-
Walt Whitman holder en forelesning om Lincoln foran et stort publikum med mange prominente tilhørere i Madison Square Theatre i New York City.
-
Henriette Steen er en av de som engasjerer seg i Dansk Kvindesamfunds debatt om formålsparagrafen, og hvorvidt ordet "likestilling" skal med i den. Kvistleiligheten hennes i Østersøgaded her i København har i flere år vært samlingsstedet for en kvinnelig diskusjonsklubb, hvor slike spørsmål debatteres. Henriette er en kvinne som gjør sterkt inntrykk på sine omgivelser, kjent for sin skarpe replikk og sitt dype engasjement. Det er noe fornemt ved henne; hun både engasjerer og gjør at det er naturlig å holde en viss avstand.
-
Hans Jæger dømmes i byretten i Kristiania til 150 dagers arrest og en bot på 1600 kroner for å ha distribuert sin bok om Kristianiabohemen under dekke av tittelen Julefortællinger i Sverige. Boten er åtte ganger høyere enn hva Christian Krohg har blitt i lagt i forbindelse med rettssaken om Albertine-boken. Og fengselsstraffen er mer enn dobbelt så lang som forrige gang.
Jæger appellerer dommen straks til Høyesterett.
-
Henriette Steen, Viggo Hørups trofaste elskerinne gjennom mange år og med i Amalie Skrams bekjentskapskrets, er en av de radikale kvinnene i København som deltar i den store sedelighetsfeiden som på denne tiden raser mellom grundtvigianerne og de radikale. Hun skriver i Politiken et skarpt angrep på Elisabeth Grundtvig og Dansk Kvindesamfund. Sammen med 20 andre stiller hun mistillitsvotum til styret i foreningen.
-
Kitty Kielland får publisert artikkelen «Et par ord i diskussionen» i det norske Nyt Tidsskrift. Opprinnelig har hun sendt den til kvinnebevegelsens eget blad, Nylænde, men der regjerer Gina Krog, og hun vil ikke ta inn Ginas artikkel uten samtidig å imøtegå den, for den er i strid med bladets program.
-
Kitty Kielland skriver et nytt innlegg i den norske sedelighetsdebatten, denne gangen i Dagbladet. Hun mener at Strindberg, som oppfattes i de fleste kretser som kvinnefiendtlig, trass i alle overdrivelser har både kraft og liv. Han tror i det minst på at kvinnene er en makt. De ytterliggående meningene hans frisker opp, mener hun. Man lærer av det. Kitty er en av de få ugifte kvinnene i Norge som har kastet seg ut i denne diskusjonen om menn, kvinner og seksualitet
-
Amalie og Erik Skram følger fra sin godt informerte utkikkspost i København ivrig med på utvklingen i Albertine-saken i Kristiania, og på alt sladderet rundt den lille gruppen som kan kalles Kristiania-bohemen. Albertine-saken handler om beslagleggelsen av Christian Krohgs roman om sypiken i Kristiania som ender som prostituert på grunn av en politimann som forfører henne og forgriper seg på henne.
-
Kitty Kielland skriver nok et innlegg i sedelighetsdebatten som raser for tiden. Hun syns ikke kvinnene skal tie om sin egen kjønnsdrift. Siviliserte menn burde få vite av kvinnene selv at de ikke er kjønnsløse vesner. Oppdragelsen av jenter må endres, og det må også forholdene mellom kvinner seg imellom, mener hun.
-
I Kristiania foregår debatten om kjønnsdriften opphetet i Studentersanfundets sal. Den svenske forfatteren Gustaf af Geijerstam, som er Erik Skrams gode venn, har holdt flere foredrag i byen den siste tiden, der han har snakket om litteratur, kvinnesak og sedelighet.
For et par år siden utga Geijerstam romanen Erik Grane, som handler om menns oppvekst og hemmede livsforhold, om prostitusjon og kjønnssykdommer. Hovedpersonen i romanen legger flere seksuelle forhold bak seg, gifter seg og blir lykkelig med en «ren» kvinne som elsker og tilgir ham.
-
Bjørnstjerne Bjørnson holder foredrag i København om engifte og flergifte. Men han er ikke så opplagt som han pleier, selv om applausen er stor. Mottakelsen i pressen er også lunken. Bjørnson fortsetter imidlertid turnéen til 22 danske provisbyer, hvor han holder det samme foredraget. Det oppfattes som et slags korstog for kyskheten.
