Max Stirner, tysk filosof, utgir sitt hovedverk Der Einzige und sein Eigentum. I denne boken tar Stirner et oppgjør med hele sin samtids tyske politiske opposisjon. 1840-tallets Tyskland er preget av føydale institusjoner og produksjonsforhold. Borgerskapet er i opposisjon til en statsmakt som ikke ivaretar deres interesser. Den dominerende opposisjonelle ideologien er en tidlig og ennå ikke klart definert form for liberalisme. Samtidens sosialisme fremstår som en avart av liberalismen og er preget av humanisme og rettighetstenkning. I sin kritikk av opposisjonen påviser Stirner liberalismens og sosialismens idealistiske og kristne forutsetninger.
Gjenstanden for Stirners hovedfokus er det enkelte sinn. Han undersøker hvordan menneskets valg i dets sosiale situasjon styrer dets atferd, påvirker dets sinn og hvordan det oppfatter seg selv. Der Einzige und sein Eigentum er en undersøkelse av jeg-et, dets selv-eidhet og makt over omgivelsene. Hans kritikk av underkastelsen under ulike overindividuelle størrelser peker på en generell skadelig tendens han mener vi alle har til å underkaste oss autoriteter.
Stirners bok blir en flyktig sensasjon. Etter noen år er boken på det nærmeste glemt. Men verket skal komme til å få stor innflytelse på flere idéstrømninger. Dette gjelder i første rekke anarkismen og egoismen, men også marxismen og eksistensialismen. Trolig skal også Friedrich Nietzsche (1844-1900) komme til å hente inspirasjon fra Stirners filosofi. Det kan til og med hende at dette verket skal komme til å utløse Nietzsches eksistensielle krise. Og Rudolf Steiner (1861-1925) skal komme til å kreditere Stirner som en av inspirasjonskildene til sine pedagogiske teorier.
Stirners filosofi utgjør en tidlig og omfattende kritikk av liberalismen, sosialismen og samtidens borgerlige verdier, livsanskuelse og verdensbilde. Den føyer seg inn i rekken av venstrehegelianske verk som stadig radikaliserer kritikken av Hegel, det bestående og av hverandre. Stirners bok kan sees som det ekstreme sluttpunktet eller oppløsningen av den hegelske filosofien.
Berlin
