Kropp

I dag skriver den tyske prinsessen og filosofen Elisabeth av Böhmen, som er 25 år gammel og holder til i Haag, til sin venn og samtalepartner,  René Descartes for å diskutere hans i Meditasjoner, som utkom for to år siden. Det er   forholdet mellom kroppen og sjelen som opptar henne: Hun har forstått at Descartes ønsker å holde sjelen og legemet adskilte fra hverandre, at sjelen ikke har utstrekning, i motsetning til kroppen. Men hvis sjelen ikke har noen utstrekning, hvordan kan det da ha seg at den kan bevege kroppen? Dette spørsmålet vil hun gjerne ha svar på.

Johan Sebastian Welhaven og Camilla Wergeland treffer hverandre i et selskap. Welhaven kommenterer et smykke Camilla bærer om halsen; et tungt kors av jern. Han syns det er for stort, og altfor for massivt, og kommenterer, mens andre hører på, at han ikke kan forstå hvordan hun kan gå med noe slikt. Voksperler derimot, det kan han like, slår han fast. Han vet ikke noe vakrere enn når slike perler smelter sammen med en blendende damehals.

Henrik Wergeland innser at han nok aldri kommer til å få noe presteembete, og har begynt å studere medisin i stedet. Han er 26 år gammel. Julen feirer han og søsteren Camilla, som er 21, på prestegården på Eidsvold. Det er en uhyggelig stemning i huset.

Faren Nicolai er i uhyggelig humør, de har aldri sett ham så sur før, skriver Camilla. Ikke et eneste ball går av stabelen, og Harald, en annen av søsknene, har gjort det elendig til eksamen. Det tar ikke faren lett på.

Camilla Wergelands mor Alette forteller henne om hvordan det gikk til da hennes søster Augusta ble født. Det sto et rosetre i vinduet med fem knopper den gangen, og den ene sprang ut nettopp i det øyeblikket da Augusta ble født, kan hun fortelle. Camilla syns dette er meget poetisk og betydningsfullt.

Camilla Wergeland, som nå er 25 år gammel, har en tung tid hjemme på prestegården på Eidsvold. Far Nicolai er i elendig humør; han avviser henne, han syns ikke hun fortjener flere utenlandsturer, den de hadde til Hamburg var jo så mislykket, mener han.

Lars Oftedal blir født i Stavanger. Faren er lærer ved latinskolen i byen. De tre første leveårene er gutten mye syk, og faren må bære ham rundt i byen.

Søren Kierkegaard har nettopp vært syk, kan en av hans slektninger fortelle i et brev. Nå har han på ny begynt å spytte blod. Hans journaler er for øvrig ofte fylt med rapporter hans kroppslige tilstander: Ildebefinnender, hodepine, svimmelhet, synsforstyrrelser, spenninger, vannlatningsproblemer.

Amalie Alver er et snaut år gammel, og blir vaksinert for kopper av statsfysikus Jacob Worm Skjelderup Müller.

Hun skal siden komme til å gifte seg med denne legens sønn, August Müller.

Friedrich Nitezsche er blitt 14 år gammel. Nå flytter han til Weingarten sammen med familien. Han har fått et stipend for å studere ved gymnaset i Pforta, en eliteskole med bare 200 elever. Han har ikke spesielt gode karakterer, og inngangseksamen setter ham tilbake ett år.

Amalie Alver mister to tenner i vilter lek -- hun er en vill ungjente på fjorten -- og får satt inn to falske tenner på gullplater.

Amalie konfirmeres i Nykirken i Bergen. Hun er en dypt religiøs ung kvinne.
I kirkeboken står hun oppført med navnet Berthe Amalia Monsen Alvær. Hun får karakteren Meget godt.
Av kirkeboken fremgår det også at hun snaut ett år gammelt er blitt vaksinert mot kopper av daværende statsfysikus Müller. Han kommer til å bli hennes første svigerfar.

