-
I dag dør Saskia, maleren Rembrandt van Rijns unge kone. De to har vært gift i åtte år, og har fått fire barn sammen. Tre av dem døde rett etter fødselen, men Titus kommer til å leve opp.
Rembrandt er knust av tapet av Saskia. Han er 36 år gammel nå, sønn av en møller. Han maler ferdig et portrett av Saskia med rød hatt som han begynte å male på før hun døde. .
-
Adolph Tidemand er blitt 28 år gammel og vender hjem til Norge. Målet hans er å slå seg frem i Christiania som billedkunstner. Foreløpig ser det ganske lovende ut; han har fått bestilling på en altertavle til Vår Frelsers kirke, det er et oppdrag som vil kunne komme til å trygge hans økonomi.
Men vel hjemme i Norge blir han møtt med et uventet krav: Christiania Kunstforenings direksjon, som disponerer midlene som er innsamlet til formålet, forlanger at altertavlen skal utføres i Roma, eller i det minste i Tyskland. Dette oppfatter Tidemand som en mistillitserklæring.
-
I Bergen fins et sykehus for de spedalske, St. Jørgens hospital. Det har eksistert siden middelalderen. De spedalske er å se i bybildet; de sitter på trappene i Strandgaten, der Amalie Alvers far Mons Alver har sin kjellerhandel, og andre steder i bybildet, selger sine blomsterpinner og andre småsaker.
Vestlandet er av de stedene i Europa som er hardest rammet av lepra. Men man vet ikke hva som er sykdommens årsak.
-
Henrik Ibsen bor sammen med Suzannah øverst i Bogstadveien i Christiania. Han holder fremdeles på en del med maleri. Dennne sommeren har han et landskapsbilde stående på staffeliet i leiligheten sin, der han får besøk av bergenseren Lorents Dietrichson, som han har for vane å se pantomimeteater sammen med.
Etter dette skal det komme en vanskelig tid for Ibsen; han har motgang i teatret, drikker for mye, og ser ikke ut til å lykkes med noen av sine ambisjoner.
-
Claude Monet er i midten av tyveårene nå. Han bor i Pari, og eksperimenterer med maleriet: Han forsøker å gjengi landskapet på lerretet med raske, små strøk og lysfylte skygger.
Dette året maler han et portrett av sin modell og elskerinne CamilleDoncieux i en grønn kjole. Bildet vekker stor oppmerksomhet.
-
Auguste Renoir maler sammen med Claude Monet i Paris og omegn. Han maler sine første impresjonistiske malerier. De to maler utendørs; det er blitt mulig etter at maling er blitt å få tak i på tube.
-
Claude Monet maler bildet Impression, soleil levant i Le Havre. Det er dette bildet som skal komme til å gi navnet til impresjonismen innenfor billedkunsten. Monet er 32 år gammel.
-
Carl Fredrik Hill ankommer Paris. Han har reist med båt fra København til Lübeck sammen med Ernst Josephson.
Han tar inn på et lite hotel ved Odeon-teatret, ikke langt fra Luxembourg-hagen, hvor han leier atelier Rue des Abbesses nr 36. Her maler han etter en rigid timeplan.
-
Frits Thaulow, som er 27 år gammel, har sitt første år i Frankrike, og blir kjent med mange av de svenske malerne.
Den storvokste Thaulow og den småvokste Carl Skånberg vekker oppsikt i Paris' gater. Skånberg har begynt å bruke asfalt i maleriene sine. Det mener han gir et poetisk uttrykk.
-
Paul Gauguins sønn med danske Mette, Emil, blir født i Paris. Paul er 26 år gammel, Mette er 24. Paul er meget stolt over den store og friske gutten.
Han begynner å tegne Mette og Emil i kull, og lager også et portrett i oljemaleri av Emil. Han har fått en kollega i bankierfirmaet, Emil Schuffenecker, som er svært opptatt av maleri, og i et brev til ham beskriver Paul Emil som hvit som en svane, sterk som en Herkules.
-
Carl Fredrik Hill arbeider intenst med et bilde til Salongen, men blir refusert. Han takler refusjonen dårlig. Han oppsøker atelieret til maleren Manet, lederen for impresjonistene, som også er refusert, og som offentlig har invitert publikum for selv å vurdere sine bilder.
Hill føler sympati med impresjonistene, som han mener er den mest realistiske retningen for øyeblikket. Han skriver brev hjem til familien i Lund om dette.
-
Carl Fredrik Hill forlater sommerheten i Paris og reiser ut til kysten ved Luc-Sur-Mer. Her slipper de psykiske spenningene noe, og han maler noen av sine fineste malerier etter denne ferien.
