-
Amalies roman Afkom utgis i København.Det er det fjerde bindet om Hellemyrsfolket. Amalie planlegger et femte og avsluttende bind som skal føre fortellingen frem til hennes egen tid. Men det kommer hun aldri til å få ferdig.
-
Knud Pontoppidan overtar etter legen Selmer som overlege på Jyske asyl. Samtidig tar han bladet fra munnen og utgir forsvarsskriftet 6te Afdelings Jammersminde, der han for første og eneste gang tar bladet fra munnen og i hvasse og bidtre ordelag gjør rede for sitt syn på saken om forholdene på Kommunehospitalets sjette avdeling.
-
Frits Thaulow har fra nå av sitt hovedkvarter i Paris, i Boulevard Berthier 21, som hans kone Alexandra gjør om til et gjestfritt hus hvor mange gjester kommer på besøk. Blant dem er Georg Brandes, Drachmann, Kielland, Lie, Bjørnson og Ibsen.
Frits har et avmålt forhold til impresjonismen, men han er god venn med Claude Monet, som han har fått overtalt til å reise til Norge for å male vinterbilder i Sandvika.
-
Edvard Munch tilbringer vinteren og våren i Berlin og Paris. Han returnerer til Norge i juni, og kjøper hus i Åsgårdstrand.
Dette året møter han Tulla Larsen, som han innleder et stormfullt kjærlighetsforhold til, og han ut på Den frie Udstilling i København, hvor han får rollen som "enfant terrible".
-
Amalie Skrams sønn Ludvig er ansatt ved Christiania Theater, der han spiller Erik Brattsberg i Ibsens De Unges Forbund og Lind i Kjærlighedens Komedie.
-
Arne Garborg får statslønnen som Ivar Aasen har hatt, og det gjør sitt til at han kan oversette en rekke klassiske verker til nynorsk: Faust, Odyssevs-kvædet, Ramakvædet, komedier av Ludvig Holberg m.m. Han arbeider også for målsaken.
-
Amalies bok Sommer blir utgitt av dansk Gyldendal.
Den inneholder "Sommer", "Memento mori", "Glæde", "Post festum", "Den røde gardin" og "En rose".
-
I Kristiania kan man i dag i Aftenpostens morgennummer lese en usignert (oversatt) artikkel med tittelen «Nervøse Kvinder». Det er en kommentar til nyere trender innen forståelsen av kvinnenaturen, og dessuten en presentasjon av boken Das nervöse Weib av den tyske psykiateren Albert Woll (f. 1862). Artikkelen har en temmelig ironisk tone. Den åpner slik:
«Engang, da man endnu ikke gaves nogen sociale Problemer og lignende Behagelige Ting, kom nogle vise Mænd på den Tanke, at drøfte i et Møte hvad slags Væsen Kvinden egentlig var.
-
Laura Munch skriver i et brev fra Kristiania kommunale Asyl til sin venninne at hun i all sin tid er blitt skammelig forsømt og mishandlet og seigpint og foraktet og overlatt og forlatt i gravens taushet og forstenelse, så det er umulig for folk å kunne tro det, om det blir sagt.
-
August Strindberg skriver romanen Klostret, som skal komme til å bli utgitt etter hans død. Den har nokså lik intrige som Stanislaw Przbyszewskis roman Over bord, men det er en interessant forskjell at i Over bord er den dragende kvinnen desperat opptatt av den personen i romanen som minner om Przbyszewski, mens i Klosteret er hun opptatt av den som likner Strindberg.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver en glødende artikkel til fordel for Dreyfus i Dreyfus-saken i Verdens Gang.
Gunnar Heiberg skal også komme til å engasjere seg glødende i denne saken, på samme side som Bjørnson, for Dreyfus, for Zola, og mot militarisme og jødehat. Heiberg ser dette mer og mer som en prinsippiell strid mellom samfunnet og individene.
-
Peter Kropotkins bok Erobringen af Brødet utkommer i Bergen. Kropotkin er en russisk fyrste. Her utvikles ideene om en kooperativ anarkisme. I stedet for individuell bruk av vold, ønsker han å bygge opp samfunnene som frie enheter der produksjonsmidler og forbruksgjenstander er felleseie.
-
Helge Rode, som er venn av Amalie Skrams sønner Jakob og Ludvig, sender et eksemplar av sitt drama Dansen gaar til Edvard Munch. Munch skriver tilbake og takker og sier at han har lest den med stor interesse. Dramaets hovedpeson er en følsom og miskjent kunstner som minner mye om Munch selv.
Kunstneren i stykket føler seg syk av verdenen. Han tror ikke han vil vende tilbake til den. Og han velger døden i en dramatisk sluttscene.
-
Henrik Pontoppidan, som er Knud Pontoppidans bror, begynner å utgi det store og delvis selvbiogafiske verket Lykke-Per. Det handler blant annet om en manns kamp med sin egen seksualitet. Han føler vemmelse ved det seksuelle, og det går alldeles galt når han konfronteres med en en lidderlig kvinne, som til og med er hans egen jødiske forlovede. Han vraker henne til fordel for en kysk prestedatter som oppfører seg langt mer mimose-aktig ved hentydninger til det ekteskapelige samliv.
-
Inger Alver er en liten jente på seks år som bor i Kirkeveien i Kristiania sammen med sin mor Lolly, stefaren Sigurd høst og halvsøsknene.
