Auguste Rodin

Auguste Rodin er blitt åtte går gammel og blir sendt på kostskole i Beauvais. På denne måten er han trygg for revolusjonen som bryter ut i Paris dette året, og som gjør byen til et utrygt sted. Men skolepengene er en stor utgift for familien, og Auguste er en heller dårlig elev. Han skulker timer, og får dårlige karakterer, særlig i matte. En av årsakene kan være at han er svært nærsynt, og har problemer med å se hva som står skrevet på tavlen.

Auguste Rodin møter sin modell Rose Beuret, som han skal komme til å leve sammen med hele resten av hennes liv. Hun er en tiltrekkende syerske med lett maskuline trekk i et bonde-frisk ansikt, hun har store, bronsefargede øyne som glimter til ved den minste provokasjon, og stort, brunt hår som hun krøller på oppfinnsomme måter. Hun vet å kle seg elegant, med store hatter.

Auguste Rodin får et oppdrag fra den franske staten om å lage inngangspartiet til et nytt kunstindustrimuseum i Paris. Han lar seg inspirere av Dantes Inferno, og bestemmer seg for å lage en port til helvete. Den skal gi uttrykk for den nye tidens lidelser, slik de kommer til uttrykk i menneskenes kropper, de han ser rundt seg og studerer daglig.

Camille Claudel er atten år gammel og får Auguste Rodin som lærer. De to innleder et stormende kjærlighetsforhold. Rodin er oppslukt av henne, og skriver hete brev til henne.

Camille er for første gang representert på Société des Artistes français med en skulptur.

Auguste Rodin har fått et oppdrag om å lage skulpturen Borgerne av Calais. Han arbeider også intenst med det store bestillingsverket Helvetes porter. Han har et presserende behov for assistenter nå, og ber sine studenter Camille Claudel og Jessie Lipscomb om å arbeide sammen med ham i atelieret i Dépot des Marbres. Her er arbeidsforholdene nokså enkle; gipsflekker på veggene, en gammel og dårlig jernovn, kald fuktighet som strømmer ut fra alle skulpturene i fuktig leire innpakket i fuktige tøyfiller, og halvferdige former av hoder, armer og ben.

Auguste Rodin får besøk av forfatteren Edmond de Goncourt i sitt atelier i Paris. Forfatteren beskriver kunstneren som en mann med kraftig nese, klare blå øyne under unormalt røde øyelokk, langt, gulaktig skjegg, svært kortklippet hår, et rundt hode som utstrålte en vennlig form for stahet.

Han ser ut slik man kunne tenke seg at en av Jesu' disipler ville sett ut, kombinasjon av sjenanse og autoritet, han opptrer høflig, reservert, skriver Goncourt. Han er dessuten svært nærsynt.

Camille Claudel forlater sin elsker Auguste Rodin i Paris for å tilbringe sommeren sammen med venninnen Jessie Lipscomb i England. Hun skal være borte helt til september. Rodin er vill av lengsel etter henne, og sender intense brev med kjærlighetserklæringer via Jessie. Etter en stund reiser han etter dem, under dekke av å skulle besøke en student i London. Forholdet mellom Camille og Auguste er anspent nå, siden Rodin lever sammen med Rose Beuret, som han har en sønn med. Han sender Rose til venner på landet.

Auguste Rodin skriver en kontrakt som han gir til Camille Claudel. Av den fremgår det at han lover å støtte og beskytte henne på alle måter han kan, og å introdusere henne for sine innflytelsesrike venner i kunstverden. Han lover også at han ikke skal ha noen andre elever enn henne. Han lover videre at de i mai skal reise sammen til Italia, hvor de skal leve sammen i seks måneder. Etter det lover han å gifte seg med henne. Og han skal helt holde seg fra alle andre kvinner, og heller ikke bruke noen av de modellene han er vant til å bruke.