-
Carl Fredrik Hill blir mer og mer forvirret. Han mener han kan kommunisere med ånder, men de sier så mye dumt at han blir mest irritert på dem. Han klarer ikke å innse sine begrensninger, og til slutt legger venner ham inn på doktor Blanches klinikk i Passy. J
ournalen viser at han har perioder med både forfølgelsesmani og storhetsvanvidd.
-
Claude Monets kone Camille, som han traff da hun var hans modell, dør. Hun er 32 år gammel. De siste årene har hun hatt tuberkulose, og etter at parets andre sønn, Michel, ble født, er hun blitt stadig svakere. For et års tid siden ble hun også diagnostisert med kreft i urinveiene.
Claude , Alice og de to sønnene ders har flyttet sammen med Alice Horchedé, som er konen til Claudes kunstmesen, som nå har gått konkurs, og hennes barn. Det er Alice som pleier Camille.
-
Carl Fredrik Hill blir ikke bedre på Sct. Hans Hospital i Roskilde, og flyttes hjem til sykehuset i Lund. Han beskrives som likegyldig, og ligger hele dagen på sofaen og tegner, uten å bry seg om omgivelsene.
Han er imidlertid forarget på familien, som han mener er ansvarlige for at han er innestengt på denne måten.
-
Edvard Munch, som denne våren er atten år gammel, ankommer i dag Hamar, og drar sammen med sin venn Gerhard Falk, som er to år yngre enn ham, til Domkirkeodden, der byens borgere siden midten av 1850-tallet har hatt for vane å feire nasjonaldagen med et stort friluftarrangement. De går i prosesjon ut til Domkirkeuinene, som er i temmelig dårlig stand.
-
Karen Bjøstad, Edvard Munchs tante, skriver til ham fra Kristiania og skjenner på ham for at han så sjelden skriver hjem for tiden. Edvard er blitt atten år gamel nå, og tante venter og venter på brev, forteller hun. Hun ber ham om å ta et mønster av kameraten Bjarne Falks fotsåle. Hun har nemlig planer om å brodere et par vakre tøfler til ham. Hun vil brodere dem med silke og gull. Hvs altså Edvard er enig. Det holder at han skriver et par ord på et brevkort, skriver hun.
Hun tenker stadig på at han kunne trengt en ny dress, tilføyer hun.
-
Edvard Munch er atten år gammel, og denne sommeren er han konstant på ferieopphold borte fra familien i Kristiania. Han skriver heller sjelden hjem, og det frustrerer tante Karen, som så gjerne skulle ha hørt nytt fra ham, og tenker mye på hvordan han har det. det er viktig for henne at nevøen oppfører seg ordentlig, og ser sikkelig ut i tøyet. Hun er bekymret for at han nok kunne trenge en ny dress, og hun vil gjerne sen deham penger, men dessverre har hun ikke så mye å rutte med.
-
Paul Gauguin forteller sin kone Mette at han kommer til å ta et års fri fra jobben som finansmann for å male. Han forsikrer henne om at han har lagt seg opp nok penger til at familien kan leve godt dette året, og at sjefen hans kommer til å holde stillingen i bankfirmaet åpent for ham i ett år.
Han er overbevist om at han innen den tid kommer til å ha slått gjennom som kunstner.
-
Edouard Manet er død. Claude Monet har leid et hus for seg og sin elskede Alice og alle hennes barn. Her begynner han og Alice å anlegge sin fantastiske hage, som han skal komme til å male igjen og igjen i årene som kommer.
-
Carl Fredrik Hill kommer inn i en roligere fase av sykdommen, og kan flytte hjem til familien. Det er moren og søsteren Hedda som pleier ham. Han disponerer to rom i andre etasje i det store huset i Skomakaregatan i Lund.
Han er sky og unngår å se folk direkte i øynene. Når han spiser, sitter han og snakker med seg selv. På veggene i rommene sine har han hengt opp bilder fra tiden i Paris.
-
Eilif Peterssen bosetter seg i Kristiania igjen etter mange år i Roma, og begynner å bygge seg et stort atelier på Hegdehougen, hvor han har vokst opp. Han er en respektert maler i begge kretser i den pågående og heftige kunstnerstriden som herjer i byen, og brukes ofte som mellommann når stridighetene blir for intense og det er behov for diplomati.
-
Vincent van Gogh, som i en periode har bodde i Drenthe, et klittelandskap i det nordlige Holland, flytter tilbake til sin foreldre, som nå bor i Nuenen. Nå arbeider han omtent like mye med oljemaleri som med tegninger, kull og vannfarger.
