-
Denne våren er Danmark-Norge i dyp økonomisk krise etter de såkalte Karl Gustav-krigene. Det er tvingende nødvendig at utgiftene kuttes, og mer penger må inn i statskassen. for å få til dette vil kongen, Frederik 3., skrive ut nye, store skatter. Han kaller inn til et dansk stendermøte, med utsendinger fra adelen, geistligheten og borgerskapet. Utfallet av dette store møtet blir dramatisk.
-
Kongeriket Danmark-Norge innfører full trykkefrihet over natten. Resultatet er et skred av filosofiske, politiske og økonomiske pamfletter på det dansk-norske bokmarkedet -- men også et vell av publikasjoner fulle av satire, injurier og obskøniteter.
-
Peter Andreas Heiberg er 41 år gammel og rammes av trykkefrihetsforordningen som den danske kronprins Frederik (senere kong Frederik den 6.) har utstedt, og som medfører delvis sensur i Danmark.
-
Peter Andreas Heiberg utsender fra sitt eksil boken Enevoldsmagtens Indførelse i Dannemark i Aaret 1660 - Historisk og kritisk Undersøgelse, med mottoet fra William Shakespeares «Something is rotten in the state of Denmark» på tittelbladet. Boken er en kritikk av eneveldet i Danmark - spesielt med henblikk på behandlingen av Norge som han føler tilknytning til. Dessuten inneholder den en meget detaljert kritisk gjennomgang av trykkefrihetsforordningen av 1799. Boken blir forbudt i Danmark.
-
Johan Sebastian Welhavens første dikt i disputten med Henrik Wergeland kommer anonymt på trykk i avisen Morgenbladet, i form av et kraftig angrep der Wergelands diktning blir karakterisert som avsindig, preget av mørke feberdrømmer og en hån mot "Helligdommens Glands". Han beskylder dikteren for å mistet fornuften, og spår at diktet snart vil bli glemt. Det er fullt av mørke feberdrømmer og umoralske gemenheter, for eksempel en skildring av en kvinne som kommer til Pans tempel. Hun vil inn til bukken man holder der, hennes blod syder av elskov til den.
-
Henrik Wergeland er i disputt og blir utsatt for en bakvaskelseskampanje. Han skriver artikkelen Et nødvendigt Ord i Morgenbladet.
-
Johan Sebastian Welhaven er en 27 år gammel bergenser som utgir sitt første større lyriske arbeid, Norges Dæmring. Det inneholder 76 sonetter der Welhaven går ut mot et åndsfattig Norge han tydeligvis ikke har mye til overs for. Boka er et kampskrift, og får ikke bare patriotene, men også mange andre til å se rødt. Trønderne blir f.eks mektig vrede over den måten de er omtalt på. Nicolai Wergeland rykker ut, han mener at Welhavens skrift var verdig til å kastes på bålet. Noen iverksetter også brenning. Mange involverer seg etter hvert.
-
Henrik Wergeland skriver en artikkel i Morgenbladet, "En Aster til Theaterdirectionen". Her refererer han til planen - som ikke skal komme til å bli realisert - om en teaterskole for norske skuespillere, "der skulde opdrage Norske for Scenen, og saaledes lidt efter lidt forvandle det Nationaliteten fiendtlige og modbydelige Institut, som det offentlige Theater i Hovedstaden hidtil har været, til et nationalt".
-
Henrik Wergeland har nettopp opplevd en strålende 17. ma-feiring i Kristiania: Samfundstheatret har oppført hans skuespill Norge i 1800 og 1836, som dreier seg om patriotenes harme over svensk tilsidesettelse av Norge i unionen. Ved festen foran kongeboligen (Paleet) samme dag har man sunget dikt av Wergeland, bl.a. om frigjøringen av det norske flagget, han har talt for Stortinget, og blitt hyllet av folket. Vaktparaden fra Akershus har marsjert gjennom gatene og spilt foran Stortingets lokaler, og det er blitt sunget nasjonalsanger og flaggsanger.
-
Aline Chazal, som skal komme til å bli Paul Gauguins mor, men som foreløpig bare er en femten år gammel jente i Paris, opplever stor dramatikk mellom foreldrene: Faren er blitt grepet av en forestilling om at han må renvaske seg for alle forsmedelser som hans ekskone Flora, Alines mor, har påført ham.
-
Karl Marx, som nå har flyttet fra Bonn til Köln og fått stillingen som redaktør i en ny og radikalt opposisjonell avis, får besøk av en mann ved navn Friedrich Engels. Engels er fabrikkeiersønn og på vei til Manchester i England for å granske proletariatets levevilkår i all sin elendighet.
Marx får Engels til å skrive en rekke artikler om arbeidernes kår i England. Avisen er underlagt streng sensur, og om ikke lenge kommer den til å bli forbudt. Marx blir tvunget til å slutte som redaktør.
