Galleri
-
Knud Pontoppidans far, Dines Pontoppidans, blir født.
-
Knud Pontoppidan blir født i Ribe som den sjette av en barneflokk som etter hvert skal komme til å øke til 16. Faren er sogneprest, moren datter av byfogden i Vordingborg. Hjemmet er velordnet og våkent overfor tidens åndelige strømninger, og Knud og hans mange søsken oppvakte vokser opp under liberale forhold.
Knud skal etter hvert komme til å bli Amalies psykiater i København. Det skal bli han som legger henne inn på lukket avdeling på Kommunehosptialet i Københavns sjette avdeling.
-
Knud Pontoppidans lillebror Henrik blir født. Han skal komme til å bli en anerkjent dansk forfatter, og vinne nobelprisen i litteratur for sine autentiske beskrivelser av dagligliv i Danmark.
-
Knud Pontoppidan er seksten år gammel og blir student ved Randers lærde skole. Han er en bemerkelsesverdig elev, som utvikler seg med noe av vidunderbarnets letthet og munterhet.
-
Knud Pontoppidan er kandidat på Jydske asyl ved Århus, men avbryter foreløpig sin psykiatriske løpebane for å avtjene verneplikten som marinelege. På denne måten får han anledning til å legge ut på en reise til Dansk Vestindia, bl.a. med det formål å studere tropesykdommer. På reisen skal han selv komme til å pådra seg en alvorlig tropsykdom som kommer til å plage ham resten av livet.
-
Knud Pontoppidan skriver i et brev om hvordan julefeiringen foregår på Jyske Asyl: Alle samles til juletre og bespisning i salen. På nyttårsaften feirer han i folkenes stue i borgerstuen, hvor han svinger pikene i dansen og drikker med karene hele natten.
-
Knud Pontoppidan, som skal komme til å bli Amalie Skrams beryktede og hatede psykiater, er kandidat ved kommunehospitalet i København dette året. Han er 27 år gammel, og blir beskrevet en lynende intelligent mann, en engelsk lord-type, med et gjennomtrengende blikk. Ingen vet som ham å tre elegant inn av en dør. Han overskuet enhver situasjon med et fullkomment blikk, og oppfører seg utvunget og lett.
-
Knud Pontoppidan bruker sine oppsparte penger til å reise rundt i Frankrike og England. Hele resten av livet skal han komme til å elske å reise rundt og trekke inntrykk inn fra verden, uten reisefølge. I Paris oppsøker han legen Charcot og bivåner de berømte "lecons de mardi", og han treffer den unge legen Babinski.
-
Jonas Lie gjenoppretter tilliten hos sitt publikum med de handlingsmettede, folkelivspregede romanene Rutland (1880) og Gaa paa! (1882). I Gaa paa! merker man for første gang anvendelsen av den nye tidens ideer i diktingen om og for Norge, selv om stoffet tilsynelatende er den gamle, velkjente sjømannsskildringen. Han slår seg ned med familien i Paris. Her skal han komme til å bo sammenhengende frem til 1906. Hjemmet hans blir et samlingssted for skandinaver i Paris.
Knud Pontoppidan blir reservelege ved Københavns kommunehospital.
-
Den danske legen Knud Pontoppidan, som siden skal bli kjent som modellen for Professor Hieronimus i Amalie Skrams to romaner på sinnssykehus under hans forvaring, forsvarer sin doktoravhandling om kronisk morfinisme ved Københavns Universitet.
Pontoppidan virker også som privatdosent i denne perioden. Som den første i Danmark samler han blant annet en rekke tilfeller av hjernesvulster.
-
Daniel Jacobson, som skal komme til å bli en av Amalie Skrams leger ved innleggelsen i 1894 på Københavns kommunehospital, arbeider som voluntør på sykehuset. Her treffer han overlege Knud Pontoppidan, som skal komme til å bli kjent som Professor Hieronimus i Amalies sinnssykeromaner. Jacobson blir så opptatt av Pontoppidans personlighet og virke at han beslutter seg for å bli nervelege
-
Knud Pontoppidan, som skal komme til å bli Amalies psykiater ved innleggelsen om noen år, blir utnevnt som den første professoren ved Københavns kommunehospitals 6. avdeling, som er sinnssykeavdelingen, og som dosent i psykiatri ved universitetet i København. Dette innleder den mest betydningsfulle perioden i hans liv som lege og forsker.Det skal også komme til å bli viktig periode i fakultetets kliniske undervisning. I løpet av kort tid lykkes det ham å fullføre de reformene som forgjengeren hans, C. G. Gædeken, begynte på.
-
August Strindberg ankommer København med toget fra Bodensee og møter sin oversetter Axel Lundegaard, som er Victoria Benedictssons gode venn, på Roskilde jernbanestasjon.
