Friedrich Nietzshes søster Elisabeth takler dårlig hans begeistring for Lou Salomé, mens Lou på sin side begynner å få nok av Friedrich

Friedrich Nietzsches søster Elisabeth oppholder seg i Jena sammen Lou Salomé. lisabeth  misliker Lou dypt, men hun har fått i oppgave å være en slags selskapsdame for henne, så hun slipper ikke unna. Det braker løs en dramatisk krangel mellom dem. Men de to kvinnene kommer seg over det verste, og de tre drar videre til Elisabeth og Friedrichs hjem i Tautenburg.

Her fordyper Friedrich og Lou seg i timelange samtaler, som Elisabeth raskt faller ut av. Det gjør henne sjalu og frustrert. Mer og mer føler hun seg utestengt, og det gjør henne bitter. Hun skaper stadig små scener, men det er vanskelig å få forstyrret de to som er så fordypet i samtale. Friedrich og Lou går lange turer, og om kveldene sitter lenge oppe med et tørkle drapert over lampen for å skåne Friedrichs plagede øyne.

Samtalene bringer dem så nær hverandre at det nesten blir for mye av det gode for Lou; hun får følelsen av at Friedrich vil erobre hele hennes person, gripe fatt i sinnet hennes med tankene sine og ikke belære, men omvende henne. Dette er den viktigste årsaken til at hun etter hvert skal komme til å foretrekke Paul Reés vennskap fremfor Nietzsches, selv om hun har klart for seg med at Nietzsche er en langt større og mer stimulerende ånd enn Reé. Problemet er bare at den er så insisterende.

Det gjør det heller ikke enklere at Nietzsche har begynt å ane Lous forkjærlighet for Reé, og begynner å baktale ham i det som knapt kan tolkes som annet enn primitiv sjalusi.