Portrettbilde
Arbeid
Bosteder
Kjønn
Kvinne
Fødselsdato
8 desember 1864
Fødselssted
Dødsdato
19 oktober 1943

Galleri

  • Camille Claudel blir født i en velholden familie i Aisne i Nord-Frankrike. Faren er finansmann. I løpet av barndommen hennes flytter familien flere ganger.

  • Camille Claudels søster Rose blir født.

  • Camille Claudels bror Paul blir født i Champagne i Frankrike. Han skal komme til å bli en feiret forfatter.

  • Camille Claudel er tolv år gammel og har begynt å lage skulpturer; David og Goliat, Bismarck, Napoleon. Hun får familie og venner til å stå modell. Hun og søsknene har privatlærer som underviser dem i matematikk, litteratur, latin og grammatikk.

  • Camille Claudel møter skulptøren Alfred Boucher, som blir klar over hennes talent, og prøver å overtale familien hennes om at hun trenger utdannelse fra kunstakademiet, Men hennes far har fått en ny stilling som gjør at han bestemmer seg for å dele husholdet, og hjelper konen og barna å etablere seg i Paris.

  • Camille Claudel, som er sytten år gammel, kommet flyttende til Montmartre i Paris sammen med moren og to søsken.

    Hun blir student på malerakademiet Colarossi, og finner et passende atelier i rue Notre-Dame des champs, rett i nærheten av skolen.  Hun konsentrerer seg om å lære portrettering. Det første av hennes arbeider som er bevart er et portrett av broren Paul som trettenåring.

  • Camille Claudel flytter sammen med familien til 111 rue Notre-Dame-des-Champs, og leier et atelier i nærheten sammen med engelske venner, blant dem Jenssie Lipscomb.

    Hun blir introdusert for Paul Dubois, direktøren for École des Beaux-Arts.

    Hun skultpurerer en asymmetrisk skulptur i svært naturalistisk stil, 'La Vieille Hélène', med en av familiens tjenere som modell.

  • Camille Claudel er atten år gammel og får Auguste Rodin som lærer. De to innleder et stormende kjærlighetsforhold. Rodin er oppslukt av henne, og skriver hete brev til henne.

    Camille er for første gang representert på Société des Artistes français med en skulptur.

  • Camille Claudel blir Auguste Rodins elev. De to innleder et kjærlighetsforhold, men han avslutter ikke sitt tyveårige forhold til Rose Beuret, som han har barn med, og de to skal aldri komme til å flytte sammen.

    Camilles mor liker forholdet dårlig, og Camille bryter med familien. Camille Claudel er 20 år gammel, Auguste Rodin er 44. Hun er også hans modell, og inspirerer ham. Han er i ferd med å bli berømt nå.

  • Auguste Rodin har fått et oppdrag om å lage skulpturen Borgerne av Calais. Han arbeider også intenst med det store bestillingsverket Helvetes porter. Han har et presserende behov for assistenter nå, og ber sine studenter Camille Claudel og Jessie Lipscomb om å arbeide sammen med ham i atelieret i Dépot des Marbres. Her er arbeidsforholdene nokså enkle; gipsflekker på veggene, en gammel og dårlig jernovn, kald fuktighet som strømmer ut fra alle skulpturene i fuktig leire innpakket i fuktige tøyfiller, og halvferdige former av hoder, armer og ben.

  • Camille Claudel forlater sin elsker Auguste Rodin i Paris for å tilbringe sommeren sammen med venninnen Jessie Lipscomb i England. Hun skal være borte helt til september. Rodin er vill av lengsel etter henne, og sender intense brev med kjærlighetserklæringer via Jessie. Etter en stund reiser han etter dem, under dekke av å skulle besøke en student i London. Forholdet mellom Camille og Auguste er anspent nå, siden Rodin lever sammen med Rose Beuret, som han har en sønn med. Han sender Rose til venner på landet.

  • Jessie Lipscomb, Camille Claudels venninne og kollega som hun deler atelier med, forlover seg med sin barndomsvenn William Elborne.

  • Jessie Lipscomb, Camille Claudels venninne og kollega som hun deler atelier med, forlover seg med sin barndomsvenn William Elborne.

  • Camille Claudel returnerer til Paris etter en lang sommer på besøk hos venner i England. Hun skriver til sin venninne Jessie at hun gråt hele veien hjem. De to venninnene har en avtale om å tenke på hverandre klokken åtte om kvelden den første i hver måned. De skal tenke på en vakker kveldstur de har tatt sammen, i måneskinn og med mørke båter på vannet.

