• Peter Andreas Heiberg er 41 år gammel og rammes av trykkefrihetsforordningen som den danske kronprins Frederik (senere kong Frederik den 6.) har utstedt, og som medfører delvis sensur i Danmark.

  • Peter Andreas Heiberg utsender fra sitt eksil boken Enevoldsmagtens Indførelse i Dannemark i Aaret 1660 - Historisk og kritisk Undersøgelse, med mottoet fra William Shakespeares «Something is rotten in the state of Denmark» på tittelbladet. Boken er en kritikk av eneveldet i Danmark - spesielt med henblikk på behandlingen av Norge som han føler tilknytning til. Dessuten inneholder den en meget detaljert kritisk gjennomgang av trykkefrihetsforordningen av 1799. Boken blir forbudt i Danmark.

  • Henrik Wergeland er i disputt og blir utsatt for en bakvaskelseskampanje. Han skriver artikkelen Et nødvendigt Ord i Morgenbladet.

  • Johan Sebastian Welhaven er en 27 år gammel bergenser som utgir sitt første større lyriske arbeid, Norges Dæmring. Det inneholder 76 sonetter der Welhaven går ut mot et åndsfattig Norge han tydeligvis ikke har mye til overs for. Boka er et kampskrift, og får ikke bare patriotene, men også mange andre til å se rødt. Trønderne blir f.eks mektig vrede over den måten de er omtalt på. Nicolai Wergeland rykker ut, han mener at Welhavens skrift var verdig til å kastes på bålet. Noen iverksetter også brenning. Mange involverer seg etter hvert.

  • Henrik Wergeland holder tale i Det norske Studentersamfund.

  • Henrik Wergeland skriver en artikkel i Morgenbladet, "En Aster til Theaterdirectionen". Her refererer han til planen - som ikke skal komme til å bli realisert - om en teaterskole for norske skuespillere, "der skulde opdrage Norske for Scenen, og saaledes lidt efter lidt forvandle det Nationaliteten fiendtlige og modbydelige Institut, som det offentlige Theater i Hovedstaden hidtil har været, til et nationalt". Han følger opp med enda en artikkel i Morgenbladet, kalt "Om Sproget paa Theatret".

  • Aline Chazal, som skal komme til å bli Paul Gauguins mor, men som foreløpig bare er en femten år gammel jente i Paris, opplever stor dramatikk mellom foreldrene: Faren er blitt grepet av en forestilling om at han må renvaske seg for alle forsmedelser som hans ekskone Flora, Alines mor, har påført ham.

  • Karl Marx, som nå har flyttet fra Bonn til Köln og fått stillingen som redaktør i en ny og radikalt opposisjonell avis, får besøk av en mann ved navn Friedrich Engels. Engels er fabrikkeiersønn og på vei til Manchester i England for å granske proletariatets levevilkår i all sin elendighet. 

    Marx får Engels til å skrive en rekke artikler om arbeidernes kår i England. Avisen er underlagt streng sensur, og om ikke lenge kommer den til å bli forbudt. Marx blir tvunget til å slutte som redaktør.

     

  • I København er det studentermøte for nordiske studenter. Grundtvig taler, og Kierkegaard gjør seg lystig over denne gammeltestamentlige skikkelsen

  • Søren Kierkegaard skriver en rosende og svært lang anmeldelse av Thomasine Gyllembourgs novelle To Tidsaldre. Men han benytter først og fremst anledningen til å anmelde sin egen tidsalder, og den kommer ikke så godt ut. Han sammenlikner sin egen tids forstandige og fryktsomme mennesker med 1790-tallets revolusjonært glødende individer. Både han og Thomasine foretrekker 1790-tallet, for hans egen tid er uten lidenskap. Han karikerer den besindig banale borgeren som ikke er riktig kald, men heller ikke varm, og som alltid sniker seg utenom.

  • Marcus Thrane, som er en sosialistisk agitator inspirert av den franske revolusjonen, og en forkjemper for allmenn stemmerett, frihandel og bedre allmueskole, etablerer Arbeider-Foreningernes Blad. Bevegelsen han har startet kalles thranebevegelsen, og på sitt største skal den komme til å bestå av rundt 30 000 medlemmer fordelt på over 400 foreninger. Thrane er ikke ateist, men han er sterkt kritisk til organisert religion. Thranebevegelsen skal komme til å få størst innflytelse i årene fra 1851 til 1856. I denne perioden bruker Thrane en kristen retorikk i sin kamp mot det bestående.

  • I Christiania utkommer en bok med tittelen Qvindens ædle og stille Kald. I den kan man blant annet lese: «Denne Afhandling fortjener Opmerksomhed paa Grund af de Grundsætninger og Læreregler, som heri indeholdes, sigtende til det kvindelige Hjertes Forædling og til Anvendelse i den for Kvinden af Gud anviste Virkekreds og forekommende Forhold i Samfundslivet overføres paa norsk Grund for at blive læst af Norges hæderlige Qvinder, til Opbyggelse og Etterfølgelse i deres ædle og stille Kald.