-
I København er det studentermøte for nordiske studenter. Grundtvig taler, og Kierkegaard gjør seg lystig over denne gammeltestamentlige skikkelsen
-
Søren Kierkegaard skriver en rosende og svært lang anmeldelse av Thomasine Gyllembourgs novelle To Tidsaldre. Men han benytter først og fremst anledningen til å anmelde sin egen tidsalder, og den kommer ikke så godt ut. Han sammenlikner sin egen tids forstandige og fryktsomme mennesker med 1790-tallets revolusjonært glødende individer. Både han og Thomasine foretrekker 1790-tallet, for hans egen tid er uten lidenskap. Han karikerer den besindig banale borgeren som ikke er riktig kald, men heller ikke varm, og som alltid sniker seg utenom.
-
Aasmund Olavsson Vinje, som er 30 år gammel, har kommet til Christiania og blitt student ved det som blir kalt Heltbergs Studentfabrik. Her kommer han sammen med Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie.
-
Marcus Thrane, som er en sosialistisk agitator inspirert av den franske revolusjonen, og en forkjemper for allmenn stemmerett, frihandel og bedre allmueskole, etablerer Arbeider-Foreningernes Blad. Bevegelsen han har startet kalles thranebevegelsen, og på sitt største skal den komme til å bestå av rundt 30 000 medlemmer fordelt på over 400 foreninger. Thrane er ikke ateist, men han er sterkt kritisk til organisert religion. Thranebevegelsen skal komme til å få størst innflytelse i årene fra 1851 til 1856. I denne perioden bruker Thrane en kristen retorikk i sin kamp mot det bestående.
-
I dag har Aasmund Olavsson Vinje, som er blitt 37 år gammel, i Drammens Tidende et korrespondentbrev som tilsynelatende handler om møkk, mager og kålhoder. I hvert fall er det denne tittelen han har gitt korrespondentbrevet. I virkeligheten handler om politikk. Han irriterer seg kraftig over politkeres visjonsløse materialisme.
Han skriver:
"Christiania den 21de Septbr.
-
I Christiania utkommer en bok med tittelen Qvindens ædle og stille Kald. I den kan man blant annet lese: «Denne Afhandling fortjener Opmerksomhed paa Grund af de Grundsætninger og Læreregler, som heri indeholdes, sigtende til det kvindelige Hjertes Forædling og til Anvendelse i den for Kvinden af Gud anviste Virkekreds og forekommende Forhold i Samfundslivet overføres paa norsk Grund for at blive læst af Norges hæderlige Qvinder, til Opbyggelse og Etterfølgelse i deres ædle og stille Kald.
-
I dag utkommer det første nummeret av ukeavisen Dølen i Christiania. Dette er Aasmund Olavsson Vinjes store enmanssprosjekt. Avisen er på fire sider, hver side er delt i tre spalter, og den kommer ut i 500 eksemplarer. Resten av livet kommer han til å leve for dette bladet, som han for det meste skriver selv, hjulpet av blant annet Ivar Aasen og unge studenter.
-
Bjørnstjerne Bjørnson overtar redaksjonen av Bergensposten. Det er en venstreavis som i 1898 kommer til å innlemmes i Bergens Tidende. Fram mot stortingsvalget 7.mai 1859 skal han for alvor komme til å kaste seg inn i det politiske livet i byen. Han skriver om små og store saker, alt fra diskusjonen om en ny brønn ved Pleiestiftelsen til diskusjonen om falittene i Bergen og den samfunnsånden som har forårsaket den.
-
Bjørnstjerne og Karoline Bjørnsons sønn Bjørn blir født i Christiania. Karoline blir liggende lenge med barselfeber i huset i Akersbakken, men Bjørn skal komme til å vokse opp og bli stor og sterk og blant annet en av Amalies mange unge beilere.
Denne vinteren møter Bjørnstjerne sterk motgang som redaktør av Aftenbladet, han slåsss mot både svensker og unionsvennlige nordmenn. Hans verste fiende er redaktør Friele i Morgenbladet. Det er i denne tiden at han skriver En glad gutt.
-
Erik Skram er blitt nitten år gammel. Han skriver i et brev til sin eldre bror William, som er prest på Grønland, at han føler seg stadig mer fremmed overfor familien sin på Rosendal og Marienborg. Det er særlig spørsmålet om religion som plager ham og får ham til å føle seg fremmed. Han syns det er umulig å tro uten å forstå. Men han lengter likevel etter noe, selv om han ikke vet hva det er han lengter etter. Han har en masse følelser som tumler rundt i ham, men han klarer ikke å fastholde dem. Han forstår ikke hva det er han føler og aner.
-
Georg Brandes oversetter og utgir John Stuart Mills bok om undertrykkelsen av kvinner. Brandes gjør kvinnesaken til en viktig kjerne i sin samfunnskritikk.
-
Arne Garborg, som nå i et par år har levd et nokså fritt liv ved Holt lærerseminar i Tvedestrand, får lærerpost i Søndeled ved Risør.
Selve læreryrket opplever Garborg som en tvang, og han trives ikke særlig godt. Derimot er han svært interessert i opplysningsarbeid, publisering og offentlig debatt. Han starter bladet Seminaristen (senare Lærer-standens avis) som han driver nesten alene til det slutter å utkomme sommeren 1873.
-
Georg Brandes disputerer i København på en doktoravhadling om den franske litteraturhistorikeren Hippolyte Taine, som Brandes har møtt i Paris.
