-
René Descartes, som nå er 23 år gammel franskmann av adelig slekt og under utdannelse innenfor militærvesenet, stenger seg denne iskalde natten i byen Neuburg an der Donau innepå rommet sitt med en kakkelovn for å holde varmen. Han faller i søvn, og har tre drømmer som han siden kommer til å omtale om åpenbaringer fra en hellig ånd. Resultatet blir at når han forlater rommet, har han formulert det teoretiske grunnlaget for analytisk geometri, og en metode for å anvende matametikkens prinsipper på filosofien.
-
I dag skriver den tyske prinsessen og filosofen Elisabeth av Böhmen, som er 25 år gammel og holder til i Haag, til sin venn og samtalepartner, René Descartes for å diskutere hans i Meditasjoner, som utkom for to år siden. Det er forholdet mellom kroppen og sjelen som opptar henne: Hun har forstått at Descartes ønsker å holde sjelen og legemet adskilte fra hverandre, at sjelen ikke har utstrekning, i motsetning til kroppen. Men hvis sjelen ikke har noen utstrekning, hvordan kan det da ha seg at den kan bevege kroppen? Dette spørsmålet vil hun gjerne ha svar på.
-
Denne vinteren inviterer svenske dronning Christina René Descartes, som holder til i Nederland, til å besøke henne på slottet i Stockholm. Descartes er kjent for en av Europas mest berømte filosofer og vitenskapsmenn, og Christina, som nå er 24 år gammel, er sulten på intellektuelt stimulerende selskap. Hun ønsker at han skal etablere et vitenskapelig selskap, og undervise henne om sine ideer om kjærligheten.
-
Georg Wilhelm Friedrich Hegel blir født i Stuttgart. Hans far er et høytstående medlem av den tyske regjeringen. Han vokser opp som et harmonisk barn i et solid borgelig hjem, og viser tidlig en umettelig trang til å vite og forstå, og til å samle seg kunnskap, dra ut det vesentlige i den og skaffe seg overblikk.
-
Johann Wolfgang von Goethe er tilbake i Weimar etter sin Italiareise. Han går inn i en ensom periode. Forholdet til fru von Stein har kjølnet. Han er sterkt opptatt av naturvitenskapelige studier, og beskjeftiger seg med botanikk, zoologi, geologi og optikk. Hans fargelære (Zur Farbenlehre, 1810) er en hel kulturfilosofi som bl.a. retter seg mot Newtons mekaniske naturoppfatning. Diktet Die Metamorphose der Pflanzen (1799) er typisk for Goethes natur- og kunstoppfatning: bak mangfoldigheten av former ser han en urform som danner utgangspunktet for stadig nye, individuelle variasjoner.
-
Arthur Schopenhauer er blitt sytten år gammel og overveldes av en følelse av livets meningsløshet, på samme måte som Buddha gjorde i sin ungdom, da han så sykdom, alderdom, smerte og død.
Det går opp for Arthur at sannheten må være at denne verden ikke er skapt av en god allmaktsgud, men snarere av en djevel som har skapt en verden full av lidelse slik at den kan nyte synet av lidelse. I likhet med Buddha skal Schopenhauer komme til å se det som sin oppgave å undersøke og forstå denne lidelsen.
-
Filosoen Georg Wilhelm Friedrich Hegel trekker veksler på klassisk gresk filosofi, kristen mystisisme og tysk romantikk. Han skaper et heldekkende system, der grunnideen er at virkeligheten utgjør en evig pågående bevegelse der målet er å forene mennesket og naturen, ånd og stoff, menneskelig og guddommelig, tid og evighet.
-
Georg Wilhelm Friedrich Hegel treffer tilfeldigvis sin ungdomsvenn Schelling i Nürnberg. I sitt hovedverk Åndens fenomenologi som har har utgitt i 1807, har Hegel frigjort seg fra vennen Schellings innflytelse, og i fortalen har han spottet Schellings tanker om sinnets gjæring, som han vil erstatte med tankens klarhet. For ham var denne kritikken saklig ment, men Schelling tok det ille opp den gangen, og kontakten ble brutt mellom de to.
-
Arthur Schopenhauer er ferdig med første del av sitt verk Verden som vilje og forestilling. I den skriver han blant annet om forholdet mellom talent og geni. Den som har talent kan oppnå det andre ikke kan, mener han, men geniet kan oppnå det andre ikke kan forestille seg. Geniet har en visjon av en høyere orden, det er dette som skiller ham fra vanlige dødelige. Geniet har evnen til å heve seg over egoets litenhet og bevege seg innover i ideenes uendelige verden.
-
Arthur Schopenhauer begynner en forlesningsrekke ved universitetet i Berlin. Han har bevisst lagt sine forelesninger til samme tidspunkt som filosofen Hegel, som han står i skarp opposisjon til. Det kommer imidlertid kun en håndfull studenter for å høre på ham. I årene som kommer vil han gjentatte ganger komme til å oppleve tom forelesningssal når han foreleser. Han tar dette svært tungt.