  • Bjørnstjerne Bjørnson overtar redaksjonen av Bergensposten. Det er en venstreavis som i 1898 kommer til å innlemmes i Bergens Tidende. Fram mot stortingsvalget 7.mai 1859 skal han for alvor komme til å kaste seg inn i det politiske livet i byen. Han skriver om små og store saker, alt fra diskusjonen om en ny brønn ved Pleiestiftelsen til diskusjonen om falittene i Bergen og den samfunnsånden som har forårsaket den.

     

  • Bjørnstjerne og Karoline Bjørnsons sønn Bjørn blir født i Christiania. Karoline blir liggende lenge med barselfeber i huset i Akersbakken, men Bjørn skal komme til å vokse opp og bli stor og sterk og blant annet en av Amalies mange unge beilere.

    Denne vinteren møter Bjørnstjerne sterk motgang som redaktør av Aftenbladet, han slåsss mot både svensker og unionsvennlige nordmenn. Hans verste fiende er redaktør Friele i Morgenbladet. Det er i denne tiden at han skriver En glad gutt.

  • Erik Skram er blitt nitten år gammel. Han skriver i et brev til sin eldre bror William, som er prest på Grønland, at han føler seg stadig mer fremmed overfor familien sin på Rosendal og Marienborg. Det er særlig spørsmålet om religion som plager ham og får ham til å føle seg fremmed. Han syns det er umulig å tro uten å forstå. Men han lengter likevel etter noe, selv om han ikke vet hva det er han lengter etter. Han har en masse følelser som tumler rundt i ham, men han klarer ikke å fastholde dem. Han forstår ikke hva det er han føler og aner.

     

  • Georg Brandes oversetter og utgir John Stuart Mills bok om undertrykkelsen av kvinner. Brandes gjør kvinnesaken til en viktig kjerne i sin samfunnskritikk.

  • Georg Brandes disputerer i København på en doktoravhadling om den franske litteraturhistorikeren Hippolyte Taine, som Brandes har møtt i Paris.

    Taines ideer innebærer en ny positivistisk metode som overfører samfunnsvitenskapens redskaper til vurdering av litteratur og forfattere. Disse har Brandes sluttet seg til. De nasjonaliliberalistiskes ukronede konge, Orla Lehmann, sitter på første rad under disputasen og gir utilslørt sitt mishag til kjenne.

  • I Kristiania blir Kvindelig Læseforening stiftet. Det kommer protester fra konservative menn. Vilhelmine Ullmann trykker et anonymt, listig innlegg i Morgenbladet. Der skriver hun at leseforningene ikke burde bekymre seg for at kvinner skal gi seg over til å lese eventyrromaner og den slags. Tvert i mot er jo leseforeningene en ypperlig sjanse til å kontrollere kvinners lesning.

  • Erik Skram er dette året sammen med Marcus Rubin og Julius Salomon blant stifterne av Den Radikale Forening i København. Men foreningen får kort levetid, kanskje fordi deltakerne er ansatt i offentlig tjeneste og fryker for sine stillinger.

    Erik er imidlertid også en ivrig tilhenger og støttespiller for Georg Brandes.

  • Georg Brandes taler i Studentersamfundet i Kristiania. Han snakker om Søren Kierkegaard, og kommer med voldsomme angrep på kirken og på prestene.

    Av de studentene som er til stede, er Gunnar Heiberg og hans venn Gerhard Gran. Heiberg skal hele sitt liv komme til å være flammende antikristelig.

    Gran på sin side skal komme til å skrive at Brandes' bøker virker som solstråler innpakket i trykkpapir som fortærer en gammel verden og tenner en ny. Slik føles det. De er i ferd med å skape noe nytt nå, syns de.

  • Arne Garborg skriver noen artikler til norske Aftenbladet der han argumenterer mot at Georg Brandes, som er fritenker, skal få tale ved Universitetet i Kristiania.

  • Amalie Müller skriver brev til Bjørnson fra Fredrikshald og gir ham full støtte i flaggsaken: det norske flagget må bli rent og uten unionsmerke, derom hersker det ingen tvil.

    Hun har ofte hørt eldre skipskapteiner uttale seg ergelig om flagget med unionsmerket. Den gangen hadde hun ikke greie på det, og siden hun elsket Sverige, fant hun det uoppdragent. Hun hørte forresten også svenske kapteiner si det samme. Men hun forstår alt bedre nå, og hun vet i sitt innerste hjerte at Bjørnson har rett. Forresten er det visst latterlig at hun skriver dette til ham, skriver hun.

  • Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Müller i Fredridkshald og forklarer for henne hva han mener om karakteren Rønnaug, som Amalie nok har kjent seg igjen i i mange trekk, og er engstelig for kanskje er usømmelig.

    Han forsikrer henne om at Rønnaug har en ren sjel, men en freidig og sterk oppdrift. Han diskuterer så sedelighetssaken og de frie kjærligheten. Han har gjort teologiske studier om kristendommens forhold til dette, skriver han. Det anbefaler han også henne å gjøre.

  • Alexander Kielland skriver til Bjørnstjerne Bjørnson. Han har mye å gjøre med teglverket han bestyrer, kan han fortelle. Hver dag er han på Børsen, og han har solgt over 50 000 tak- og murstein i det siste.

    Dessuten er han bekymret for sin kone Beate, som er syk med bronkitt. Det er de alltid så redd for, for hun har et skrøpelig bryst, og det er tuberkulose i familien. Hun er på landet med barna nå, han besøker henne to ganger i uken.