Camille Claudel har hatt et strevsomt år i atelieret sitt i Paris. De lange timene med hardt arbeid tar på, og i perioder er hun både fysisk og mentalt utslitt. Rodins løfte om å ta henne med til Italia på en kjærlighetsreise er det ikke blitt noe av, og er hun svært skuffet over. Bryllupet han har lovet henne, ser det heller ikke ut til å bli noe av.

Men nå åpner det seg endelig en mulighet for at de to kan reise sammen til Loire-dalen, til slottet Islette i Azay-le-Rideau. Hit skal de komme tilbake flere ganger, både sammen og hver for seg. Her kommer de til å være lykkelige.

Camille Claudel flytter sammen med Auguste Rodin inn i et atelier i 113 Boulevard d'Italie, som tidligere har vært tilholdssted for det kjente kjærlighetsparet Alfred de Musset og George Sand. De arbeider intenst sammen, og det er vanskelig å si hvem som påvirker hvem. Camille stiller ut sine skulpturer, og får anerkjennelse for dem.

Jean-Martin Charcot er den medisinske fremtidens mann i dette verdensutstillingsåret i Paris. Han er en høyt respektert lege, den første som har fått tittelen nevrolog. Det betyr at han er ekspert på nervesykdommer. Han har vært lege her på sykehuset La Salpêtrière i nesten tretti år, sykehuset har fire og et halv tusen sengeplasser som er reservert for sinnslidende og epileptikere. Det er en slags by i byen, en by for de gale og miserable.

På verdensutstillingen i Paris er den store attraksjonen denne sommeren Eiffeltårnet. Det står på solide ben av stål som er formet som en portal. Den voktes av en tyve fot høy gipskvinne med timeglassform og moderne klær.

Camille Claudel tilbringer sommeren sammen med Auguste Rodin i Azay-le-Rideau. Dette året og kommende år deltar hun ikke på Salongen, muligens på grunn av at hun arbeider for ham, kanskje også på grunn av problemer i forholdet.

Camille Claudel innser at hun og hennes elsker Auguste Rodin aldri kommer til å leve sammen som ektefolk. Rodin har på sitt vis forblitt trofast mot sin kone Rose Beuret; hver kveld, etter å ha arbeidet sammen med Camille i deres atelier på boulevard d'Italie, drar han hjem til Rose i rue des Grands-Augustines.

Frits Thaulow skriver brev til Rodin og forteller hvor lykkelig han er over nå å eie Rodins skulptur St Johannes' hode. Til gjengjeld har Rodin fått et av Thaulows bilder.

Auguste Rodin og hans samboer Rose Beuret flytter ut av det gamle huset i rue des Augustines til en eiendom utenfor Paris. Roses helse er ikke god, og det er bedre for henne å bo på landet. De slår seg ned i Bellevue nær Sèvres, hvor det fins båter som kan bringe ham til Paris og atelierene der. Forholdet til Camille Claudel er nå over. Rodin er 53, Camille 29. Rose er 48.

Frits Thaulow har hatt besøk av prins Eugen, som vennen Auguste Rodin har skrevet et brev til. Prinsen har bedt Frits sende sine vennlige hilsner til Rodin, og håp om at de kan treffes ved en senere anledning.

Auguste Rodin, som nå har arbeidet i tre år med sin statue av dikteren Balzac, opplever at oppdragsgiverne som har bestilt statuen, truer med å ta fra ham oppdraget og gi det til en annen kunstner hvis han ikke snart blir ferdig.

Men Balzac fortsetter å be om utsettelser, og han fjerner seg mer og mer fra en realistisk fremstilling av dikteren, til fordel for en psykologisk fremstilling. Han lager over femti studier før han blir fornøyd. Det er blitt en besettelse for ham å fremstille dikterens Balzacs styrke.

Frits Tahulow og Alexandra besøker Auguste Rodin sammen med Amelie og Suzanne Adam i Paris.

Frits Thaulow forærer sin venn Auguste Rodin et maleri som takk for skulpturgruppen Chloë og Daphné, som han og Alexandra har fått i gave sammen med et vennlig brev. Han og Alexandra er gode venner med Rodin og hans samboer Rose.