Her i København vil han oppsøke Knud Pontoppidan, som er overlege overlege ved Kommunehospitalets psykiatriske avdeling, og som skal komme til å bli Amalie Skrams hovedfiende nummer en i forbindelse med innleggelsen hennes om sju år.
-
Erik Pontoppidan, som er en av de radikale forfatterne i Københavnfor tiden, og bror til Knud Pontoppidan, som skal komme til å bli Amalies forhatte psykiater, skriver en artikkel om moderne litteratur i den danske avisen Politiken som griper rett i nn i tidens debatt om hva og hvordan litteraturen skal være. Han bryr seg ikke det døyt om virkelighet, sannhet og naturtroskap, skriver han. Det er nok at dikteren beveger leseren med sin sorg, fryder med sin glede og egger med sitt hat.
-
Amalie har fått en rosende anmeldelse for sin roman Lucie i den danske avisen Politiken. Anmeldelsen er skrevet av forfatteren Henrik Pontoppidan, som er bror til Knud Pontoppidan, legen som om skal komme til å bli hennes hovedfiende nummer en om noen år. Hun skriver til sin venn Sophus Schandorph. Av brevet går det tydelig frem at hun selv godt kjenner til bokens svakheter. Hun har bare ikke tatt på seg å gjøre noe med dem. Det var noe viktig i den boken som måtte frem: «Kjære snille Schandorph! Jeg har så meget at takke Dig for, Du kjære, gode menneske, først brev, så bog, så brev igjen.
-
Erik Skram skriver den omfattende oversiktsartikkelen «Moderne Forfattere» til det danske tidsskriftet Tilskueren. Artikkelen er et innlegg i en debatt som for tiden pågår i det nystartede tidsskriftet Ny Jord, om sammenhengen mellom litteratur og vitenskap, der blant annet Sophus Schandorph, Valdemar Vedel og August Strindberg deltar.
-
Henrik Pontoppidan, Knud Pontoppidans bror, som nå er vel tredve år gammel, skriver en artikkel i Københavns Børstidende, som utgis av Edvard og Georg Brandes bror Ernst Brandes. Her har han fast spalte. Han skriver om Elvira Madigan og Sixten Sparres dobbeltselvmord. Han benytter anledning til (anonymt) å heve pekefingeren og påpeke det han alltid påpeker, nemlig Darwins lære om at ikke noe sivilisert samfunn har klart å utrydde menns og kvinners trang til å bedrive sex med hverandre. Mennesket er et driftsvesen.
-
Viggo Hørups sønn Svend er sinnssyk. Mens Viggo sitter i fengsel på Christianshavn, hvor han skal være i tre måneder., Han har streifet omkring i gatene i flere netter, Emma har måttet be politiet om å hente ham. Han blir innlagt på 6. avdeling på Kommunehospitalet hos Knud Pontoppidan. Der er han til slutten av januar, da blir han sendt til en hagebruksskole i Charlottenlund.
-
I København beslutter kommunen å bevilge et beløp for å anlegge den første lekeplassen for barn. Den skal ligge ved Kapelvej.
-
Knud Pontoppidan innfører sykehusmessig pleie med sykepleiersker på alle avdelinger, også de mest urolige mannsavdelingene, på Kommunehospitalet i København.Endringen representerer et stort skritt i retning av menneskeliggjøring av forholdene for pasientene.Det er Pontoppidan som kommer til å bli legen som legger Amalie inn på lukket avdeling på dette sykehuset om fire år. Han regnes av mange som en fremskrittets mann.
-
Daniel Jacobson mottar sin doktorgrad i medisin etter å ha disputert på en avhandling om Dementia paralytica. Han har arbeidet med den under professor Knud Pontoppidan i København og Valdemar E: Steenberg her i Roskilde, ved Skt. Hans hospital. Dette året får ah sin spesiallegeanerkjennelsee i nerve- og sinnssykdommer.
-
Knud Pontoppidan holder en rekke forelesninger i København hvor han som lege tar monopol på italesettelsen av galskapen: "Det er en almindelig Misforstaaelse, at den psykiske Terapi bestaar i rigtigt at "tale igennem" med Patienten, og at Sindssygelægen her faar brug for hele sin dialektiske Færdighed og Overlegenhed... thi jo mere den syge faar Lejlighed til at dokumentere sin Sag, desmere maa man frygte, at hans falske Overbevisninger fikserer sig."
-
Knud Pontoppidan utgir flere psykiatriske foredrag frem til 1895, og fremstår som Danmarks førende psykiatiske autoritet. Han skal komme til å bli Amalie Skrams bitre fiende.
-
Knud Pontoppidans sønn med hustruen Johanne Elise, Erik, blir født i København
-
Amalie skriver sitt rasende avskjedsbrev til Pontoppidan i all hast før hun forlater Kommunehospitalet og reiser til Sct. Hans i Roskilde, hvor hun ankommer samme dag. Her på det nye sykehuset skriver de i journalen at hun og mannen er blant landets mest kjente forfattere.
