Auguste Rodin har fått et oppdrag om å lage skulpturen Borgerne av Calais. Han arbeider også intenst med det store bestillingsverket Helvetes porter. Han har et presserende behov for assistenter nå, og ber sine studenter Camille Claudel og Jessie Lipscomb om å arbeide sammen med ham i atelieret i Dépot des Marbres. Her er arbeidsforholdene nokså enkle; gipsflekker på veggene, en gammel og dårlig jernovn, kald fuktighet som strømmer ut fra alle skulpturene i fuktig leire innpakket i fuktige tøyfiller, og halvferdige former av hoder, armer og ben. Rodin stoler spesielt på Camille når det gjelder å skulpturere hender og føtter. Når hun skulpturerer, sitter Camille totalt absorbert i arbeidet, hun legger ikke merke til det som sies og skjer rundt henne. Hun knar leire og former en hånd eller en fot eller en liten figur, når en fremmed kommer inn i rommet, ser hun på vedkommende med de store, klare øynene sine, insisterende og spørrende. Men hun fortsetter umiddelbart med arbeidet. Hun lager mange egne skulpturer nå, og er i sterk kunstnerisk utvikling
Ayral-Clause, O. (2002). Camille Claudel A Life. New York, Harry N. Abrams. s. 51 og