Aftenposten trykker en artikkel om den nervøse kvinnens psykologi

I Kristiania kan man i dag i Aftenpostens morgennummer lese en usignert (oversatt) artikkel med tittelen «Nervøse Kvinder». Det er en kommentar til nyere trender innen forståelsen av kvinnenaturen, og dessuten en presentasjon av boken Das nervöse Weib av den tyske psykiateren Albert Woll (f. 1862). Artikkelen har en temmelig ironisk tone. Den åpner slik:

«Engang, da man endnu ikke gaves nogen sociale Problemer og lignende Behagelige Ting, kom nogle vise Mænd på den Tanke, at drøfte i et Møte hvad slags Væsen Kvinden egentlig var.

De vise raadslog meget længe, og da de var færdige, lød deres mening: «Kvinden er et ganske besynderlig Væsen; hun er en Engel og tillige en Dæmon. Men idethele er Kvinden et Mysterium.»

Man ser, at de kloge Mænd efter sin Raadslagning ikke var blevne klogere end før. Det var rigtignok i gamle Dage - men, vi, vi moderne Mennesker er langt mere oplyste end Fortidens Vismænd. Alligevel turde et moderne Concilium neppe kunne give noget andet Svar på det Uldne Spørgsmaal. Kun en rigtig superklog, for hvem der overhovedet ikke gives nogle Hemmeligheder i Naturen, kunde sige: «Hvad? Mysterium? Det kjender vi ikke. Kvinden - ialfald den moderne kvinde - hele Hemmeligheden ved hende er at hun er nervøs.»

Og denne moderne kloge Mand vil sikkert finde livlig tilslultning hos mange. Han har udtalt et Slagord, der er saa indlysende, at det gjør alle Spørgsmaal og Svar overflødige, navnlig også det Spørgsmaal, om ogsaa om netop kun det moderne Kvinde er nervøs. Og da behøver han ikke at svare, at Nervøsiteten er omtrænt ligesaa gammel som Menneskeheden, at man i Oldtidens, Middelalderens og den nyere Tids Skrifter finder nøiagtig det samme, som man nu ser, kun at Tingene fra Tid til anden faar andre Navne.

I Hovedsagen dreier det sig rigtignok alltid om, hvorledes Nervøsiteten ytrer sig i sine mest bestemte Symptomer, og hvorledes man skal Møde den. Og en nylig udkommen meget interessant Bog af den bekjendte Nærvelege Dr. Albert Moll, Das Nervöse Weib», finder vi en række Typer, som karakteriserer Kvindens Nervøsitet. Dog ogsaa her ser man, hvorledes netop Nervelægen er tilbøielig til at betegne som Nervøsitet visse Handlinger, der kun er Utbrud for Temperamentet eller for et vilt Naturanlæg. «Naar f.Ex. en Prinsesse forelsker sig i en Zigeuner, mener Doktor Moll, () «kan vi meg megen Sandsynlighed antage, at hun hører til de nervøse Kvinder.» Af Nervelægen er det meget galant tænkt; naa man ikke indlater sig på Spidsfindigheder, vil man dog uteslutte Nervøsiteten og have en anden Mening om Sagen. Men vidselig er det Tegn på en høi Grad av Nervøsitet naar anstendige unge Damer ikke generere sig for at ofre megen Tid paa visse erotiske Objekter, som Beduiner, Negere og Indere, der kommer til Europa for Forevisningsobjekter, og viser mere end rent Menneskelig Sympati for dem.»

Videre i artikkelen presenteres en del ulike kvinnetyper fra doktor Molls bok. Man har for eksempel den nervøse kvinne av aristokratiet. Hun er en mystisk anlagt Dame på 25 år og kommer fra en familie der det ofte er forekommet nervelidelser. Den unge fruen (for hun er gift) har det med heftige smerter i ryggen. Hun tror på ånder, og er overtroisk, selv om hun nødig lar seg merke med det. Hun er rik, om sommeren lever hun på landet, og hun gjør store reiser, mens om vinteren oppholder hun seg i hovedstaden. Det er vinteren som er den vanskeligste tiden for henne. Og selskapslivet er en stor belastning for nervene hennes. Hele dagen føler hun seg syk og matt, men om kvelden ser hun ut til å komme seg, og på fremmede som ikke ser henne om dagen, virker hun både nydelig og elskverdig. Med tiden forverrres imidlertid tilstanden hennes i en slik grad at hun må sendes til en kuranstalt. Her blir hun kjent med en pasient som har samme lidelser som henne selv, og som er lidenskapelig hengitt til morfin. Og så blir også den unge fruen morfinist - og da kan ingenting hjelpe henne lenger. Og til slutt klarer hun ikke lenger å holde seg oppe.

