanje. Han skriver artikkelen Et nødvendigt Ord i Morgenbladet.
-
Henrik Wergeland reiser til Storbritannia og Frankrike. Diktet Paa Havet i Storm skyldes inntrykk fra reisen. Han besøker Southampton, Isle of Wight, Le Havre og Rouen, og når han kommer til Paris, treffer han den landsforviste, revolusjonært sinnede danske Peter Andreas Heiberg. Han opplever også Bastilledagen 14. juli (senere beskrevet i Hassel-Nødder, kap. 18-38). Hjemreisen 12. august går over Le Havre, med ankomst i Arendal omkring 25. august. Til Christiania ankommer han 4. september med dampskipet Constitutionen.
-
I Christiania er det nettopp kommet mildvær denne julaften, men snøen holder seg på takene og i gatene. Julefeiringen er i gang, men det er slett ikke alle som har juletre, denne nye moten er det ikke alle som har tatt til seg.
Camilla Wergeland er i byen. Hun kom den 20. november. Hennes søster Augusta har flyttet med familien til Suldal på Vestlandet, hvor hennes mann er blitt sogneprest, så nå bor Camilla hos familien Herre når hun er i byen.
-
Henrik Wergeland besøker denne sommeren Bergen, som er byen faren Nicolai vokste opp i etter at familien kom hit fra Hosanger. Dette blir hans eneste besøk i byen.
-
Henrik Wergeland har skrevet en farse som han kaller Om Smag og Behag man ikke disputere, hvor han kritiserer danskheten i teatret. Johan Sebastian Welhaven er av dem som tar til motmæle mot Wergeland og hans meningsfeller. I dag trykker han i Morgenbladet diktet "Theatret", hvor Welhaven henviser til de danske skuespilleres kunstneriske dyktighet i motsetning til de uskolerte norske. Wergeland fortsetter imidlertid sin polemikk.
-
Henrik Wergeland utgir For Almuen nr. 6, Normandens Katechisme (som bl.a. inneholder den såkalte Småguttenes nasjonalsang, Vi ere een Nation, Vi med), samtidig med farsen Om Smag og Behag man ikke disputere. I den lar han satiren gå ut over tidens danomani, det danskspråklige Christiania Theater og Welhaven-partiets (den såkalte "troppens") angivelige forakt for norsk språk og diktning.
Welhavens motangrep mot Wergeland blir trykt i mars/april. Og Wergeland svarer.
-
Henrik Wergeland legger ut på en fottur over Toten, Biri og Gausdal, gjennom Gudbrandsdalen, Vågå og Lom over Sognefjell til Sogn. Han går deretter til Leikanger og Brekke, hvor han treffer mange av Wergeland-familiens slektninger, og drar videre sjøveien til Bergen. Der møter han menn som rektor Hans Holmboe og den legendariske bergneske lærer Lyder Sagen. Sannsynligvis reiser han videre til Voss og Ulvik, og derfra ut Hardangerfjorden. I Suldal besøkter han søsteren Augusta og hennes mann, presten Edvard Vedøe.
-
Henrik Wergeland følger sine foreldre og søsteren Camilla i et selskap der også erkefienden Welhaven er til stede. Welhaven har i juli utgitt en sterkt nedsettende bok med tittelen Henr. Wergelands Digtekunst og Polemik ved Aktstykker oplyste, og da bladet Vidar begynner å komme ut i august, starter Wergeland der en serie kritiske innlegg mot Welhaven-kretsens danomani. Men noe direkte svar i bokform gir han ikke; det tar hans far seg av i boken med den lange tittelen, Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesi og Karakteer. En æsthetisk-polemisk Afhandling foranlediget ved J. S.
-
Camilla Wergeland er på utflukt til Bygdøy, som kalles Ladegårdsøyen, sammen med familien Herre. Hun har på seg en hvit drakt med gullinnvirket belte og en stor og flott stråhatt med gule bånd, det som kalles en sveitserhatt. De ror med båt, herrene slentrer når de kommer i land, måltidet blir kanskje litt stivt, men så begynner lekene, og stemningen blir litt lettere.
