Auguste Rodin presenterer sin endelige versjon av statuen av dikteren Balzac for den franske salongen. Den blir ikke godt mottatt.

Auguste Rodin presenterer sin endelige versjon av statuen av dikteren Balzac for den franske salongen. Den blir ikke godt mottatt av kritikerne.

Mange misliker det groteske ved måten han er fremstilt på, og noen påpeker at den har sterke likhetstrekk med en annen kunstners verk; den italienske impresjonisten Medardo Rosso. Rodin tar seg svært nær av kritikken. Det hele ender med at oppdragsgiverne nekter å motta statuen. En rekke kunstnerkolleger av Rodin, blant dem Cezanne, Toulouse-Lautrec og Claude Monet, gir sin støtte til kunstneren.

Men Rodin avviser andre bud på statuen, og ender med å plassere den i sin egen hage i Meudon.