-
Amalie Skram har skrevet ferdig romanen Professor Hieronimus, og håper å få den ut til julesalget, men får beskjed om at den må vente til våren. Boken er blitt lengre enn hun hadde ventet.
En av årsakene til at det haster, er at saken med grevinne Schilmelmann, som var innlagt på sjette avdeling sammen med Amalie, har blusset opp i mediene. De to har følt sympati med hverandre.
-
Amalie Skram føler at boken hennes om professor Knud Pontoppidan oghans sinnssykeavdeling har vakt stort hat mot henne.
Hun er på konsert og føler seg tilintetgjort av alle hatefulle og nysgjerrige blikk gjennom og uten lorgnetter. Selv mener hun at boken er et kunstnerisk produkt, og ikke noe direkte personangrep.
-
Amalie Skram skriver til sin venn Sophus Schandorph:
«Ja, jeg har lidt dernede hos Hieronimus. Aldeles umenneskligt. At jeg er sluppen så nogenlunde uskadt fra det, er for mig seiv en stadig fornyet kilde til forundring. Jeg har liksom fåt en så stor respekt for mig seiv, for mit legemes kræfter siden da. Jeg næsten hovmoder mig. Men det bør jeg ikke.
Jeg skal nok ta mig seiv i nakken og være ligeså ydmyg som altid før. Kun overfor Hieronimus vil jeg aldrig aldrig føle mig ydmyg.
-
Amalie Skram skriver til Bjørnstjerne Bjørnson. Hun er slett ikke enig i at innlendningen til hennes Professor Hieronimus er sjuskete skrevet, slik han har skrevet til henne. Setningen «slidt sjælen ud af kroppen på sig» er riktignok kanskje litt plump, det innrømmer hun. Men bortsett fra det, kan hun ikke se noe i veien med romanen.
-
Amalies Professor Hieronimus kommer ut. Førsteopplaget er på 1500 eksemplarer, men det blir fort utsolgt, og må trykkes nytt. Det er en fin start på Amalies forhold til Gyldendal.
-
Knud Pontoppidan utgir boken 6. Afdelings Jammersminde, som er et forsvarsskrift i forhold til den offentlige kritikken han har fått i forbindelse med saken om Amalies og grenvinne Schimmelmanns innleggelser, som han har hatt ansvaret for. Han erkjenner bittert i boken at han er bliitt den mest upopulære skikkelsen i hele København.
-
Knud Pontoppidan overtar etter legen Selmer som overlege på Jyske asyl. Samtidig tar han bladet fra munnen og utgir forsvarsskriftet 6te Afdelings Jammersminde, der han for første og eneste gang tar bladet fra munnen og i hvasse og bidtre ordelag gjør rede for sitt syn på saken om forholdene på Kommunehospitalets sjette avdeling.
-
Henrik Pontoppidan, som er Knud Pontoppidans bror, begynner å utgi det store og delvis selvbiogafiske verket Lykke-Per. Det handler blant annet om en manns kamp med sin egen seksualitet. Han føler vemmelse ved det seksuelle, og det går alldeles galt når han konfronteres med en en lidderlig kvinne, som til og med er hans egen jødiske forlovede. Han vraker henne til fordel for en kysk prestedatter som oppfører seg langt mer mimose-aktig ved hentydninger til det ekteskapelige samliv.
-
Knud Pontoppidans yngre bror, som er prest, bor i biskop Mynsters gamle prestegård i Spjellerup ved Vemmeltofte. Her får har ofte besøk av sin bror Knud, som, har problemer med søvnen, og får utdelt det avsidesliggende bispeværelset. Når han ikke får sove, går han inn i storstuen, nyter varmen fra ovnen, eller setter seg til å lese.Han lytter til timeslagene fra vegguret. Her hos sin bror er han også i julen.
-
Edvard Munch lar seg innlegge på Dr. Daniel Jacobsens klinikk i Kochsvej 21 på Fredriksberg, København. Her blir han i syv måneder.
Han gjør sykehusrommet om til atelier, og maler blant annet et stort portrett av dr. Jacobsen, som også har vært en viktig lege for Amalie Skram i forbindelse med hennes innleggelse på Kommunehospitalet under Knud Pontoppidan i 1894. I Amalies romaner fra oppholdet er doktor Jacobsen lett forkledd som "reservelegen", og fremstår som en sympatisk mann.
-
Knud Pontoppidan har tatt sin avskjed ved universitetet, og er plaget av dystenteri som han pådro seg ved reisen i Karibia som ung. Han bor alene i en vakker, liten villa ved en elv.
Han lever ikke sammen med sin kone, som er tyve år yngre enn ham. Han føler at han med sitt altfor erfarne vesen virker trykkende på den unge og livsglade kvinnen. Beslutningen har vært vanskelig, men han fortsetter å støtte henne som best han kan.