Taines ideer innebærer en ny positivistisk metode som overfører samfunnsvitenskapens redskaper til vurdering av litteratur og forfattere. Disse har Brandes sluttet seg til. De nasjonaliliberalistiskes ukronede konge, Orla Lehmann, sitter på første rad under disputasen og gir utilslørt sitt mishag til kjenne.
-
Arne Garborg starter et blad for lærere, først kalt Seminaristen, senere Lærer-standens avis. Han driver bladet nesten alene i et par år, frme til han flytter til Kristiania og blir student.
Bladet skal ikk være et snevert pedagogisk metodeblad, men bidra til allmenn daning og til at læreren kan bli “en folke-lærer i og for livet” i stedet for “en abc-indbanker i kakkelovns-krogen”.
-
Henrik Ibsen skriver til Georg Brandes: "Jeg har ofte tænkt på, hvad De engang skrev, at jeg ikke havde tilegnet mig videnskabens nuværende standpunkt. Hvorledes skulde jeg også kunne overkomme dette? Men fødes dog ikke enhver generation med samtidens forudsætninger?
-
Georg Brandes, som i år er 29 år gammel, er tilbake fra et års studiereise til Paris og Roma. Han er oppfylt av sine ideer om den europeiske radikalismens fremskritt, og håper dessuten å få et professorat ved Københavns universitet. Han starter en forelesningsrekke med to forelesninger i uken. Den kommer til å vare frem til 16. desember, og blir utgitt i bokform om halvannen måned.
-
Arne Garborg, som nå er blitt 22 år gammel, reiser til Kristiania for å «studere eller døy». Her får han innpass i den radikale avisen Dagbladet, hvor han blant annet skriver ironiske kommentarer fra stortingsgalleriet. Han har store helseplager, og er fattig som en lus, men takker likevel nei til støtte fra slottet. han vil ikke være bunder av autoriteter.
-
Erik Skram er dette året sammen med Marcus Rubin og Julius Salomon blant stifterne av Den Radikale Forening i København. Men foreningen får kort levetid, kanskje fordi deltakerne er ansatt i offentlig tjeneste og fryker for sine stillinger.
Erik er imidlertid også en ivrig tilhenger og støttespiller for Georg Brandes.
-
I Kristiania blir Kvindelig Læseforening stiftet. Det kommer protester fra konservative menn. Vilhelmine Ullmann trykker et anonymt, listig innlegg i Morgenbladet. Der skriver hun at leseforningene ikke burde bekymre seg for at kvinner skal gi seg over til å lese eventyrromaner og den slags. Tvert i mot er jo leseforeningene en ypperlig sjanse til å kontrollere kvinners lesning.
-
Georg Brandes taler i Studentersamfundet i Kristiania. Han snakker om Søren Kierkegaard, og kommer med voldsomme angrep på kirken og på prestene.
Av de studentene som er til stede, er Gunnar Heiberg og hans venn Gerhard Gran. Heiberg skal hele sitt liv komme til å være flammende antikristelig.
Gran på sin side skal komme til å skrive at Brandes' bøker virker som solstråler innpakket i trykkpapir som fortærer en gammel verden og tenner en ny. Slik føles det. De er i ferd med å skape noe nytt nå, syns de.
-
Arne Garborg skriver noen artikler til norske Aftenbladet der han argumenterer mot at Georg Brandes, som er fritenker, skal få tale ved Universitetet i Kristiania.
-
Camilla Collett utgir essaysamlingen Mod Strømmen. Her gjør hun det klart at hun er talskvinne for kvinnesaken. Hun har utviklet en høyst personlig stil; i boken klager og jamrer hun seg, er polemisk og ironisk, vittig og vemodig-munter, ofte selvmotsigende, av og til nostalgisk, men også frisk og frimodig.
-
Amalie Müller skriver brev til Bjørnson fra Fredrikshald og gir ham full støtte i flaggsaken: det norske flagget må bli rent og uten unionsmerke, derom hersker det ingen tvil.
Hun har ofte hørt eldre skipskapteiner uttale seg ergelig om flagget med unionsmerket. Den gangen hadde hun ikke greie på det, og siden hun elsket Sverige, fant hun det uoppdragent. Hun hørte forresten også svenske kapteiner si det samme. Men hun forstår alt bedre nå, og hun vet i sitt innerste hjerte at Bjørnson har rett. Forresten er det visst latterlig at hun skriver dette til ham, skriver hun.
-
Camilla Collett bor i Kristiania, der hun arbeider på en ny utgave av sin roman Amtmandens Døttre, som første gang kom ut i 1854/55. Romanens virkningshistorie kommer etter hvert i sto4 grad til å bli knyttet til denne tredje utgaven, fordi senere utgaver kommer til å være basert på tekstgrunnlaget herfra.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Müller i Fredridkshald og forklarer for henne hva han mener om karakteren Rønnaug, som Amalie nok har kjent seg igjen i i mange trekk, og er engstelig for kanskje er usømmelig.