En annen type er scenekunstnerinnen. Hun lever svært uregelmessig; hun legger seg sent, og det kan hende hun ikke står opp før utpå ettermiddagen, hun står bare opp tidligere når hun skal på prøve. Hun er svært pirrelig og lunefull, men hun står i et vennskapelig forhold til sin kammerpike, og hun er helt uten frykt når hun står på scenen. Da feiler det henne ingenting. Men hun kan lett få anfall av angst når hun er hjemme hos seg selv.

En tredje kvinnetype som nevnes i artikkelen er den eldre, ugifte damen. Grunnen til at hun aldri har giftet seg er at hun i alle de årene da hun var omgitt av beilere, ikke kunne finne noen som hun virkelig elsket. Hennes lidelse består i at hun er redd for å dø, og for å bli sinnssyk. Hun har angst for angsten. Og så har hun dessuten alle slags fysiske lidelser. Hun regnes for å være «den snille tanten», men veksler raskt mellom egoisme og elskverdighet. Og årsaken til alt dette regner man som regel med er at hun ikke er gift. Mens Moll på sin siden mener at problemene snarere bunner i at tante ikke har noe bestemt livsmål, at hun ikke kan konsentrere sin kraft på noen virksomhet som helt legger beslag på henne.

Moll betegner også andre tilstander som nervøsitet. Han forteller for eksempel om en gammel dame med store revmatiske plager som knapt klarer å reise seg fra stolen når hun selv vil det, men som når hun er i affekt og ikke tenker på tilstanden sin, kan reise seg helt uten problemer. I dette tilfellet har man brukt hypnotisk suggesjon for å hjelpe henne til at hun når som helst kan reise seg, selv om tilstanden i leddene hennes er den samme som den har vært, kan Moll fortelle.

Men Moll påpeker at nervøsiteten også kan ytre seg som en suggesjon som utgår fra personen selv. Eksempler på dette er tilstander der man er overbevist om at man ved å berøre visse gjenstander kan bli tilsmusset eller forgiftet, skriver han. Og så er det de som føler svimmelhet, angst og skjelving når de uten noen ledsager skal bevege seg over en åpen plass eller en bred gate. Det fins også de som føler overdreven angst eller bekymring på det materielle området. For eksempel en rik dame som ikke kan få den tanken ut av hodet at hun står ved sin ruin.

Og så må man jo spørre seg, skriver artikkelforfatteren i Aftenposten: Hva er årsaken til disse tilstandene? Er det virkelig slik at nervøsiteten kommer av at ungdommen er blitt overbelastet med alt de skal lære på skolen? Ifølge doktor Moll ligger skylden for elendigheten mindre i skolen enn i hjemmet. Det er sjelden at barna lærer mer enn nervene deres kan tåle i skolen, mener han. Men det at så mange foreldre ønsker å gjøre sine sønner og døtre til vidunderbarn, kan derimot være en viktig årsak.

Andre årsaker kan være det at de unge deltar i for stor grad i selskapelighet og fornøyelser. Og så fins det jo også arvelig disposisjon, vanskelige økonomiske vilkår, det kompliserte forholdet mellom mann og kone, påpeker han. Dessuten lediggang og kjedsomhet. Derfor er ikke den nervøse kvinnen en spesialitet for de velhavende klassene, mener Moll. Hun kan like gjerne være å finne i en fattig arbeiderbolig.

I Molls bok står det dessuten ting som ikke refereres i Aftenpostens artikkel. Man kan for eksempel lese at karakteristisk for den hysteriske kvinnener at hun opplever lynraske stemningssskifter, fra å være lykkelig i det ene øyeblikket til i det enste å være klagende og ulykkelig. Mens hun i det ene øyeblikket kan være i stand til å underholde et helt selskap uten pause, snakke med hver enkelt om noe som opptar vedkommende, kan hun så plutselig bli stum. Det kan for eksempel dreie seg om at hun er blitt nektet en ny hatt, skriver han.

Doktor Moll mener at hysterikeren ikke er i stand til å kontrollere sine følelser. Hun kan le sammenhengende over de mest ubetydelige ting, helt til hun faller om i latterkrampe. Gråteanfallene hun opplever er av samme type. Når hun er opprørt over noe, kan hun få de voldsomste sinneutbrudd. Man kan si at det eneste sammenhengende i dem er at det ikke finnes noen sammenheng i den hysteriske kvinnen. Men dette gjelder vel å merke ikke alle personer, understreker han. En underliggende faktor for hysteriet mener han er ønsket om stadig forandring; teaterforestillinger, konserter, fester, reiser. Ting som normale kvinner ikke legger særlig vekt på, eller som de har vent seg til, vil dessuten en hysteriske kvinnen være svært opptatt av, mener han. Hun kan for eksempel bli overveldet av økonomiske bekymringer. Hun kan også skape problemer ut av ting som er helt uunngåelige. For eksempel det at hun blir eldre og får rynker.