-
Johan Ludvig Heiberg er en 33 år gammel mann fra København som tar fatt på lesningen av den tyske filosofen Hegels Encyclopædie. Til å begynne med strever han voldsomt; han syns skriftet er ugjennomtrengelig, og er nær ved å gi opp å forstå hva dette dreier seg om. Men enkelte steder i teksten syns han likevel at han skimter en slags tankens ledestjerne, og ser en form for sammenheng mellom tankene som gir gjenklang i hans egne refleksjoner. Denne sommeren gjør Heiberg en reise til Berlin.
-
Georg Wilhelm Friedrich Hegel treffer tilfeldigvis sin ungdomsvenn, filosofen Schelling, i Karlsbad i Tyskland. I sitt hovedverk Åndens fenomenologi som han har utgitt i 1807, har Hegel frigjort seg fra vennen Schellings innflytelse, og i fortalen har han spottet Schellings tanker om sinnets gjæring, som han vil erstatte med tankens klarhet. For ham var denne kritikken saklig ment, men Schelling tok det ille opp den gangen, og kontakten ble brutt mellom de to.
-
Søren Kierkegaard innskrives som teologisk student ved universitetet i København.
-
Georg Wilhelm Friedrich Hegel, den tyske filosofen, dør i Berlin, hvor han har hatt en stilling ved universitetet. I byen raser en koleraepidemi, og det har også vært opptøyer.
-
Søren Kierkegaard er en ung mann på 22 som lenge har turet hardt og levd bohemlivet. Nå er han på rekreasjon i Gilleleje. I dagboken sin skriver han at han trenger å finne den samlende ideen som han kan leve for. Den sannheten som er sann for ham. Og han finner den. Ideen er «den enkelte». Den subjektive. Den personlige sannheten. Dette skal vise seg å være det første skrittet på den personlighetsfilosofiske veien som han skal fortsette å gå de kommende årene.
-
Karl Marx forlover seg med søsteren til sin beste venn, Jenny von Westphalen. Hun kommer fra en tysk lavadelsfamilie, faren er godseier og embedsmann i den prøyssiske statstjenesten. Jenny er en vakker, ung kvinne på 22 år som har fått en omfattende utdannelse, og som regnes for å være byens balldronning. De to skal komme til å være forlovet i syv år før de gifter seg.
-
Søren Kierkegaards Af en endnu levendes papirer. Udgivet mod hans Vilje utgis i København.
Det er en kritisk gjennomgang av H.C. Andersens roman Kun en Spillemand, som er kommet for et års tid siden. Kierkegaard sabler ned den unge eventyrforfatteren som er omtrent på hans egen alder, han mener at Andersen mangler tankens kraft og ideens sammenheng. Men teksten er så akademisk og tung at de færreste skjønner hva det hele skal bety.
-
Det Norske Vitenskabs-Akademi utlyser en essaykonkurranse med følgene ambisiøse oppgavetekst: "Kan Menneskets Frihed udledes af dets Selvbevidsthed?"
Vinneren blir filosofen Arthur Schopenhauer. Svaret hans er et rungende nei. Han får selskapets store gullmedalje, og vinner dermed sin første store anerkjennelse. Det er en stor oppmuntring.
-
Ludvig Feuerbach utgir sin bok Das Wesen des Christenthums. Boken gjør et umiddelbart og dypt inntrykk på unghegelianerne og mange av liberalismens tyske teoretikere. I denne boken gjør Feuerbach en ateistisk vending; han fjerner Gud fra kristendommen og gjør den dennesidig. Det menneskelige blir det hellige. Der de kristne forlanger respekt og tilbedelse av Gud, setter ateisten Feuerbach frem kravet om uavkortet respekt for det menneskelige i det enkelte mennesket. Det enkelte mennesket forholder seg til det fellesmenneskelige som kopien til originalen, hevder Feuerbach.
-
Søren Kierkegaard forsvarer sin avhandling Om Begrebet Ironi med stadigt Hensyn til Socrates for magistergraden ved Københavns universitet.
-
Søren Kierkegaard, som for tiden er i Berlin for å hente impulser og for å skrive, kan ikke fordra filosofen Schelling, som han i en periode har fulgt forelesningene til. Han skriver et misfornøyd brev hjem til sin bror Peter og letter sitt hjerte om den udugelige filosofen, men også om hvorfor det er viktig for ham å reise:
-
Karl Marx, som nå har flyttet fra Bonn til Köln og fått stillingen som redaktør i en ny og radikalt opposisjonell avis, får besøk av en mann ved navn Friedrich Engels. Engels er fabrikkeiersønn og på vei til Manchester i England for å granske proletariatets levevilkår i all sin elendighet.