-
Henrik Wergeland utgir diktet Spanjolen, som er inspirert av Wergelands harme over den spanske kongen Ferdinand 7s tyranni. Det er tilegnet vennen Robert Major, en irsk flyktning etter oppstanden der 1798. Ingen kan nå være i tvil om Wergelands radikale og samfunnsbevisste engasjement.
-
Henrik Wergeland holder talen Borgeraandens Triumfstøtte ved minnestøtten over den opposisjonelle statsråd Christian Krohg, som er død fem år tidligere. Han ankommer fra Eidsvoll til Christiania dagen i forveien og begynner feiringen av grunnlovsdagen i temmelig fuktige former, sammen med vennene Tønsager og Bjerregaard. Om morgenen på grunnlovsdagen må han låne festklær av stortingsbonden Haagenstad, og under stor tilslutning og med tusenvis av tilhørere til stede, holder han en flammende tale ved Krohgstøtten.
-
Oehlenschläger, den danske dikteren, er på besøk i Norge. Han er først i Christiania, hvor det er store festligheter til hans ære. Så reiser han videre til Bergen. Wergeland liker ikke dikteren, og ikke at han blir så bejublet. Han skriver kritiske artikler i pressen. Det første møtet mellom Oehlenschläger og Welhaven er heller ikke vellykket.
-
Henrik Wergeland og hans søster Camilla er ute på båttur på Mjøsa sammen med venner. Båten glir langs Totens bredder. Kornmarkene og løvskogen stråler i grønt, gult, orange og purpur og speiler seg i vannet. Man kunne tro det var et fortryllet land -- hvis en maler hadde forsøkt å male det, ville man sagt at det ikke var naturlig. De seiler mot Helgøya, som vinker mot dem i den blå demringen. Det tidlige høstmørket faller sterkt på, og snart skimter de ikke lenger land. Litt etter litt brer tåken seg. De befinner seg midt på fjorden.
-
Henrik Wergeland leverer sin første søknad om sognekall. Han vil være prest på Nesodden. Det er ett av de dårligste i landet. Og han får det ikke.
-
Henrik Wergeland og Camilla sitter i en hestevogn på vei fra Kristiania til Eidsvold. Med seg i vognen har Henrik engelskmannen Robert Gordon Latham, et bur med to kanarifugler, et stort oljemalt portrett, en fransk mynde hvis poter ikke tåler den lange og stenete veien, og en rekke andre saker fra kunst-, dyre- og planteriket.
-
Henrik Wergeland er 25 år gammel og samler bygdeungdommen (dvs. unge gutter) i Eidsvold til gratis undervisning i regning, skrivning, grammatikk, historie og geografi. Til våren skal hans andre store diktsamling, Digte, utkomme.
-
Camilla og Henrik Wergeland har denne julen besøk av engelskmannen Robert Latham og Bernhard Herre, en venn fra Christiania, på prestegården på Eidsvold. Selskapeligheten er intens; i løpet av tolv juledager får ikke den engelske gjesten lagt seg før klokken tre om natten, og i to netter holder de det gående til sju om morgenen.
Første juledag er det selskap på prestegården med dans og julebukker og kanefart med førti, femti sleder.
-
Henrik Wergeland innser at han nok aldri kommer til å få noe presteembete, og har begynt å studere medisin i stedet. Han er 26 år gammel. Julen feirer han og søsteren Camilla, som er 21, på prestegården på Eidsvold. Det er en uhyggelig stemning i huset.
Faren Nicolai er i uhyggelig humør, de har aldri sett ham så sur før, skriver Camilla. Ikke et eneste ball går av stabelen, og Harald, en annen av søsknene, har gjort det elendig til eksamen. Det tar ikke faren lett på.