  • Alexander Kielland skriver til Georg Brandes. Han må skynde seg med brevet; mølleren, som er hans postbud, skal nemlig kjøre snart, så han skriver i rasende fart. Bjørnson har nå forlatt landet på vei til Amerika, kan han fortelle. Han passerte Stavanger på vei til England på torsdag.

  • Amalie Müller skriver til sin venninne Elisa Knudtzon:

    "Det er naturligvis usandhed (som sædvanlige), at jeg skal være sammen med B.B. i ud givelsen af et nyt blad. Der har været tale om at grund lægge et nyt literairt tidsskrift af E. Sars, A. Helland, A. E.Kjelland og en hel del andre medarbeidere, B.B. var den, der vilde få mindst med det, — han vilde være en med arbeider som de andre slet og ret, og så har Sars hvem jeg kjender og B.B. også naturligvis, tilbudt mig seccretairposten. Du ser deraf at jeg aldeles ikke vilde få det aller ringeste med nogen udgivelse at gjøre.

  • Amalie Müller flytter med guttene sine fra sin yngre bror Ludvig i Fredrikshald til sin eldre bror Wilhelm i Kristiania.

    Hun er 35 år gammel nå. Jakob er femten, Ludvig tretten.

    Fredrikshald er blitt altfor konservativ for henne, men hun er heller ikke fremmed for å etablere seg innen for Kristianias borgerskap.

    Hennes første biograf, Antonie Tiberg, skal om 30 år skrive dette om denne første tiden i Kristiania:

  • Arne Garborg er blitt hjulpet inn i Dagbladet av Bjørnson -- men så vil Bjørnson ha ham ut igjen, han syns ikke det er Garborgs kall å være skribent i denne avisen.

  • Bjørnstjerne Bjørnson har anokmmet Madison og holder en forelesning i City Hall om skandinavisk politikk for flere hundre tilhørere.

  • I Kristiania blir det denne vinteren arrangert en rekke møter i Arbeidesamfundet med prostitusjon som tema. Hans Jæger møter opp, men han syns diskusjonen er uinteressant. Etter å ha kjedet seg en stund, reiser han seg og holder et krast innlegg der han beskriver årsakene til prostitusjonen i samfunnets usunne normer for samlivet mellom kjønnene.

    Jæger mener at det er ekteskapet som undertrykkende institusjon og kvinners lave lønn som er årsakene til prostitusjonen. Så lenge sosial ulikhet og ekteskapet hindrer den frie kjærligheten, vil prostitusjonen bestå, sier han.

  • Ibsens Gengangere utkommer i København, i et opplag på 10 000 eksemplarer. Stykket vekker straks forferdelse og forargelse, og et sinne som Ibsen aldri har opplevd maken til. Det blir skreket om nihilisme, angrep på kirkens verdigrunnlag, forsvar for den frie kjærlighet, krenkelse av tabuer som incest og syfilis.

    Rabalderet skader bokens omsetning. Store ladninger av usolgte eksemplarer kommer i retur til forlaget, bokhandlerne vil ikke være bekjent av å ha boken liggende fremme i sine butikker.

  • Amalie skriver en meget lang, grundig og anerkjennende anmeldelse av Ibsens Gengangere, som har vakt så heftig debatt. Det er tydelig at stykket har gjort voldsomt inntrykk på henne.

    Hun legger spesielt vekt på hvordan stykket viser konsekvensene av menneskenes gjerninger, og det som har å gjøre med det personlige ansvar. Hun signaliserer også en kristen affinitet, idet hun viser til Den gyldne regel i Bibelen.

  • Holger Drachmann skriver en sang med hentydning til det fransk-jødiske og usympatiske i uvennen Edvard Brandes' fremtoning. Han har fremført den på Aulestad-festen hos Bjørnson, og nå spres den i den danske pressen. Dette blir anledningen til Drachmanns brudd med det danske Venstre. Heretter oppfattes han som  høyresidens skald. Erik Skram er blant dem som er svært forbitret over sin gamle skolekammerats utspill.

  • August Strindberg utgir Det nya riket, en samling samfunnskritiske tablåer fra 1880-tallets Sverige. Her gjør han opp med hykleriet og vennskapskorrupsjonen i de ledende samfunnssjiktene. Han sparker generelt i mange retninger samtidig, og sparer ikke på kruttet.

    Boken vekker enorm oppmerksomhet. Strindberg møter sterk kritikk og mange personangrep i de svenske avisene.

  • Alexander Kielland er ikke enige i  Bjørnstjerne Bjørnsons strategi når det gjelder å angripe den ortodokse kristendommen. I den religionskritiske boken Bjørnson har satt Amalie Müller til å oversette, og som han har bedt Kielland om hjelp til å skaffe penger til, går man ikke til saken på rett måte, mener Kielland. Han forklarer hvorfor.

  • Amalie Müller skriver et langt brev over to dager. Det har begynt å bli mørkt om kveldene nå, og hun har fått hengt opp vintergardinene. Hun skriver til Erik om hvordan han ikke egentlig har fortalt henne at han elsker henne før nå i det siste. Hun forteller også om sitt forhold til miljøet rundt Nyt Tidsskrift, og spesielt til professor Ernst Sars, som hun er svært begeistret for. Han har rost en tekst hun har skrevet for tidsskriftet. De to har vært i selskap sammen, og ble stående i en time for seg selv i et hjørne og snakke sammen.

