Friedrich Nietzsche har søkt avskjed fra sin stilling som professor i klassisk filologi i Basel på grunn av sine store helseproblemer, som blant annet innebærer intense hodesmerter, brekninger, svimmlehet og synsforstyrrelser. han har fått en pensjon som sørger for hans livsopphold, og oppholder seg for tiden i St. Moritz. Helsen er dårligere enn noen gang. Han plages av martrende hodepine, og synet er dårlig. Han skal komme til å bli her frem til midten av september.
De kommende årene kommer han til å flytte rundt fra sted til sted i Frankrike, Sveits og Tyskland. Han går lange turer i fjellene, i skogene og langs innsjøene, og har alltid med seg en skriveblokk der han noterer ned tanker som dukker opp. Når han kommer hjem, renskriver og videreutvikler han dem. De renskrevne notatene blir til aforismer som han siden kommer til å bli svært kjent for. Han nummererer dem, og ordner dem tematisk i klynger. I aforismene er han en eksperimentator som slynger ut og tester nye innfall, formodninger og teser. Slik blir både teksten og tekningen hans både kompleks og mangslungen. Dette skal siden komme til å bli ansett som en bevisst strategi: Nietzsches filosofi må være like sammensatt, mangfoldig og "tilfeldig" som den virkeligheten den skal beskrive. Et eksempel på dette er aforismesamlingen Den muntre vitenskapen, som vil utkomme om tre år.
Nietzsche kommer i det hele tatt til å gjøre få forsøk på å skrive gjennomarbeidede og systematiske avhandlinger i årene som kommer.
Young, J. (2010). Friedrich Nietzsche: a philosophical biography. Cambridge, Cambridge University Press.s.565
og
Schaanning, E. (2010). Etterord I Friedrich Nietzsche: Den muntre vitenskapen (s. 307-319). Oslo: Spartacus.