-
Gustav Vigeland blir født som nest eldst av det som skal bli fire brødre i nærheten av Mandal. Slekten på begge sider har fra langt tilbake hatt småbruk i Audnedalen, og flere driver med snekring og treskjæring som sidenæring. Faren er den første som bare lever av sitt håndverk; han er møbelsnekker med eget verksted og utsalg i Mandal.
I Gustavs tidlige barndom deltar faren aktivt i den pietistiske vekkelsesbevegelsen.
-
Gustav Vigeland, som gjennom hele oppveksten har vist store evner i tegning og treskjæring, blir av sin far tatt med til Kristiania og satt i lære hos treskjærer Torsten Christensen Fladmoe. Om kvelden går han på Den kgl. Tegneskole med landskapsmaler Philip Barlag som lærer. Han besøker ofte Skulpturmuseet. Drømmen er å bli billedhugger.
-
Gustav Vigeland reiser denne våren hjem fra Kristiania, der han har gått i lære som treskjærer og fått tegneundervisning, til Mandal. Kort etter dør faren av tuberkulose, og familien flytter for godt til Vigeland, som er morfarens småbruk utenfor Mandal. Gustav driver med gårdsarbeid og treskjæring, leser mye og tegner stadig utkast til skulpturer. Motiver finner han bl.a. i Bibelen og Homers Iliaden og Odysseen.
-
Gustav Vigeland flytter til København. Denne høsten får han antatt sin første skulptur på Statens kunstutstilling: Hagar og Ismael. Det er en mor- og barn-gruppe i senklassisistisk stil som bærer preg av hans tidlige beundring for den danske billedhuggeren Bertel Thorvaldsen.
Han lager dette året også relieffet En gjenganger, med et skjelett som skritter over en grav. Det er preget av romantisk uhyggestemning.
-
Gustav Vigeland oppsøker billedhuggeren Brynjulf Bergslien og viser frem tegningene sine. Bergslien sørger for at Vigeland får en liten økonomisk støtte fra noen av byens fremtredende menn, bl.a. professor i kunsthistorie Lorentz Dietrichson, som i Vigelands tegninger finner "en storslagen og rigtstrømmende Fantasi". Hos Bergslien får Vigeland en elementær opplæring.
-
Gustav Vigeland tilbringer fem måneder i Paris. Han går ikke på noe akademi, men leier atelier, besøker utstillinger og studerer verdenskunsten i de store samlingene. Viktigst blir møtet med Auguste Rodins kunst. Hans erotiske grupper påvirker Vigeland til å ta opp en ny motivkrets, og det store relieffet Porte d'Enfer gir inspirasjon til hans eget relieff Helvede, en pessimistisk visjon av menneskelivet, som også bygger på Dante og inntrykkene fra barndommens religiøse miljø. Dette kommer til å være hovedverket på hans første separatutstilling kommende år.
-
Knut Hamsun er anokmmet Paris. Han har tatt inn på et billig pensjonat i Rue de Vaugirar 8, som ligger rett ved Luxenbourghagen. Planen er å lære seg fransk, men det blir det aldri noe av.
Han blir syk med det samme han ankommer, og finner at alt er fryktelig dyrt i Paris.
Han skriver på den realistiske nøkkelromanen Ny jord, som inneholder harske angrep på det "dekadente" kunstnermiljøet i Kristiania.
-
Gustav Vigeland, som har oppholdt seg i Paris fra februar til begynnelsne av juni, er tilbake i Kristiania. Han har hatt vekslende selvfølelse som kunstner under oppholdet, men han har også vært svært produktiv; med seg i kofferten har han minst åtte små skulpturer som han planlegger å stille ut på en separatutstilling. De er tynne, nesten skjellettaktige figurer, overflaten er ofte grov, uten utpenslede detaljer.
-
Gustav Vigeland Går i gang med arbeidet med det store relieffet Helvede. Det kommer etter hvert til å bli 12 fot langt og 6 fot høyt, og det blir hovedattraksjonen på separatutstillingen han kommer til å holde kommende høst. I skisseboken skriver han at han ser for seg at de nederste figurene i relieffet skal være rundt en fot høye, mens de øverste skal være flate, tynne, nesten usynlige. Helt inn i bakgrunnen skal det være konturer som er risset inn i bunnen. Og ut fra midten av relieffet skal skikkelsen Sata skyte ut, høyere og friere enn de andre.
-
Aasta Hansteen, som i år er 70 år gammel, er den første kvinnen i Norge som har utdannet seg til profesjonell maler. I perioder har hun også levd av sitt yrke. Nå har hun skiftet ut penselen med pennen, og skriver provoserende mot kirkens og samfunnets kvinneundertrykkelse.