-
Oscar Nissen, som er kvinnelege, Venstremann og formann i Arbeidersamfundet og Totalavholdselskabet, skriver et nytt innlegg i sedelighetsdebatten i Dagbladet. Det er rettet mot Ragna Nielsen, og han har beholdt den ironiske tonen: For en skuffelse det kommer til å bli når fruen oppgir det absolutte sedelighetskravet!
-
Ragna Nielsen skriver et nytt innlegg i den norske sedelighetsdebatten. Her utdyper hun sitt forhold til bohêmen. Hun har fått inntrykk av at Arne Garborg og bohêmen ignorerer umoralens følger. Hva er det de ønsker? Å påvirke ungdommen slik at de ikke gjør andre mennesker ulykkelige, og slik at kroppene deres ikke er til pine og lidelse for dem selv? V
-
Arne Garborg svarer Ragna Nielsen i sedelighetsdebatten. Han føler seg feiltolket og forurettet, og kjører på med et kraftfullt, dypt ironisk og polemisk utspill. Diskusjonen i Studentersamfundet i Kristiania har ikke vært noen skandale, mener han. Men siden fru Nielsen tydeligvis fortsatt er i tvil om bohêmens kaliber, vil han nå fortelle sannheten: Ja! Bohêmer er fanden og hans engler! De vil menneskehetens undergang! De vil at deres søstre og kjærester skal være prostituerte! Hva ungene angår, vil de ha lov til å ete dem! Er hun så fornøyd?
-
Bjørnstjerne Bjørnsons stykke En hanske spilles på Dagmarteatret i København, i sterkt bearbeidet versjon. August Lindberg spiller Riis med et visst komisk tilsnitt. Han vil at publikum skal le.
-
Arne Garborg samler noen av sine innlegg i moraldebatten i bokform under tittelen Fri Skilsmisse. Et av Garborg store temaer for tiden er spørsmålet om vilkårene for kjærlighet og samliv. Han skriver: “Ved vor norske kjærlighedsdiskussion er at bemærke, at man ikke er nået så langt som til kjærlighed. Det er usædeligheden, man holder på med.
-
Ragna Nielsen reiser denne sommeren til København for å være med på den første nordiske kvinnekongressen som arrangeres her. Hun møter den danske søsterforeningen til den norske kvinnesaksforeningen som hun har vært med å stifte, og gleder seg over samtaler med danske feminister. De ser nemlig også på kvinnesaken i et idealistisk perspektiv; den er kvinnens rene, hellige, sak, og de er absolutt imot Georg Brandes oppfatning av ekteskapet og kjønnsforbindelsene.
-
Det syvende nummer av bladet Impressionisten utkommer i Kristiania. Etter at Christian Krohg giftet seg med Oda, er vennskapet mellom de to redaktørene Christian Krohg og Hans Jæger nå blitt temmelig kjølig, og Jæger står alene som utgiver av bladet i dette nummeret.
-
Knut Hamsun holder foredrag om sine opplevelser fra Amerika i Studentersamfundet i København. Han er mildt sagt kritisk mot dette landet og det han mener er dets kulturelle forfall. Det blir et voldsomt rabalder.
Han får råd fra forlegger Philipsen om å omarbeide foredraget til en bok. Det går han i gang med: Han trenger desperat penger. Siden skal han ikke komme til å være spesielt fornøyd med denne boken: Fra det moderne Amerikas Aandsliv.
-
Henriette Steen er blant initiativtakerne til opprettelsen av Kvindelig Valgretsforening i Danmark.
-
Knut Hamsun skriver en serie på 11 artikler for Dagbladet i Kristiania der han hudfletter sin gamle erkefiende Lars Oftedal.
Artiklene blir senere utgitt samlet.
-
I Kristiania blir Tjenestepikenes Forening stiftet. Doktor Oscar Nissen er med som hjelper og organisator. Hushjelpene må arbeide opptil 16 timer i døgnet, og tjener bare 18-120 kroner i året. Men synet på tjenestejenter er i langsom forandring i samfunnet. Tidligere, for eksempel i Ragna Nielsens barndom på 40- og 50-tallet, var et mange tjenestejenter som ble værende nesten hele livet i samme familie. Lønnen var minimal, men en del bel vedsatt som et familiemedlem, og fikk en del aldersstøtte. Men nå for tiden er det vanlige at jentene forlater tjenesten etter få år.