-
Kong Carl Johan er på gjennomreise og overnatter i i Eidsvollsbygningen. Det gir Henrik Wergeland ideen til at stedet må bli nasjonens eiendom, noe som blir realisert allerede to år senere, etter en omfattende subskripsjonsinnbydelse der bl.a. A. M. Schweigaard og Frederik Stang er underskrivere.
-
Henrik Wergeland utgir skuespillet Papegøien. Det er skrevet av hans «halvbror» Siful Sifadda, og utgjør en krysning av farsemoralitet og eventyrspill som svar på Welhavens polemikk mot ham i Morgenbladet. Her dukker det bl.a. opp en Welhaven-liknende karakter ved navn Polemikkel Poetikkel, som er leder for en kobbel av «Bagateller», også karakterisert som «Vehikler», «Polemikler» og «Æsthetikler». Både Norges Dæmring og Stumpefeiden hører til referansene.
-
Henrik Wergeland tumler med tanker om barnemord og farløse barn i stykket Barnemordersken. Tjenestejenta Gunhild er gravid, og de to vet ikke hva de skal gjøre: Ta abort? Straffen for fosterfordrivelse er flere år på tukthuset for kvinnen. Føde i hemmelighet og få barnet satt vekk etterpå? Leve med barnet og tåle skammen?
-
Johan Sebastian Welhaven utgir sonetterekken Norges Dæmring, der han dårlig kamuflert omtaler Wergeland som Pøbelhøvding og tar kraftig avstand fra hans nasjonale ideologi. Wergeland svarer med en rekke avisinnlegg og (30. mars 1835) Forsvar for det norske Folk, med et Tillæg 10. april samme år. Også satirikeren Siful lar seg inspirere: Farsen Papegøjen, et Fastelavnsriis af Siful Sifadda utkommer 5. februar ved den dansk-norske Johan Dahls forlag.
-
I Christiania brenner teateret som er blitt bygget av den danske teatermannen Strømberg. Henrik Wergeland er blant dem som er med og slukker brannen. Teatret blir totalt ødelagt, og Henrik kommer med en spontan gledesytring når nyheten om brannen når ham. Ikke lenge etter blir det imidlertid tatt initiativ til å reise et nytt teater, denne gang beliggende på Bankplassen, ved enden av en av byens daværende hovedgater, nær Akershus festning. Arkitekten er den samme som hadde tegnet Strömbergs teater, Chr. H. Grosch.
-
Henrik Wergeland skriver en artikkel i Morgenbladet, "En Aster til Theaterdirectionen". Her refererer han til planen - som ikke skal komme til å bli realisert - om en teaterskole for norske skuespillere, "der skulde opdrage Norske for Scenen, og saaledes lidt efter lidt forvandle det Nationaliteten fiendtlige og modbydelige Institut, som det offentlige Theater i Hovedstaden hidtil har været, til et nationalt".
-
Henrik Wergeland har nettopp opplevd en strålende 17. ma-feiring i Kristiania: Samfundstheatret har oppført hans skuespill Norge i 1800 og 1836, som dreier seg om patriotenes harme over svensk tilsidesettelse av Norge i unionen. Ved festen foran kongeboligen (Paleet) samme dag har man sunget dikt av Wergeland, bl.a. om frigjøringen av det norske flagget, han har talt for Stortinget, og blitt hyllet av folket. Vaktparaden fra Akershus har marsjert gjennom gatene og spilt foran Stortingets lokaler, og det er blitt sunget nasjonalsanger og flaggsanger.
-
Henrik Wergeland ber sine professorer på medisinstudiet ved universitetet i Christiania om å gi ham attester på at han er en god og pliktoppfyllende medisinstudent. Det dårlige ryktet hans som oppvigler, festløve og bråkmaker har skapt problemer for ham; han har gitt opp tanken på noen gang å å et prestekall. De to siste årene har har fugt undervisning i farmakologi, indremedisin, kirurgi, bandasjelære og rettsmedisin og fødselslære. En av professorene hans er dr. Skjelderup, som skal komme til å bli Amalie Skrams første mann, August Müller, sin farfar.
