Knud Pontoppidan overtar etter legen Selmer som overlege på Jyske asyl. Samtidig tar han bladet fra munnen og utgir forsvarsskriftet 6te Afdelings Jammersminde, der han for første og eneste gang tar bladet fra munnen og i hvasse og bidtre ordelag gjør rede for sitt syn på saken om forholdene på Kommunehospitalets sjette avdeling.
Dette året utgir han også en serie nevrologiske studier; Kliniske Forelæsninger over Nervesygdomme, som blant annet inneholder en forelesning om hjernesvulster. Her viser han sitt stilistiske talent; språket er utvungent, behendig og elegant, tankegangen er klar, og også ganske sjarmerende.
Målet hans er å rense faget for subjektive teorier og filosoferende retninger og i stedet sette den nøkterne, objektive beskrivelsen i sentrum. Han ønsker på denne måten å gjøre psykiatrien "landfast med den øvrige medicin", skriver han.
Ostenfeld, I. (1978). Knud Pontoppidan som neurolog, psykiater og retsmediciner. Tillige en skildring af ham som kulturpersonlighed og nogle erindringer om ham som privatmenneske. 6te Afdelings J. S. Nielsen. Odense, Odense Universitetsforlag.
og
http://www.denstoredanske.dk/index.php?title=Dansk_Biografisk_Leksikon