Henrik Wergeland

Nicolai Wergeland (Camilla og Henriks far) vinner konkurransen som Selskabet for Norges Vel arrangerer om det beste skrift til fordel for et norsk universitet, prisskriftet Mnemosyne utkommer samme år og vinner alminnelig anerkjennelse.

Camilla Wergeland blir født i Christiansand. Hun skal komme til å vokse opp på prestegården på Eidsvoll. Hennes foreldre er Alette Dorothea Thaulow, gift Wergeland (1780-1843), og sogneprest Nicolai Wergeland (1780-1848), som har fem barn.

Henrik Wergeland (1808-1845) er den eldste i barneflokken. Camilla er nest yngst.

Nicolai Wergeland har fått kall som sogneprest på Eidsvoll, altså i den bygda der han tre år tidligere, i 1814, har spilt en framtredende rolle i Riksforsamlingen i Norges skjebnetime. Han og konen Alette tar med sine fem barn, flyttelass og tjenestefolk og legger ut på en lang reise til sitt nye hjemsted fra Christiansand. Bare sjøreisen med båt til Christiania tar 14 dager.

Henrik Wergeland begynner på Christiania katedralskole.

Henrik Wergeland er en ung gutt på 13 år som er elev ved Christiania Cathedralskole. Han har bodd de to første årene hos tanten Henriette Aubert, men får nå lov av sin far til å flytte til en hybel hos en høker i Lakkegaten nr 52. Her kommer han sammen med bergenske studenter som lærer ham om fyll og det glade studenterliv. Han lærer også å røyke pipe, og det skal han komme til å fortsette med livet ut.

Henrik Wergeland skriver et brev hjem til sin far, presten på Eidsvold, fra Christinia. Han kan fortelle at hans onkel, Nicolais bror, av og til er på besøk på hybelen; da diskuterer de politikk og snakker om ham. Til pinse planlegger Henrik å komme hjem til prestegården på besøk. Men brevet inneholder også presserende pengesaker; han må avlegge regnskap for faren. Han skriver: «Nu Pengesagerne: Skrædderregningen følger med qvittert: jeg har tilgode 1 Spec. og 8 Skil. da han ei havde Smaapenge. - Frøet koster 1 Sp og Aspargesfrøet, da Rødder ei ere at bekomme, 1 Mark.

Henrik Wergeland skriver i et brev til sin venn Ludvig Malthe at han er i ferd med å starte på det som skal bli verket Mennesket, skapelsen og Messias. Det skal bli et av de dristigste, størst anlagte verk i nordisk litteraturhistorie.

Henrik Wergeland skriver brev til sin søster Camilla, som er i Danmark. Han har vært på amatørteater i Christiana, og har ett og annet å fortelle, også om katten, som han tar poteavtrykk av i brevet.

Johan Sebastian Welhaven tegner omslaget til Henrik Wergelands Skabelsen, Mennesket og Messias. Han er en fattig student, og en dyktig tegner.

Henrik Wergeland, som er nitten år gammel, er i ferd med å gå fra forstanden av forvirring og kjærlighetssorg. Hulda vil ikke ha ham. Han har oppført seg som en idiot på sommerballet. Han har behov for å forklare seg. Derfor skriver han et svært langt og opprevet, ikke så rent lite manisk, brev til moren til sin elskede Hulda. Han har behov for å forklare seg om det som har utspilt seg mellom ham og Hulda, og om de voldsomme følelsene sine for henne. Alt er tapt, føler han. Han tror kanskje han må reise til Grekenland. Han har nok oppført seg i overkant ildfullt, må han innrømme.

Henrik Wergeland er med og holder pipekonsert mot en teaterforestilling i Christiania. Saken fører til politiavhør, hvor han bedyrer sin uskyld.

Ole Bull Bull drar til Christiania for å studere for å bli prest, men stryker på latineksamen. Under studietiden blir han også kjent med Henrik Wergeland (1808-1845). De to blir gode venner.

