Georg Wilhelm Friedrich Hegel blir født i Stuttgart. Hans far er et høytstående medlem av den tyske regjeringen. Han vokser opp som et harmonisk barn i et solid borgelig hjem, og viser tidlig en umettelig trang til å vite og forstå, og til å samle seg kunnskap, dra ut det vesentlige i den og skaffe seg overblikk.
Noe av det første han begynner å studere, er den klassiske oldtiden. Etter hvert skal han også komme til å studere teologi, og bli nær venn og dele rom med Hölderlin og Schelling. Han kommer til å bestemme seg for ikke å bli prest likevel, men skal komme til å bli regnet som den største tyske historikeren gjennom tidene.
Han kommer til å formulere et system for historisk og ekspressiv forståelse av mennesket, og å bli regnet som en noe mer metafysisk filosof enn Johann Gottfried von Herder.
Hegel kommer til å innta det standpunktet at nøkkelen til å forstå verden er gjennom det som kommer til å bli system, som han kommer til å kalle dialektikk. Dette kommer til å innebære at man danner en dialektisk forståelse av verden gjennom teser som må sees opp mot antiteser. Om man kan se begge disse motpartene, kan an komme opp på et nytt nivå i forståelse, syntese, kommer han til å hevde. Finner man så en antitese til denne syntesen, kan man komme enda nærmere sannheten i en ny syntese.
Borgman Hansen, O. (1991). Innledning til Hegel. De store tænkere. Oslo, Tano. s. 11
http://www.nb.no/nbsok/nb/2510e62af48c84976dfca5f94117607e.nbdigital?lang=no#0