Johan Sebastian Welhavens første dikt i disputten med Henrik Wergeland kommer anonymt på trykk i avisen Morgenbladet, i form av et kraftig angrep der Wergelands diktning blir karakterisert som avsindig, preget av mørke feberdrømmer og en hån mot "Helligdommens Glands". Han beskylder dikteren for å mistet fornuften, og spår at diktet snart vil bli glemt. Det er fullt av mørke feberdrømmer og umoralske gemenheter, for eksempel en skildring av en kvinne som kommer til Pans tempel. Hun vil inn til bukken man holder der, hennes blod syder av elskov til den. Hun omfavner den og parrer seg med den. Bukken fnystrer av brunst, mens hun selv sukker i dyp vellyst. Dette er i overkant sterke saker for Welhaven. Han syns det er avskyelig. Wergelands skriver i sitt svar at målet med verket er å skrive Menneskehedens Epos [...] Republikanerens Bibel". Svaret kommer på trykk allerede dagen etter, og en kraftig pressefeide mellom de to dikterne, fortrinnsvis i versform, fortsetter gjennom flere numre av avisen.
Ustvedt, Y. (1994). Henrik Wergeland: en biografi. Oslo, Gyldendal. s. 353
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062005022
og