Henrik Wergeland er i ferd med å gi opp håpet om at den elskede Hulda Malthe kan bli hans. Men han har omdiktet henne, og diktningen er nå i ferd med å oppsluke ham fullstendig. Hulda er blitt til Stella, en poetisk figur, og i dag sender han Huldas mor, Vedastine Malthe, de dikteriske fruktene av den intense kjærlighetssorgen han har gjennomlevd den siste tiden. Det er utkastet til et manus som han kaller «Himmel og Jord». Han har blant annet diktet frem en morsskikkelse som han understerker er sterkt inspirert av fru Malthe.

Henrik Wergeland har kommet over sin Hulda Malthe, som ikke ville ha ham, og har i stedet kastet sin elsk på den mer modne Lise Wolff. Han skriver sitt føste lange frierbrev. Det er hun som er hans nye Stella.

Henrik Wergeland er en ung mann på 21 år som holder prekener ved gudstjenestene og deltar i konfirmasjonsundervisningen i Eidsvold. Han stiller seg kritisk til både Luthers katekisme og Pontoppidans forklaring. Derfor skriver han en alternativ fremstilling som han vil få Studentersamfundet til å utgi, med tittelen Hvad Mennesket veed, bør troe og gjøre, hvor Jesus fremstilles som et fullkomment menneske og mirakeltroen og troen på kjødets oppstandelse blir avskrevet. Skriftet avviser også djevletroen og helvetesstraffene. Teksten blir ikke trykt.

Johan Sebastian Welhaven, som er 23 år gammel, prestesønn og svært fattig, er student i Christiania. I disse dager er han i ferd med å finne seg en ny vennekrets. En av dem er Lorentz Christian Langberg, som siden skal bli professor i fysikk. Kameratene samles i Langbergs mors hjem i Pilestredet 16 for å være sammen og spille musikk.

I dag fullfører Henrik Wergeland, som snart fyller 22 år, verket Skabelsen, Mennesket og Messias. Det kommer til å bli utgitt til sommeren, i begynnelsen av juli dette året. Omslagsbildet kommer til å være tegnet av Johan Sebastian Welhaven.

Verket er et grensesprengende verdensdikt; det mest omfattende diktverk som så langt har kommet ut i Norden. Det består av monologer, dialoger, korsanger og dramatiske opptrinn.

Henrik Wergeland er i disputt og blir utsatt for en bakvaskelseskampanje. Han skriver artikkelen Et nødvendigt Ord i Morgenbladet.

I Christiania er det nettopp kommet mildvær denne julaften, men snøen holder seg på takene og i gatene. Julefeiringen er i gang, men det er slett ikke alle som har juletre, denne nye moten er det ikke alle som har tatt til seg.

Camilla Wergeland er i byen. Hun kom den 20. november. Hennes søster Augusta har flyttet med familien til Suldal på Vestlandet, hvor hennes mann er blitt sogneprest, så nå bor Camilla hos familien Herre når hun er i byen.

Henrik Wergeland har skrevet en farse som han kaller Om Smag og Behag man ikke disputere, hvor han kritiserer danskheten i teatret. Johan Sebastian Welhaven er av dem som tar til motmæle mot Wergeland og hans meningsfeller. I dag trykker han i Morgenbladet diktet "Theatret", hvor Welhaven henviser til de danske skuespilleres kunstneriske dyktighet i motsetning til de uskolerte norske. Wergeland fortsetter imidlertid sin polemikk.

Henrik Wergeland legger ut på en fottur over Toten, Biri og Gausdal, gjennom Gudbrandsdalen, Vågå og Lom over Sognefjell til Sogn. Han går deretter til Leikanger og Brekke, hvor han treffer mange av Wergeland-familiens slektninger, og drar videre sjøveien til Bergen. Der møter han menn som rektor Hans Holmboe og den legendariske bergneske lærer Lyder Sagen. Sannsynligvis reiser han videre til Voss og Ulvik, og derfra ut Hardangerfjorden. I Suldal besøkter han søsteren Augusta og hennes mann, presten Edvard Vedøe.