-
Henrik Wergeland møter den danske, radikale politikeren Orla Lehmann, som er på besøk i Christiania. Lehmann er motstander av eneveldt, Welhavens venn, og holder seg til danomanenes krets, men har ytret ønske om å få treffe den norske varulven Wergeland.
Besøket blir vellykket. Henrik er elskverdig, spøkefull, sjarmerende, og gir dansken flere av sine nyeste skrifter. Lehmann syns imidlertid det er noe oppskjørtet i hans vesen, noe oppstyltet som kan minne om tyskere.
-
Henrik Wergeland har en mørk høst. Han er deprimert. Det er også hans søster Camilla, som har reist til Hamburg for å komme fri fra det anstrengende forholdet til Welhaven, som ikke fører noe sted hen. Hun orker ikke lenger hans spill med følelsene hennes, og ikke hans avgrunnsdype hat til hennes bror og far.
-
Johan Sebastian Welhaven holder en serie universitetsforelesninger som samler mange tihørere i Christiania. Med tiden skal han komme til å få stilling som professor i filosofi. Han har tidligere forsøkt seg på teologistudiet uten særlig hell. Det er i disse årene som student ved universitetet Welhaven blir Henrik Wergelands hardeste motstander i den kulturstriden som bygger seg opp.
-
Formannsskapslovene blir innført i Norge. Med disse lovene ble det innført kommunalt selvstyre i landet. Det er tidligere enn i andre land i Europa.
-
Henrik Wergeland og hans søster Camilla reiser hjem til Eidsvold på juleferie. Hun har et avgjørende år bak seg; hun er 24 år gammel, har vært forlovet med en flott svenske i Hamburg som har gjort kur til henne, men har brutt forlovelsen. Hennes selvfølelse er for sterk til å gifte seg med en slik mann, mener hun. Hun ville komme til å miste seg selv helt ved hans side. Han er for mye verdensmann, for mye kald forretningsmann. Det er ingen poesi i ham.
Johan Sebatstian Welhaven forsetter å oppsøke Camilla, men han er nå forelsket i hennes venninne Ida Kierulf. Det er gjensidig.
-
Camilla Wergeland skriver et brev til en venninne at hun tror at hun er forelsket i Peter Jonas Collett. De to ser hverandre på ball og i selskaper i Kristiania for tiden. Men det hele er komplisert: Jonas er hennes bror Henriks argeste motstander, og en av Welhavens omganskrets.
Camilla og Jonas har likevel stevnemøter i Grønlien på Ekeberg, hvor Henrik etter hvert skal komme til å kjøpe seg et lite hus.
-
Alette Wergeland skriver brev til sin sønn Oscar, som er i Paris denne våren. Rettskrivingen hennes er temmelig ustø, slik den ofte er for kvinner i hennes stand. Hun syns det har vært en trist og kald vinter. Ennå ligger det snø i bakkene, og man kan ikke se et grønt blad.
Hver dag kommer det en utrolig mengde fattige til prestegården, kan hun fortelle, 20-30 stykker. Hun sørger for at de får mat. Livet hennes er så forskjellig fra Oscars, hun syns han har skildret det så godt i brevene han har sendt henne, de får henne til å ønske seg ung igjen.
-
Henrik Wergeland forelsker seg i Amalie Sofie, datteren til han som driver skjenkestuen i Skippergaten, like ved der Henrik fortøyer båten sin på vei til arbeidet ved Universitetsbiblioteket. Henrik er 30 år gammel.