Marx får Engels til å skrive en rekke artikler om arbeidernes kår i England. Avisen er underlagt streng sensur, og om ikke lenge kommer den til å bli forbudt. Marx blir tvunget til å slutte som redaktør.
-
Søren Kierkegaards verk Enten-Eller utkommer i København. Verket blir gitt ut under pseudonymet Victor Eremitas, og utgjør innledningen til Kierkegaards filosofiske forfatterskap. De to delene av Enten - Eller har hver sin fortellerstemme, hver med diametralt motsatte livsanskuelser.
-
Søren Kierkegaards (pseud: Constantin Constantius) Gjentagelsen, og Frygt og Bæven (Pseud: Johannes de silentio) utgis i København. Johannes de silentio betyr Johannes fra stilheten. Dette pseudonymet henter navnet og sine karaktertrekk fra den oppgaven han er satt til: å beskrive den situasjonen som ikke kan beskrives, men som Abraham befinner seg i idet han er på vei til berget Moria for å ofre sin sønn Isak, fordi Gud har befalt det.
-
Arthur Schopenhauer utgir andre utgave av sitt verk Verden som vilje og forestilling. Verket er nå på to bind. Det første bindet er likelydende med første utgave, som utkom i 1815, og forsøker å vise ikke-rasjonalitet og universalitet som eksistensens sterkeste drivkrefter, for både levende og ikke-levende objekter.
-
Søren Kierkegaard utgir sitt religionsfilosofiske verk Philosofiske Smuler. Det handler om Kristendommen, og har den oppstigende (pseud: Johannes Climacus) som forfatter med Søren Kierkegaard som utgiver. Navnet er tatt fra en munk som engang i middelalderen skrev et verk med tittelen Himmelstigen.
-
Søren Kierkegaard utgir Begrebet Angest av (pseud:) Vigilius Haufniensis. Forord av Nicolaus Notabene.
-
Max Stirner, tysk filosof, utgir sitt hovedverk Der Einzige und sein Eigentum. I denne boken tar Stirner et oppgjør med hele sin samtids tyske politiske opposisjon. 1840-tallets Tyskland er preget av føydale institusjoner og produksjonsforhold. Borgerskapet er i opposisjon til en statsmakt som ikke ivaretar deres interesser. Den dominerende opposisjonelle ideologien er en tidlig og ennå ikke klart definert form for liberalisme. Samtidens sosialisme fremstår som en avart av liberalismen og er preget av humanisme og rettighetstenkning.
-
Søren Kierkegaard skriver i journalen sin om det problematiske forholdet han har til sin egen kropp: Han sammenlikner kroppen og dens matthet med et gjennomsvett grøtomslag, og skriver videre dette:
-
Søren Kierkegaard utgir Stadier paa Livets Vei, udgivet af Hilarius Bogbinder.
-
Søren Kierkegaard publiserer avisartikkelen "En omreisende Æsthetikers Virksomhed, og hvorledes han dog kom til at betale Gjæstebudet", underskrevet: Frater Taciturnus, Høvidsmand for 3die Afdeling af "Stadier paa Livets Vei". I denne artikkelen heter det bl.a.: "Gid jeg nu blot snart maatte komme i Corsaren". Hermed innledes striden med vittighetsbladet Corsaren, som i tekst og tegninger skal komme til å karikerer ham frem til sommeren 1846. Det skal komme til å gå hardt inn på Kierkegaard.
-
I København trykker det satiriske tidssriftet Corsaren en karikaturtegning av Søren Kierkegaard. Han fremstilles som en spinkel, fremoverbøyd og nokså latterlig person. Og Søren har da også en nokså spinkel og krøpelig kropp. Han har skuldrene høyt hevet, en fremoverlutet kropp, hele skikkelsen er litt skjev, nesten som om han er i ferd med å bli litt pukkelrygget. En gang falt han ned fra et tre, det kan hende det er det som er årsaken til skjevheten hans. Stemmen hans ka ofte slå over i diskant, og bli litt pipende.
-
Søren Kierkegaard skriver i journalen sin om det problematiske forholdet han har til sin egen kropp: Han sammenlikner kroppen og dens mattehet med et gjennomsvett grøtomslag, og skriver videre dette: «Som den Syge længes efter at kaste Bandagen af, saaledes længes min sunde Aand efter at afkaste Legemets Mathed; som den seierrende General i det Hesten bliver skudt under ham, raaber: en ny Hest - o, at saaledes min Aands seierrige Sundhed turde raabe: en ny Hest, et nyt Legeme; som den der i Livsfare paa Søen, naar en Anden Druknende vil gribe i hans Been, støder ham fra sig med al Anstrænge
-
Søren Kierkegaard starter avisføljetongen ¨ "Krisen og en Krise i en Skuespillerindes Liv" af Inter et Inter i Fædrelandet.