Han forsikrer henne om at Rønnaug har en ren sjel, men en freidig og sterk oppdrift. Han diskuterer så sedelighetssaken og de frie kjærligheten. Han har gjort teologiske studier om kristendommens forhold til dette, skriver han. Det anbefaler han også henne å gjøre.
-
Alexander Kielland skriver til Bjørnstjerne Bjørnson. Han har mye å gjøre med teglverket han bestyrer, kan han fortelle. Hver dag er han på Børsen, og han har solgt over 50 000 tak- og murstein i det siste.
Dessuten er han bekymret for sin kone Beate, som er syk med bronkitt. Det er de alltid så redd for, for hun har et skrøpelig bryst, og det er tuberkulose i familien. Hun er på landet med barna nå, han besøker henne to ganger i uken.
-
Alexander Kielland skriver til Georg Brandes. Han må skynde seg med brevet; mølleren, som er hans postbud, skal nemlig kjøre snart, så han skriver i rasende fart. Bjørnson har nå forlatt landet på vei til Amerika, kan han fortelle. Han passerte Stavanger på vei til England på torsdag.
-
Amalie Müller skriver til sin venninne Elisa Knudtzon:
"Det er naturligvis usandhed (som sædvanlige), at jeg skal være sammen med B.B. i ud givelsen af et nyt blad. Der har været tale om at grund lægge et nyt literairt tidsskrift af E. Sars, A. Helland, A. E.Kjelland og en hel del andre medarbeidere, B.B. var den, der vilde få mindst med det, han vilde være en med arbeider som de andre slet og ret, og så har Sars hvem jeg kjender og B.B. også naturligvis, tilbudt mig seccretairposten. Du ser deraf at jeg aldeles ikke vilde få det aller ringeste med nogen udgivelse at gjøre.
-
Amalie Müller flytter med guttene sine fra sin yngre bror Ludvig i Fredrikshald til sin eldre bror Wilhelm i Kristiania.
Hun er 35 år gammel nå. Jakob er femten, Ludvig tretten.
Fredrikshald er blitt altfor konservativ for henne, men hun er heller ikke fremmed for å etablere seg innen for Kristianias borgerskap.
Hennes første biograf, Antonie Tiberg, skal om 30 år skrive dette om denne første tiden i Kristiania:
-
Den norske apotekeren Harald Thaulow, som er Frits Thaulows far, og som i en årrekke har ligget i strid med styret for Christiania Dampkjøkken, gjør på et møte opprør. Han leser opp et dokument skrevet i 1880, der han ønsker å overbevise tilhørerne om at Christiania Dampkjøkken er byens største humbug. Det er hans oppfatning at man har sviktet den opprinnelige oppgaven overfor byens fattige og gitt etter for de velstående gjestenes krav.
-
I Kristiania blir det denne vinteren arrangert en rekke møter i Arbeidesamfundet med prostitusjon som tema. Hans Jæger møter opp, men han syns diskusjonen er uinteressant. Etter å ha kjedet seg en stund, reiser han seg og holder et krast innlegg der han beskriver årsakene til prostitusjonen i samfunnets usunne normer for samlivet mellom kjønnene.
Jæger mener at det er ekteskapet som undertrykkende institusjon og kvinners lave lønn som er årsakene til prostitusjonen. Så lenge sosial ulikhet og ekteskapet hindrer den frie kjærligheten, vil prostitusjonen bestå, sier han.
-
Ibsens Gengangere utkommer i København, i et opplag på 10 000 eksemplarer. Stykket vekker straks forferdelse og forargelse, og et sinne som Ibsen aldri har opplevd maken til. Det blir skreket om nihilisme, angrep på kirkens verdigrunnlag, forsvar for den frie kjærlighet, krenkelse av tabuer som incest og syfilis.
Rabalderet skader bokens omsetning. Store ladninger av usolgte eksemplarer kommer i retur til forlaget, bokhandlerne vil ikke være bekjent av å ha boken liggende fremme i sine butikker.
-
Arne Garborg søker om reisestipendium fra Stortinget, men får avslag. Han regnes som en i politisk forstand farlig mann; han er for radikal.
-
Georg Brandes, som i flere år har bodd i Berlin sammen med familien fordi han anses som for radikal for det dannede akademiske miljøet i København, skriver på en bok om litteraturens moderne gjennombruddsmenn. I den kommer det tydelig frem hva han mener må være kravene til en ny form for mandighet: Idealet er den opplyste, humane, radikale legen.
-
Amalie Müller sender uoppfordret et fotografi av seg selv til Georg Brandes i København, sammen med et dypt beundrende og ikke så rent lite flørtende brev der hun beskriver sine egne svingende sinnstilstander.
Hun skriver blant annet:
-
Amalie Müller (som snart skal bli Amalie Skram) skriver en lang, grundig og anerkjennende anmeldelse av Ibsens Gengangere, som har vakt så heftig debatt blant teaterpublikummere, lesere og kritikere i det siste. Det er tydelig at stykket har gjort voldsomt inntrykk på henne.
Hun legger spesielt vekt på hvordan stykket viser konsekvensene av menneskenes gjerninger, og det som har å gjøre med det personlige ansvar. Hun signaliserer også en kristen affinitet, idet hun viser til Den gyldne regel i Bibelen.