Han lever i en slags anspent nøytralitet med sine foreldre i prestegården, men i brevene til broren Theo skriver han om sine revolusjonære tanker: Han diskuterer både moral og politikk.
Han tegner og maler landskaper, stilleben og mennesker.
-
Mette Gauguin føder sitt femte barn, Paul. Han skal etter hvert komme til å bli kalt Pola, og skrive flere bøker om sine foreldre. Paul Gauguin går gjennom en vanskelig periode for tiden: Han opplever at kunstnervennene i Paris har begynt å vende ham en kald skulder. Han og Mette tar med barneflokken og flytter til Rouen, der han mener de kan leve billigere, og han kan få dyrket sin kunst i fred. Mette støtter ham, men håper at tiden vil bringe ham til fornuft og få kunstgrillene ut av hodet på ham.
-
Peder Severin Krøyer, som nå er 33 år gammel, blir i København oppsøkt av den sytten år gamle Marie Triepcke, hun vil ha privatundervisning i malerkunsten. Kvinner har ikke adgang til Kunstakademiet, så dette er Maries eneste mulighet til å få undervisning.
Søren tar i mot henne og venninnen Ida Hirschrpung i sitt atelier og viser dem rundt. Om noen år kommer han og Marie til å gifte seg.
-
Vincent van Gogh eksperimenterer med farger i oljemaleri på bakgrunn av en bok om Delacroix og fargenes problem. Etter hvert utvikler han sin helt egen fargeteknikk. Han er 32 år gammel nå.
-
Edvard Munch maler et portrett av de unge Betzy Nilsen og den tamme rotten som familien har mye glede av. Sidne er det også Betzy som kommer til å sitte modell for maleriene Syk pike og Vår. I 1950 kommer avisens Dagbladet til å trykke den intervjuet med Betzy, som da kommer til å være 77 år gammel og bo på Fosseløkka ved Halden:
-
Leis Schjelderup, som er en av Amalie Skrams bekjente og har malt et portrett av henne, oppholder seg i Bergen. Hun utgir boken Farveskitser, og maler et portrett av redaktøren i Bergens Tidende, Olav Lofthus, en kjent person i Bergen, og en av Amalies venner.
De to blir gode venner. Lofthus prøver å hjelpe Leis økonomisk, og overtaler henne til å skrive korrespondanser for Bergens Tidende fra Paris, noe hun gjør en periode.
-
Claude Monet besøker Norge og Kristiania frem til april. Han maler vinterlandskaper i streng kulde, blant annet landskapet rundt Kolsås.
Han skriver entusiastiske brev hjem om det skiftende lysspillet over snøviddene. Det er en ny malerisk utfordring for ham, dette her, men likevel ikke så ulik havet uten Normandies kyst, der han har vokst opp
-
Vincent van Gogh maler bildet Potetspiserne. Han har allerede gjort studier til det. Maleriet viser en bondefamilie som spiser poteter i lyset fra en enslig lampe.
Han har med vilje valgt uskjønne modeller; han vil vise hvordan disse menneskene så å si er ett med jorden. Fargene han bruker er mørke og dystre.
Han sender bildet til sin bror Theo.
-
Paul Gauguin begynner å bli svært frustert over livet han lever i København sammen med Mette og barna. Han skriver til sin venn Pisarro i Paris at han føler avsmak for den danske kunsten. Den har virkelig fått ham til å mene at det ikke fins noe som kan kalles overdrivelse i kunsten.
Tvert imot tror han at det er i det ekstreme at løsningen fins, den gylne middelvei betyr for ham middelmådighet.
-
Paul Gauguin plasserer sønnen Clovis, som han har tatt med fra København, i et pensjonat og drar til Pont-Aven i Bretagne. Her treffer han den unge maleren Emile Bernard.
Det blir et kort og ikke særlig hjertelig møte, men de to gjør sterkt inntrykk på hverandre.
Paul blir dypt forelsket i Emiles søster.
Senere skal kunsthistorikere komme til å se på dette møtet, og den innflytelsen de to har på hverandre, og på deres venn Vincent van Gogh, som et avgjørende vendepunkt i kunsthistorien.
-
Camille Claudel har hatt et strevsomt år i atelieret sitt i Paris. De lange timene med hardt arbeid tar på, og i perioder er hun både fysisk og mentalt utslitt. Rodins løfte om å ta henne med til Italia på en kjærlighetsreise er det ikke blitt noe av, og er hun svært skuffet over. Bryllupet han har lovet henne, ser det heller ikke ut til å bli noe av.
Men nå åpner det seg endelig en mulighet for at de to kan reise sammen til Loire-dalen, til slottet Islette i Azay-le-Rideau. Hit skal de komme tilbake flere ganger, både sammen og hver for seg. Her kommer de til å være lykkelige.