-
Søren Kierkegaard trykker teksten Krisen og en Krise i en Skuespillerindes Liv i Fædrelandet. Den handler om Johanne Luise Heibergs tolkning av Shakespeares Julie, i en alder av 34 år.
-
Søren Kierkegaard skriver i sin journal et notat om hva det vil si å være dikter:
«Havde jeg ikke været strengt opdraget i Xstd, ikke havt alle de indre Lidelser fra Barndom af og potenserede just i det Øieblik jeg afgjørende begyndte min Løbebane: havde jeg ikke havt det, og saa dog vidst hvad jeg veed, saa var jeg blevet en Digter, og jeg var egl. blevet den interessante Digter (...).
-
Søren Kierkegaard utgir Sygdommen til Døden. Det skildrer fortvilelsen som synd. Han bruker pseudonymet Anti-Climacus. Det er det samme pseudonymet som han skal komme til å benytte til neste år, i det som kommer til å bli et frontalangrepepå den danske kirke, med boken Indøvelse i Christendom.
-
Søren Kierkegaards Sygdommen til Døden utgis i København, under pseudonymet Anti-Climacus. I dette verket analyserer han fortvilelsen og menneskets forhold til seg selv. Boken er kritisk til den hegelske dialektikken, som oppløser paradokset og åpner for en spekulativ forsoning av synd og nåde, noe som i realiteten opphever motsetningen mellom dem. Den pseudonyme forfatteren er en virkelig kristen, og boken åpner slik: «Mennesket er Aand. Men hvad er Aand? Aand er Selvet. Men hvad er selvet?
-
Søren Kierkegaard utgir Indøvelse i Christendom. Her er det også den pseudonyme Anti-Climacus som er forfatteren, og han er nå blitt enda strengere i kravet til hva det vil si å være en kristen; det vil si å bli samtidig med Kristus og følge ham ved å lide slik han led, og om nødvendig også skape forargelse og provosere frem et martyrium for dermed å vitne om sannheten. Han skriver også mye om selve meddelelsens problem, som innebærer at det er umulig å formidle den kristne sannheten direkte.
-
Arthur Schopenhauer skriver essayet Om kvinnen, der han beskriver kvinner som uten evne til å ta avgjørelser, og mindre rasjonelle enn menn. Kvinner betaler etter hans syn livets gjeld ikke ved hva hun utretter, med ved den lidelsen hun gjennomgår ved å føde barn, og ved å underlegge seg sin mann. Kvinner bør etter hans syn være en støttende og lydig partner for sin mann. Selv skal han aldri komme til å gifte seg.
-
Søren Kierkegaard flytter utenfor det gamle voldanlegget i København, og innretter seg i andre etasje i en nyoppført villa ved enden av Sortedamssø, ikke langt fra der hvor Amalie om mange år kommer til å bo.
Huset er omgitt av hyggelige hager og store gartnerier. Fra stuene sine kan han følge med på det som skjer langs stiene ved sjøen.
Når han spaserer er, hender det ofte at han møter sin tidligere forlovede Regine. De snakker aldri sammen, men blikkene de sender hverandre er intense.
-
Søren Kierkegaard publiserer avisartikkelen "Var Biskop Mynster et "Sandhedsvidne", et af "de rette Sandhedsvidner" -er dette Sandhed?"
-
Friedrich Nitezsche er blitt 14 år gammel. Nå flytter han til Weingarten sammen med familien. Han har fått et stipend for å studere ved gymnaset i Pforta, en eliteskole med bare 200 elever. Han har ikke spesielt gode karakterer, og inngangseksamen setter ham tilbake ett år.
-
Søren Kierkegaards Synspunktet for min Forfatter-Virksomhed. En ligefrem Meddelelse, Rapport til Historien utkommer i København. I dette skriftet fins blant annet et avsnitt om hjelpekunsten som skal komme til å bli svært mye sitert i mange år fremover: «Dette er Hemmeligheden i al Hjælpekunst. Enhver, der ikke kan det, han er selv i en Indbildning, naar han mener at kunne hjælpe en Anden. For i Sandhed at kunne hjælpe en Anden, maa jeg forstaae mere end han - men dog vel først og fremmest forstaae det, han forstaaer. Naar jeg ikke gjør det, saa hjælper min Mere-Forstaaen ham slet ikke.
-
Harald Høffding, en ung teologistudent på nitten år i København, blir kastet ut i en religiøs og eksistensiell krise etter å ha lest Kierkegaards skrifter. Han må, tross intens indre motstand, innse at Kierkegaard har rett i forhold til sin fordømmelse av kristendommen.
-
Friedrich Nietzsche drikker seg full på jernbanestasjonen i Bad Kösen sammen med en kamerat fra skolen. Etter at de i løpet av en time har tømt fire store krus øl, er de så fulle at de må følges hjem av en lærer. Hendelsen er del av en protest i forbindelse med at en elev som Friedrich nylig har knyttet vennskap med, er blitt utvist fra skolen.