-
Holger Drachmann skriver en sang med hentydning til det fransk-jødiske og usympatiske i uvennen Edvard Brandes' fremtoning. Han fremfører den på Aulestad-festen hos Bjørnson, og det blir startskuddet for at den blit spredt i den danske pressen.
Dette blir anledningen til Drachmanns brudd med det danske Venstre. Heretter oppfattes han som høyresidens skald. Erik Skram er blant dem som er svært forbitret over sin gamle skolekammerats utspill.
-
August Strindberg utgir Det nya riket, en samling samfunnskritiske tablåer fra 1880-tallets Sverige. Her gjør han opp med hykleriet og vennskapskorrupsjonen i de ledende samfunnssjiktene. Han sparker generelt i mange retninger samtidig, og sparer ikke på kruttet.
Boken vekker enorm oppmerksomhet. Strindberg møter sterk kritikk og mange personangrep i de svenske avisene.
-
Alexander Kielland er ikke enige i Bjørnstjerne Bjørnsons strategi når det gjelder å angripe den ortodokse kristendommen. I den religionskritiske boken Bjørnson har satt Amalie Müller til å oversette, og som han har bedt Kielland om hjelp til å skaffe penger til, går man ikke til saken på rett måte, mener Kielland. Han forklarer hvorfor.
-
Amalie Müller skriver et langt brev over to dager. Det har begynt å bli mørkt om kveldene nå, og hun har fått hengt opp vintergardinene. Hun skriver til Erik om hvordan han ikke egentlig har fortalt henne at han elsker henne før nå i det siste. Hun forteller også om sitt forhold til miljøet rundt Nyt Tidsskrift, og spesielt til professor Ernst Sars, som hun er svært begeistret for. Han har rost en tekst hun har skrevet for tidsskriftet. De to har vært i selskap sammen, og ble stående i en time for seg selv i et hjørne og snakke sammen.
-
Nyt Tidsskrift trykker en stor presentasjonsartikkel om Zola skrevet av Gerhard Gran. Man kan dermed få inntrykk av tidsskriftets redaksjon stiller seg på naturalismens side. Og naturalisme blir ofte identifisert med pessimisme. Etter hvert skal imidlertid stadig flere kvinnelige kritikerekomme til å ta avstand fra naturalismen, både i avis- og tidsskriftanmeldelser.
-
Arne Garborg, som er blitt stasrevisor i Kristiania, utgir dette året romanen Bondestudentar. Det skal etter hvert vise seg å bli en av de viktigste sosial- og kulturhistoriske skildringene i norsk diktning. Den tar for seg den norske fattigdommen og åndsarmoden, men er samtidig skrevet for å egge bonden til mot. Senere kommer litterarturhistorikere til å anse denne romanen for Garborgs egentlige litterære gjennombrudd.
-
Hans Jæger utgir det lille, belærende skuespillet Olga. Ved å skrive sitt eget liv med hensynsløs, naturalistisk sannferdighet vil han at hans unge tilhengereskal gjøre årsakene til elendigheten synlige for all verden, underminere det bestående samfunnet og bane veien for et nytt.
"For den som engang ikke kan bli lykkelig i det samfunn han lever i, for ham gis det ingen annen tilfredsstillelse enn den å arbeide for at de andre, som kommer etter, engang kan bli det," sier Jægers alter ego, Herman Eek, i skuespillet.
-
Georg Brandes bok Det moderne Gennembruds Mænd utkommer i Danmark rett før jul. Det har vært meningen at det skal komme et bind nummer to, men det skal det aldri bli noe av.
De som misliker Brandes, syns at boken er et reklamestunt fra en velskrivende egosentriker. Men hans voksende skare av tilhengere beundrer biografiene som en glimrende fortsettelse av hans bok Danske Digtere fra 1877.
-
Erik Skram har fått brev fra Arne Garborg. De to har en korrespondanse gående om menn og menns seksualitet - og forskjellen på danske og norske menn på dette punktet. Erik er opprømt over denne dialogen. Han tror norske menn er villere enn danske på dette punktet. Han videresender Garborgs brev til sin elskede Amalie Müller i Kristiania, så hun også skal få se. Han skriver:
-
August Strindberg blir satt under tiltale for novellesamlingen Giftas: tolf äktenskapshistorier (Giftas I). Boka består av noveller som handler om forsørgelsesekteskap, seksuelle frustrasjoner og det han fremstiller som de ødeleggende konsekvensene av seksuell avholdenhet.
Boka vekker forargelse og blir inndratt av myndighetene, men avgjørelsen kommer så sent at store deler av første opplag allerede er blitt solgt, og sensasjonen og debatten er et faktum.
-
Denne oktoberkvelden klokken ni inviterer Det Norske Studentersamfund i Kristiania til debatt om "Kvindens Stilling i Samfundet". Som representanter for det nye fenomenet kvinnelige studenter blir foreningen Skuld høytidelig invitert. Dette er første gang kvinner til til stede i Studentersamfundet.
Fra Universitetet stiller professorene Marcus Jacob Conrad og Fredinand Lochmann. De går begge sterkt imot at kvinner skal få utdannelse. Stillsittende akademiske studier vil skade kvinnens nerver og hjerne og de risikerer å miste sin kvinnelighet, hevder de fra talerstolen.
