Gustav Vigeland er på besøk hos Hulda og Arne Garborg i deres hjem på Hvalstad i Asker. Hulda noterer i dagboken sin at Vigeland er livlig og snakker mye. Han arbeider med en portrettbyste av Arne. Det er den tungsindige grubleren han merker seg ved og skulpturer frem.
Musklene i pannen på bysten viser en indre anspenthet, og Vigeland beskriver Garborg, som nå er litt over 50 år gammel, som en mann på åtti. Han tusser i vei, full av sår i ansiktet, det er som om kjøttet er i ferd med å falle av ham, syns Vigeland.
Men øynene gjør sterkt inntrykk: De er som fugleøyne som sitter på det oppråtnende ansiktet. Han har stor glede av å lage denne bysten, men det kommer likevel etter hvert til et brudd mellom de to. Vigeland tror det skjer på grunn av kråka: Garborg kan ikke fordra denne fuglen, mens Vigeland hevder at selv om kråka forsyner seg grådig av bondens åker, skaper den likevel en slags balanse i naturen. Et slikt synspunkt blir Garborg sint og opprørt over å høre, og Vigeland slutter å komme på besøk.
Wikborg, T. (2001). Gustav Vigeland : en biografi. Oslo, Gyldendal s. 183.