-
Henrik Wergeland har vært på en fryktelig rangel i fortvilelse over sin elskede Amalies tilbakeholdenhet. Derfor får han ikke bestilt billetter til konserten som Ole Bull skal spille i Christiania, slik han har lovet, og det får fatale konsekvenser når faren og søsteren Camilla kommer til byen for å gå på konserten. De må skaffe seg dårligere billetter på svartebørs, og Henrik er ikke å se før langt utpå kvelden, overstadig beruset.
-
Henrik Wergeland er endelig blitt forlovet med sin Amalie. Han skriver diktet Det første Kys. Dagen etter feirer de med champagne og venner i Grønlien. Om et par uker skla de reise til Eidsvold for å hilse på Henriks familie.
-
Henrik Wergeland er forlovet og må forsøke å skaffe seg et presteembete. Derfor holder han preken i Christiania. Oppslutningen er stor fra befolkningen.
-
Henrik Wergelands forlovede Amalie er på besøk hos hans søster Camilla og familien på Eidsvold. Hun blir godt mottatt, men Camilla er fortørnet over Amalies naive spørsmål om klær og ballmoter og personer og steder, og irriterer seg kraftig over at hun hele tiden synger på operamelodier.
-
Ida Kjerulf skriver et brev til sin elskee Johan Sebastian Welhaven. Dette er det eneste av hennes brev til ham som kommer til å bli bevart, i motsetning til hans tyve bevarte brev til henne. Og det er bare den siste delen av brevet som ettertiden kommer til å få lese. Det handler om det kompliserte forholdet Ida har til sin mor, som vil nekte henne å treffe Welhaven.
I brevfragmentet fra Ida står det:
-
Henrik Wergeland utgir teaterstykket Kringla, som er et velopplagt angrep på kultursnobberiet i den norske hovedstaden. Han sender stykket til søsteren Camilla, som er i København, og hun ler godt når hun leser det. Snobbene er tatt på kornet, syns hun. I Christiania aner folk skandale og dyneløfting - og får det. Boken blir revet bort, og andre opplag kommer med det samme.
-
Henrik Wergeland er vitne til kong Carl Johans inntog i Christiania gjennom æresporten i Storgaten og frem til kongeboligen Paleet. Kongen skal feire julen i byen, og blir et halvt års tid. Dette skal bli det lengste Norgesbesøket i kongens liv. Henrik skriver et dikt i anledning kongens ankomst, der han understreker sin lojalitet og tillit til kongen. Kongen mottar diktet med begeistring.
-
I Norge blir i de kommende årene den sterke motsetningen mellom kongemakten og Stortinget mindre skarp. Landet går inn i en liberal reformperiode som fjerner mye av arven fra eneveldet fra tida før 1814. Nyordningen legger rammene for en rask økonomisk vekst med lavere skatter og et mindre krevende militærvesen enn i dansketida. Jordbruksproduksjonen øker sterkt, og enda større vekst er det i utenriksnæringene. Særlig skipsfarten blir nå en verdensomspennende hovednæring. Folkeveksten er større enn noensinne, og for mange er det dermed vanskelig å finne et godt utkomme.
-
Henrik Wergeland kommer opp i klammeri i en vaktstue etter å ha vært på besøk hos en tysk maler. Der røyk prestestillingen han hadde håpet på. Hans elskede spaserer med ham på isen i Bjørvika og spør hvorfor han er så trist. Og han må fortelle det hele. Antakelig kommer han aldri til å få noe prestekall. Hun gråter. Og han peker på skyene som farges røde av solnedgangen, og forteller henne at der, der, er det deres prestekall skal være. Og samme kveld dikter han det vakreste, vakreste dikt om disse skyene til henne.
-
Henrik Wergeland besøker sammen med flere andre sin venn Jens Gamborg, som er vakthavende ved Paleet (kongeboligen) i Christiania. Selskapet er slett ikke uten drikkevarer, og det utvikler seg i lystig retning. De blir overrasket av vaktsjefen, Christian Glad, som rapporterer uregelmessigheten til stattholderen, grev Wedel, og derfra går meddelelsen videre til kongen. Gamborg får to måneders festningsarrest, og Wergeland skjønner at han ikke kommer til å bli prest i Nannestad. Hans dikteriske reaksjon nedfeller seg i det vakre diktet Smukke Skyer, skrevet 17.