-
Arne Garborg er i Bruck ved München. Han er syk og føler seg elendig av influensa, Hulda og Tusten er også syke -- nesten hele Tyskland har influensa, skriver han til til sin venninne Kitty Kielland. Men han har endelig fått ferdig sin roman Hjaa ho Mor. Det har vært et forferdelig strev.
Bjørnstjerne Bjørnson har sendt ham sin Paa Guds veie, men Arne har ikke fått lest den ennå, kan han fortelle. Bjørnson tror visst Garborg er sint på ham, siden han en gang han uttalt at "Ja, Digter er de ikke, kjære Garborg".
Garborg syns Bjørnson er uhelbredelig dum.
-
I Kristiania organiserer 229 kvinnelige arbeidere ved Grøndahls fyrstikfabrik seg i Kvindelige fyrstikarbeideres forening. Formann blir Margrete Vullum.
-
Arne Garborg utgir artikkelen Den idealistiske reaksjon - Ny-idealismen i Samtiden. Han er nettopp tilbake fra Tyskland, der det han kaller nyidealitsisk strømdrag er i ferd med å avløse naturalismen, i alle fall som litterær mote.
Garborg vil gi det norske publikum sjansen til å følge med på hva som skjer. Samtidig viser andre brev han skriver om saken for tiden at han ikke er like imponert over alt som blir utgitt i denne nye bølgen.
-
I København blir Kvindestemmeretsforeningens Klub stiftet. Et av medlemmene er Pauline Horst. Hun er en av søstrene Gad, (blant venner blir hun kalt Pylle), og Amalies venninne fra tiden i Kristiania. De to andre søstrene er Ingeborg, som nå er gift med Edvard Brandes, og Mette, som er gift med Paul Gauguin. Pylle er gift med Vesntrepolitikeren og skoletalsmannen Hans Horst. Hun følger diskusjonen i norsk kvinnesaksmiljø med både humor og kritikk.
-
Arne Garborg oversetter og trykker Friedrich Nietzsches tanker om kvinnen. De er svært hatske i sin stempling av kvinnesaken som en av verdens absolutte landeplager.
Arnes venn Kitty Kielland blir så opprørt at hun finner det nødvendig å både personlig i brevs form, og også offentlig til rette med Garborg i Dagbladet. Hun har nå vendt hjem fra Paris, og er med i styret i Norsk Kvindesaksforening, der Ragna Nielsen er leder etter et opphold på grunn av stridigheter innad i foreningen.
-
I det norske tidsskriftet samtiden trykker redaktør Gerhard Gran er artikkel av den franske legen og sosiologen Le Bon som er en studie i den kvinnelige psykologi. Den konkluderer med at menns og kvinners hjerner og følelsesliv er så forskjellige at lik utdanning for dem begge ikke bare er unyttig, men rent ut livsfarlig. Le Bon sammenlikner kvinnene med negrene i koloniene - og slik utdannelse for negrene gjør dem oppsetsige mot koloniherrene. På samme måte vil utdannede kvinner fornekte sine naturlige oppgaver.
-
I Fourmies i Frankrike skyter militære på demonstranter i en demnostrasjon for åtte timers arbeidsdag. Ni demonstranter blir drept og 30 såret.
-
Viggo Hørup legger frem forslag om professorat til Georg Brandes i København. Men tidspunket, rett før folketingsvalget, er dårlig valgt, for tendensen går mot europeerne. Forslaget falker med 55 mot 37 stemmer.
Edvard Brandes er taus om saken, og fraholder seg fra å stemme.
-
Arne Garborg sitter i sitt leide husvære hos stasjonsmesteren på Time stasjon på Jæren og skriver brev til sine venner Thomasine og Jonas Lie, som han og Hulda har vært sammen i Roma for ikke lenge siden. Her på Jæren bor han storartet, skriver han. Her er det ikke annet enn lyng og torvmyr, og ti minutter nedenfor vinduet hans er havet. Luften er full av vipeskrik og lerkejubel, og når det går mot uvær, hvilket skjer omtrent hver kveld, høres skrik fra måker og andre sjøfugler.
