Dagny Juels far dør, men Dagny kan ikke reise hjem til begravelsen. Hun lever blant bohemske kunstnere i Krakow.

Hans Lemmich Juell, distriktslegen som er Dagny Juels far, dør på familieeiendommen Rolighed på Kongsvinger, 59 år gammel. Dagny har ikke anledning til å reise hjem til begravelsen, hun er i Krakow sammen med Stanislaw og barna.

Stachu er redaktør for et radikalt tidsskrift, og har raskt blitt sentrum i kretsen av kunstnere som møtes i en kneipe ikke ulik den ha og Dagny frekventerte da de bodde i Berlin, Zum schwarzen Ferkel.

Før de flyttet til Krakow, sendte Stachu et brev til den polske foratteren Adolf Nowaczynski der han fortalte om sin visjon for tidsskriftet. Brevet ble lest høyt blant kunstnerne i et møte i den litterære foreningen på kneipen, med en stemme dirrende av følelser og alkohol, kunne Adolf Nowaczynski fortelle. Applausen var frenetisk, og Stachus bilde ble sendt rundt blant kunstnerne og beundret med høye bifallsrop.

Tiden da oppmerksomheten ble rettet mot Wiens kunstliv og det som skjedde der, var nå over, skrev Stachu. i brevet som ble lest høyt. Nok av Baudelaire og Barbey d'Aurevilly, og nok av Bahr, deres profet! Nok av kokettering og kjærlighetsaffærer (Liebelei)! I begynnelsen var lysten! Androgyne entrer scenen!

Man må være Satans barn, uansett hva prisen måtte være! Forbildene nå må være Ola Hansson, Paul Scheerbart, Laura Marholm, Edvard Munch, Dehmel, Schlaf, Mombert, og den største av dem alle, Vigeland. I begynnelsen var Vigeland! Krakow må lære seg å bøye seg i støvet for Vigeland!

Tiden for Satans synagoge er kommet! Alle må fordype seg i okkultisme, studere "Papus Mage" og kabbalah, for å kunne bane veien for "det Sanneste"! Svarte messer venter! der skal vi alle være altergutter!

Kretsen blir etter dette kalt Satans barn, og Stachu selv for Triste Satan.

Hans' Lemmichs død er et hardt slag for familien på Kongsvinger. Enken Minda skal om noen år komme til å selge Rolighed på grunn av pengeproblemer, og for å kunne være nærmere sine barn. Hans har vært hennes ene, store kjærlighet.

Tapet av faren, det at hun ikke kan polsk, mannens alkoholforbruk og de ville festene i kunstnerkretsen de tilhører, sliter Dagny langsomt ut. Hun reiser sammen med barna og barnepiken til en kuranstalt i fjellbyen Zakopane. Her blir hun det meste av sommeren og høsten. Hu skriver et nytt drama, som kanskje aldri blir fullført.

I februar publiserer det tsjekkiske tidsskriftet Moderní revue Dagnys drama Synden, og samme måned kommer dramaet ut i bokform i Praha.

I juni innleder Stanislaw forhold til to kvinner i Lwów.

Synden, Når solen går ned og Sing mir das Lied vom Leben und vom Tode blir utgitt i tidsskriftet Zycie,i Stanislaws oversettelse.