-
Alexander Kielland skriver kjærlig og humoristisk om reisen hjem til Stavanger med båt. De har hatt storm, og maskinen gikk i stykker, folk ombord var redde de ville synke. Men selv sov han seg trygt gjennom det hele, kan han fortelle.
Da han så ut av kahyttsvinduet, så han en mann som sto og pillet seg i nesen med tommelfingeren. Da følte han at han var kommet hjem.
I hans gamle by Stavanger er folk både hyggelige og intelligente, mener Kielland. Og alle snakker bare godt om Beate.
-
Friedrich Nietzsche utgir boken Also sprach Zarathustra, første del. Boken kommer til å bli fanget opp av blant annet Georg Brandes i København, og kommer til å få svært stor innflytelse i intellektuelle og kunstneriske kretser i Skandinavia på grunn av Brandes' forelesninger over Nietzsche om noen år.
-
Holger Drachmann skriver en sang med hentydning til det fransk-jødiske og usympatiske i uvennen Edvard Brandes' fremtoning. Han fremfører den på Aulestad-festen hos Bjørnson, og det blir startskuddet for at den blit spredt i den danske pressen.
Dette blir anledningen til Drachmanns brudd med det danske Venstre. Heretter oppfattes han som høyresidens skald. Erik Skram er blant dem som er svært forbitret over sin gamle skolekammerats utspill.
-
Kristoffer Janson, hans kone Drude og barna deres har gått ombord på skipet kong Sverre og er på vei til sitt nye liv i Amerika. De får bo i sykelugaren.
Drude og barna har vært på besøk hos Drudes familie i Fana ved Bergen før reisen, mens Kristofer har vært på dikterfesten hos deres nære venn Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad.
Ombord på skipet er også Hans Gerhard Stub og presten Sven Oftedal, Lars Oftedals bror.
-
Vincent van Gogh forteller sin bror Theo i et brev at han for første gang har forsøkt å male med oljemaling. Han eksperimenterer også med litografiske teknikker, og planlegger en serie grafiske trykk som skal være så billige at arbeidere har råd til å kjøpe dem.
Han får veiledning i maleri fra sin fetter Anton Mauve, en kjent maler fra den såkalte Haage-skolen.
-
Oda Engelhart reiser denne høsten med sin bror Per, som er kreftsyk til Tyskland det har n blir operert og får behandling.
Oda ordner alt praktisk og støtter og hjelper broren sin. Hun og Per står hverandre nær. Per skriver brev hjem til familien om hvor viktig hun er for ham. Det er Oda som har æren for at han nå har det bedre, skriver han.
-
Henrik Ibsen er invittert til Bjørnsons 25-årsjubileum på Aulestad, Men han svarer i et brev at han dessverre ikke kan komme.
-
Friedrich Nietzsches søster Elisabeth oppholder seg i Jena sammen Lou Salomé. lisabeth misliker Lou dypt, men hun har fått i oppgave å være en slags selskapsdame for henne, så hun slipper ikke unna. Det braker løs en dramatisk krangel mellom dem. Men de to kvinnene kommer seg over det verste, og de tre drar videre til Elisabeth og Friedrichs hjem i Tautenburg.
-
Ingeborg Thaulow skriver til Bjørnstjerne Bjørnson, som snart skal ha sin store kunstnerfest på Aulestad, og forteller at hun ikke kan komme. Frits har vært på studiereise, og har ikke nådd hjem i tide. Nå har Ingeborg nettopp fulgt hele den glade gjengen av andre venner som skal oppover på fest, til toget, kan hun fortelle. Frits har sendt henne et brev, han er i bedrøvelig humør, skriver han, han kan ikke male for tiden, og han har slett ikke lyst til å vise det triste ansiktet sitt blant glade, feststemte mennesker.