I den dansk-tyske krig er de danske tapene nå på mer enn 3000 mann. Hele Jylland ligger nå åpen for tyske tropper. Fredsslutningen er ikke lenger et spørsmål om forhandlinger, men om den preussiske kansler Otto von Bismarcks diktat. Og han krever hele Slesvig, også den delen som er ubestridt dansk.

Erik Skram, som har gått inn i krigen med stor kampvilje og entusiasme, blir hardt såret i kamp ved Kjære by og havner i preussisk fangenskap. Tre kuler gjennom lår, hånd og mage i løpet av et kvarter.

Amalie Müller tilbringer ti uker i Belize sammen med August, i forbindelse med deres store jordomseiling. De er invitert ut hver eneste kveld, og er også i middag hos guvernøren. Hun morer seg strålende, og skulle gjerne vært der lenger.

Hun er gravid, og regner med å reise hjem til Bergen når de kommer til London. Så aborterer hun når hun er i tredje måned. Hun sørger dypt, men skriver i et brev at hun er kommet til at det er det beste; hun er fortsatt bare nitten år gammel.

Karl Marx lider fryktelig under den allvorlige hudyksommen hidradenitis suppurativa, som blant annet gir store, betente byller ved armhulene og i skrittet. Sykdommen gjør det i perioder svært smertefullt for ham både å ligge og sitte, og den går hardt ut over selvfølelsen. I et brev til sin gode venn Friedrich Engels dette året klager han sin nød: «Borgerskapet kommer til å huske mine verkende byllersp lenge de lever». Han er snart femti år gammel nå, og lever under svært fattige og trange kår i London sammen med kone og tre døtre.

Friedrich Nietzsche blir utnevnt som professor i gresk språk og litteratur ved Universitetet i Basel. Han er 25 år gammel nå, og har gjort akademisk lynkarriere. Men selv om han på mange måter lykkes i lærergjerning -- han han blir ansett for å være en dyktig og engasjert pedagog --  skal det vise seg at han ikke kommer til å holde i stillingen særlig lenge. Hovedårsaken til dette er store helseproblemer. Det er først og fremst migrene han sliter med.

Georg Brandes, ligger syk og motløs på et sykehus i Roma. Men så får han en oppildnende brev fra Henrik Ibsen, som mener at det er Georg som skal gå i spissen for menneskeåndens revoltering.

Georg blir svært oppildnet, og skriver et dikt tilbake til Ibsen om dette temaet, hvor han ivrig påtar seg oppgaven. Han vil få menneskeånden til å forandre seg, skriver han.

Carl Fredrik Hill er student i Stockholm, og begynner å få den ene sykdommen etter den andre. Faren vil fortsatt ikke at han skal bli kunstner, men at han skal komme tilbake til Lund og bli tegnelærer.

Carl Fredrik får problemer med magen, feber og med søvnen. Faren lar seg overtale til at han skal få fortsette studiene i Paris til høsten.

H.C. Andersen får satt inn nytt helgebiss etter å ha vært helt uten tenner siden januar

Arne Garborg skriver hjem til moren og søsknene om hvor vakker han syns Kristiania er.

Han har noen helseproblemer, blant annet noen byller på ryggen, som legen har rådet ham til å børste med en klesbørste.

Til jul står det nye studenthjemmet i Kristiania ferdig, og da skal han flytte inn der, hos Peter Hærem, som han har god kontakt med. Det gleder han seg til. Han skal få velge hvilket rom han vil ha, og utsikten derfra er herlig, syns han.

Victoria Benedictssons andre datter Ellen blir født. Hun skal komme til å dø om bare snaut tre uker.

Arne Garborg er i Kristiania, syk og elendig, men også travelt opptatt med utgivelsen av bladet sitt. Han skulle gjerne hatt lillebroren Abel, som er tolv år gammel,  hos seg skriver han i et brev. Men foreløpig er han for syk.

Han vil gi beskjed så snart han er frisk nok til å la Abel komme, understreker han.