Mens hun leker ute på løkken utenfor huset deres, kommer piken for å hente henne; hun skal til bestemor, som bor på et aldershjem på Sankthanshaugen. Hun skal hilse på sin tante Amalie Skram, som er kommet helt fra København.
-
Auguste Rodin presenterer sin endelige versjon av statuen av dikteren Balzac for den franske salongen. Den blir ikke godt mottatt av kritikerne.
Mange misliker det groteske ved måten han er fremstilt på, og noen påpeker at den har sterke likhetstrekk med en annen kunstners verk; den italienske impresjonisten Medardo Rosso. Rodin tar seg svært nær av kritikken. Det hele ender med at oppdragsgiverne nekter å motta statuen. En rekke kunstnerkolleger av Rodin, blant dem Cezanne, Toulouse-Lautrec og Claude Monet, gir sin støtte til kunstneren.
-
Erik Skram utgir romanen Hellen Vige. En brevsamling. Det er en brevroman, hvor halvdelen av boken består av det første brevet fra Hellen til hennes venninne Regitze, som forteller om et vågestykke hun har begitt seg ut på, som går ut på å gi seg selv til en mann som begjærer henne.
-
Edvard Grieg utgir denne høsten "Haugtussa"-sangene, musikken til Arne Garborgs diktsyklus, der dikt og musikk er føyet sammen til et kunstnerisk fullkomment uttrykk. Selv karakteriserer han dem som "de beste sangene jeg har skrevet".
-
Carl Gustav Jung opplever denne sommeren hjemme på den gamle prestegåren i Kleinhüningen en rekke okkulte fenomener. En varm sommerettermiddag hvor han sitter og leser i gamle bøker om spiritisme, hører han et høyt smell, som et pistolskudd.
Han løper til spisestuen sammen med moren og søsteren, og oppdager at et 70 år gammelt valnøtt-spisebord arvet fra hans farmor, Sophie Jung-Frey, er blitt delt i to langs midten.
-
Henrik Ibsen blir feiret grundig i København i anledning hans 70 års fødselsdag, etter først å ha blitt feiret i både Kristiania og Stockholm. Harald Høffding er til stede og holder en tale for ham. Ibsen kommer rett fra Kvindelig Læseforning, og er glad for den hyllesten han har fått der. Etter alle talene reiser han seg opp, og alle forventer at han skal si noe. Men han sier bare: takk for i aften! Stemningen blir flau. Men så hopper Marcus Rubin opp på en stol og deklamerer: "Det var en fest kun, før natten den sorte. Han var en gjest kun, og nå er han borte." Da braker latteren løs.
-
Denne våren står Amalies novelle En rose på trykk i norske Samtiden. Den handler om et havarert ekteskap mellom to mennesker som opprinnelig elsket hverandre over alt i verden, og som nå føler at de har satt sine liv over styr for hverandres skyld.
Fortellingen fortelles fra mannens synspunkt: han skal på sykehjem for å dø, og ønsker heller ikke å leve -- han er bare trist over å forlate sin halvvoksne datter, som han skriver et kjærlig brev til, der han minner henne på hvor godt deres forhold har vært, hvor fortrolig hun har vært mot ham, og hvor høyt han elsker henne.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin: (*OBS! Må oversettes): It is of great interest to me that you are so affected by my still negative attitude to your interpretation of left-handedness. I shall try to be objective, for I know how difficult it is.
I had the impression, furthermore, that you considered me to be partially left-handed; if so, you would tell me, since there is nothing in this bit of self-knowledge that might hurt me. It is your doing if you still do not know every intimate detail about me; you have surely known me long enough.
-
Amalie Skram leser Drude Krog Jansons roman Mira. Hun er dypt berørt, og sjriver til Drude om hvordan romanen virker på henne.
Romanen baserer seg på Drudes egne erfaringer i den vanskelige avslutningsfasen av ekteskapet med Kristofer Janson, hennes dype forelskelse i en ung amerikansk pianist, og dessuten om Kristofers forhold til nordnorske Louise Bentzen, som han blant annet holder spiritistiske seanser med på sitt kontor i andre etasje i hans og Drudes hjem.
-
Frits Thaulow er kommet til Kristiania og holder stor fest for vennene. Han blir intervjuet i en rekke aviser. Han maler Akerselva og området rundt; den skitne snøen, de røde bygningene.
-
Amalie og Erik Skram holder selskap for blant annet Bjørn Bjørnson og Neergaard fra Førslev. Irminger er også invitert,
-
I slutten av denne vintermåneden forlater Dagny Juel og hennes polske ektemann Stanislaw Przybyszewski Berlin og drar til Paris, hvor de blir en uke. De har store økonomiske problemer, Stanislaw skriver til en venn om hvordan han skammer seg over at han ikke er i stand til å forsørge sin kone. Men Paris gjør voldsomt inntrykk på ekteparet. De kan ikke fatte at de en gang har ansett Berlin for å være Europas hovedstad. Tvetr imot gir Paris dem de vakreste øyeblikkene i deres femårige samliv, mener Stanislaw.
-
Amalie Skram og datteren Johanne (Småen) er ankommet herregaarden Førslevgaard. Småen er henrykt over å være tilbake, hun elsker dette stedet, og Amalie følger seg også vel tatt i mot.
Amalie skriver hjem til Erik:
