Friedrich Nietzsche skriver et begeistret og forelsket brev til Lou Salomé

Friedrich Nietzsche skriver et lykkelig brev til Lou Salomé der han gir uttrykk for glad det gjør ham at hun nå har lovet ham at de kan møtes til uroppførelsen av Wagners Parsifal under Wagner-festspillene i Bayreuth denne sommeren. Det er den vakreste gaven hun kunne gitt ham understreker han, den betyr at han nå ikke kommer til å være ensom lenger, men lære å være menneske.

På dette punktet har han fortsatt så å si alt igjen å lære, betror han henne. Han er riktignok etter hvert blitt mildt sagt reservert overfor Wagners knefall for kristendommen, askesen og det han oppfatter som den dårlige smak, men han avventer likevel til siste øyeblikk en invitasjon til uroppførelsen fra komponisten selv.

Den kommer ikke, skal det vise seg, mens Lou på sin side får møte både Wagner og Nietzsches søster Elisabeth, en 36-årig ugift kvinne som fra barndommen av har hatt et svært nært forhold til sin eldre bror, og som nå skal vise seg å være svært sjalu.

Elisabeth Nietzsche gjør alt hun kan for å spre onde rykter og stikke kjepper i hjulene for Lou.