-
Friedrich Nietzsche blir i løpet av påskeferien nødt til å fortelle moren og søsteren at det nå er slutt på teologistudiet for hans del. Morens verden bryter sammen. Søsteren blir forskremt. Først når tante Rosalie forteller henne at selv kirkens aller største menn har hatt perioder med tvil, faller hun litt til ro. For henne er religionen og den kristne Gud selve holdepunktet i tilværelsen. Hun er av den oppfatning at filosofien overhodet ikke er noe for kvinner. De mister bare fotfestet i tilværelsen.
-
Friedrich Nietzsche oppdager filosofen Schopenhauer. Han har allerede oppgitt teologien til fordel for filologien, men nå begynner han å lure på om han ikke også blir nødt til å oppgi filologien til fordel for filosofien. Han begynner å stille spørsmål ved kristendommen, til tross for at han har mange pietistiske og troende venner, og kvinnene i hans egen familie er svært religiøse.
-
Friedrich Nietzsche skriver i et brev til søsteren Elisabeth: "Her skiller menneskenes veier lag: vil du strebe etter sjelsro og lykke, nåvel så tro; vil du være en disippel av sannheten, så forsk. Mellom disse finnes det en rekke halve standpunkter. Det kommer imidlertid an på hovedperspektivet". Det har nå gått over åtte måneder siden han tok sin studenteksamen og tok fatt på det nye livet som student i Bonn. Han har allerede gjort sine erfaringer med både å tro og å forske. For å ikke skuffe sin mor har han fått plass både på teologistudiet og på filosofistudiet.
-
Friedrich Nietzsche leser Max Stirners bok Der Einzige und sein Eigentum fra 1844. Lesningen er med på å utløse en eksistensiell krise hos ham som får ham til å droppe ut av teologiestudiet og ta et oppgjør med sin pietistiske familie. Han har også lest David Friedrich Strauss' »Jesu liv« i påskeferien. I Stirners bok leser Nietzsche at ikke bare Gud, men også enhver annen overindividuell størrelse, er overflødig. Ingen makt skal stå over individets makt. Med Feuerbach er rekken av kristne tenkere avsluttet, hevder Stirner.
-
I København føres det denne vinteren en diskusjon i pressen om forholdet mellom tro og viten, med utgangspunkt i Rasmus Nielsens lære om disse to som helt forskjellige prinsipper som nettopp på grunn av deres forskjelligehet skulle kunne være praktisk og personlig forenlige. Harald Høffding er gjennom sine teologiske og filosofiske studier kommet til det samme.
-
Erik Skram følger i disse årene en rekke forelesninger med filosofiprofessor Rasmus Nielsen i København. Hans skriver sine notater sirlig i kladdehefter. Han blir dessuten løytnant i Københavns Væbning. Han er 21 år gammel nå, og bor fremdeles hos sin onkel Waagepetersens store herskapshus på Østerbro.
-
Harald Høffding tilbringer denne vinteren i Paris. Han skriver på sin disputas, hører forelesninger blant annet av filosofenTaine, og går i teater og museer. Han blir oppmerksom på positivisme, representert ved Comtes ruvede skikkelse. Han studerer også Herbert Spencer. Og han har kontakt med poeten Christian Winther, som han syns er blitt gammel og affeldig. Kelnerne ler av Winther når han kommer luskende til Café de la Regence og bestiller sin sukkervann. Harald Høffding er 25 år gammel, Christian Winther er 72.
-
Friedrich Nietzsche blir utnevnt som professor i gresk språk og litteratur ved Universitetet i Basel. Han er 25 år gammel nå, og har gjort akademisk lynkarriere. Men selv om han på mange måter lykkes i lærergjerning -- han han blir ansett for å være en dyktig og engasjert pedagog -- skal det vise seg at han ikke kommer til å holde i stillingen særlig lenge. Hovedårsaken til dette er store helseproblemer. Det er først og fremst migrene han sliter med.
-
Friedrich Nietzsche utgir boken Die Geburt der Tragödie aus dem Geiste der Musik. Her behandlet han antikkens skille mellom to livsprinsipper; det apollinske (forstanden, rasjonaliteten, klarhet, orden, beherskelse, det individuelle) og det dionysiske (mørket, villskapen, instinkter, rus, seksualitet, det kollektive). Nietzsche mener at den antikke tragedie sprang ut av det dionysiske koret (dvs. musikken), som en syntese der dialogen representerte det apollinske og koret det dionysiske.
-
Friedrich Nietzsche bosetter seg i Bayreuth. Dette året utgir han boken Die Geburt der Tragödie aus dem Geiste der Musik (Tragediens fødsel). Dette er hans første bok, han er 28 år gammel. Det er en ganske kort og fortettet bok som inneholder en vidløftig åndshistorisk og filosofisk analyse av gresk kultur i antikken, tragediens fremvekst og utvikling, og dens betydning for å forstå samtidens kunst, særlig i operaen. De to greske gudene Apollon og Dionysos står sentralt: Apollon er sivilisasjonens gud, mens Dionysos er naturens gud.