  • Dansk Kvindesamfund gjør denne våren et fremstøt for å kreve bedre økonomiske og sosiale kår for kvinner. Henriette Steen blir medlem av foreningen, og skal komme til å tilhøre det radikale mindretallet.

  • August Strindberg blir satt under tiltale for novellesamlingen Giftas: tolf äktenskapshistorier (Giftas I). Boka består av noveller som handler om forsørgelsesekteskap, seksuelle frustrasjoner og det han fremstiller som de ødeleggende konsekvensene av seksuell avholdenhet.

    Boka vekker forargelse og blir inndratt av myndighetene, men avgjørelsen kommer så sent at store deler av første opplag allerede er blitt solgt, og sensasjonen og debatten er et faktum.

  • August Strindberg blir satt under tiltale for novellesamlingen Giftas: tolf äktenskapshistorier (Giftas I). Boka består av noveller som handler om forsørgelsesekteskap, seksuelle frustrasjoner og det han fremstiller som de ødeleggende konsekvensene av seksuell avholdenhet.
    Boka vekker forargelse og blir inndratt av politiet, men avgjørelsen kommer så sent at store deler av første opplag allerede  er blitt solgt, og sensasjonen og debatten er et faktum.

  • Denne oktoberkvelden klokken ni inviterer Det Norske Studentersamfund i Kristiania til debatt om "Kvindens Stilling i Samfundet". Som representanter for det nye fenomenet kvinnelige studenter blir foreningen Skuld høytidelig invitert. Dette er første gang kvinner til til stede i Studentersamfundet.

    Fra Universitetet stiller professorene Marcus Jacob Conrad og Fredinand Lochmann. De går begge sterkt imot at kvinner skal få utdannelse. Stillsittende akademiske studier vil skade kvinnens nerver og hjerne og de risikerer å miste sin kvinnelighet, hevder de fra talerstolen.

  • Henrik Ibsen deltar sammen med Georg Brandes på et møte i den radikale studenterforeningen i København.

  • Hans Jæger sender ut en fortale til det som om en måned skal bli utgivelsen av Fra Kristiania-Bohêmen.

    Den kommende boken blir annonsert som den skadede slekts første angrep på de tre gigantiske granittsøyler som holder åndsfattigdommen og elendigheten oppe: moralen, kristendommen og det borgerlige rettsbegrep.

  • Frits Thaulow tar initiativet til å hylle Henrik Ibsen med et fakkeltog. Men dikteren avslår, og professor Dietrichsson dikter en ironisk og nærgående smedevise om ditkeren som blir sunget med stor entusiasme i Studentersamfundet. Dette fører til en lang feide blant studentene, som angriper behandlingen av Ibsen, og fører til oprettelsen av Den frisindende Studenterforening, med Ernst Sars i spissen.

  • Gina Krog holder en flammende tale for å argumentere for kvinenrs stemmerett i Norsk Kvindesags-forening i Kristiania.

    Talen hennes begynner slik:

  • Hans Jægers Fra Kristiania-Bohêmen utgis. Boken blir øyeblikkelig beslaglagt, og Jæger blir dømt til 60 dagers fengsel og en større pengebot.

    Selv om den juridiske begrunnelsen for dommen er de pornografiske" avsnittene i romanen, er bokens samfunnskritiske tendens og åpent avvisende holdning innlysende en viktig grunn.

    Romanen er en nøkkelroman som gir en naturalistisk skildring av to menn, Herman Eek (forfatteren selv) og hans venn kadett Jarmann, og deres seksualliv.

  • I Skandinavia herjer sedelighetsdebatten dette året. En av foranledningene er novellen Pyrrhussegrar av Stella Kleve, som om vinteren blir trykket i det svenske kvinnetidskriftet Framåt. Den skaper voldsom brudulje: forargede innlegg, leseboykott og interne oppgjør både i den svenske og den danske kvinnebevegelsen. Novellen følger den britiske legen Drysdales oppskrift og beskriver det tilbakeholde kvinnelige begjær som en direkte årsak til at en ung kvinne få tuberkulose.

  • Denne høsten kommer Christian Krohgs bohemroman Albertine ut. Den handler om en ung arbeidekvinne som med en blanding av gru og lyst opplever å bli trukket mot livet i byen, der hvor hennes søster tidligere var prosituert. Hun blir til slutt offer for kynsike overgrep fra bedrestilte menn, og fra en politimann.

    Albertine ender selv i prostitusjon.

  • Arne Garborg utgir romanen Mandfolk. Det er hans mest naturalistiske bok. Her skildrer han hvordan det erotiske, det politiske og det religiøse livet leves i hovedstaden. Romanen åpner på en fest i Kristiania Arbeidersamfund. Her er fulle studenter hvor man snur seg. Vi følger tankene og følelsene til en av dem. i løpet av romanen går han i hundene.Den unge studenten er forelsket i en ung og vakker kvinne, men han har liten tro på seg selv. Han bor på hybel hos Daniel Braut fra romanen Bondestudentar. Daniel har giftet seg med en kvinne for pengenes skyld, og er ferdig utdannet teolog.