-
I dag skriver svensken Bengt Lidforss til sin venn Stachu at hans mål nå er at August Strindberg, som hittill har vært en nær venn, nå må skades for enhver pris. Han syns de to, han og Stachu, skal gå sammen om å tilintetgjøre ham. For sin egen del vil han plassere et par bomber i Stockholm, skriver han, og de kommer til å sørge for at det bli umulig for Strindberg å ha en fortsatt eksistens der. Han sverger for at han skal gjøre alt for å tilintetgjøre ham, ikke bare materielt, men også åndelig.
-
Dette er første gang Gustav Vigeland, som nå er 25 år gammel, samler skulpturene sine til utstilling. Han stiler ut 51 arbeider i plastelina, leire, gips og bronse som han har arbeidet med de siste fem årene. Så langt har han kun stilt ut enkeltarbeider ved kollektivutstillinger.
-
Gustav Vigeland, som er er på vei til Firenze for å studere de store mesterne der, stopper på veien i Berlin. Det er i begynnelsen av ferbuar, i utgangspunktet har han bare tenkt å bli en ukes tid for å se de store skulptursamlingene, men det skal vise seg at oppholdet kommer til å strekke seg over to måneder til sammen.
-
Gustav Vigeland lager en skisse i skisseboken sin til det som skal bli skulpturen De nedbøyde. Denne skulpturen skal komme til å bli en voldsom inspirasjon for Stanislaw Przybszewski når han i november sitter på eiendommen Rolighed på Kongsvinger, Dagny Juels barndomshjem, og skriver en bok om Vigeland.
-
Gustav Vigeland er klar over planene til polakken Stanislaw Przsybyzewski om å lansere kunstnerskapet hans. De to tilhører den samme kunstnerkretsen i Berlin for tiden. Przsybyzsweski er sterkt opptatt av Vigelands motiver, særlig de som har med erotisk kjærlighet å gjøre.
-
Stanislaw Przsybyzsewski sitter i den lange, mørke høsten på Kongsvinger, i sin kone Dagny Jules barndomshjem, og skriver boken Auf den Wegen der Seele. Den vil bli utgitt om et par år i Berlin.
-
Gustav Vigeland er tilbake i Firenze, etter at hans besøk forrige gang ble avbrutt etter en måned av at han måtte på militærtjeneste. Denne gangen blir han i seks måneder.
-
Gustav Vigeland har sin andre separatutstilling. De siste årene har han arbeidet med en rekke inderlige kjærlighetsgrupper i statuettformat, alvorstunge og uten Rodins sensualisme. Figurene er magre og langstrakte, preget av l'art nouveaus flytende linjer.
De erotiske gruppene hans vekker atskillig oppmerksomhet. Omtalen er rosende, men avsetningen begrenset, og for å overleve søker han oppdrag ved domkirken i Trondheim. Der er restaureringen kommet så langt at skulpturutsmykningen er blitt aktuell.
-
Hans Lemmich Juell, distriktslegen som er Dagny Juels far, dør på familieeiendommen Rolighed på Kongsvinger, 59 år gammel. Dagny har ikke anledning til å reise hjem til begravelsen, hun er i Krakow sammen med Stanislaw og barna.
Stachu er redaktør for et radikalt tidsskrift, og har raskt blitt sentrum i kretsen av kunstnere som møtes i en kneipe ikke ulik den ha og Dagny frekventerte da de bodde i Berlin, Zum schwarzen Ferkel.
-
Gunnar Heiberg bryter denne vinteren opp fra Kristiania og tar en tur til Stockholm og Italia sammen med Oda Krohg før de igjen slår seg ned i Paris.
Oda har en liten leilighet på Rue de la Grande Chaumiere på Montparnasse. Hun har sin sønn Per hos seg. Han er elleve år gammel.
-
I Pilestredet 8 i Kristiania bor Gustav Vigeland. I andre etaje holder Kristiania Viserguttkontor til. Der har sekstenårige Inga Syvertsen jobbet som viserpike. Inga er slående vakker, med harmonisk formede ansiktsuttrykk, blå øyne under en høy panne, blondt hår som henger i en flette nedover ryggen og korketrekkerkrøller over ørene.
-
Gunnar Heiberg opplever denne våren at Gustav Vigeland kommer opp til ham og forteller at Bjørnson, som for tiden blir modellert av Vigeland og bor hos sin svigersønn Albert Langen, baktaler Heiberg. Derfor vil Vigeland gjerne få lov til å bli kjent med ham. Det får han - og vennskapet mellom de to skal komme til å vare livet ut.