-
Alexander Kielland, som nå er 36 år gammel, har store alkoholproblemer og melder seg inn i en avholdslosje. Dette året søker Bjørnsterne Bjørnson og Jonas Lie Stortinget om diktergasje for ham, men forslaget blir forkastet med 60 mot 49 stemmer. Debatten går hett.
En av hovedtalerne mot er Kiellands bysbarn, presten og venstremannen Lars Oftedal, som oppfatter Kiellands diktning som farlig ugudelig.
-
Suzannah og Henrik Ibsen er på vei med jernbane fra Kristiania til Trondheim. Bjørn Bjørnson fulgte dem til stasjonen i dag tidlig, og idet de tok farvel, sa Ibsen med så høy stemme at alle som hadde møtt opp fikk det med seg: "Hils alt som er ungt i Norge, og be dem være tro, og si at jeg vil være med dem som fløymann på venstre side, som venstre fløymann. Det som kan se ut som galskap hos de unge, det blir likevel det spirende. Vær sikker på det." Den store menneskemengden som har møtt frem, roper: "Leve Henrik Ibsen og frue!"
-
Hans Jæger sender ut en fortale til det som om en måned skal bli utgivelsen av Fra Kristiania-Bohêmen.
Den kommende boken blir annonsert som den skadede slekts første angrep på de tre gigantiske granittsøyler som holder åndsfattigdommen og elendigheten oppe: moralen, kristendommen og det borgerlige rettsbegrep.
-
Frits Thaulow tar initiativet til å hylle Henrik Ibsen med et fakkeltog. Men dikteren avslår, og professor Dietrichsson dikter en ironisk og nærgående smedevise om ditkeren som blir sunget med stor entusiasme i Studentersamfundet. Dette fører til en lang feide blant studentene, som angriper behandlingen av Ibsen, og fører til oprettelsen av Den frisindende Studenterforening, med Ernst Sars i spissen.
-
Gina Krog holder en flammende tale for å argumentere for kvinenrs stemmerett i Norsk Kvindesags-forening i Kristiania.
Talen hennes begynner slik:
-
Hans Jægers Fra Kristiania-Bohêmen utgis. Boken blir øyeblikkelig beslaglagt, og Jæger blir dømt til 60 dagers fengsel og en større pengebot.
Selv om den juridiske begrunnelsen for dommen er de pornografiske" avsnittene i romanen, er bokens samfunnskritiske tendens og åpent avvisende holdning innlysende en viktig grunn.
Romanen er en nøkkelroman som gir en naturalistisk skildring av to menn, Herman Eek (forfatteren selv) og hans venn kadett Jarmann, og deres seksualliv.
-
Frits Thaulow forsvarer om høsten varmt Hans Jægers rett til å delta på møter i Den frisindede Studenterforening i Kristiania, som etter hvert er blitt nokså konservativ i sitt kunstsyn.
Det blir stor brudulje. Hans Jæer er en svært omsttrid mann.
-
I Skandinavia herjer sedelighetsdebatten dette året. En av foranledningene er novellen Pyrrhussegrar av Stella Kleve, som om vinteren blir trykket i det svenske kvinnetidskriftet Framåt.
Novellen skaper voldsom brudulje: forargede innlegg, leseboykott og interne oppgjør både i den svenske og den danske kvinnebevegelsen. Forfatteren følger den britiske legen Drysdales oppskrift og beskriver det tilbakeholde kvinnelige begjær som en direkte årsak til at en ung kvinne få tuberkulose.
-
Denne høsten kommer Christian Krohgs bohemroman Albertine ut. Den handler om en ung arbeidekvinne som med en blanding av gru og lyst opplever å bli trukket mot livet i byen, der hvor hennes søster tidligere var prosituert. Hun blir til slutt offer for kynsike overgrep fra bedrestilte menn, og fra en politimann.
Albertine ender selv i prostitusjon.
-
I København florerer kjønnssykdommer som gonoré og syfilis som aldri før. Det meldes inn 5-6 000 tilfeller av gonoré og 2000 tilfeller av syfilis årlig.
Myndighetene har tatt kontroll over sextrafikken gjennom bordeller som er statskontrollert og har regelmessige legetilsyn, for problemet er betydelig; syfilis forårsaker like mange dødsfall som den fryktede lungetuberkulosen, som fremdeles er dødsårsak for litt over en tidel av alle dansker som dør. Men på Vesterbro kan menn og kvinner møtes fritt, også for at mennene skal få kjøpt sextjenester.
-
Arne Garborg utgir romanen Mandfolk. Det er hans mest naturalistiske bok. Her skildrer han hvordan det erotiske, det politiske og det religiøse livet leves i hovedstaden.
Romanen åpner på en fest i Kristiania Arbeidersamfund. Her er fulle studenter hvor man snur seg, og leseren får følge tankene og følelsene til en av dem. I løpet av romanen går han i hundene. Den unge studenten er forelsket i en ung og vakker kvinne, men han har liten tro på seg selv. Han bor på hybel hos Daniel Braut fra romanen Bondestudentar.