-
Harriet Backer reiser fra Paris og slår seg ned for noen år i Sandvika. Hun maler blant annet bildene Altergang i Tanum kirke og Barnedåp i Tanum kirke. Hun utdyper blant annet sitt vennskap med Arne Garborg
-
Vincent van Gogh, som nå er 34 år gammel, forlater Paris og drar sørover i Frankrike. Han er en kraftig, bredskuldret mann, med frisk hudfarge, et muntert uttrykk i øynene og noe ytterst målbevisst i væremåten. Han er liten av vekst, har grønne øyne, rødt skjegg og fregner. Håret er også rødlig, akkurat som hos hans yngre bror Theo, som blir igjen i Paris.
Theo er kunsthandler, og det er et svært nært og fortrolig forhold mellom de to brødrene.
-
Vincent van Gogh ankommer Arles i Provence fra Paris med tog. Det er blitt umulig for ham å arbeide i Paris; det lar seg ikke gjøre med mindre man har et helt stille sted å trekke seg tilbake til, har han erfart. Inntrykkene fra omgivelsene blir for mange og for sterke.
Togturen har tatt et døgn, og har gitt ham anledning til å tenke mye over forholdet han har til sin bror Theo. Han har tenkt like mye på ham som på landskapet han har passert, skriver han i broren i et brev.
-
I Arles i Provence er innhøstingen i full gang, og Vincent van Gogh står ute på markene ved kysten og maler. Markene er nesten filoette, himmelen er svært gul, det er et vanskelig motiv å behandle riktig, syns han.
Han har knapt tid til å spise og skrive brev når han kommer hjem om kvelden, han er så ivrig, når han endelig får sett seg ned for å skrive, begynner han å tenke på alle inntrykkene fra dagen, og fra det han har malt.
-
Vincent van Gogh maler med stor intensitet i huset han leier i Arles. I dag skriver han til sin bror Theo i Paris og legger ved brevet han har fått bra Paul Gauguin, som han er blitt svært glad for.
Han kunne virkelig ønske at Gauguin kunne komme og flytte inn hos ham slik at de kunne arbeide sammen, og fortsette diskusjonene om kunst som nå må foregå pr brev. Slik det er nå, kan det gå dager uten at han snakker med noen.
-
Edvard Munch skriver til Arne Garborg og beklager at han ikke kan komme på besøk. Han er blakk -- så til de grader at han heller ikke aner hvordan han skla komme seg til sin far på Tjøme. Foreløpig håper han bare på at han skal treffe på en kamerat som kan låne ham en sofa for natten.
-
Nygifte Oda Krohg skriver til Hans Jæger fra Skagen, der hun befinner seg sammen med Christian Krohg. De er på bryllupsreise. Hun skriver at hun nå er kommet så langt fra ham at hun forstår at hun kan komme til å klare seg uten ham nå.
Hun har bestemt seg for å gjøre alt hun kan for å feste seg til Christian, skriver hun. Barna Ba og Sasha har hun latt være igjen hos sin far.
-
Claude Monet stiller ut maleriene sine sammen med Auguste Rodin i Paris. Han har begynt å eksperimentere med mer systematiske serier av bilder nå. Motivet forblir nøyaktig det samme under alle lysforhold.
Han maler for eksempel katedralen i Rouen på denne måten; ett nytt bilde for hver lille skiftning i lyset.
-
Vincent van Gogh skriver til sin bror Theo fra det gule huset i Arles, hvor han er tilbake etter sykdommen og sykehusoppholdet. Han syns det er ille at Gauguin har reist, og han er lei seg for de vanskelighetene han har skapt for ham, skriver han. Men samtidig hadde han hele tiden mens han var der en følelse av at Gauguin arbeidet med delt hjerte, skriver han: han ønsket både å reise til Paris, og å leve her i Arles på samme tid. Og det gikk jo ikke.
-
Christian og Oda Krohg maler i fellesskap bildet Gunnar Heiberg leser «Kong Midas» i atelieret i nedre Slottsgade 3. På bildet sitter Gunnar Heiberg i mellomgrunnen og leser.
I bakgrunnen sees skuespillerne Ludvig Bergh og Olaf Hansson, og mellom dem antakelig Milly Ihlen (Bergh).
Sittende på chaiselongen på motsatt side sitter kanskje Amalie Skram. Det er tydelig at selskapets gjester både røyker og drikker.
-
Vincent van Gogh føler seg bedre, men legger seg likevel frivillig inn på sykehuset for sinnslidende, Saint-Paul-de-Mausole ved Saint-Rémy-de-Provence.