  • Frits Thaulow forsvarer om høsten varmt Hans Jægers rett til å delta på møter i Den frisindede Studenterforening i Kristiania, som etter hvert er blitt nokså konservativ i sitt kunstsyn.

    Det blir stor brudulje. Hans Jæer er en svært omsttrid mann.

  • Jonas Lie skriver til Ragna Nielsen om Hans Jægers skandaliserte roman om Kristiania-Bohêmen. Han syns sensur er en forfeilet reaksjon, tvert i mot syns han at Jæger er en talentfull, lidenskapelig skribemt som riktignok er drevet til ytterligheter fordi forholdene og fordommene ikke tillater noen fri diskusjon om forholdet mellom kjønnene.

  • Det avholdes debattmøte i Den frisindede studentforening i Kristiania anledning Hans Jægers Fra Kristianiabohemen.

  • Jonas Lie skriver i Dagbladet artikkelen «Et Ord om den Jægerske Beslaglæggelse», hvor han protesterer mot beslagleggelsen av Hans Jægers Fra Kristianiabohemen. Han mener at boken er «et Menneskeskrig om seksuel Synd, Jammer og Nød».

  • Georg Brandes foreleser i Kristiania frisinnede Studenterforening og Norsk Arbejdersamfund. Han anses som en farlig mann i konservtive kretser i den norske hovedstaden. Men blant de radikale vekker han begeistring.

  • Amalie Skram skrier et lanfr brev til sin venninne og mentor Vilhelmine Ullmann i Kristiania, med inngående beretninger om sine erfaringer med Camilla Collett. Hun skriver:

    «Jeg har et par gange set fru Collett hernede, og hvergang bagefter har jeg tænkt: om Du nu kunde springe hen til fru Ullmann og fortælle om hvor viderværdigt det har været. Forresten har jeg været rørt over hende også. Ifjor kom hun rent uventet op for at hilse på mig. Jeg havde længe vidst at hun var i byen, men natur ligvis ikke tænkt på at hjemsøge hende.

  • Hans Jæger holder talen Min Forsvarstale i Højesteret. Han er en lærd mann, og benytter anledningen til å komme med en omfattende politisk analyse av samfunnsforholdene, til støtte for anarkismen.

    Her er noe av det han sier:

  • Hans Jæger forsøker å bli immatrikulert som student ved Universitetet i Kristiania. Det går dårlig, og i kveld er det møte i den frisinnede studentforeningen om saken.

    Lorentz Diertichson skal siden komme til å beskrive hendelsene slik i sin selvbiografi:

  • Ragna Nielsen skriver i norske Dagbladet om Bjørnsons En Handske. Hun tar utgangspunkt i sitt syn om at menn sliter med et driftsliv som har en sykelig og ofte forferdelig intensitet, som ofte forårsaker store lidelser hvis de ikke får utløp for den. Hun forsvarer En Handske mot sin gamle lærer, professor Monrad. Til hans krav om at kvinnen må være mannens sedelighetsideal, stiller hun motspørsmål som: Hva om mannen forsøker å være et sedelighetsideal? Da ville han

  • Hans Jæger og Christian Krogh utgir første nummer av bladet Impressionisten, som er et undergrunnsblad i Kristiania. Hans Jæger har nettop sonet ferdig dommen etter beslagleggelsen av Fra Kristiania-Bohêmen, og Christian Krohg venter på beslagleggelsen av sin roman Albertine.

  • Hans Jæger løslates fra fengselet i Kristiania. Samme dag utgis Christian Krohgs roman Albertine, og blir beslaglagt av politiet. Av et opplag på 1600 lykkes det imidlertid bare å beslaglegge 439 eksemplarer. I løpet av noen uker kommer ca 850 esemplarer til å være i omløp i Norge, 300 i Sverige og ca 50 i Paris.

    Christian Krohg maler også tidligere dette året et stort oljemaleri med en scene fra boken, der hovedpersonen Albertine er på vei inn til Kristianias politilege for den gynekologiske undersøkelsen som alle kvinner som mistenkes for prositusjon underlegges.

  • Georg Brandes skriver et begeistret, åpnet brev til Christian Krohg i forbindelse med hans roman Albertine. Det trykkes i danske Politiken.

  • Georg Brandes og Bjørnstjerne Bjørnson går i heftig duell i en avisdebatt, og det ender med brudd mellom de to.

  • Bjørnstjerne Bjørnson reiser på foredragsturné med foredraget Engifte og mangegifte. Det er et heftig innlegg i sedelighetsdebatten som raser for tiden. Han fører også kamp mot Arne Garborg om målsaken, kommer i opposisjon til Johan Sverdrup, og sammen med rektor Steen bidrar han til å splitte partiet Venstre. Om et par år fra nå av skal han konsekvent komme til å hevde Norges rett til likestilling med unionspartneren, Sverige.

  • Amalie får brev fra Kvindelig fremskridtsforenings energiske formann Mathilde Bajer som ber henne være med og støtte det nordiske kvinnesaksmøtet som skal organiseres i sommer. Men hun svarer vennlig nei.Hun forklarer at hun har bestemt seg for å ikke bidra med praktisk deltakelse i denne saken, selv om hun understreker at hun selvsagt støtter den i prinsippet.