Denne våren reiser han hjem til Norge fra Paris. Det liker ikke Oda Krohg; hun kommer forgrått til sine venner på en kafé og forteller at han har reist, det er kommet plutselig, og uten at hun ville eller visste det.
-
I dag kan man lese følgende i Kristiania Dagsavis om Dagny Juel og hennes polske ektemann Stanislaw Przybyszewski.
"Parret var gjentagne Gange heroppe, og bodde engang en hel Vinter paa Distrikslægens Eiedom "Rolighed" udenfor Kongsvinger. Det kneb dengang med at slaa sig igjennem, og Przsybyzsewski foranstaltet da en Slags Konsert, hvor hans mærkelige Foredrag satte de brave Kongsvingere paa Bagen af Forfærdelse."
-
Gustav Vigeland får etter mange år med vanskelige arbeidsforhold disponere et atelier på Hammersborg. Det er gammelt og forfallent, men har rikelig med plass og gode lysforhold. Her utfolder han en voldsom aktivitet, de første årene særlig konsentrert om monumenter og portretter.
-
Inga Syvertsen, som lever sammen med Gustav Vigeland, står modell for i et par skulpturer, en liten kvinnetorso og den unge kvinnen i en erotisk gruppe der hun sitter tvers over brystet til en liggende mann. Trekkene hennes kjennes tydelig igjen i disse verkene.
-
Inga Syvertsen, som nå er nitten år gammel, flytter sammen med ham til leiligheten hans på Hammersborg, det som nå er Schandorffsgate 4, i tredje etasje. Det er ikke langt unna atelieret hans.
Inga er slående vakker, med harmonisk formede ansiktsuttrykk, blå øyne under en høy panne, blondt hår som henger i en flette nedover ryggen og korketrekkerkrøller over ørene. Vigeland er heftig forelsket i henne.
-
Gustav Vigeland er på besøk hos Hulda og Arne Garborg i deres hjem på Hvalstad i Asker. Hulda noterer i dagboken sin at Vigeland er livlig og snakker mye. Han arbeider med en portrettbyste av Arne. Det er den tungsindige grubleren han merker seg ved og skulpturer frem.
Musklene i pannen på bysten viser en indre anspenthet, og Vigeland beskriver Garborg, som nå er litt over 50 år gammel, som en mann på åtti. Han tusser i vei, full av sår i ansiktet, det er som om kjøttet er i ferd med å falle av ham, syns Vigeland.
-
Oda Krohg er representert på Salon des artistes independants i Paris. Hun og Christian Krohg er i ferd med å gli fra hverandre. Krohg, som så langt har vært dypt lojal mot alle Oda er sammen med, begynner nå å rette bitre angrep på Heiberg i forbindelse med kampen om Gustav Vigelands kunst.
-
Hulda Garborg besøker Gustav Vigeland på atelieret som er en slags mystisk bule oppe ved Krist Kirkegaard oppe ved Hammerborgkroken. Hun syns Vigeland rager mange hoder over annen kunst hun ser for tiden. Hun er totalt fascinert av menneskeryggene han modellerer. Når de står der i atelieret lodne av støv, er de som lodne dyrerygger med spente muskler, syns hun. Garborg er ellers svært deprimert for tiden. Han tror ikke på boken han skriver på, og tåler ikke å bli forstyrret av Hulda og sønne Tuften, som nå snart er seksten. Mor og sønn må liste seg rundt.
-
Gustav Vigeland og Inga Syvertsen har fullført støpingen av Nordraakmonumentet i Kristiania. Gustav gir Inga sine treskjærerarbeider. Denne gaven kommer Inga til å sørge for å få skriftlig bekreftet i 1915. De to reiser sammen til Paris dette året. Det er imidlertid ikke ofte at Gustav tar Inga med på reisene sine, eller i det lille han har av sosialt liv. For utenverdenen er hun «husholdersken», «frøken», eller kort og godt Inga.
-
Gustav Vigelands skilsmisse fra Laura Mathilde Andersen trer i kraft, og forholdet hans til Inga Syvertsen, som nå er 23 år gammel, fortsetter som før, slik det har vært de siste seks årene. På sine gamle dager kommer Inga til å fortelle at Vigeland hadde bedt henne gifte seg med ham, men at hun hadde avslått fordi hun fryktet at samlivet ikke ville vare, og kunne ende i et lignende uhyggelig brudd som tidligere med Laura. «Så voksen du er», skulle Vigeland ha sagt til henne.