-
Den britiske journalisten, filosofen og anarkisten William Godwin utgir boken Enquiry Concering Polticial Justice i USA. Her krever han at staten må avskaffes ut fra logikken om at all øvrighet er tyranni.
-
Ragna Nielsen holder foredrag i Norsk kvinnesaksforening om Ibsens Byggmester Solness. Dette likerBjørnstjerne Bjørnson dårlig. Han skriver til henne og advarer: Hilde i stykket er en prostituert, en bohemfantasi. Han kan ikke tilgi Ragna for dette.
Reaksjonen hans forvirrer og irriterer Ragna. Hun oppsøker Ibsen i Kristiania for å diskutere sitt syn på Hilde wangel med ham. Hun får dikterens varme tilslutning til sitt syn.
-
Arne Garborg, som for øyeblikket befinner seg på Tronsens Privathotell i Kristiania, skriver til Amalie Skram og uttrykker sin dypeste sympati med den harde tiden de har hatt i hennes familie, med sykdom og elendighet, særlig for Erik Skrams del. Hvis Erik har klart seg gjennom en slik sjau uten å bli helt dau, må han jo være en ren satan, ja en trønder, skriver han.
-
Bjørnstjerne Bjørnson oppfordrer i et brev justisminister Qvam til å sette fortgang i den norske skilsmisselovningen. Ett års prøvetid syns han får holde når ektefolk skal skilles. Prøven ligger jo forut for skilsmissens første stadium, mener han, så hvorfor trekke det ut?
-
August Strindberg anklages for å ha skrevet utuktig og sedelighetssårende i En dåres förvarsstal, som handler om det turbulent forholdet mellom ham og Siri. Opplaget konfiskeres.
Strindberg skal siden komme til å bli frikjent for anklagen.
-
August Strindberg skriver essayet "Falske krystaller". Her anlegger han et naturvitenskapelig perspektiv på folkeslag og nasjoner, og skriver om hvordan jødene i likhet med det mineralogiske begrepet pseudomorfose (det vil si det at et mineral har et annet minerals ytre) har til passet seg andre folkeslags tradisjoner og levesett.
-
Edvard Brandes trekker seg tilbake fra det politiske liv. Sommeren har vært en het politisk sommer, etter det store forliket i april er ikke Estrup gått av, men er uforstyrret blitt sittende som konseilspresident frem til 9. august, hvor han uvillig melder sin avgnag etter 19 år ved makten. Edvard skriver en artikkel i Poltiken der han tar avskjed med sine velgere.
-
Amalie Skram har skrevet ferdig romanen Professor Hieronimus, og håper å få den ut til julesalget, men får beskjed om at den må vente til våren. Boken er blitt lengre enn hun hadde ventet.
En av årsakene til at det haster, er at saken med grevinne Schilmelmann, som var innlagt på sjette avdeling sammen med Amalie, har blusset opp i mediene. De to har følt sympati med hverandre.
-
i Kristiania arrangerer Ragna Nielsen et stort massemøte i Arbeidersamfundets store sal. Formålet er å protestere på måten pressen og retten har gått frem på. Hun mener at bedømmelsen av voldtektssaker generelt gjør stor urett mot kvinner.
Nær 1000 kvinner møter frem på møtet. Mange kommer ikke inn. Stemningen er hatsk. Det kommer inn navngitte oppfordringer om hevn til foreningen.
-
Edvard Munch åpner en utstilling i Blomqvists kunstlokale på Karl Johan, med en rekke bilder som inngår i Livsfrisen. Reaksjonene er enda hefitgere enn de var under utstillingen i Berlin. Avisene er fylt av voldsomme angrep.
I Studentersamfundet holder Obstfelder et foredrag som er et varmt forsvar for Munch -- mens legen Johan Scharffenberg på sin side holder et innlegg om at Munch er mentalt syk, arvelig belastet, og hans kunst følgelig abnorm. Innlegget høster stor applaus.
Dette er "faglig støtte" til Bjørnstjernes Bjørnsons antydninger om Munchs helse.
-
Ellen Key, utgir Missbrukad kvinnokraft, der hun retter et angrep mot visse tendenser innen kvinnesaksbevegelsen og hevder at kravet om likestilling mellom kjønnene i seg selv erensidig.