Frits Thaulow kommer tilbake til Paris og besøker Auguste Rodin og Camille Claudel for å levere et maleri han har lovet dem.

Frits Thaulow treffer Auguste Rodin i Depot des Marbres i Paris før han reiser tilbake til Dieppe.

Auguste Rodin presenterer sin endelige versjon av statuen av dikteren Balzac for den franske salongen. Den blir ikke godt mottatt av kritikerne.

Mange misliker det groteske ved måten han er fremstilt på, og noen påpeker at den har sterke likhetstrekk med en annen kunstners verk; den italienske impresjonisten Medardo Rosso. Rodin tar seg svært nær av kritikken. Det hele ender med at oppdragsgiverne nekter å motta statuen. En rekke kunstnerkolleger av Rodin, blant dem Cezanne, Toulouse-Lautrec og Claude Monet, gir sin støtte til kunstneren.

Auguste Rodin får dette året besøk av danseren Isadora Duncan, som er i tyveårene, og lei av den veloppdragne stilen til den klassiske balletten. Hun er i ferd med å utvikle sin helt egen stil, og koreograferer forestillinger som inneholder spontane, naturlige bevegelser som for henne betyr å danse med hele kroppen.

Hun opptrer ofte barfotet, hun vil leve sterkt, hun bryr seg ikke om vakkert eller stygt, hun vil gripe selve livet og se det i øynene. Det har hun til felles med Rodin, og som ham ser hun også til det antikke Hellas for inspirasjon.

Frits Thaulow og Alexandra inviterer Auguste Rodin med samboeren Rose til et opphold hos dem ved havet i Ambleteuse Pas de Calais.

Christian Krohg besøker denne sommeren familien Thaulow i Quinperlé nær Pont Aven i Bretagne. Her treffer han blant annet Auguste Rodin, Anna og Edvard Diriks og Nils Collet Vogt. Han reiser rundt i landsdelen og skriver reisebrev.

Frankrikeoppholdet hans skal komme til å vare i mer enn syv år.

Frits Tahulow skriver til sin venn Auguste Rodin og ber ham instendig om å ta med konen på besøk til dem i Bretagne. Han vil elske landskapet og arkitekturen her. Men de må passe på å komme mens været fortsatt er godt, skriver han.

Rainer Maria Rilke og Auguste Rodin sitter i hagen i Paris og snakker sammen. Rilke skriver siden et vakkert brev til sin kone Clara om dette møtet.

Frits Thaulow skriver til sin venn Auguste Rodin og forteller hvordan han gleder seg til at Rodin skal komme på besøk og treffe Christian Krohg førstkommende onsgda.

Rainer Maria Rilke bestemmer seg for å lage seg sin egen, private plan for sin videre utvikling. Alle timene han har tilbrakt på nasjonalbiblioteket i Paris har ikke resultert i særlig mye mer enn side på side med notater om andres tanker og arbeider - det er ikke blitt egen diktning ut av det. Han legger ut på reise igjen. Planen han lager for seg selv er ambisiøs. Han vil lære seg dansk, lese biologibøker, lese brødrene Grimms ordbok, og han vil skrive monografier om J.P. Jabobsen, Erik Skrams gamle ungdomskammerat.

Rainer Maria Rilke er blitt kastet ut fra Auguste Rodins atelier, og fra stillingen som hans privatsekretær, for et par uker siden. Rodin, som er kjent for sine voldsomme sinneutbrudd, har oppdaget at Rilke har mottat et privat brev fra en av Rodins forretningskontakter. Rodin er rasende, han anser dette som et svik, han har aldri gitt noen tillatelse til at hans privatsekretær skal kunne ha noen privat kontakt med hans egne forretningsforbindelser. Rilke mener det hele beror på en misforståelse, men han har pakket sammen og reist umiddelbart.

Auguste Rodin gifter seg med Rose Beuret. 17 dager senere dør hun. Den 17. november dør også han.