Karl Marx forlover seg med søsteren til sin beste venn, Jenny von Westphalen. Hun kommer fra en tysk lavadelsfamilie, faren er godseier og embedsmann i den prøyssiske statstjenesten. Jenny er en vakker, ung kvinne på 22 år som har fått en omfattende utdannelse, og som regnes for å være byens balldronning. De to skal komme til å være forlovet i syv år før de gifter seg.
Jenny blir som Karls sekretær en virksom støtte for ham. Hun er med på å redigere skriftene hans, og skriver også egne politiske tekster og artikler om livet i London, som de etter hvert kommer til å slå seg ned i. Før London er Karl ved universitetet i Berlin. Her vender han interessen for alvor mot filosofien og diktekunsten, mot farens vilje. Han blir med i et dikteforbund, og skriver dikt som han sender til sin elskede Jenny, og til faren. Diktene og essayene hans har livet som tema. Et av diktene har tittelen Guddommen. Han leser også Kant, og setter seg inn i den nylig avdøde filosofen Hegels historiefilosofi. Her lærer han om det dialektiske fremskritt.
Hegel har etter sin død etter hvert blitt en svært anerkjent filosof i universitetsmiljøene, i Preussen er en versjon av hans filosofi nærmest blitt en statsbærende filosofi. Men Karl setter seg også inn i naturvitenskapene, gammel og moderne historie, kunsthistorie og estetikk. Han blir medlem av en gruppe, Die Freien, som er unge filosofier og journalister som henter sin inspirasjon fra Hegel, men på en annen måte enn den som den prøyssiske staten fremmer.
Ettertiden skal komme til å gi dem betegnelsen venstrehegelianere. De møtes gjerne i en vin-kro i Friedrichstrasse. Et annet medlem av denne gruppen er Friedrich Engels, et tredje Ludwig Feuerbach. Mens det etablerte Hegel-miljøet, de som siden skal komme til å bli kalt gammel- eller høyrehegelianerne, har kommet til den konklusjonen at de historiske dialektiske utviklingssprangene som inngår i Hegels historisk-filosofiske teori er kommet til sitt sluttpunkt i det prøyssiske samfunnet, med sitt effektive byråkrati, sine gode universiteter og sin industrialisering og sin lave arbeidsledighet, ser venstrehegelianerne for seg at det vil komme ytterligere dialektiske endringer i det prøyssiske samfunnet. De mener man bør bekymre seg for problemfelt som fattigdom, statlig sensur og diskriminering av ikke-lutheranere.
Berlin
