Auguste Rodin lager en marmorskulptur av sine elskerinne Camille Claudel som han kaller la Concalescente eller L'Adieu. Den viser hodet og hendene hennes som nesten er i ferd med å bli oppslukt av stenen, som om den er en bølge som oversvømmer henne, og er full av vedmod og ømhet. Hun legger hendene til leppene som et siste tegn på farvel.
Camille på sin side lager dette året en byste av Rodin. Hun er frustrert over at han aldri ser ut til å ha tid til å sitte modell for henne. Men når bysten er ferdig, erklærer han den som et mesterverk. De kommende ti årene skal vise seg å bli Camilles mest produktive år som kunstner. Hun kommer etter hvert til å be Rodin om holde seg unna hennes atelier, selv om han gjerne vil være hennes venn og hjelper. Hun er redd for ryktene som sier at det er han som har laget henne skulpturer.
Ayral-Clause, O. (2002). Camille Claudel A Life. New York, Harry N. Abrams. s. 116