Filosofen René Descartes stenger seg inn på rommet sitt om natten for å holde varmen, og har en åpenbaring i drømme. En ny filosofi åpenbares for ham.

René Descartes, som nå er 23 år gammel franskmann av adelig slekt og under utdannelse innenfor militærvesenet, stenger seg denne iskalde natten i byen Neuburg an der Donau innepå rommet sitt med en kakkelovn for å holde varmen. Han faller i søvn, og har tre drømmer som han siden kommer til å omtale om åpenbaringer fra en hellig ånd. Resultatet blir at når han forlater rommet, har han formulert det teoretiske grunnlaget for analytisk geometri, og en metode for å anvende matametikkens prinsipper på filosofien.

Han innser at heretter kommer det til å være hans livsoppgave å forfølge vitenskapens veier til sann visdom. Det står tydelig for ham at alle sannheter er nært sammenknyttet, og at det å finne den grunnleggende sannheten, og så derfra fortsette med å følge logikkens lover, vil være veien til all vitenskap. Om ikke lenge kommer han til å formulere den grunnleggende sannheten slik: "Jeg tenker, altså er jeg" (je pense, donc je suis).

Han bestemmer seg for at han ikke lenger ønsker å studere på vanlig vis, men heller utforske og reflektere over sin egen erfaring og det han kaller livets store bok. Han kommer heretter til å reise rundt og være sammen mange typer mennesker, både militære, kongelige og vitenskapsmenn, og reflektere over sin egen erfaring når han testes i livets skole. Han kommer blant annet til å bo 20 år i Nederland, og få en datter med en tjenestejente der. Barnet kommer til å dø som femåring, og Descartes kommer til å sørge tungt over dette.

Descartes kommer siden til å bli ansett for å være grunnleggeren av den nyere filosofien, og en av historiens aller største filosofer og matematikere. Han kommer også til å markere seg innenfor fysiologien, og å formulere et klart progam for en mekanistisk, ikke-teleologisk forståelse av fysiologiske prosesser.