-
Friedrich Nietzsche, som er blitt venn med ekteparet Wagner, har introdusert sin søster Elisabeth for dem. Elisabeth er blitt venninne med Cosima Wagner, som har bedt henne passe på barna hennes mens hun selv er på reise med Wagner.
-
Georg Brandes sender et oppmuntrende og rosende brev til sin venn Harald Høffding i anledning en bok Høffding har utgitt. Men han kritiserer samtidig Høffdings noe tunge stil, og mener han på en måte må ha vært født gammel. De to har de siste årene hatt mye kontakt, særlg i forbindelse ed tidsskriftet Den 19de Aarhundre. Om noen år skal de komme til å debattere heftig offentlig om Nietzsche.
-
Friedrich Nietzsche er i Napoli og møter Richard Wagner for siste gang. Etter dette er det slutt mellom ham og ekteparet Wagner, som han har beundret så dypt. Wagners musikk har betydd svært mye for ham. Han har ment at denne musikken avspeiler tilværelsens indre, språkløse grunndrift. Fra Schopenhauers filosofi har han så hentet begrepet om viljen, som metafor for denne begrepsløse virkeligheten som ligger til grunn for alt som er.
-
Friedrich Nietzsche slår seg ned i Sorrento etter invitasjon fra Maldiwa von Meysenburg. Her blir han til 8. mai 1877.
-
Georg Brandes utgir boken Søren Kierkegaard og Danske Digtere: Charakterbilleder. Boken skal komme til å få enorm gjennslagskraft blant skandinaviske kunstnere og intellektuelle. En av dem er Amalie Müller, som er tilknyttet det radikale miljøet rundt Bergens Tidende i Bergen.
-
Pressemannen Olaf Thommessen skriver fra Kristiania til Georg Brandes. Han har lest boken om Kierkegaard, og er helt oppfylt av den, kan han fortelle. Han forteller at professor Petersens prekener over Kierkegaard snart vil gå i trykken, men at han har villet vente på Brandes' bok og lese den først.
-
Amalie Müller, som alltid har vært filosofisk og eksistensielt interessert, leser Georg Brandes bok om Kierkegaard med stor begeistring og en følelse av innvielse, skriver hun i brev til en venninne. Hun leser også Byron, som også gjør voldsomt inntrykk på henne, og som hun stadig skal komme til å vende tilbake til.
-
Erik Skram treffer Georg Brandes i Roma. Brandes kommer fra Wien, hvor han har forhandlet om et professorat. Gyldendal har nettopp utgitt hans bok om Søren Kierkegaard, og boken Danske Digtere.
De to er blitt venner etter at Erik viste sin dypfølte støtte til Georg i tiden da han var ulykkelig på grunn av sin heftige kjærlighet til tyske Gerda Strodtmann, som var gift med hans tyske oversetter. Hans kur til henne strakk seg over flere år og skjer bak ektemannens rygg.
-
Hans Jæger utgir anonymt avhandlingen Kants Fornuftkritik. Ved hjelp av Kant forsøker han å gjendrive bevisene for sjelens udødelighet og eksistensen av en personlig gud.
I boken støtter han seg også til filosofen Hegel: Det absolutte må være den rene fornuft, og mennesket må ved hjelp av sin tanke være i stand til å bli ett med verdensfornuften, overvinne fortvilelsen og leve det uendelig fyldige liv som den objektive fornuft hitinntil ubevisst har levet.
-
Gunnar Heiberg er student i Kristiania og er med og utgir Hans Jægers Kants fornuftskritik og En soirée dansante. Det siste er et dikt skrevet av Heiberg. De to er venner, Jæger er tre år eldre enn Heiberg, men har et langt mer begivenhetsrikt liv bak seg, blant annet som sjømann i mange år.
De to sitter ofte sammen på Heibergs værelse i Akersveien og diskuterer til langt utover natten. Det er først og fremst Jæger som snakker.
-
Gunnar Heibergs Menneskets Genesis blir trykt i Nyt norsk Tidsskrift. Diktet handler om Adam og Eva i Paradisets hage, og betegner Heibergs brudd med kristendommen.
Diktet ender med en bekjennelse til Kain i Byrons ånd der Kains læremester Lucifer er Georg Brandes.
Brandes og Johan Sverdrup er Heibergs idealer. Han forkynner livsglede og frihet. Og troen på fornuften og sandhetens Gud.
-
Friedrich Nietzsche utgir sitt filosofiske verk Menneskelig, altfor menneskelig. Han sender en kopi av boken til Ricard Wagner. Dette blir de to kameratenes siste utveksling.