  • Auguste Rodin skriver en kontrakt som han gir til Camille Claudel. Av den fremgår det at han lover å støtte og beskytte henne på alle måter han kan, og å introdusere henne for sine innflytelsesrike venner i kunstverden. Han lover også at han ikke skal ha noen andre elever enn henne. Han lover videre at de i mai skal reise sammen til Italia, hvor de skal leve sammen i seks måneder. Etter det lover han å gifte seg med henne. Og han skal helt holde seg fra alle andre kvinner, og heller ikke bruke noen av de modellene han er vant til å bruke.

  • Auguste Rodin skriver en kontrakt som han gir til Camille Claudel. Av den fremgår det at han lover å støtte og beskytte henne på alle måter han kan, og å introdusere henne for sine innflytelsesrike venner i kunstverden. Han lover også at han ikke skal ha noen andre elever enn henne. Han lover videre at de i mai skal reise sammen til Italia, hvor de skal leve sammen i seks måneder. Etter det lover han å gifte seg med henne. Og han skal helt holde seg fra alle andre kvinner, og heller ikke bruke noen av de modellene han er vant til å bruke.

  • Camille Claudel, som nå er 23 år gammel, arbeider sammen med Rodin i hans atelier i Paris. Rodin er 47 nå. De to kunstnerne påvirker hverandre sterkt, og gjør også en reise sammen til Touraine. Camille  maler også noen oljemalerier. Men forholdet mellom de to er komplisert; Auguste lever sammen med Rose, moren til sin sønn. Han er imidlertid ikke gift med Rose.

  • Camille Claudel er i et tirrelig og anspent humør for tiden. Hun er svært misfornøyd med sin britiske venninne Jessie Lipscomb, som hun tidligere har delt atelier med, og som hun mener snyter henne for penger og forteller usannheter. Når Jessie nå ankommer Paris fra England for å gjenoppta sine studier hos Rodin, får hun gjort det klart at hun ikke lenger er ønsket som elev. Han har nemlig lovet Camille at han ikke skal ha andre elever enn henne.

  • Camille Claudel bryter det lange vennskapet hun har hatt med sinn britiske venninne Jessie Lipscomb. Det har lenge vært knute på tråden mellom dem. Camille mener at Jessie har oppført seg upassende ved å gi timer i skulpturering til kvinnelige britiske elever i deres felles atelier. Og Jessie resignerer. Hun innser at hun ikke har annet å gjøre enn å reiser hjem til England.

  • Camille Claudel har hatt et strevsomt år i atelieret sitt i Paris. De lange timene med hardt arbeid tar på, og i perioder er hun både fysisk og mentalt utslitt. Rodins løfte om å ta henne med til Italia på en kjærlighetsreise er det ikke blitt noe av, og er hun svært skuffet over. Bryllupet han har lovet henne, ser det heller ikke ut til å bli noe av.

    Men nå åpner det seg endelig en mulighet for at de to kan reise sammen til Loire-dalen, til slottet Islette i Azay-le-Rideau. Hit skal de komme tilbake flere ganger, både sammen og hver for seg. Her kommer de til å være lykkelige.

  • Camille Claudels forhold til Rodin er blitt oppdaget av hennes familie. Alt raser for familien. Spesielt moren kan aldri tilgi henne den skandalen hun har påført dem. Fra og med denne datoen er det Rodin som betaler Camilles husleie. Hennes yngre bror Paul er svært opprørt over søsterens skandaløse kjærlighetsaffære. For to år siden har Paul konvertert til katolisismen, men han har holdt det hemmelig overfor familien. Camille på sin side mener at alt hun og broren har lært om religion er en vits. Hun har lest Renans blasfemiske skrift Jesu' liv.

  • Camille Claudel flytter sammen med Auguste Rodin inn i et atelier i 113 Boulevard d'Italie, som tidligere har vært tilholdssted for det kjente kjærlighetsparet Alfred de Musset og George Sand. De arbeider intenst sammen, og det er vanskelig å si hvem som påvirker hvem. Camille stiller ut sine skulpturer, og får anerkjennelse for dem.

  • Camille Claudels forhold til Rodin er blitt oppdaget av hennes familie. Alt raser for familien. Spesielt moren kan aldri tilgi henne den skandalen hun har påført dem. Fra og med denne datoen er det Rodin som betaler Camilles husleie. Hennes yngre bror Paul er svært opprørt over søsterens skandaløse kjærlighetsaffære. For to år siden har Paul konvertert til katolisismen, men han har holdt det hemmelig overfor familien. Camille på sin side mener at alt hun og broren har lært om religion er en vits. Hun har lest Renans blasfemiske skrift Jesu' liv.