Camilla Wergeland er på utflukt til Bygdøy, som kalles Ladegårdsøyen, sammen med familien Herre. Hun har på seg en hvit drakt med gullinnvirket belte og en stor og flott stråhatt med gule bånd, det som kalles en sveitserhatt. De ror med båt, herrene slentrer når de kommer i land, måltidet blir kanskje litt stivt, men så begynner lekene, og stemningen blir litt lettere.

Henrik Wergeland holder talen Borgeraandens Triumfstøtte ved minnestøtten over den opposisjonelle statsråd Christian Krohg, som er død fem år tidligere. Han ankommer fra Eidsvoll til Christiania dagen i forveien og begynner feiringen av grunnlovsdagen i temmelig fuktige former, sammen med vennene Tønsager og Bjerregaard. Om morgenen på grunnlovsdagen må han låne festklær av stortingsbonden Haagenstad, og under stor tilslutning og med tusenvis av tilhørere til stede, holder han en flammende tale ved Krohgstøtten.

Henrik Wergeland leverer sin første søknad om sognekall. Han vil være prest på Nesodden. Det er ett av de dårligste i landet. Og han får det ikke.

Henrik Wergeland og Camilla sitter i en hestevogn på vei fra Kristiania til Eidsvold. Med seg i vognen har Henrik engelskmannen Robert Gordon Latham, et bur med to kanarifugler, et stort oljemalt portrett, en fransk mynde hvis poter ikke tåler den lange og stenete veien, og en rekke andre saker fra kunst-, dyre- og planteriket.

Camilla og Henrik Wergeland har denne julen besøk av engelskmannen Robert Latham og Bernhard Herre, en venn fra Christiania, på prestegården på Eidsvold. Selskapeligheten er intens; i løpet av tolv juledager får ikke den engelske gjesten lagt seg før klokken tre om natten, og i to netter holder de det gående til sju om morgenen.

Første juledag er det selskap på prestegården med dans og julebukker og kanefart med førti, femti sleder.

Kong Carl Johan er på gjennomreise og overnatter i i Eidsvollsbygningen. Det gir Henrik Wergeland ideen til at stedet må bli nasjonens eiendom, noe som blir realisert allerede to år senere, etter en omfattende subskripsjonsinnbydelse der bl.a. A. M. Schweigaard og Frederik Stang er underskrivere.

Henrik Wergeland holder tale i Det norske Studentersamfund.

Johan Sebastian Welhaven utgir sonetterekken Norges Dæmring, der han dårlig kamuflert omtaler Wergeland som Pøbelhøvding og tar kraftig avstand fra hans nasjonale ideologi. Wergeland svarer med en rekke avisinnlegg og (30. mars 1835) Forsvar for det norske Folk, med et Tillæg 10. april samme år. Også satirikeren Siful lar seg inspirere: Farsen Papegøjen, et Fastelavnsriis af Siful Sifadda utkommer 5. februar ved den dansk-norske Johan Dahls forlag.

I Christiania brenner teateret som er blitt bygget av den danske teatermannen Strømberg. Henrik Wergeland er blant dem som er med og slukker brannen. Teatret blir totalt ødelagt, og Henrik kommer med en spontan gledesytring når nyheten om brannen når ham. Ikke lenge etter blir det imidlertid tatt initiativ til å reise et nytt teater, denne gang beliggende på Bankplassen, ved enden av en av byens daværende hovedgater, nær Akershus festning. Arkitekten er den samme som hadde tegnet Strömbergs teater, Chr. H. Grosch.

Henrik Wergeland har nettopp opplevd en strålende 17. ma-feiring i Kristiania:  Samfundstheatret har oppført hans skuespill Norge i 1800 og 1836, som dreier seg om patriotenes harme over svensk tilsidesettelse av Norge i unionen. Ved festen foran kongeboligen (Paleet) samme dag har man sunget dikt av Wergeland, bl.a. om frigjøringen av det norske flagget, han har talt for Stortinget, og blitt hyllet av folket. Vaktparaden fra Akershus har  marsjert gjennom gatene og spilt foran Stortingets lokaler, og det er blitt sunget nasjonalsanger og flaggsanger.