Hans bror Theo betaler for to rom; det ene er et atelier med utsikt mot hagen. Vincent får male utendør under oppsikt av pleieren Poulet; han maler først og fremst landskaper.
-
Vincent van Gogh er på besøk i Arles fra sykehuset, og får et kraftig tilbakefall mens han maler utendørs. Han er bevisstløs i lengre tid, og hukommelsen svikter.
-
Vincent van Gogh maler igjen, men med stadige avbrudd.
Han maler fire kopier av Millet og Delacroix. Til broren Theoskriver han at han ønsker å reiser nordover igjen.
Han sender seks bilder til utstillingen "Les XX" i Brüssel.
-
Amalie og Erik Skram har drevet vennen, maleren Georg Achen, nesten til vanvidd ved å være svært upålitelige når det gjelder å møte opp for å sitte modell for et dobbeltportrett av dem som han arbeider med.
Achen skriver i et brev at han nå har skåret i stykker bildet, rett gjennom hodene deres.
-
Edvard Munch arbeider med malerier fra Casino og Kysset. Han arbeider også med notater og skisser til temaer til Livsfrisen, som Vampyr, Desperasjon og Sjalusi.
-
Edvard Munch er i Åsgårdstrand og maler Melankoli (andre versjon) av sin venn Jappe Nilssen. Han møter den danske kunstneren Jens Ferdinand Willumsen og hjelper ham å organisere en utstilling i Kristiania.
Selv stiller han dette året ut egne bilder på Tostrup Gaard, og han stiller også ut bilder som lager skandale i Berlin. Og han maler bildet Døden i sykeværelset. Det tar utgangspunkt i erindringen søsteren Sophies død i 1877.
-
Auguste Rodin lager en marmorskulptur av sine elskerinne Camille Claudel som han kaller la Concalescente eller L'Adieu. Den viser hodet og hendene hennes som nesten er i ferd med å bli oppslukt av stenen, som om den er en bølge som oversvømmer henne, og er full av vedmod og ømhet. Hun legger hendene til leppene som et siste tegn på farvel.
-
Edvard Munch, som befinner seg i Nice, skriver dette i dagboken sin: «Jeg gik bortover veien med to venner - solen gik ned - Jeg følte som et pust av vemod - Himmelen ble plutselig blodig rød - Jeg stanset, lænede meg til gjerdet mat til døden - så ut over de flammende skyerne som blod og sværd over den blåsvarte fjord og by - Mine venner gik videre - jeg sto der skjælvende av angst - og følte et stort uendelig skrik gjennom naturen.»
-
Paul Gauguin arbeider på det første utkastet til bildet Noa Noa. Men så blir han syk og havner på sykehuset. Han ber i juni guvernøren om å bli sendt hjem, men ombestemmer seg da han får bestilling på et portrett (som det aldri blir noe av).
Noen av arbeidene hans er med på en gruppeutstilling i København på denne tiden.
-
Søren og Marie Krøyer inviterer sine gode venner Sophus og Ida Schandorph, som også er Erik og Amalies gode venner, til å feire parets sølvbryllup hos dem i Skagen. Under oppholder ser Søren Anna Ancher og Marie spaserende på stranden iført sine hvite selkapskjoler. Det inspirerer ham til å male bildet Sommeraften på Skagens Sønderstrand. Det kommer til å være ferdig til neste år, og blir Sørens gave til sølvbrudeparet.
-
Paul Gauguins bilder fra Tahiti blir for første gang stilt ut på en gruppeutstilling i Paris. Han skriver Skrivebok til Aline. Det er en samling notater om kunsten og livet, skrevet til datteren i København.
-
Paul Gauguin er på Tahiti og lager en liten utklippsbok for sin datter Aline. Den er full av utklipp, personlige refleksjoner, skisser og små trykk. Aline kommer aldri til å motta boken. Hun skal komme til å dø om fire år.
-
August Strindberg maler bildet Svartsjukans natt i Berlin. Han gir det som gave til sin forlovede Frida Uhl. På baksiden forklarer han hva bildet viser: Havet nederst til høyre er en klippe, det øverst til venstre er en redningsbøye. Han skriver også at dette symboliserer sjalusiens natt, og kaller seg Symbolisten August Strindberg. For ham betyr dette at bildet har en dobbelt bunn; en som alle kan få øye på, og en som er for de få, innviede. Munch anser seg ikke som symbolist på denne måten. Han mål er å oppnå det universelles nerve i kunsten, det som alle kan få øye på.