-
Vincent van Gogh har fått tilsendt tuber med oljemaling fra sin bror Theo. Han er lykkelig. Han veksler mellom å tegne og male; det er alltid tegningen som må ligge der som grunnlaget, mener han. Han er i ferd med å utvikle en helt ny teknikk nå, han er fullstendig oppslukt av dette, og så takknemlig mot sin bror som hjelper ham med penger til livsopphold og malersaker.
I dag har han vært ute og malt et bilde med sand, hav og himmel, skriver han til Theo.
-
Amalie Müller våkner i sengen på Aulestad, der hun er på flere dagers dikterfest for Bjørnstjerne Bjørnson, og vet at det er Erik Skram hun vil ha. Hun har bare kjent ham noen dager, men hun føler det som det står i Bibelen: Hun er født på ny i løpet av et øyeblikk. Slik skal hun siden komme til å beskrive det i et brev til Erik.
Men hun liker ikke seg selv lenger, og hun er fortvilet ved tanken på at han i morgen kommer til å være borte.
-
Amalie er tilbake i Kristiania etter turen til Gausdal for å feire Bjørnstjerne Bjørnson. Men hun tenker seg snart videre til Grefsen, der hun vil feriere litt sammen med venner.
Hun skriver til sin venninne Elisa Knudtzon i Bergen:
-
Amalie Müller skriver brev til til Erik: «Både deres telegram og brev har jeg fået, det sidste for et øieblik siden, og jeg takker dem for al den dvælen i tankerne ved mig, der ligger bagved, og har sendt begge dele frem. Alligevel vilde jeg ønsket at jeg intet havde hørt fra dem. For så havde det været lettere at få livet af det hele. Thi livet skal det lade. Jeg er bleven enig med mig selv, og jeg og mig selv har været ærlige og modige mod hinanden. Hvor det er underligt at jeg ikke skammer mig over at ha'e siddet der på dampskibet, og udleveret mig således.
-
Amalie har våknet og lest gjennom det hun skrev i går til Erik. Hun er ikke helt ferdig.
-
Det plaskregner i Bergen. Erik Skram treffer blant annet bergenseren John Paulsen, som har vokst opp bare noen hus fra der hvor Amalie Müller og hennes brødre vokste opp. Paulsen er en av Amalies mange beilere, og en hyggpig gjest i hennes hjem i Kristiania.
Erik avlegger også et besøk på kontoret til avisen Bergens tidenes kontor. Her treffer han Kars og Halvorsen, noterer han i reisedagboken sin.
-
Amalie Müller skriver følgende i telegrammet: Redaktør Skram, Alexander Kielland Stvgr
Fra Christiania 26/8/82 kl. 1.40 em
Jeg er i Kristiania, hvor de treffer mig hjemme. Amalie Müller"
-
Friedrich Nietzsche og Lou Salomé skilles etter et intenst tre ukers samvær i Tautenberg hos Nietzsches familie. De skilles i full forståelse, og med planer om å møtes igjen. Men Lou har nok likevel en fornemmelse av at eventyret deres nå snart er slutt. Nietzsche er blitt for intens. Det er tydelig at han er forelsket i henne.
-
I telegrammet skriver Amalie følgende: «Skram
Alexander Kielland Stavanger
Fra Christiania 28/8/82 kl. 2 em
Har feber af at vente. Længes, men er gruelig bange. Amalie Müller"
-
Amalie sender tet nytt elegram til Erik i Stavanger.
-
Erik Skram er tilbake i Kristiania etter reisen han har gjort til Vestlandet. Vestlandsturen er del av hans oppdrag som korrespondent for Morgenbladet: det har hele tiden vært meningen at han skal sende reportasjer hjem, både fra dikterfesten og fra reisen videre, så etter dikterjubileet hos Bjørnson på Aulestad tok han farvel med Amalie og de andre vennene da dampskipet la til kai i Gjøvik, og derfra reiste han videre over fjellet til Lærdal i Sogn og videre til Bergen.