Siri von Essen, som er skuespiller, oppdager at hun er gravid med August Strindberg. De to elskende kommer imidlertid til til å vente med å gifte seg til Siri er i niende måned. De kommer til å sette bort barnet til en såkalt "englemaker", der det kommer til å dø som spedbarn.

Erik Skram oppsøker en prostituert i Roma. I sin notatbok noterer han: "Fant en skidt kvinne".

Arne Garborg skriver hjem til broren Jon om sine bekymringer i hovedstaden. Lillebroren Abel bor hos ham igjen, men han har ikke lett for å få kamerater, og vil helst være hjemme hos storebror. 

Arne føler seg tung og trett, og virker deprimert. Han har alle slags bekymringer; om fremtiden, om målsaken, om økonomien.

Friedrich Nietzsches venner Albert Brenner dør av tuberkulose.

Friedrich Nietzsche har søkt avskjed fra sin stilling som professor i klassisk filologi i Basel på grunn av sine store helseproblemer, som blant annet innebærer intense hodesmerter, brekninger, svimmlehet og synsforstyrrelser. han har fått en pensjon som sørger for hans livsopphold, og oppholder seg for tiden i  St. Moritz. Helsen er dårligere enn noen gang. Han plages av martrende hodepine, og synet er dårlig. Han skal komme til å bli her frem til midten av september.

Victoria Benedictsson får benhinnebetennelse og flytter til Malmö for å få hjelp med sitt vonde ben av "Lundakvinnan" Elna Hansson.

Edvard Grieg har nå hatt to slitsomme, men suksessrike arbeidsår i "Harmonien" i Bergen. Nå er imidlertid helsen blitt dårligere, og Edvard og Nina reiser på kuropphold til det fasjonable Karlsbad i Böhmen, der stedets berømte kildevann skal kurere både dårlige mager og de fleste andre plager.

Men ikke noe kuropphold, om aldri så anerkjent, kan måle seg med helseboten i Hardangers friske luft, syns Edvard. Sommeren tilbringer han og Nina igjen i Lofthus, og i "Komposten" begynner arbeidet med den store cellosonaten, som senere skal komme til å bli tilegnet Edvards bror John.

Victoria Benedictsson er kommer til Malmö fra Hörby i Skåne for å være rekonvalesent etter en langvarig og alvorlig sykdom. I dagboken sin skriver hun ned det hun iakttar rundt seg, og hva folk i hennes omgivelser foretar seg.

Amalie møter Erik Skram i Göteborg. Møtet har vært planlagt lenge og har foregått i største hemmelighet; hun er livredd for å bli oppdaget, og hun har venner og beilere overalt som følger alt hun foretar seg med argusøyne. Hun setter igjen sønnene Ludvig og Jakob hos broren og moren i Fredrikshald, og reiser videre sørover mot Sverige med jernbanen.

Erik har kommet nordover fra København med damskip og jernbane. Begge er svært oppspilte og svært nervøse; Erik vet at Amalie i utgnagspunktet føler avsky ved alt seksuelt.

Amalie Müller skriver til Erik Skram om hvordan alle menn går og sikler etter henne for tiden. Nå er det John Paulsen som er så motbydelig forelsket, han har gjort seg til venns med broren hennes for å få bedre innpass, kan hun fortelle. Hun hater det. I forbindelse med det store kunstnerkarnevalet som hun er engasjert i har den unge Paulsen vært helt gal av sjalusi fordi hun danset to danser med en annen og ingen med ham. Hun ville bare slipppe ham, skriver hun.

Friedrich Nietzsche er opprørt. Han han har forstått at hans venn Richard Wagner har hatt kontakt med legen hans angående det Wagner mener et Nietzsches vane med å onanere. Onani blir i medisinske kretser blant annet ansett for å kunne forårsake blindhet, og ha en rekke andre skadelige virkninger.