-
Henrik Wergeland og hans unge kone Amalie spaserer over isen i Bjørvika og blir observert av kong Carl Johan fra Paleets vinduer. Han hilser dem med hånden. Når Henriks far noen dager senere går i audiens hos kongen, får han lovnad om at sønnen skal få et årlig gratiale av hans egen kasse inntil han bli begunstiget med et embede.
-
Henrik Wergeland får vite at han ikke får prestestillingen i Nannestad kappelani. Man finner at han lever for uregelmessig og udannet, til tross for sine utmerkede evner. En viktig årsak til avslaget er nok en voldsom krangel han har deltatt i i en vaktstue. Han skriver diktet "Smukke Skyer" til sin elskede Amalie. Det er dette diktet som skal komme til å bety en så stor trøst for Ludvig Alver, Amalie Skrams bror, førti år senere, i en spesielt tung periode av livet.
-
Henrik Wergeland gifter seg med Amalie Sofie Bekkevold på Eidsvold. Han er 30 år gammel, hun er nitten. Han selger huset i Grønlien og leier seg inn i første etasje i et hus der Akersveien møter Damsveien. Til huset hører en stall til Veslebrunen. Her skal paret bli boende de neste to årene. De skal komme til å bli hans mest kreative tid. Han skriver blant annet teaterstykket Søkadetterne iland. Det skal komme til å bli refusert ved Christiania Theater.
-
Henrik Wergeland oversender Stortinget et begrunnet forslag om å oppheve grunnlovsbestemmelsen om at jøder ikke får slippe inn i landet. På denne tiden skifter han ut de gamle vadmelsklærne han har gått i, for godt. Han skaffer seg en kort, grønn jegefrakk som vekker beundring i vide kretser, kvitter seg med sin lille brune pannekakelue og skaffer seg i stedet en veritabel lapselue.
-
Henrik Wergelands unge elskede Amalie fyller 20 år. De to holder blomsterball i Damstredet med mange gjester og stor halloi. Utpå natten får de besøk av fremmede. Fire løskruttbomber smeller rett utenfor vinduene. Man kan høre det over hele byen. Men alt roer seg til slutt.
-
Henrik Wergeland begynner på arbeidet med verket Historiens Resultat. Samtidig er den dagsaktuelle nyheten om Louis Daguerres fotografiske bildepatent på alles lepper. Wergeland fatter tidlig interesse for denne oppfinnelsen, og allerede i 1840 eller 1841 skal han komme til å la seg avbilde av landets første daguerreotypist, O.F. Knudsen.
-
Henrik Wergeland skriver diktet "Skaaltale for et godt Aar" i anledning av boktrykkerkunstens oppfinnelse. Han beskriver minnet om en junikveld to uker tidligere, og forteller om sin egen meddelelse og erindring som en indre fotografisk prosess: "Jeg vil give mig den Frihed at meddele denne herlige Aftens Indtryk paa min Sjel, saaledes som den daguerreotyperede sig i denne" Dette er antakelig det første eksempelet her til lands på at daguerreotypiet blir anvendt som poetisk metafor.
-
Henrik Wergeland blir i dag i statsråd ansatt som norsk riksarkivar i Christiania. I samme statsråd blir hans erkefiende Johan Sebastian Welhaven ansatt som lektor i fliosofi ved Universitetet.
-
Henrik Wergeland får oppført sitt hus i utkanten av slottsparken i Christiania. Han kaller det Grotten, etter fjellrevnen som huset er bygget over. Det er bygget i sveitserstil, som er tidens mote.