-
Camille Claudel blir medlem av Société Nationale des Beaux-Arts. I stadig større grad finner hun frem til sin egen, ikke-allegoriske stil. Hun lager også scener fra hverdagslivet.
-
Søren Krøyers mor dør i København, 68 år gammel. Søren deltar i utstillinger i Stockholm, København og Gent. Han sender også bilder til en ny vetrdensutstilling i Chicago. I januar er han og konen Marie tilbake i Skagen.
Om sommeren maler han "Sommeraften på Skagen Sønderstrand" med Anna Ancher og Marie. Mot slutten av året reiser ekteparet tilbake til København.
-
Edvard Munch reiser rundt til ulike tyske utstillingslokaler og monterer sin nå skandaleomsuste malerier på stadig nye måter.
Slik oppdager han at det oppstår nye effekter når bildene monteres sammen på ulikt vis, og at bildene hører sammen på måter han ikke har sett før. Det er som om en enkelt tone plustelig klinger fra dem alle, som om de ressonerer til den samme grunntonen.
Munch utvikler et slags hat til gullrammer; levende bilder skal ikke stenges inn i forgylte bur, de skal tvert imot gli over i hverandre, for de er alle deler av det samme, mener han.
-
Gustav Vigeland tilbringer fem måneder i Paris. Han går ikke på noe akademi, men leier atelier, besøker utstillinger og studerer verdenskunsten i de store samlingene. Viktigst blir møtet med Auguste Rodins kunst. Hans erotiske grupper påvirker Vigeland til å ta opp en ny motivkrets, og det store relieffet Porte d'Enfer gir inspirasjon til hans eget relieff Helvede, en pessimistisk visjon av menneskelivet, som også bygger på Dante og inntrykkene fra barndommens religiøse miljø. Dette kommer til å være hovedverket på hans første separatutstilling kommende år.
-
Gustav Vigeland, som har oppholdt seg i Paris fra februar til begynnelsne av juni, er tilbake i Kristiania. Han har hatt vekslende selvfølelse som kunstner under oppholdet, men han har også vært svært produktiv; med seg i kofferten har han minst åtte små skulpturer som han planlegger å stille ut på en separatutstilling. De er tynne, nesten skjellettaktige figurer, overflaten er ofte grov, uten utpenslede detaljer.
-
Edvard Munch maler bildet Skrik på den franske riviera. Maleriet tar utgangspunkt i et gjenkjennelig landsskap, mye lenger nord enn her hvor han nå befinner seg: Kristianiafjorden sett fra Ekeberg, med bred utsikt over fjorden, byen og åsene bak den.
I bakgrunnen til venstre, ved enden av veien med rekkverket som skjærer diagonalt innover i bildet, vandrer to menn.
I notatene sine skriver MUnch om hvordan han har gått langs denne stien på Ekeberg sammen med noen kamerater:
-
Gustav Vigeland Går i gang med arbeidet med det store relieffet Helvede. Det kommer etter hvert til å bli 12 fot langt og 6 fot høyt, og det blir hovedattraksjonen på separatutstillingen han kommer til å holde kommende høst. I skisseboken skriver han at han ser for seg at de nederste figurene i relieffet skal være rundt en fot høye, mens de øverste skal være flate, tynne, nesten usynlige. Helt inn i bakgrunnen skal det være konturer som er risset inn i bunnen. Og ut fra midten av relieffet skal skikkelsen Sata skyte ut, høyere og friere enn de andre.
-
August Strindbergs datter med Frida Uhl, Kerstin, blir født i Dornach i Sveits. I ukene frem mot fødselen har han malt en rekke malerier som han selv betegner som symbolistmalerier. Noen er dårlige, innrømmer han i et brev, mens andre er utmerkede.
Det går også svært godt med skrivingen for tiden; han skriver verket Antibarbarus, som er et naturvitenskapelig skrift som forklarer de kjemiske eksperimentene han har utført i løpet av sin intense sjelelige krise, som siden skal komme til å bli kalt Infernokrisen.
-
August Strindberg skriver programartikkelen "Den nye kunsten, eller om tilfeldigheten i den kunstneriske skapelsesprosessen". Han har pakket ned ca ti av maleriene han har arbeidet med den siste tiden og sendt dem til Paris. Han mener han har oppfunnet en helt ny kunstform som han kaller L'Art fortuite.
Artikkelen han har skrevet handler om metoden han benytter når han maler. Denne nye kunstarten er den mest subjektive av alle kunstarter, mener han; i første rekke er det kun kunstneren selv som kan nyte verket, og i neste omgang de som kjenner kunstneren.