  • Jean-Martin Charcot er den medisinske fremtidens mann i dette verdensutstillingsåret i Paris. Han er en høyt respektert lege, den første som har fått tittelen nevrolog. Det betyr at han er ekspert på nervesykdommer. Han har vært lege her på sykehuset La Salpêtrière i nesten tretti år, sykehuset har fire og et halv tusen sengeplasser som er reservert for sinnslidende og epileptikere. Det er en slags by i byen, en by for de gale og miserable.

  • Camille Claudel ser noen grafiske arbeider av den japanske kunstneren Hokusai på verdensutstillingen i Paris. Hun blir svært inspirert. Hun lager skulpturen Bølgen, inspirert av Hokusias bilde Den store bølgen ved Kanagawa fra 1829-32. Hun deler fascinasjonen for Hokusai med sin venn komponisten Claude Debussy. Det er noe helt nytt, dette janpanske formspråket. Flere kunstere er i ferd med å oppdage det.

  • På verdensutstillingen i Paris er den store attraksjonen denne sommeren Eiffeltårnet. Det står på solide ben av stål som er formet som en portal. Den voktes av en tyve fot høy gipskvinne med timeglassform og moderne klær.

     

  • Camille Claudel tilbringer sommeren sammen med Auguste Rodin i Azay-le-Rideau. Dette året og kommende år deltar hun ikke på Salongen, muligens på grunn av at hun arbeider for ham, kanskje også på grunn av problemer i forholdet.

  • Camille Claudel reiser sammen med Rodin i Balzacs fotspor, slik at han kan bli inspirert til sitt planlagte Balzac-monument.

  • Camille Claudel innser at hun og hennes elsker Auguste Rodin aldri kommer til å leve sammen som ektefolk. Rodin har på sitt vis forblitt trofast mot sin kone Rose Beuret; hver kveld, etter å ha arbeidet sammen med Camille i deres atelier på boulevard d'Italie, drar han hjem til Rose i rue des Grands-Augustines.

  • Auguste Rodin lager en marmorskulptur av sine elskerinne Camille Claudel som han kaller la Concalescente eller L'Adieu. Den viser hodet og hendene hennes som nesten er i ferd med å bli oppslukt av stenen, som om den er en bølge som oversvømmer henne, og er full av vedmod og ømhet. Hun legger hendene til leppene som et siste tegn på farvel.

  • Auguste Rodin og hans samboer Rose Beuret flytter ut av det gamle huset i rue des Augustines til en eiendom utenfor Paris. Roses helse er ikke god, og det er bedre for henne å bo på landet. De slår seg ned i Bellevue nær Sèvres, hvor det fins båter som kan bringe ham til Paris og atelierene der. Forholdet til Camille Claudel er nå over. Rodin er 53, Camille 29. Rose er 48.

  • Camille Claudel blir medlem av Société Nationale des Beaux-Arts. I stadig større grad finner hun frem til sin egen, ikke-allegoriske stil. Hun lager også scener fra hverdagslivet.

  • Camille Claudel skriver et brev til sin elsker Auguste Rodin, som forgjeves har forsøkt å besøke henne. Hun føler seg syk og opprevet, hun klarer ikke å bli liggende i sengen, men må hele tiden opp og gå. Det er sannsynlig at hun opplever et uønsket svangerskap i denne perioden. Siden skal det komme til å gå rykter om at hun har født Rodin to sønner som blir sendt bort, og som han betaler for. Landsbyboerne i Islette, som hun reiser til for å arbeide, opplever henne som gal.

  • Camille Claudel bryter forbindelsen med Auguste Rodin og forsøker å etablere sin egen kunstnerkarriere.

  • Camille Claudel får i oppdrag å lage en "Clotho" i marmor for en festival til ære for kunstneren Puvis de Chavannes. Octave Mirbeau omtaler henne som et geni, en stor kunstner, og oppfordrer kulturministeren til å støtte kunstnerskapet hennes økonomisk.

  • Frits Thaulow kommer tilbake til Paris og besøker Auguste Rodin og Camille Claudel for å levere et maleri han har lovet dem.

  • Camille Claudel møter Mathias Morhardt, redaktøren av det franske Magasine Les temps. Sammen med Mirbeau og Rodin vil han hjelpe og støtte kunstnerskapet hennes ved å fungere som mellomledd til gallerister. Men disse forsøkene hindres for det meste av Camille selv. Hun avlyser også et møte med den franske presidenten, under påskudd av at hun ikke har tid, og at hun ikke har noe passende å ha på seg.