  • Arne Garborg, som er Amalies gode venn og fortrolige, både i private og litterære spørsmål, provoserer detgode borgerskap i Kristiania. Han mister stillingen sin som statsrevisor.

    Reaksjonen på forfatterskapet hans melder seg i politikk og åndsliv; han er for radikal. Dette er straffen for de engasjerte innleggene han har hatt i debattene om romanene til Hans Jæger, Christian Krohg, og om Alexander Kiellands diktergasje.

    Hans roman Mandfolk, som blant annet åpent handler om seksuelle spørsmål, har også vært for sterk kost for mange.

  • Amalie Skram får utgitt sin pamflett Om Albertine, et forsvar for hennes venn Christian Krohgs bok. Den blir utgitt av den radikale bokhandleren Huseby i Kristiania.

  • Walt Whitman holder en forelesning om Lincoln foran et stort publikum med mange prominente tilhørere i Madison Square Theatre i New York City.

  • Henriette Steen er en av de som engasjerer seg i Dansk Kvindesamfunds debatt om formålsparagrafen, og hvorvidt ordet "ligeberettigelse" skal med. Hennes kvistleilighet i København har i flere år vært samlingsstedet for en kvinnelig diskusjonsklubb. Henriette er elskerinnen til Viggo Hørup, som er en av Amalie Skrams fortrolige venner. Den gangen da Amalie og Erik Skram traff hverandre på dikterfesten på Aulestad hos Bjørnson, var Henriette

  • Hans Jæger dømmes i byretten i Kristiania til 150 dagers arrest og en bot på 1600 kroner for å ha distribuert sin bok om Kristianiabohemen under dekke av tittelen Julefortællinger i Sverige. Boten er åtte ganger høyere enn hva Christian Krohg har blitt i lagt i forbindelse med rettssaken om Albertine-boken. Og fengselsstraffen er mer enn dobbelt så lang som forrige gang. Jæger appellerer dommen straks til Høyesterett.

  • Henriette Steen, Viggo Hørups trofaste elskerinne gjennom mange år og med i Amalie Skrams bekjentskapskrets, er en av de radikale kvinnene i København som deltar i den store sedelighetsfeiden som på denne tiden raser mellom grundtvigianerne og de radikale. Hun skriver i Politiken et skarpt angrep på Elisabeth Grundtvig og Dansk Kvindesamfund. Sammen med 20 andre stiller hun mistillitsvotum til styret i foreningen.

  • Kitty Kielland får publisert artikkelen «Et par ord i diskussionen» i det norske Nyt Tidsskrift. Opprinnelig har hun sendt den til kvinnebevegelsens eget blad, Nylænde, men der regjerer Gina Krog, og hun vil ikke ta inn Ginas artikkel uten samtidig å imøtegå den, for den er i strid med bladets program.

  • Kitty Kielland skriver et nytt innlegg i den norske sedelighetsdebatten, denne gangen i Dagbladet. Hun mener at Strindberg, som oppfattes i de fleste kretser som kvinnefiendtlig, trass i alle overdrivelser har både kraft og liv. Han tror i det minst på at kvinnene er en makt. De ytterliggående meningene hans frisker opp, mener hun. Man lærer av det. Kitty er en av de få ugifte kvinnene i Norge som har kastet seg ut i denne diskusjonen om menn, kvinner og seksualitet

  • Amalie og Erik Skram følger fra sin godt informerte utkikkspost i København ivrig med på utvklingen i Albertine-saken i Kristiania, og på alt sladderet rundt den lille gruppen som kan kalles Kristiania-bohemen. Albertine-saken handler om beslagleggelsen av Christian Krohgs roman om sypiken i Kristiania som ender som prostituert på grunn av en politimann som forfører henne og forgriper seg på henne.

  • I Kristiania avholdes et rabaldermøte der Gustaf af Geijerstam, August Strindberg og Erik Skrams venn, taler. Arne Garborg er en av arrangørene. En av de få kvinnene som er til stede er Ragna Nilesen. Hun taler sedelighet for døve ører, mens kvinnesakens motstandere høster jubel og klappsalver. Legen Oskar Nissen hevder at kun 10 prosent av kvinnene har noen kjønnsdrift å snakke om, så de kan umulig være meningsberettigede i en sak som denne. Etter møtet tar Ragna Nielsen saken opp i Kvindesagsforeningens styre. Hun mener kvinnene må reagere - foreningen bør arrangere et protestmøte.

  • Kitty Kielland skriver nok et innlegg i sedelighetsdebatten som raser for tiden. Hun syns ikke kvinnene skal tie om sin egen kjønnsdrift. Siviliserte menn burde få vite av kvinnene selv at de ikke er kjønnsløse vesner. Oppdragelsen av jenter må endres, og det må også forholdene mellom kvinner seg imellom, mener hun. Når både kvinner og menn angriper henne for å ytre så dristige ting, minner hun om hvor mye uvitenhet og fortielse som hersker på dette området.

  • Bjørnstjerne Bjørnson holder foredrag i København om engifte og flergifte. Men han er ikke så opplagt som han pleier, selv om applausen er stor. Mottakelsen i pressen er også lunken. Bjørnson fortsetter imidlertid turnéen til 22 danske provisbyer, hvor han holder det samme foredraget. Det oppfattes som et slags korstog for kyskheten.