Kvinnen skal ikke på alle områder konkurrere med mannen, mener hun. Men det må være mulig for kvinner åvelge et yrke hvor det moderlige i deres natur kommer til sin rett («samhällsmoderlighet»).
-
Stanislaw Przybszewski skriver en artikkel om Edvard Munch, der han benytter anledningen til å hudflette Kristianiabohemens forsvar for både fri kjærlighet og kvinners seksuelle likestilling. i artikkelen beskriver han hvordan Hans Jægers bok Fra Kristianiabohemen proklamerte fri kjærlighet med den største åpenhet, og denne fri kjærligheten ble opphøyet til en slags hellig status, mener han.
-
Emile Durkheim, en fransk vitenskapsmann som skal komme til å bli kjent som den første sosiologen, utgir boka Selvmordet. Det er en undersøkelse av selvmordet som samfunnsmessig fenomen, og også en fremstilling av de metodene som han mener en sosiologisk vitenskap bør bruke.
-
Knud Pontoppidan utgir boken 6. Afdelings Jammersminde, som er et forsvarsskrift i forhold til den offentlige kritikken han har fått i forbindelse med saken om Amalies og grenvinne Schimmelmanns innleggelser, som han har hatt ansvaret for. Han erkjenner bittert i boken at han er bliitt den mest upopulære skikkelsen i hele København.
-
Norsk kvinnesaksforening arranger fest for å hylle Ibsen i Kristiania. Den foregår i rokokkosalen på Grand hotell, og blir en stor suksess, selv om foreningen skal komme til å slitermed et stort underskudd etterpå.
For ikke lenge siden har også den danske kvinnelige leseforeningen i København holdt fest for dikteren. Her på den norske festen kan dikteren oppleve opptrinn av landets fremste kvinnelige kunstnere.
-
I Kristiania går 2000 kvinner i tog for å markere at de krever stemmerett for kvinner.
-
Viggo Hørup skriver et langt og harmdirrende brev til Bjørnstjerne Bjørnson om protestmøtet mot Edvard Brandes som det er blitt tatt initiativ til i København.
-
Pylle Gad, som er en av Amalie Skrams danske venninner, og som følger utviklingen i den norske stemmerettssaken nøye, skriver til Randi Blehr om hvordan forholdene er når norske kvinnesakskvinner skal legge opp strategien.
Stemningen står på kokepunktet, kan hun fortelle, men noen større skandale blir det ikke, selv om det stråler rent og uforfalsket hat ut fra det hun kaller partiene "Gina" (Krog) og "Ragna" (Nielsen).
Pylle morer seg over å se hvordan kvinner ikke har nådd så langt som mennene når det gjelder å skjule sin ærgjerrighet.
-
Hulda Garborgs Kvinden skabt af Manden foreligger i bokhandlerne i Kristiania. Den blir en stor suksess, Bl.a. Hamsun er meget begeistret. Boka skal komme i ti opplag dete første halve året, og skal i alt komme til å selge i 12 000 eksemplarer.
-
Hulda Garborgs Kvinden skabt af Manden foreligger i bokhandlerne i Kristiania. Den blir en stor suksess, Bl.a. Hamsun er meget begeistret. Boka skal komme i ti opplag dete første halve året, og skal i alt komme til å selge i 12 000 eksemplarer.
-
Bjørnstjerne Bjørnson, den tidligere bastante republikaneren, er blitt overbevist om at monarki er det riktige for Norge. Først og fremst er dette viktig fordi det innebærer sterkere bånd til Storbritannia, Norges viktigste handelspartner og allierte, men også fordi det er på linje med statsformene i Sverige og Danmark, mener han.
-
Ragna Nielsen står på talerstolen i Universitetets festsal i Kristiania og holder foredrag om forskning og tro. Hun vil formidle opplevelser med avdøde som tar kontakt med de levende. Foredraget blir siden trykt. Fremføringen hennes gjør voldsomt inntrykk på omgivelsene, og utstråler glød og personlig varme. Hun går til angrep på materialismen, verdsligheten og den overdrevne luksusen som hun ser rundt seg. Det er ikke dette som er jordelivets mål! Den psykiske forskningen kan gi svar på hvordan de døde lever på den andre siden, hevder hun.