-
Jonas Lie skriver til Ragna Nielsen om Hans Jægers skandaliserte roman om Kristiania-Bohêmen. Han syns sensur er en forfeilet reaksjon, tvert i mot syns han at Jæger er en talentfull, lidenskapelig skribemt som riktignok er drevet til ytterligheter fordi forholdene og fordommene ikke tillater noen fri diskusjon om forholdet mellom kjønnene.
-
Jonas Lie skriver i Dagbladet artikkelen «Et Ord om den Jægerske Beslaglæggelse», hvor han protesterer mot beslagleggelsen av Hans Jægers Fra Kristianiabohemen. Han mener at boken er «et Menneskeskrig om seksuel Synd, Jammer og Nød».
-
Georg Brandes foreleser i Kristiania frisinnede Studenterforening og Norsk Arbejdersamfund. Han anses som en farlig mann i konservtive kretser i den norske hovedstaden. Men blant de radikale vekker han begeistring.
-
Amalie Skram skriver et langt brev til sin venninne og mentor Vilhelmine Ullmann i Kristiania, med inngående beretninger om sine erfaringer med Camilla Collett. Hun skriver:
«Jeg har et par gange set fru Collett hernede, og hvergang bagefter har jeg tænkt: om Du nu kunde springe hen til fru Ullmann og fortælle om hvor viderværdigt det har været. Forresten har jeg været rørt over hende også. Ifjor kom hun rent uventet op for at hilse på mig. Jeg havde længe vidst at hun var i byen, men natur ligvis ikke tænkt på at hjemsøge hende.
-
Alexander Kiellands stemor Inger Mehle dør i huset ved Bredevannet i Stavanger, som hun ikke har villet gi fra seg til mannens arvinger. Alexander nektes diktergasje fra den norske stat for tredje og siste gang i en kamp som har pågått siden 1885 med presten og politikeren Lars Oftedal som hovedmotstander.
Hans to romaner Bettys Formynder og Sankt Hans Fest utgis dette året.
-
Hans Jæger holder talen Min Forsvarstale i Højesteret. Han er en lærd mann, og benytter anledningen til å komme med en omfattende politisk analyse av samfunnsforholdene, til støtte for anarkismen.
Her er noe av det han sier:
-
Hans Jæger forsøker å bli immatrikulert som student ved Universitetet i Kristiania. Det går dårlig, og i kveld er det møte i den frisinnede studentforeningen om saken.
Lorentz Diertichson skal siden komme til å beskrive hendelsene slik i sin selvbiografi:
-
Ragna Nielsen skriver i norske Dagbladet om Bjørnsons En Handske. Hun tar utgangspunkt i sitt syn om at menn sliter med et driftsliv som har en sykelig og ofte forferdelig intensitet, som ofte forårsaker store lidelser hvis de ikke får utløp for den. Hun forsvarer En Handske mot sin gamle lærer, professor Monrad. Til hans krav om at kvinnen må være mannens sedelighetsideal, stiller hun motspørsmål som: Hva om mannen forsøker å være et sedelighetsideal? Da ville han
-
Hans Jæger og Christian Krogh utgir første nummer av bladet Impressionisten, som er et undergrunnsblad i Kristiania. Hans Jæger har nettop sonet ferdig dommen etter beslagleggelsen av Fra Kristiania-Bohêmen, og Christian Krohg venter på beslagleggelsen av sin roman Albertine.
-
Hans Jæger løslates fra fengselet i Kristiania. Samme dag utgis Christian Krohgs roman Albertine, og blir beslaglagt av politiet. Av et opplag på 1600 lykkes det imidlertid bare å beslaglegge 439 eksemplarer. I løpet av noen uker kommer ca 850 esemplarer til å være i omløp i Norge, 300 i Sverige og ca 50 i Paris.
Christian Krohg maler også tidligere dette året et stort oljemaleri med en scene fra boken, der hovedpersonen Albertine er på vei inn til Kristianias politilege for den gynekologiske undersøkelsen som alle kvinner som mistenkes for prositusjon underlegges.
-
Ragna Nielsen skriver om Christian Krohgs skandaliserte romaen Albertine i Dagbladet. Hun er anerkjennende til Krohgs prosjekt om å avdekke urett gjort mot kvinner, og de samfunnsmessige forholdene som ligger til grunn for prostitusjonen.
Dette synet på prostitusjonen og dens årsaker er noe kvinnebevegelsen kan støtte, etter hennes syn, i motsetning til bøkene til Hans Jæger og Arne Garborg, som berører samme tema. Dette er oppbyggelig. Det er Jægers og Garborg bøker ikke, slår hun fast.
-
Ragna Nielsen skriver til sin venn Jonas Lie i Paris om en forferdelig sak i Kristiania, der fire menn har overfalt og forgrepet seg på et «stakkars sykt fruentimmer».
Hun syns det er så opprørende at det nesten ikke lar seg fortelle. Hun vil aksjonere mot menn som bruker vold mot kvinner, skriver hun. Hun vil offentliggjøre navnene på overfallsmennene. Men dette får hun ikke aksept for i kvinnesaksforeningen.