-
August Strindberg skriver i et brev til en venn om hvordan han er av den oppfatning at en kunstner skal arbeide som naturen, ikke etter naturen. Han vil at maleriene hans skal se tilfeldige ut, og han råder andre kunstnere til å utnytte de tilfeldighetene som oppstår i skapelsesprosessen og la seg suggerere av dem uten å låse seg til den opprinnelige planen.
-
August Strindberg har installert seg i Passy, Paris. Han har bestemt seg for å satse på maleriet. Han publiserer essayet Om slumpen i det konstnärliga skapandet i tidsskriftet Revu des Revues.
Strindberg presenteres i tidsskriftet som en av de mest betydningsfulle samtidsforfatterne, og som en av tidens mest merkverdige menn, en mann som snart har tilegnet seg all den kunnskapen som hans samtid rommer.
Han besøker også familien Thaulow i Dieppe denne høsten.
-
Harald Slott-Møller maler et dobbeltportrett av Erik og Amalie Skram. Det viser seg svært vanskelig å få de to til å stå modell så mye og lenge som kunstneren ønsker, -- og slett ikke samtidig.
Oppdraget utvikler seg etter hvert til konflikt. Alle parter er dypt frustrerte.
-
Søren Krøyers datter med Marie, Vibeke blir født. Krøyer mottar 35 000 kroner for maleriet «Børsens Mænd». Til våren skal familien komme til å reise til Skagen, hvor de skal bli til september. Her kommer Søren til å ta fatt på sitt store bilde «Et Møde i Videnskabernes Selskab».
-
Gustav Vigeland, som er er på vei til Firenze for å studere de store mesterne der, stopper på veien i Berlin. Det er i begynnelsen av ferbuar, i utgangspunktet har han bare tenkt å bli en ukes tid for å se de store skulptursamlingene, men det skal vise seg at oppholdet kommer til å strekke seg over to måneder til sammen.
-
Henrik Ibsen skriver til Suzannah fra Kristiania at Eilif Pettersen når er ferdig med sitt portrett av ham, men til gjengjeld er Werenskiold begynt å komme for å lage et. Også Sinding kommer for å lage skulptur.
Alt foregår i Ibsens arbeidsværelse, og han er ikke så verst fornøyd med oppmerksomheten.
-
Paul Gauguin er ensom, syk og fortvilet. Han vahiné (elskerinne) heter Pahura. Hun er svært ung, og ikke særlig trofast. Paul ønsker å leve med sin brunst i fri utfoldelse, og med kvinner som ikke føler skam over det seksuelle. Men alt er mer komlpisert enn han kunne ønske, og den kvinnelige seksualiteten ser ut til å være knyttet til noe som har å gjøre med død og forfedrenes ånder på måter han ikke forstår.
Han gjør notater om dette i skisseboken sin, som siden skal komme ut under tittelen Noa Noa, og dedikeres til hans datter Aline, som er oppkalt etter hans mor.
-
Gustav Vigeland er tilbake i Firenze, etter at hans besøk forrige gang ble avbrutt etter en måned av at han måtte på militærtjeneste. Denne gangen blir han i seks måneder.
-
Frits Thaulow er nedstemt. Han skriver i et brev til Jonas Lie at han arbeider ivrig - men med vekslende hell. Av og til går det også helt til Bloksberg, og da blir han lett motløs. Det er så forbannet vanskelig å male, og han syns det hele tiden blir vanskeligere.
-
Christian Krohg maler under et kort opphold i Kristiania et bilde av Oda, hennes datter Sascha Engelhart og Gunnar Heiberg som sitter rundt hagebordet i hagen til Odas fars hus i Grønnegade 10.
Siden reiser Krohg til Lofoten. Han maler, og skriver reisebrev hjem til Verdens Gang.
-
Dette året, eller i løpet av de kommende to årene, maler Edvard Munch bildet Den døde mor og barnet. Det viser en scene som den han selv opplevde da hans mor Laura døde.
Barnet, en jente, holder hendene for ørene, vender ryggen mot moren og ser ut til å skrike et stumt skrik. Hun minner mye om motivet i det kjente maleriet Skrik.
-
Claude Monet maler de første bildene av vannliljer i hagen i Giverny. H
an maler også en serie bilder i skiftende belysning fra klippene ved Dieppe, av samme slag som suitene fra Varengville og katedralen i Rouen.
-
Frits Thaulow skriver til Jonas Lie om hvordan han og Alexandra lever et stille og arbeidssomt liv i Dieppe. Han selv maler, og Alexandra har begynt å utvikle en teknikk med å brenne og farge skinn til kunstneriske møbler, kan han fortelle.
-
Auguste Rodin presenterer sin endelige versjon av statuen av dikteren Balzac for den franske salongen. Den blir ikke godt mottatt av kritikerne.