  • I Kristiania foregår debatten om kjønnsdriften opphetet i Studentersanfundets sal. Den svenske forfatteren Gustaf af Geijerstam, som er Erik Skrams gode venn, har holdt flere foredrag i byen den siste tiden, der han har snakket om litteratur, kvinnesak og sedelighet. For et par år siden utga han romanen Erik Grane, som handler om menns oppvekst og hemmede livsforhold, om prostitusjon og kjønnssykdommer. Hovedpersonen i romanen legger flere seksuelle forhold bak seg, gifter seg og blir lykkelig med en «ren» kvinne som elsker og tilgir ham.

  • Oscar Nissen, som er kvinnelege, Venstremann og formann i Arbeidersamfundet og Totalavholdselskabet, skriver et nytt innlegg i sedelighetsdebatten i Dagbladet. Det er rettet mot Ragna Nielsen, og han har beholdt den ironiske tonen: For en skuffelse det kommer til å bli når fruen oppgir det absolutte sedelighetskravet!

  • Ragna Nielsen skriver et nytt innlegg i den norske sedelighetsdebatten. Her utdyper hun sitt forhold til bohêmen. Hun har fått inntrykk av at Arne Garborg og bohêmen ignorerer umoralens følger. Hva er det de ønsker? Å påvirke ungdommen slik at de ikke gjør andre mennesker ulykkelige, og slik at kroppene deres ikke er til pine og lidelse for dem selv? Vil de være i dialog med kvinnene, eller ikke?

  • Arne Garborg, Amalie Müllers kjære venn, svarer Ragna Nielsen i sedelighetsdebatten. Han føler seg feiltolket og forurettet, og kjører på med et kraftfullt, dypt ironisk og polemisk utspill. Diskusjonen i Studentersamfundet i Kristiania har ikke vært noen skandale, mener han. Men siden fru Nielsen tydeligvis fortsatt er i tvil om bohêmens kaliber, vil han nå fortelle sannheten: Ja! Bohêmer er fanden og hans engler! De vil menneskehetens undergang! De vil at deres søstre og kjærester skal være prostituerte! Hva ungene angår, vil de ha lov til å ete dem! Er hun så fornøyd?

  • Ragna Nielsen reiser denne sommeren til København for å være med på den første nordiske kvinnekongressen som arrangeres her. Hun møter den danske søsterforeningen til den norske kvinnesaksforeningen som hun har vært med å stifte, og gleder seg over samtaler med danske feminister. De ser nemlig også på kvinnesaken i et idealistisk perspektiv; den er kvinnens rene, hellige, sak, og de er absolutt imot Georg Brandes’ oppfatning av ekteskapet og kjønnsforbindelsene.

  • Arne Garborg samler noen av sine innlegg i moraldebatten i bokform under tittelen Fri Skilsmisse.

  • Det syvende nummer av bladet Impressionisten utkommer i Kristiania. Etter at Christian Krohg giftet seg med Oda, er vennskapet mellom de to redaktørene Christian Krohg og Hans Jæger nå blitt temmelig kjølig, og Jæger står alene som utgiver av bladet i dette nummeret.

  • Knut Hamsun holder foredrag om sine opplevelser fra Amerika i Studentersamfundet i København. Han er mildt sagt kritisk mot dette landet og det han mener er dets kulturelle forfall. Det blir et voldsomt rabalder.

    Han får råd fra forlegger Philipsen om å omarbeide foredraget til en bok. Det går han i gang med: Han trenger desperat penger. Siden skal han ikke komme til å være spesielt fornøyd med denne boken: Fra det moderne Amerikas Aandsliv.

  • Henriette Steen er blant initiativtakerne til opprettelsen av Kvindelig Valgretsforening i Danmark.

  • Knut Hamsun skriver en serie på 11 artikler for Dagbladet i Kristiania der han hudfletter sin gamle erkefiende Lars Oftedal.

    Artiklene blir senere utgitt samlet.

  • I Kristiania blir Tjenestepikenes Forening stiftet. Doktor Oscar Nissen er med som hjelper og organisator. Hushjelpene må arbeide opptil 16 timer i døgnet, og tjener bare 18-120 kroner i året. Men synet på tjenestejenter er i langsom forandring i samfunnet. Tidligere, for eksempel i Ragna Nielsens barndom på 40- og 50-tallet, var et mange tjenestejenter som ble værende nesten hele livet i samme familie. Lønnen var minimal, men en del bel vedsatt som et familiemedlem, og fikk en del aldersstøtte. Men nå for tiden er det vanlige at jentene forlater tjenesten etter få år.

  • I Kristiania organiserer 229 kvinnelige arbeidere ved Grøndahls fyrstikfabrik seg i Kvindelige fyrstikarbeideres forening. Formann blir Margrete Vullum.

  • Arne Garborg utgir artikkelen Den idealistiske reaksjon - Ny-idealismen i Samtiden.Han er nettopp tilbake fra Tyskland, der det han kaller nyidealitsisk strømdrag er i ferd med å avløse naturalismen, i alle fall som litterær mote.Garborg vil gi det norske publikum sjansen til å følge med på hva som skjer. Samtidig viser andre brev han skriver om saken for tiden at han ikke er like imponert over alt som blir utgitt i denne nye bølgen.

