Gustav Vigeland får etter mange år med vanskelige arbeidsforhold disponere et atelier på Hammersborg. Det er gammelt og forfallent, men har rikelig med plass og gode lysforhold. Her utfolder han en voldsom aktivitet, de første årene særlig konsentrert om monumenter og portretter.
Dette året deltar han i konkurransen om en portrettstatue av matematikeren Niels Henrik Abel, som skal plasseres foran universitetets midtbygning. I strid med konkurransebetingelsene former han sitt utkast som en symbolsk gruppe: en naken, heroisert skikkelse uten portrettlikhet, stående på to mannlige figurer i fritt svev ned gjennom sfæren - en hyllest til geniet og fantasiens grensesprengende makt. Ingebrigt Vik vinner konkurransen, men ingen av de premierte utkastene blir anbefalt utført.
Om Vigelands utkast uttaler juryen at det e r"absolutt høiest i kunstnerisk Evne", men ikke hva man har bedt om. En lang debatt utfolder seg i pressen, og Vigeland blir godt støttet av Bjørnson, Gunnar Heiberg, Nils Kjær og Jens Thiis.
Christian Krohg er derimot en innbitt motstander.
Uten bestilling skal Vigeland i april 1903 gå i gang med å legge opp gruppen i kolossal målestokk, over fire meter høy. Dristigheten blir kronet med hell: i januar 1905 skal komiteen komme til å gå til innkjøp av monumentet, som blir støpt i bronse og avduket i Slottsparken 1908.
Kristiania
Wikborg, T. Gustav Vigeland. Norsk biografisk leksikon.