-
Camilla og Henrik Wergelands søster Augusta, som er den eldste i søskenflokken Wergeland, og den Henrik har stått nærmest i oppveksten (det er bare to års forskjell i alder mellom dem), og som er gift med hans studiekamerat venn Wilhelm Vedøe fra Kristiania, mister sin niårige datter Alette Camilla i skarlagensfeber.
Hennes tante Camilla Collett har besøkt søsteren, som er prestefrue i Suldal. Hun kjenner barna hennes. I dagboken sin fra reisen den gangen beskrev hun Alette som et viltert og bortskjemt barn.
-
Camilla Collett, som nå er blitt 29 år gammel, er nygift go bor i Christiania, ikke så langt unna sin bror Henrik. Men hun er ikke ofte på besøk hos ham i Grotten. Hun og ektemannen Jonas omgås heller de mer toneangivende personene i byen. Jonas og Henrik har helt forskjellig innstilling til hvordan forholdet mellom det norske og det danske skal være i norsk kulturliv.
-
Maurits Hansen dør på Kongsberg, 48 år gammel. Hansen nyter stor anseelse som forfatter, han er blitt lest med interesse av Henrik Wergeland, Camilla Collett, Jørgen Moe og Peter Christen Asbjørnsen. I Morgenbladets nekrolog het det: «... den tid vil komme da han vederfares fuld Rettfærdighed.»
-
Henrik Wergeland åpner et nytt folkebibliotek i Christiania. Det er i hans hjem Grotten, og består av hans private boksamling. Han stiller den til rådighet for byens fattigfolk i de vestlige forstedene. (De østlige får en litt senrere.)
I stuen har han plassert en enorm potteplante, fra toppen lyder øredøvende kvitter fra stuefugler, to katter rusler rundt, i arbeidsværelset har han fisk og firfirsler på glass, en rev i byr, hunden Bella, og duer. Dueburet blir rett som det er flyttet ut i stuen. Og i stallen står Veslebrunen.
-
Ole Bull ankommer Christiania med båt fra København. Henrik Wergeland møter opp for å møte vennen, men blir ikke mottatt. Årsaken er at Henrik ahr hatt en svensk venn boende hos seg i Grotten, og denne vennen har forfattet en hatefull bok om Bull. Men et par måneder senere er affæren glemt, Bull kommer på besøk hos Henrik, som skriver en beundrende biografi om ham.
-
Henrik Wergeland utgir opplysningsskriftet Historiens Resultat. Han deler her inn menneskeheten i ulike sivilisasjonstrinn alt etter hvilke meddelelsesmidler en kultur har til rådighet. Nederst i skjemaet plasserer Wergeland de ville, tilbakestående folkeslagene som ennå ikke behersker skrivekunsten. Deretter følger de halvkultiverte folkegruppene som nok har lært seg å lese og skrive, men som ikke vet hvordan skriften kan mangfoldiggjøres i trykt form.
-
Det er i midten av august, og nydelig sensommervær på prestegården på Eidsvold. Nicolai Wergelands kone, Alette som er mor til Henrik Wergeland og Camilla Collett, dør brått på Eidsvold prestegård etter et par dagers lett febersykdom. Hun er 62 år gammel.
-
Kong Carl Johan fyller 80 år. Det blir feiret med stor stas i Christiania. Henrik Wergeland har skrevet prologen til en festforestilling i Det dramatiske selskab.
-
Henrik Wergeland har pådratt seg en forkjølelse på det kalde kontoret på Universitetsbiblioteket på Akerhus festning. Han blir beordret til sengs av legen, men blir stadig dårligere. Når det gjelder skrivingen er han imidlertid meget aktiv. Han kontakter også zoologisk museum på Tøyen og forhører seg om han kan få kjøpt en levende bjørn han har sett der.
Henrik Wergeland
Mor
Fødselsdato
17 juni 1808
Fødselssted
Dødsdato
12 juli 1845
Dødssted