Amalie Skram er ferdig med sin første roman fra sinnssykehuset i København, Professor Hieronimus

Amalie Skram har skrevet ferdig romanen Professor Hieronimus, og håper å få den ut til julesalget, men får beskjed om at den må vente til våren. Boken er blitt lengre enn hun hadde ventet.

En av årsakene til at det haster, er at saken med grevinne Schilmelmann, som var innlagt på sjette avdeling sammen med Amalie, har blusset opp i mediene. De to har følt sympati med hverandre.

I juni har grevinnen skrevet til Amalies ektemann Erik Skram for å fortelle at hun har sett hvordan Amalie har lengtet etter ham. Hun erklærer også at hun aldri har sett det minste tegn til sinnssykdom hos Amalie.

Grevinnen er en ukonvensjonell kvinne som har brutt med sitt miljø og begynt med misjonsarbeid, Hun har adoptert to fiskerbarn, som ryktene påstår skal arve henne. Famlien likte ikke planene hennes, og ba om å få henne tvangsinnlagt i 1894.

Professor Knud Pontoppidan, som er legen som innla Amalie på den lukkede avdeligen på Københavns kommunehospital, oppsøkte henne og ble overbevist om at hun burde innlegges. Hun kom til sjette avdeling en uke etter Amalie, og ble der i fem uker. Så ble hun overført til Orine Sindsykehospital, hvor overlegen erkærte at hun aldri hadde vært sinnssyk. Da ble hun løslatt, og opptok sitt misjonsarbeid.

Grevinne Schimmelmanns sak fører til offentlig kritikk av Knud Pontoppidan. Amalie Skram blir bedt om å uttale seg. Hun erklærer at grevinnen er det mest harmoniske menneske hun har truffet.

Saken blir dørftet il Folketinget 15. oktober. Erik Skram er til stede. Han kan fortelle at det ble referert til hennes vitensburd av et folketingsmedlem, men at det ellers ikke kom noe særlig ut av det.

Saken kommer så opp i Københavns borgerrepresentasjon, hvor den få rmer oppmerkomhet, og den blir grundig debattert i pressen.