Henrik Wergeland møter den danske, radikale politikeren Orla Lehmann, som er på besøk i Christiania. Lehmann er motstander av eneveldt, Welhavens venn, og holder seg til danomanenes krets, men har ytret ønske om å få treffe den norske varulven Wergeland.

Besøket blir vellykket. Henrik er elskverdig, spøkefull, sjarmerende, og gir dansken flere av sine nyeste skrifter. Lehmann syns imidlertid det er noe oppskjørtet i hans vesen, noe oppstyltet som kan minne om tyskere.

Johan Sebastian Welhaven holder en serie universitetsforelesninger som samler mange tihørere i Christiania. Med tiden skal han komme til å få stilling som professor i filosofi. Han har tidligere forsøkt seg på teologistudiet uten særlig hell. Det er i disse årene som student ved universitetet Welhaven blir Henrik Wergelands hardeste motstander i den kulturstriden som bygger seg opp.

Henrik Wergeland og hans søster Camilla reiser hjem til Eidsvold på juleferie. Hun har et avgjørende år bak seg; hun er 24 år gammel, har vært forlovet med en flott svenske i Hamburg som har gjort kur til henne, men har brutt forlovelsen. Hennes selvfølelse er for sterk til å gifte seg med en slik mann, mener hun. Hun ville komme til å miste seg selv helt ved hans side. Han er for mye verdensmann, for mye kald forretningsmann. Det er ingen poesi i ham.

Johan Sebatstian Welhaven forsetter å oppsøke Camilla, men han er nå forelsket i hennes venninne Ida Kierulf. Det er gjensidig.

Alette Wergeland skriver brev til sin sønn Oscar, som er i Paris denne våren. Rettskrivingen hennes er temmelig ustø, slik den ofte er for kvinner i hennes stand. Hun syns det har vært en trist og kald vinter. Ennå ligger det snø i bakkene, og man kan ikke se et grønt blad.

Hver dag kommer det en utrolig mengde fattige til prestegården, kan hun fortelle, 20-30 stykker. Hun sørger for at de får mat. Livet hennes er så forskjellig fra Oscars, hun syns han har skildret det så godt i brevene han har sendt henne, de får henne til å ønske seg ung igjen.

Henrik Wergeland har vært på en fryktelig rangel i fortvilelse over sin elskede Amalies tilbakeholdenhet. Derfor får han ikke bestilt billetter til konserten som Ole Bull skal spille i Christiania, slik han har lovet, og det får fatale konsekvenser når faren og søsteren Camilla kommer til byen for å gå på konserten. De må skaffe seg dårligere billetter på svartebørs, og Henrik er ikke å se før langt utpå kvelden, overstadig beruset.

Henrik Wergeland er forlovet og må forsøke å skaffe seg et presteembete. Derfor holder han preken i Christiania. Oppslutningen er stor fra befolkningen.

Ida Kjerulf skriver et brev til sin elskee Johan Sebastian Welhaven. Dette er det eneste av hennes brev til ham som kommer til å bli bevart, i motsetning til hans tyve bevarte brev til henne. Og det er bare den siste delen av brevet som ettertiden kommer til å få lese. Det handler om det kompliserte forholdet Ida har til sin mor, som vil nekte henne å treffe Welhaven.

I brevfragmentet fra Ida står det:

Henrik Wergeland er vitne til kong Carl Johans inntog i Christiania gjennom æresporten i Storgaten og frem til kongeboligen Paleet. Kongen skal feire julen i byen, og blir et halvt års tid. Dette skal bli det lengste Norgesbesøket i kongens liv. Henrik skriver et dikt i anledning kongens ankomst, der han understreker sin lojalitet og tillit til kongen. Kongen mottar diktet med begeistring.

I Norge blir i de kommende årene den sterke motsetningen mellom kongemakten og Stortinget mindre skarp. Landet går inn i en liberal reformperiode som fjerner mye av arven fra eneveldet fra tida før 1814. Nyordningen legger rammene for en rask økonomisk vekst med lavere skatter og et mindre krevende militærvesen enn i dansketida. Jordbruksproduksjonen øker sterkt, og enda større vekst er det i utenriksnæringene. Særlig skipsfarten blir nå en verdensomspennende hovednæring. Folkeveksten er større enn noensinne, og for mange er det dermed vanskelig å finne et godt utkomme.