Mange misliker det groteske ved måten han er fremstilt på, og noen påpeker at den har sterke likhetstrekk med en annen kunstners verk; den italienske impresjonisten Medardo Rosso. Rodin tar seg svært nær av kritikken. Det hele ender med at oppdragsgiverne nekter å motta statuen. En rekke kunstnerkolleger av Rodin, blant dem Cezanne, Toulouse-Lautrec og Claude Monet, gir sin støtte til kunstneren.
-
Paul Gauguin forsøker å begå selvmord på Tahiti, etter å ha malt bildet Hvor kommer vi fra? som et slags testamente. Han overlever, og havner på sykehus.
-
Søren Krøyer tilbringer en aktiv sommer på Skagen, der han blant annet maler "Sommeraften på Skagen Strand" og "Badende Drenge".
-
Christian Krohg har store problemer med alkohol, og anses som for uberegnelig til å kunne delta som montør på Verdensutstillingen i Paris.
Han er imidlertid svært aktiv som maler, og har flere store utstillinger, blant annet i Stockholm.
-
Søren Krøyer er i København og arbeider med et bestillingsverk fra mennene bak oppførelsen av det nye rådhuset i København.
-
Paul Gauguin, som befinner seg på Tahiti, er syk og ute av stand til å male. Han er også blakk, og kan ikke betale legeregningene sine.
-
Dette året laget Edvard Munch en etsning fra en kjent scene som han har behandlet flere ganger tidligere: En dødsscene der en død mor ligger i bakgrunnen og et barn, en jente, holder ansiktet mot ansiktet og ser ut til å skrike, som i det kjente bildet Skrik.
Munch kommer siden til å bruke etsningen som grunnlag for trykk (grafikk), og han har tidligere også malt motivet.
-
I løpet av dette året eller neste maler Edvard Munch, som nå er i slutten av trettiårene, bildet Eventyrskog. Det viser en barnefolkk som nærmer seg en mørk skog.
Siden skal kunsthistorikere og andre komme til å undre seg over stråhatten uten eier til høyre i bildet. Det kommer til å bli foreslått mange ulike tolkninger for hva hatten kan symbolisere.
-
Pablo Picassos nære venn Carlos Casagemas skyter seg selv etter først å ha forsøkt å skyte sin venninne Germaine, som han er ulykkelig forelsket i, på en kafé.
Nyheten sender Picasso inn i det som skal bli kjent som hans blå periode av depresjon. Han maler bildet La Vie av vennen.
-
Søren Krøyer er i Norge med famlien og fullmektig Weis. De besøker Bjørnson på Aulestad, og Krøyer maler et portrett av Bjørnstjerne på oppdrag fra forlegger Jacob Hegel i København.
Søren stortrives blant Bjørnsons store familie. Han lager også en pastell med en middagsscene rundet det store spisebordet. Siden skal to av personene på dette bildet bli fjernet: en massør og en selskapsdame.
Marie Krøyer er i dårlig form, og er blitt igjen på et kursted i Larvik.
-
Søren Krøyer, som er betatt av Bergljot Bjørnson, har vært på besøk på Aulestad for å male Bjørnstjerne. Han forærer Bergljot palletten han har brukt i arbeidet.
Bergljot er høygravid, og han lager en vakker tegning av henne med den store magen. Men det liker hun ikke; hun bretter tegningen slik at den store magen kommer på baksiden av bildet.
-
Søren Krøyer stiller ut 31 malerier i Rådhuset i København. Snart, i september, skal han komme til å møte familien, ta dem med til Tyrol og leie Schloss Englar. I oktober kommer datteren Vibeke og konen Marie til å reise til Napoli, mens Søren reiser via Berlin til Skagen.
-
Inga Syvertsen, som lever sammen med Gustav Vigeland, står modell for i et par skulpturer, en liten kvinnetorso og den unge kvinnen i en erotisk gruppe der hun sitter tvers over brystet til en liggende mann. Trekkene hennes kjennes tydelig igjen i disse verkene.
-
Gustav Vigeland er på besøk hos Hulda og Arne Garborg i deres hjem på Hvalstad i Asker. Hulda noterer i dagboken sin at Vigeland er livlig og snakker mye. Han arbeider med en portrettbyste av Arne. Det er den tungsindige grubleren han merker seg ved og skulpturer frem.
Musklene i pannen på bysten viser en indre anspenthet, og Vigeland beskriver Garborg, som nå er litt over 50 år gammel, som en mann på åtti. Han tusser i vei, full av sår i ansiktet, det er som om kjøttet er i ferd med å falle av ham, syns Vigeland.