-
Georg Brandes skriver et begeistret, åpnet brev til Christian Krohg i forbindelse med hans roman Albertine. Det trykkes i danske Politiken.
-
Amalie Skram har lest Christian Krohgs roman Albertine. Hun skriver i brev til sin venn Arne Garborg: «Kroghs bog er over al beskrivelse god og dejlig. Hils ham og sig at den vil jeg skrive om. Skram hilser».
-
Alexander Kielland tegner et et bitende portrett av Lars Oftedal i personen Morten Kruse i romanen Sankt Hans Fest.
Her viser han hvordan Oftedal og hans «kaniner» holder hele byen og distriktet i sin hule hånd med en kombinasjon av svovelprekener og økonomisk utpressing.
Om et par år skal også Knut Hamsun komme med et aggressivt angrep på Oftedal i skriftet Lars Oftedal.
-
Georg Brandes og Bjørnstjerne Bjørnson går i heftig duell i en avisdebatt, og det ender med brudd mellom de to.
-
Arne Garborg, som er Amalies gode venn og fortrolige, både i private og litterære spørsmål, provoserer detgode borgerskap i Kristiania. Han mister stillingen sin som statsrevisor.
Reaksjonen på forfatterskapet hans melder seg i politikk og åndsliv; han er for radikal. Dette er straffen for de engasjerte innleggene han har hatt i debattene om romanene til Hans Jæger, Christian Krohg, og om Alexander Kiellands diktergasje.
Hans roman Mandfolk, som blant annet åpent handler om seksuelle spørsmål, har også vært for sterk kost for mange.
-
Denne våren arrangeres det et møte i Dansk Kvindesamfund der sedelighetsdebatten er tema. Elisabeth Grundtvig, Grundtvigs barnebarn, gjør seg til talskvinne for "Nutidens sædelige Lighedskrav".
Hun legger det frem slik:
Kvinnene kan bli som mennene-- eller mennene kan bli som kvinnene. Det siste innebærer at mennene, slik kvinner alltid har gjort det, skal holde seg borte fra sex frem til ekteskapet. Den første varianten går ut på at kvinnene skal ha samme rett som mennene til å praktisere "fri kjærlighet" -- med eller uten ekteskapets velsignelse.
-
Amalie Skram får utgitt sin pamflett Om Albertine, et forsvar for hennes venn Christian Krohgs bok. Den blir utgitt av den radikale bokhandleren Huseby i Kristiania. Det er en seksten siders tekst som roser Krohgs bok som den aller største skrivekunst.
Hun sammenlikner romanen med Dostojevskijs roman Fattige folk, som tydeligvis har gjort sterkt inntrykk på henne, og som etter hennes syn muligens rangerer enda høyere på rangstigen hennes over stor skrivekunst.
En annen sammenlikning hun trekker er til Mosebøkene i Bibelen.
-
Amalie får brev fra Kvindelig fremskridtsforenings energiske formann Mathilde Bajer som ber henne være med og støtte det nordiske kvinnesaksmøtet som skal organiseres i sommer. Men hun svarer vennlig nei.Hun forklarer at hun har bestemt seg for å ikke bidra med praktisk deltakelse i denne saken, selv om hun understreker at hun selvsagt støtter den i prinsippet.
-
Bjørnstjerne Bjørnson reiser på foredragsturné med foredraget Engifte og mangegifte. Det er et heftig innlegg i sedelighetsdebatten som raser for tiden. Han fører også kamp mot Arne Garborg om målsaken, kommer i opposisjon til Johan Sverdrup, og sammen med rektor Steen bidrar han til å splitte partiet Venstre.
Om et par år fra nå av skal Bjørnson konsekvent komme til å hevde Norges rett til likestilling med unionspartneren, Sverige.
-
I København fortsetter sedelighetsdebatten ("Handskefejden") med full styrke etter at August Strindberg har trykket noen artikler i avisen om saken. Han går som vanlig hardt ut. Bjørnstjerne Bjørnson er en av deltakerne.
-
Vilhelmine Ullmann, som er Amalie Skrams kjære venninne og mentor i Kristianias åndelig orienterte kulturelite, brevveksler med kunstkritikeren Andreas Aubert om Hans Jægers skandaliserte bok om Kristiania-Bohêmen.
Fru Ullmann er ikke sjokkert over det hun har lest, skriver hun; hun syns tvert imot at Jæger viser både talent og kunstnernatur, og hun tror slett ikke at den franske litteraturen, med Zola og brødrene Goncourt, utgjør noen fare for ungdommen.
-
Christian Krohg stiller ut sitt store maleri Albertine i Politilægens Venteværelse i Kristiania. Deretter sendes bildet til Stockholm, Malmö, Göteborg, Kristiansand, Bergen, Trondhjem og København.
Maleriet er en illustrasjon til hans romanen Albertine, som kom ut i fjor og ble beslagtlagt av politiet rett etter utgivelsen. Den handler om en ung jente fra fattige kår i Kristiania, en sypike, som gjennom ulykkelige tildragelser blir ført inn i prostitusjonen.
Samfunnsdebatt
Illustrasjon