  • Camille Claudel arbeider med sitt eget kunstnerskap, og skaper blant annet en skulptur i materialene marmor og bronse.

    Auguste Rodin ber henne kommentere hans store skultpur av Balzac som er så omdiskutert. Camille bekrefter at hun setter pris på den. Denne uttalelsen skal hun imidlertid komme til å angre på, siden den skal bli brukt i et intervju med henne i mars 1898, slik at hun blir trukket inn i diskusjonen om det skandaliserte monumentet over den store dikteren.

  • Camille Claudel får en stor monografisk aritkkel skrevet om seg av Mathias Morhardt i det franske tidsskriftet Mercure de France. Hun bryter for godt med Rodin, og også med hans støttespillere. Hun flytter inn i sitt atelier i 63 Rue de Turenne.

  • Camille Claudel forandrer stilen, fra den upolerte naturalismen til en mykere og mer konvensjonell stil.

  • Camille Claudel viser tre arbeider på verdensutstillingen i Paris. Rodin står på høyden av sin karriere, og har sin ege paviljong på utstillingen. Camille møter en gallerist, Eugene Blot, som hjelper henne i karrieren.

  • Frits Thaulow forærer Kristiania en skulptur av sin gode venn Auguste Rodin; Mannen med nøkkelen. Nasjonalmuseet får også verker av Rodin, og av Camille Claudel. Dette året oppholder Frits Thaulow seg i Kristiania og maler områdene rundt Akerselva, som han elsker.

  • Camille Claudel møter heftig kritikk og fordømmelse for sitt livsvalg og sin pasjon for kunsten. Hun knuges av tvil på sitt eget talent, og om hun har valgt feil. Hun er nå 40 år gammel.

  • Camille Claudel begynner å vise tegn på paranoia. Hun mener at Rodin stjeler ideene hennes og at han er ute etter å ta livet av henne. Hun ødelegger mange av sine egne skulpturer. Hun skal etter hvert komme til å tilbringe 30 år på sinnssykehus, til tross for legenes oppfordring om at hun heller bør leve sammen med familien. Dette året tilbringer hun to uker i Pyreneene sammen med sin bror Paul, til tross for at han aldri har akseptert at hun ble kunstner. Hun skultpurerer en byste av ham.

  • Camille Claudel stiller ut sammen med Bernard Hoetger i Gallery Eugène Blot. Utstillingen er en stor suksess, men hennes mentale tilstand er ikke så god.

  • Camille Claudel viser de første tegn til å isolere seg og ikke kunne ta vare på seg selv. Broren Paul gifter seg og flytter til Kina. Camille er nå 42 år gammel.

  • Camille Claudel har sin siste separatutstilling i Galleri Blot.

  • Camille Claudel lever under forferdelige forhold, og klarer ikke å ta vare på se selv. Broren Paul kommer tilbake fra Kina og er forferdet over hvordan hun lever. Han utnevnes til ambassadør i Praha.

  • Camille Claudels tilstand blir stadig verrre. Hun isolerer seg mer og mer. Broren Paul utnevnes som generalkonsult i Frankfurt.

  • Camille Claudels far dør i Villeneuve. Camille, som nå er 49 år gammel, blir ikke underrettet om dødsfallet. Åtte dager senere blir hun innlagt på Maison de Santé i Ville-Évrard, på broren Pauls oppfordring. Hun føler selv at hennes liv er slutt. I offentligheten gis det uttrykk for indignasjon over at familien har fått henne innlagt på sinnsykeasyl. Broren Paul blir utnevnt som generalkonsul i Hamburg.

  • Camille Claudel får sitt eget rom for skulpturene i Hôtel Biron hos Rodin, som også betaler for sykehusoppholdet hennes.Hun sendes til Montdevergues i Montfavet, nær Avignon.

  • Camille Claudel ber familien om å bli sluppet ut fra sykehuset, eller overført til Paris. Men dette nekter moren, som hevder at datteren aldri har brakt annet enn trøbbel for henne, og at hun ikke ønsker å se henne.

  • Camille Claudel får besøk av sin venninne Jessie Elborne på sinnssykehuset Montdevergues i nærheten av Avignon i Frankrike. Camille er 65 år nå; Jessie er 68. Jessies ektemann William, som er amatørfotograf, tar et bilde av de to gamle damene.