-
Friedrich Nietzsche sender sitt oppsigelsessbrev til Universitetet i Basel på grunn av sine store helseproblemer. Han mottar seks års pensjon.
-
Friedrich Nietzsche har søkt avskjed fra sin stilling som professor i klassisk filologi i Basel på grunn av sine store helseproblemer, som blant annet innebærer intense hodesmerter, brekninger, svimmlehet og synsforstyrrelser. han har fått en pensjon som sørger for hans livsopphold, og oppholder seg for tiden i St. Moritz. Helsen er dårligere enn noen gang. Han plages av martrende hodepine, og synet er dårlig. Han skal komme til å bli her frem til midten av september.
-
Alexander Kielland skriver til Georg Brandes og forteller hvor dypt inntrykk hans Kierkegaard-bok har gjort på ham. Nå vil han ha Brandes med på å lage en folkeutgave av Kierkegaard tidsskrift Øieblikket.
-
Friederich Nietzsche reiser til Venezia sammen med sin venn Heinrich Köselitz. Helsen er meget dårlig. Han skal komme til å bli her til juli.
-
Friedrich Nietzsche oppholder seg i Marienbad. Han er meget deprimert. Han skal komme til å bli her til august.
-
Rudolf Steiner får ikke sove. Frem til klokken halv ett jobbet han intenst med et filosofisk spørsmål som Schelling har satt ham på sporet av. Han måtte finne ut om Schellings påstand er sann. Og så endelig følte han at han sto ved løsningen. Når han fikk skrevet den ned, kastet han seg ned på sofaen. her blir han liggende hele natten og tenke over sin innsikt, som han endelig har fått satt ord på og sortert i tankene.
Her er sitater fra Schelling som han har strevd med, i engelsk oversettelse:
-
Rudolf Steiner er inne i en intenst skapende periode i sin tenkning. Han føler at hans oppgave er idealistisk: Å søke kunnskap om hva sannhet er. Dette er ingen venstrehåndsoppgave, den må gjøres med full oppmerksomhet, mener han, for det er den vitkigste oppgave man kan gi seg selv. Den som pålegger seg en slik oppgave, må være fri for både egoisme og resignasjon.
-
Amalie Müller skriver begeistret og beundrende (og litt flørtende) til Georg Brandes og forteller ham hvilken fabelaktig person hun syns han er. Hans bok om Kierkegaard gjorde uutslettelig inntrykk på henne, slik Kierkegaards egne tekster gjorde på henne i sin tid.
For øyeblikket arbeider hun med en oversettelse av Charles B. Waites bok History of Christian Religion på oppdrag fra Bjørnstjerne Bjørnson, kan hun fortelle.
-
Sigurd Ibsen, som er 22 år i år, har avlagt sin doktorgrad i Roma. Faren Henrik Ibsen har lovet ham en tur til Paris - det er viktig at han får stifte bekjentskap med en annen kultur enn den tyske, norske og italienske, mener han.
Det er første gang Sigurd er ute på egenhånd. Han ser 25-30 teaterforestillinger på de to og en halv månedene han er i Paris.
Han ser også mye malekunst, og utviser stort skjønn i brevene han skriver hjem til foreldrene.
-
Friedrich Nietzsche skriver på aforismesamlingen Den muntre vitenskapen. Hans venn Paul Rée kommer på besøk og har med seg en skrivemaskin til hjelp i arbeidet.
-
Friedrich Nietzsche møter opp hos Malwida von Meysenburg i Roma for å treffe sin venn Paul Reé og Lou Salomé, som han nå har store forventninger til. De er ikke hjemme, men han får beskjed om at Lou og Paul er i Peterskirken. Her finner han dem: Paul har slått seg ned i en skriftestol der det faller et vakkert lys for å arbeide med sine notater og utkast. Lou leser en medbrakt bok.
-
Friedrich Nietzsche skriver et lykkelig brev til Lou Salomé der han gir uttrykk for glad det gjør ham at hun nå har lovet ham at de kan møtes til uroppførelsen av Wagners Parsifal under Wagner-festspillene i Bayreuth denne sommeren. Det er den vakreste gaven hun kunne gitt ham understreker han, den betyr at han nå ikke kommer til å være ensom lenger, men lære å være menneske.
-
Friedrich Nietzsche utgir boken Also sprach Zarathustra, første del. Boken kommer til å bli fanget opp av blant annet Georg Brandes i København, og kommer til å få svært stor innflytelse i intellektuelle og kunstneriske kretser i Skandinavia på grunn av Brandes' forelesninger over Nietzsche om noen år.
-
Friedrich Nietzsches søster Elisabeth oppholder seg i Jena sammen Lou Salomé. lisabeth misliker Lou dypt, men hun har fått i oppgave å være en slags selskapsdame for henne, så hun slipper ikke unna. Det braker løs en dramatisk krangel mellom dem. Men de to kvinnene kommer seg over det verste, og de tre drar videre til Elisabeth og Friedrichs hjem i Tautenburg.