  • I det norske tidsskriftet samtiden trykker redaktør Gerhard Gran er artikkel av den franske legen og sosiologen Le Bon som er en studie i den kvinnelige psykologi. Den konkluderer med at menns og kvinners hjerner og følelsesliv er så forskjellige at lik utdanning for dem begge ikke bare er unyttig, men rent ut livsfarlig. Le Bon sammenlikner kvinnene med negrene i koloniene - og slik utdannelse for negrene gjør dem oppsetsige mot koloniherrene. På samme måte vil utdannede kvinner fornekte sine naturlige oppgaver.

  • I København blir Kvindestemmeretsforeningens Klub stiftet. Et av medlemmene er Pauline Horst. Hun er en av søstrene Gad, (blant venner blir hun kalt Pylle), og Amalies venninne fra tiden i Kristiania. De to andre søstrene er Ingeborg, som nå er gift med Edvard Brandes, og Mette, som er gift med Paul Gauguin. Pylle er gift med Vesntrepolitikeren og skoletalsmannen Hans Horst. Hun følger diskusjonen i norsk kvinnesaksmiljø med både humor og kritikk.

  • I Fourmies i Frankrike skyter militære på demonstranter i en demnostrasjon for åtte timers arbeidsdag. Ni demonstranter blir drept og 30 såret.

  • Viggo Hørup legger frem forslag om professorat til Georg Brandes i København. Men tidspunket, rett før folketingsvalget, er dårlig valgt, for tendensen går mot europeerne. Forslaget falker med 55 mot 37 stemmer. Edvard Brandes er taus om saken, og fraholder seg fra å stemme.

  • August Strindberg anklages for å ha skrevet utuktig og sedelighetssårende i En dåres förvarsstal, som handler om det turbulent forholdet mellom ham og Siri. Opplaget konfiskeres.

    Strindberg skal siden komme til å bli frikjent for anklagen.

  • August Strindberg skriver essayet "Falske krystaller". Her anlegger han et naturvitenskapelig perspektiv på folkeslag og nasjoner, og skriver om hvordan jødene i likhet med det mineralogiske begrepet pseudomorfose (det vil si det at et mineral har et annet minerals ytre) har til passet seg andre folkeslags tradisjoner og levesett.

  • Edvard Brandes trekker seg tilbake fra det politiske liv. Sommeren har vært en het politisk sommer, etter det store forliket i april er ikke Estrup gått av, men er uforstyrret blitt sittende som konseilspresident frem til 9. august, hvor han uvillig melder sin avgnag etter 19 år ved makten. Edvard skriver en artikkel i Poltiken der han tar avskjed med sine velgere.

  • Amalie har skrevet ferdig romanen Professor Hieronimus, og håper å få den ut til julesalget, men får beskjed om at den må vente til våren. Boken er blitt lengre enn hun hadde ventet.

    En av årsakene til at det haster, er at saken med grevinne Schilmelmann, som var innlagt på sjette avdeling sammen med Amalie, har blusset opp i mediene. De to har følt sympati med hverandre.

    I juni har gervinnen skrevet til Erik for å fortelle at hun har sett hvordan Amalie har lengtet etter ham. Hun erklærer også at hun aldri har sett det minste tegn til sinnssykdom hos Amalie.

  • i Kristiania arrangerer Ragna Nielsen et stort massemøte i Arbeidersamfundets store sal. Formålet er å protestere på måten pressen og retten har gått frem på. Hun mener at bedømmelsen av voldtektssaker generelt gjør stor urett mot kvinner.

    Nær 1000 kvinner møter frem på møtet. Mange kommer ikke inn. Stemningen er hatsk. Det kommer inn navngitte oppfordringer om hevn til foreningen.

  • Edvard Munch åpner en utstilling i Blomqvists kunstlokale på Karl Johan, med en rekke bilder som inngår i Livsfrisen. Reaksjonene er enda hefitgere enn de var under utstillingen i Berlin. Avisene er fylt av voldsomme angrep.

    I Studentersamfundet holder Obstfelder et foredrag som er et varmt forsvar for Munch -- mens legen Johan Scharffenberg på sin side holder et innlegg om at Munch er mentalt syk, arvelig belastet, og hans kunst følgelig abnorm. Innlegget høster stor applaus.

    Dette er "faglig støtte" til Bjørnstjernes Bjørnsons antydninger om Munchs helse.

  • Ellen Key, utgir Missbrukad kvinnokraft, der hun  retter  et angrep mot visse tendenser innen kvinnesaksbevegelsen og hevder at kravet om likestilling mellom kjønnene i seg selv erensidig.

    Kvinnen skal ikke  på alle områder konkurrere med mannen, mener hun. Men det må være mulig for kvinner åvelge et yrke hvor det moderlige i deres natur kommer til sin rett («samhällsmoderlighet»).

  • Stanislaw Przybszewski skriver en artikkel om Edvard Munch, der han benytter anledningen til å hudflette Kristianiabohemens forsvar for både fri kjærlighet og kvinners seksuelle likestilling. i artikkelen beskriver han hvordan Hans Jægers bok Fra Kristianiabohemen proklamerte fri kjærlighet med den største åpenhet, og denne fri kjærligheten ble opphøyet til en slags hellig status, mener han.