Henrik Wergeland og hans unge kone Amalie spaserer over isen i Bjørvika og blir observert av kong Carl Johan fra Paleets vinduer. Han hilser dem med hånden. Når Henriks far noen dager senere går i audiens hos kongen, får han lovnad om at sønnen skal få et årlig gratiale av hans egen kasse inntil han bli begunstiget med et embede.

Henrik Wergeland gifter seg med Amalie Sofie Bekkevold på Eidsvold. Han er 30 år gammel, hun er nitten. Han selger huset i Grønlien og leier seg inn i første etasje i et hus der Akersveien møter Damsveien. Til huset hører en stall til Veslebrunen. Her skal paret bli boende de neste to årene. De skal komme til å bli hans mest kreative tid. Han skriver blant annet teaterstykket Søkadetterne iland. Det skal komme til å bli refusert ved Christiania Theater.

Henrik Wergelands unge elskede Amalie fyller 20 år. De to holder blomsterball i Damstredet med mange gjester og stor halloi. Utpå natten får de besøk av fremmede. Fire løskruttbomber smeller rett utenfor vinduene. Man kan høre det over hele byen. Men alt roer seg til slutt.

Henrik Wergeland skriver diktet "Skaaltale for et godt Aar" i anledning av boktrykkerkunstens oppfinnelse. Han beskriver minnet om en junikveld to uker tidligere, og forteller om sin egen meddelelse og erindring som en indre fotografisk prosess: "Jeg vil give mig den Frihed at meddele denne herlige Aftens Indtryk paa min Sjel, saaledes som den daguerreotyperede sig i denne" Dette er antakelig det første eksempelet her til lands på at daguerreotypiet blir anvendt som poetisk metafor.

Henrik Wergeland får oppført sitt hus i utkanten av slottsparken i Christiania. Han kaller det Grotten, etter fjellrevnen som huset er bygget over. Det er bygget i sveitserstil, som er tidens mote.

Camilla Collett, som nå er blitt 29 år gammel, er nygift go bor i Christiania, ikke så langt unna sin bror Henrik. Men hun er ikke ofte på besøk hos ham i Grotten. Hun og ektemannen Jonas omgås heller de mer toneangivende personene i byen. Jonas og Henrik har helt forskjellig innstilling til hvordan forholdet mellom det norske og det danske skal være i norsk kulturliv.

Henrik Wergeland åpner et nytt folkebibliotek i Christiania. Det er i hans hjem Grotten, og består av hans private boksamling. Han stiller den til rådighet for byens fattigfolk i de vestlige forstedene. (De østlige får en litt senrere.)

I stuen har han plassert en enorm potteplante, fra toppen lyder øredøvende kvitter fra stuefugler, to katter rusler rundt, i arbeidsværelset har han fisk og firfirsler på glass, en rev i byr, hunden Bella, og duer. Dueburet blir rett som det er flyttet ut i stuen. Og i stallen står Veslebrunen.

Henrik Wergeland utgir opplysningsskriftet Historiens Resultat. Han deler her inn menneskeheten i ulike sivilisasjonstrinn alt etter hvilke meddelelsesmidler en kultur har til rådighet. Nederst i skjemaet plasserer Wergeland de ville, tilbakestående folkeslagene som ennå ikke behersker skrivekunsten. Deretter følger de halvkultiverte folkegruppene som nok har lært seg å lese og skrive, men som ikke vet hvordan skriften kan mangfoldiggjøres i trykt form.

Henrik Wergeland skriver en biografi om Ole Bull.

Henrik Wergeland har pådratt seg en forkjølelse på det kalde kontoret på Universitetsbiblioteket på Akerhus festning. Han blir beordret til sengs av legen, men blir stadig dårligere. Når det gjelder skrivingen er han imidlertid meget aktiv. Han kontakter også zoologisk museum på Tøyen og forhører seg om han kan få kjøpt en levende bjørn han har sett der.