-
I dag holder Harald Høffding et foredrag i det danske Studentersamfundet der han diskuterer hva realisme er. Om ett par år kommer han til å omarbeide foredraget til en artikkel som kommer på trykk i tidsskriftet Tilskueren.
-
Friedrich Nietzsche er på hvileløs reise etter at det har gått opp for ham at han er forlatt av Paul Reé og Lou Salomé. Han er i dårlig form: ulykkelig, såret og paranoid.
Han slår seg til slutt ned i Rapallo ved Portofino-halvøya, her har han utsikt over det liguriske havet og kan dyrke ensomheten på sine spaserturer. Han blir værende her til februar 1883.
Det er nå han unnfanger første del av verket Slik talte Zarathustra. Her får han også beskjed om at Georg Brandes er blitt klar over hans forfatterskap, og det er en stor oppmuntring.
-
Friedrich Nietzsche skriver til sin venn Overbeck at dersom han ikke klarer å finne opp en alkymi-kunst som kan skape gull av all den dritten som han å opplever for tiden, så er han fortapt.
-
Harald Høffding blir tildelt professorat i filosofi ved Københavns universitet. Det har vært strid om ham på grunn av hans opptreden i Studentersamfundet og hans religiøse standpunkt. Han holder forelesninger for filosofistudentene, og ofte også kveldsforelesnigner for et stort publikum, disse er ofte svært godt besøkt. Han skal komme til å fortsette å forelese i filosofi frem til 1916.
-
Friedrich Nietzsche sender den første delen av det som skal bli verket Slik talte Zarathustra til sin forlegger. Han har sittet i Rapallo og skrevet den i hele januar.
Det er en merkelig tekst: en suggestiv tilstand mer enn et filosofisk manifest. Foreløpig har han ikke tenkt på noen fortsettelse, men det skal vise seg at det vil komme en slags knoppskyting fra verket i løpet av de kommende to årene.
-
Friedrich Nietzsche skriver oppglødd til sin venn Overbeck at nå er heldigvis gullet i hans hender. Han skriver som en rasende på Slik talte Zarathustra. Men det havarerte eventyret med Lou Salomé og Paul Reé, disse to vennene som har betydd så mye for ham, skal komme til å følge ham resten av livet. Paul Reé skal komme til å forlate filosofien til fordel for medisinen, og leve et tilbaketrukket liv uten erotikk. Mens Lou kommer til å gifte seg med orientalisten F.C.
-
Victoria Benedictsson leser Schopenhauer, og noterer et sitat av ham i dagboken sin: "Det hadde vært bra å kjøpe bøker, om man samtidig kunne kjøpe seg tid til å lese dem. Men ofte forveksler man det at man kjøper bøkene, med at man tilegner seg deres innhold"
-
Friedrich Nietzsche har reist fra Rapallo inn til Genova for å poste det ferdige Zarathustra-manuskriptet til sine forlegger. Utpå ettermiddagen setter han seg på en kafé for å feire dagen med en kopp kakao. Hans øyne faller på en avis med den telegraferte nyheten fra Venezia om at Richard Wagner er død. Det er et sjokk, for tapet av vennskapet med Wagner sommeren 1876 har vært like vondt for Nietzsche som tapet av Lou Salomé i fjor høst.
-
Friedrich Nietzsche har slått seg ned i Nice, og skriver på tredje del av Zarathustra-boken sin. Han har nå fått det mye bedre, etter at han har lidd av alle slags fysiske plager de siste månedene.
Kroppen har tidligere plaget ham med velkjente anfall av migrene, oppkast, diaré, synsforstyrrelser når han har oppsøkt steder som minner ham for mye om opplevelser han har hatt. Men nå har fhan unnet ro på et nytt sted, og dessuten fått nye venner, og det gjør ham godt. Boken vil utkomme i april, og nå tror han at det er slutt på arbeidet med dette verket.
-
Friedrich Nietzsche skriver et brev til sin venninne, den innflytelsesrike Malwida von Meysenbug, som har forsøkt å forsone ham med søsteren Elisabeth. I barndommen og ungdommen var han nært knyttet til og følte slik ansvar for lillesøsteren sin. Men nå skriver han til Malwida: «Mellom en hevngjerrig og antisemittisk gås og meg fins det ingen forsoning!»
-
Friedrich Nietzsche treffer den unge kvinnen Resa von Schirnhofer, som har går lange turer med i høydene ved Nice, og som om ikke lenge kommer til å besøke ham i Sils-Maria. Han er svært begeistret for denne nye vennskapet, og det er rett før han tilkaller en ven, Heirich Köselitz, for å få i stand et nytt trekantforhold, slik han hadde det med Lou Salomé og Paul Reé.