Alexander Kielland drar fra København til hjembyen Stavanger. Byen er preget av alvorlige økonomiske kriser, der det ene handelshus etter det annet står for fall. Inntrykkene av dette har satt sine klare spor i romanen Fortuna, som ifølge ham selv er en bok om "Penge og Pengemoralen".

Selv har han også pengesorger: Inntektene fra hans forfatterskap er fallende, og han er blitt avhengig av lån, noe som ikke er så lett å skaffe. Han lever fortsatt på stor fot.

Erik Skram savner sin Amalie Müller. Hun har skrevet til ham om sitt jødehat, og han forsøker mildt å få henne på andre tanker: "Ja Du er en slem en, Du med dit Jødehad! Vil Du om dette enkelte Spørgsmål tro, Stump, at her har jeg virkelig tænkt og med Ord og Modord gennemgået alt hvad der kan siges for og imod; om dette har jeg jo haft så rig en Anledning til at gøre mig en færdig Mening. Dit Udbrud virker derfor just ikke overbevisende på mig, og jeg holder ikke af det som et virkeligt Resultat.

Amalies lillebror Bernhard Nicolai dør av tuberkulose. I en periode har han bodd i Parkveien i Kristriaania og jobbet som kontorist.

Hans utgang fra livet er ulykkelig; etter et underslag rømte han til Amerika, men klarte seg heller dårlig der borte, og kom hjem igjen som en syk og nedbrutt ung mann.

Amalie venter i denne tiden fortvilet på at skillsmissepapirene hennes fra August Müller skal gå i orden.

Camilla Collett har et uhelll med en arbeidsvogn i København, hvor hun for tiden oppholder seg. Hun går rett på vognen, får et kraftig dunk av vognstangen og fraktes bevisstløs hjem til hotellet hvor hun blir liggende til sengs en i en periode. Amalie Skram kommer på besøk til henne, og blir forskrekket over hvor arrig den gamle damen er. Hun vil gjerne hjelpe henne, men mener det er umulig for noen å være en godt medmenneske for en som er slik som Camilla på innsiden.

Amalie Skram har søkt råd hos Georg Brandes angående sin roman Constance Ring, som forleggeren Hegel ikke vil utgi. Brandes har uttalt seg rosende om boken; det eneste han ikke liker ved romanen, er dens smiger til Bjørnson. Hun skriver til sin venn Arne Garborg. I brevet forteller hun om sitt syn på kvinner og seksualitet:

I Skandinavia herjer sedelighetsdebatten dette året. En av foranledningene er novellen Pyrrhussegrar av Stella Kleve, som om vinteren blir trykket i det svenske kvinnetidskriftet Framåt.

Novellen skaper voldsom brudulje: forargede innlegg, leseboykott og interne oppgjør både i den svenske og den danske kvinnebevegelsen. Forfatteren følger den britiske legen Drysdales oppskrift og beskriver det tilbakeholde kvinnelige begjær som en direkte årsak til at en ung kvinne få tuberkulose.

Victoria Benedictsson gjør alt klart for sitt første møte med Georg Brandes på sitt hotellrom. Hun kjøper en kinesisk parasoll, røde og kremgule roser og et vakkert skrivesett. Hun bytter også hotell for å få et rom med røde plysjmøbler. Det er viktig å gjøre et godt inntrykk på den store Brandes, som hun beundrer enormt.

Hun er dessverre svært forkjølet.

Victoria Benedictsson, som nå er blitt 36 år gammel, har kommet til København og tatt inn på Hotell Leopold i Hovedvagtsgade. En gang i uken går hun på Georg Brandes’ forelesninger om dansk og tysk romantikk. Hun er oppslukt av den store radikaleren, han er Københavns mest beryktede og beundrede intellektuelle, hennes største ønske er å bli kjent med ham. Og etter en stund får de faktisk kontakt.

Victoria Benedictsson skriver i dagboken sin om hvordan hun drømmer om at Georg Brandes skal kysse henne. Men hun har lite håp om at det kan skje, for hun er sikker på at han må synes hun er en total idiot, hun som ikke ha lest noen ting.