-
Gustav Vigelands skilsmisse fra Laura Mathilde Andersen trer i kraft, og forholdet hans til Inga Syvertsen, som nå er 23 år gammel, fortsetter som før, slik det har vært de siste seks årene. På sine gamle dager kommer Inga til å fortelle at Vigeland hadde bedt henne gifte seg med ham, men at hun hadde avslått fordi hun fryktet at samlivet ikke ville vare, og kunne ende i et lignende uhyggelig brudd som tidligere med Laura. «Så voksen du er», sa Vigeland til henne den gangen, i følge hva Inga selv senere kommer til å fortelle.
-
Gustav Vigeland og Inga Syvertsen flytter fra leiligheten på Hammersborg til en større i Maridalsveien 17. Det er mulig at Marie Nordby allerede nå er blitt Vigelands modell og elskerinne, og at han derfor ønsker å være mindre under oppsikt av Inga enn tilfellet er på Hammersborg, hvor atelier og bolig ligger bare få skritt fra hverandre.
-
Gustav Vigeland lager en byste i marmor av Inga Syvertsen fra 1907. Hun er en ung og vakker kvinne, med høy panne og et vennlig, åpent ansikt innrammet av korketrekkerkrøller.
-
Gustav Vigeland bekrefter i et gavebrev til Inga Syvertsen, nå når hans forhold til Marie Nordby er avsluttet, at Inga skal få samtlige fotografiske plater av hans arbeider, alle hans tresnitt og cirka 120 tresnittplater, med full disposisjonsrett til det hele.
-
Gustav Vigeland låser dørene til sine rom i leiligheten som han deler med Inga Syvertsen. Vigeland bor nå delvis i atelieret sitt. For å tvinge Inga til å flytte og dessuten slippe enhver kontakt, sperrer han henne inne i hennes del av leiligheten med tre forskjellige låser som han vekslet på å bruke når han selv er hjemme, og låser først opp igjen når han går ut. ¨
-
Gustav Vigeland inngår en avtale med Oslo kommune som går ut på at hans arbeider blir sikret for all fremtid gjennom overenskomsten med Oslo Kommune. Men i denne saken utgjør gavebrevene til han tidligere samboer Inga en alvorlig komplikasjon.
-
Gustav Vigeland konfererer med advokat Johan Næser i Kristiania. Vigeland vil ha kastet ut Inga Syvertsen, som han har levd sammen med siden 1900, og som har vært hans elskerinne, samboer, modell assistent på atelieret og husholderske gjennom sytten år. Utkastelse blir begjært av byforgden. Gustav har vært forelsket i Ingrid Viberg siden i høst.
-
Denne høsten blir Gustav Vigeland forelsket i unge Ingrid Vilberg. Dermed tilspisser forholdet til samboer, assistent og husholderske Inga seg. Hun slutter å stelle for ham.
Inga får tilsendt en skriftlig oppsigelse med 14 dagers varsel, datert 28.02.1921. Hun flytter ikke, men begynner å stelle i leiligheten igjen.
-
Inga Syvertsen treffer byarkitekt Harald Aars i Oslo. Han får inntrykk av at hun er dypt ulykkelig. Hun bor hos en fru Krohg, som har likkjøring for forsorgsvesenet. Inga hjelper til i huset og går ærender for henne, men tjener så lite at hun har vært tvunget til å selge flere av sine eiendeler. Hun bruker sterke ord om hvor skammelig Vigeland har behandlet henne, kommer Aars senere til å fortelle.
-
Inga Syvertsen forteller sin gode hjelper, byarkitekt Harald Aars, at hun har ordnet sine opptegnelser om Vigelands arbeider, og at hun har to kofferter fulle av avisklipp om ham som hun tenker å klistre opp.
Siden kommer Aars til å skrive: «Stakkar, hun lever og ånder bare i ham. Og jeg skjønte på henne at hun simpelthen levde i håpet om at han kanskje en dag også ville forsone seg med henne. Det var nok for henne å leve på.»
-
Inga Syvertsen er klar til å søke økonomisk erstatning for sine rettigheter til Gustav Vigelands kunst. Etter forhandlinger og pruting mellom partene ender saken med at Inga får utbetalt 36 000 kroner i erstatning for tresnittplatene, fotografiene og reproduksjonsretten som Vigeland har gitt henne i sin tid.
-
Inga Syvertsen dør i Oslo. De siste årene har hun bodde i en trugdeleilighet på Lambertseter.
Hun har ingen livsarvinger, men etterlater seg et testament av 16.10.1967. I det fremgår det at Rein A. Rødsten er en av arvingene. Han kommer dermed i besittelse av fotografier i eller uten ramme som er merket av Inga med hans navn, og dessuten det som ligger i skuffen i anretningsbordet hennes i leiligheten.