I går strøk han den myke, varme hånden sin over det glattkammede håret og det høyre kinnet hennes, skriver hun. Hun elsker hånden hans, den har en så myk måte å stryke på, men hun tolket kjærtegnet som selve avslutningen på forholdet deres: hans rolige faderlighet.

Victoria Benedictsson er tilbake i København fra Hörby i Skåne, der hun bor sammen med sin mann postmesteren, og og hans og deres felles barn. Hun lider, men samtidig kjenner hun at hun lever.

I Hörby føles det som om hun skulle være død, skriver hun i dagboken. Alt hun klarer å tenke på er Georg Brandes. Hun er svært forelsket, det er som om hun er hypnotisert. Men hun må ta seg kraftig sammen og skrive, ellers kommer økonomien hennes til å ramle sammen, og også hennes selvrespekt, føler hun.

Victoria Benedicstton skriver i dagboken sin om at Georg Brandes har vært på besøk hos henne igjen på hotellrommet i København. Nå har han gått, og det eneste hun føler, er smerte. Hun føler seg så ensom, og som en fremmed i forhold til ham, som om det skulle ligger år mellom dem, skriver hun i dagboken. Hun kan ikke være noe for ham, og han ikke noe for henne.

Han var vennlig nok under besøket, men han kritiserte henne for å være for dissekerende. Hun går altfor sterkt opp i sitt følelsesliv, sa han. Han syns hun er eksaltert. Hun må forsøke å være roligere.

Paul Gauguin, som fremdeles befinner seg på Martinique, er syk. Livet blant de ville har ikke blitt om han hadde forestilt seg. Han har dysenteri og sumpfeber, og han er dessuten fattig og sulten, nå vil han bare hjem. Han gjør alt han kan for å komme seg av gårde.

Jean-Martin Charcot, som er en svært berømt nervelege i Paris, fyller førstesiden på det franske magasinet Revue Illustrée foran en illustrasjon som viser en rekke hysteriske positurer som kvinnelige pasienter ved hans sykehus i Paris inntar. Han poserer som om han skulle være en kunstner foran sitt verk. Bildene får stor utbredelse, og kommer også til å påvirke kunstnere.

Arne Garborg har mistet jobben. Nå er han ikke lenger statsrevisor i hovedstaden. Han er blitt for radikal for sin arbeidsgiver.etter å ha utgitt romanen Mandfolk. Dermed er også hans økonomiske situasjon blitt mer prekær. Været er elendig, og han er tung til sinns.

Han skriver:

"Tredje brevet, August l 887.

Det nygifte ekteparet Hulda og Arne Garborg går på toget i Kristiania ti på to denne desemberettermiddagen. Hulda er gravid. Klokka elleve på kvelden er de framme på Lille Elvedalen stasjon. Fortsatt har de halvannen mil igjen til Kolbotn, hvor de skal slå seg ned.

Victoria Benedictsson dras heftig mellom motstridende følelser for Georg Brandes. Hun både hater, forakter, elsker og beundrer ham, skriver hun i dagboken.

Det er ikke så bra for konsentrasjonen hennes; det går trått med skrivingen.

Oda Engelhart skriver i et brev til Hans Jæger at hun har oppdaget at hun er gravid. Nå vil hun forsøke om det er mulig for å henne å bli glad i barnet hun bærer, i stedet for i Hans. Hun skriver at hun skal prøve så hardt hun kan, hun skal riktig slite seg ut for den ungen, la den suge ut av henne alt hun eier av kraft og styrke. Hun håper det blir en gutt. Hun skal la den gutten få suge all hennes kjærlighet ut av brystet hennes.

Alexander Kielland fyller 40 år i dag. Men han mottar ikke et eneste telegram i anledning dagen, og i tillegg har livsførselen hans og den stadig tiltakende fedmen påført ham store helseproblemer.